neon

Neon forekommer i veldig lav konsentrasjon i Jordens atmosfære. Tørr luft inneholder 18,2 ppm (deler per million) regnet per volum. Regnet per masse er konsentrasjonen 12,6 ppm. Neon finnes også i sjøvann i en konsentrasjon på 0,2 ppb (deler per milliard). I jordskorpen er neon svært sjeldent, i en konsentrasjon som i noen studier er beregnet til 70 ppt (deler per billion), men i universet som helhet er neon det femte vanligste grunnstoffet (etter hydrogen, helium, oksygen og karbon).

Siden neon er lettere enn de fleste andre gassene i atmosfærens, øker hyppigheten med høyden, og ved flere hundre kilometers høyde er konsentrasjonen 200–300 ganger høyere. Deretter begynner konsentrasjonen av neon å avta i konkurranse med hydrogen og helium.

Neon utvinnes i dag bare av luft, men det har også blitt påvist i visse vulkanske utgassinger, for eksempel ved Napoli i Italia.

Neon ble oppdaget i 1898 av skotten William Ramsay og engelskmannen Morris William Travers (1872–1961). Gassen utgjorde den mest flyktige delen av flytende argon som var fremstilt ved å fjerne alt nitrogenet fra luftens nitrogenandel.

Neon fremstilles fra flytende luft ved fraksjonert destillasjon. De forskjellige komponentene i lufta kokes av én etter én ved å benytte deres forskjellige kokepunkter.

Ettersom neon og helium har lavere kokepunkt enn flytende luft, får man først en blanding av neon og helium. Hydrogen som er til stede i gassresten, fjernes ved reaksjon med kobberoksid, mens rester av nitrogen fjernes ved avkjøling med flytende nitrogen og adsorpsjon på aktivt kull. Resultatet er en gassblanding som består av 75 prosent neon og 25 prosent helium. Dette kan kjøpes som teknisk neon.

Neon og helium kan skilles fra hverandre ved fraksjonert destillasjon eller ved videre avkjøling og adsorpsjon av neon på aktivt kull.

For å produsere ett kilogram neon må man avkjøle, kondensere og destillere 88 tonn luft.

Ukraina var tidligere det største produsentlandet av neon med en andel på 70 prosent. En annen viktig leverandør av neon er Kina, særlig etter at krigen mellom Russland og Ukraina brøt ut, noe som forstyrret produksjonen av neon i begge landene.

Neon er en av edelgassene. Den har et fullt ytre elektronskall som gjør at den er svært stabil som enkeltatomer. Det fulle elektronskallet gjør at den ikke reagerer eller danner naturlige forbindelser med andre grunnstoffer.

Man har klart å lage forbindelser med de tyngre edelgassene, men det er fremdeles usikkert om det finnes neonforbindelser. Noen ioner og ustabile forbindelser har blitt observert ved massespektrometri.

• neonlampe
• lysrør
• edelgassene
• grunnstoff
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: Neon