sinkoksid

Sinkoksid er den kommersielt viktigste sinkforbindelsen. Det største forbruket av sinkoksid er innen gummiindustrien, der man bruker sinkoksid som akselereringsaktivator ved vulkaniseringen, som fyllstoff og som pigment.

Under navnet sinkhvitt var sinkoksid tidligere det mest brukte hvite malerpigmentet.

Sinkoksid brukes fremdeles til fremstilling av lakkpigmenter, i grunningsmalinger og sparkelmasser, til fylling av porer, og for å hindre soppdannelse. I tekstilindustrien anvendes blant annet sinkoksid til mattering, som resistent for anilinsvart, og for å gjøre tekstiler ildsikre. Dessuten anvendes sinkoksid som katalysator ved metanolsyntesen, og til fremstilling av sikkativer, kitt, lim, glasurer og emaljer.

I kosmetisk og farmasøytisk industri blir sinkoksid brukt som grunnlag for pudder, sminke, salver og plastre. Sinkoksid virker uttørrende, svakt adstringerende og antiseptisk og har stor absorpsjonsevne for ultrafiolett stråling. Det blir derfor brukt som tilsetning til solkremer. Den medisinske bruken av sinkoksid har lange tradisjoner. Allerede Plinius den eldre omtaler sinkoksid som en bestanddel av helbredende salver.

En annen anvendelse av sinkoksid er som fotoledende papirbelegg for bruk i kopieringsmaskiner og fargefotografi. Faste oppløselighetsfaser av sinkoksid med små mengder metaller fra d-blokken kan gi fosforersom emitterer lys under påvirkning av røntgenstråler og ultrafiolett stråling.