Neon er det tiende grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 10, atommasse 20,18 og atomsymbol Ne.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Neon er et grunnstoff som er en gass uten farge, lukt eller smak. Det er en av edelgassene, som utgjør gruppe 18 i periodesystemet. Neon reagerer ikke med noen andre stoffer, og det finnes ingen kjemiske forbindelser hvor neon inngår.

Faktaboks

Etymologi
fra gresk neos, 'ny'
Engelsk navn
neon
Smeltepunkt
-248.7°C
Kokepunkt
-246°C
Massetetthet
1,656 g/mL (fast stoff)
Elektronkonfigurasjon
[He]2s²2p⁶

Neon brukes blant annet i neonlamper, som er glassrør fylt med neongass som sender ut lys når man tilfører elektrisk spenning. Ren neongass gir oransjerødt lys, men hvis man tilfører andre grunnstoffer til gassen, kan man få andre farger. For eksempel vil man få blått lys dersom man blander inn litt kvikksølv.

Neon er den nest letteste av edelgassene. Som de andre edelgassene består den av enkeltatomer. Den forekommer i veldig lav konsentrasjon i atmosfæren, men siden neon er lettere enn mange andre gasser i luften, er konsentrasjonen høyere i de ytre lagene av atmosfæren.

Bruk

Når neon blir utsatt for elektriske utladninger i et utladningsrør, sender det ut et oransjerødt lys. Dette dannet grunnlaget for neons anvendelser i lysreklame i form av «neonrør».
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Neonlys

Lysreklamer av neonrør preger storbyer over hele verden. Særlig kjent for sine fargesprakende lysreklamer er Piccadilly Circus i London og Times Square i New York. Foto fra Hong Kong.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En kjent bruk av neon er i neonlys, som blant annet brukes i lysreklamer. Neonlamper lages ved at man fyller tynne glassrør som har elektroder i endene med neongass. Når man setter en høy spenning mellom elektrodene, sender gassen ut et sterkt oransjerødt lys.

Ved forskjellige tilsetninger er det også mulig å fremkalle andre farger. Tilsetning av små mengder kvikksølvdamp (0,01 prosent av neonmengden) gir et varmt, blått lys. Blir dette lyset fremkalt i et rør av gult glass, får man grønt lys. Også neon-argon- eller neon-argon-heliumblandinger blir brukt i slike rør. Trykket i neonrørene er bare noen få pascal.

Neon blir også brukt i vanlige lysrør, der lyset ikke kommer fra neon, men fra fosforer som dekker rørets innside.

Dykkergass

Neon kan brukes som erstatning for helium i «heliumluft», som blant annet brukes av dykkere. «Neonluft» fordreier ikke stemmen i den grad heliumluft gjør. Ettersom neon har lavere varmekonduktivitet enn helium, blir heller ikke dykkerens varmetap til vannet så stort.

Kjølemiddel

Neon brukes også som kjøleteknisk middel for å oppnå svært lave temperaturer. Neon har en kjøleevne som er 40 ganger større enn for helium og rundt tre ganger større enn for hydrogen. Se kjølemiddel.

Annen bruk

Neon blir også brukt, enten alene eller i blanding med andre edelgasser, for eksempel i varsellamper, for stroboskopisk belysning, i geigertellere, i ioniseringskamre, i scintillasjonstellere og i lasere.

Siden neon er lettere enn luft kan det brukes i ballonger, men har ikke den samme bæreevnen som hydrogen og helium.

Forekomst

Neon er det femte vanligste grunnstoffet i universet.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Neon forekommer i veldig lav konsentrasjon i Jordens atmosfære. Tørr luft inneholder 18,2 ppm (deler per million) regnet per volum. Regnet per masse er konsentrasjonen 12,6 ppm. Neon finnes også i sjøvann i en konsentrasjon på 0,2 ppb (deler per milliard). I jordskorpen er neon svært sjeldent, i en konsentrasjon som i noen studier er beregnet til 70 ppt (deler per billion), men i universet som helhet er neon det femte vanligste grunnstoffet (etter hydrogen, helium, oksygen og karbon).

Siden neon er lettere enn de fleste andre gassene i atmosfærens, øker hyppigheten med høyden, og ved flere hundre kilometers høyde er konsentrasjonen 200–300 ganger høyere. Deretter begynner konsentrasjonen av neon å avta i konkurranse med hydrogen og helium.

Neon utvinnes i dag bare av luft, men det har også blitt påvist i visse vulkanske utgassinger, for eksempel ved Napoli i Italia.

På Månen

Månens eksosfære består hovedsakelig av helium, argon og neon. Deres relative mengde er avhengig av tiden på dagen på Månen: Argon topper ved soloppgang, med neon klokken fire og helium klokken ett. Det meste av innholdet i Månens eksosfære kommer fra solvinden.

I kroppen

Neon er til stede i små mengder i luften vi puster inn, men siden den reagerer så lite med andre stoffer, er den ikke giftig eller miljøskadelig. Neon sirkulerer i blodet uten å foreta seg noe særlig, og skilles lett ut igjen. Det samme gjelder for planter og neon.

Høye konsentrasjoner av neon i lukkede rom kan føre til kvelning, siden det fortrenger oksygenet i luften.

Historie

Den skotske kjemikeren William Ramsay oppdaget neon i 1898 sammen med engelskmannen Morris William Travers.

Av /NTB ※.

Neon ble oppdaget i 1898 av skotten William Ramsay og engelskmannen Morris William Travers (1872–1961). Gassen utgjorde den mest flyktige delen av flytende argon som var fremstilt ved å fjerne alt nitrogenet fra luftens nitrogenandel.

Fremstilling

Neon fremstilles fra flytende luft ved fraksjonert destillasjon. De forskjellige komponentene i lufta kokes av én etter én ved å benytte deres forskjellige kokepunkter.

Ettersom neon og helium har lavere kokepunkt enn flytende luft, får man først en blanding av neon og helium. Hydrogen som er til stede i gassresten, fjernes ved reaksjon med kobberoksid, mens rester av nitrogen fjernes ved avkjøling med flytende nitrogen og adsorpsjonaktivt kull. Resultatet er en gassblanding som består av 75 prosent neon og 25 prosent helium. Dette kan kjøpes som teknisk neon.

Neon og helium kan skilles fra hverandre ved fraksjonert destillasjon eller ved videre avkjøling og adsorpsjon av neon på aktivt kull.

For å produsere ett kilogram neon må man avkjøle, kondensere og destillere 88 tonn luft.

Ukraina var tidligere det største produsentlandet av neon med en andel på 70 prosent. En annen viktig leverandør av neon er Kina, særlig etter at krigen mellom Russland og Ukraina brøt ut, noe som forstyrret produksjonen av neon i begge landene.

Kjemiske egenskaper

Rør med glødende neon.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Neon er en av edelgassene. Den har et fullt ytre elektronskall som gjør at den er svært stabil som enkeltatomer. Det fulle elektronskallet gjør at den ikke reagerer eller danner naturlige forbindelser med andre grunnstoffer.

Man har klart å lage forbindelser med de tyngre edelgassene, men det er fremdeles usikkert om det finnes neonforbindelser. Noen ioner og ustabile forbindelser har blitt observert ved massespektrometri.

Isotoper

Naturlig neon er en blanding av tre stabile isotoper:

  • 20Ne (90,51 prosent)
  • 21Ne (0,27 prosent)
  • 22Ne (9,2 prosent)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg