metanol

Metanol fremstilles hovedsakelig etter to metoder:

1. Hydrogenering av karbonmonoksid under høyt trykk i nærvær av katalysatorer («metanolsyntesen»).
2. Partiell oksidasjon av hydrokarboner fra naturgass.

I Norge fremstilles metanol etter den andre metoden ved metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal.

Tidligere fremstilte man metanol ved tørrdestillasjon av tre, og det er her navnet tresprit kommer fra.

Metanol er et godt løsemiddel og brukes mye i kjemisk industri og i teknikken for øvrig. Den brukes også som råstoff til fremstilling av en rekke metylforbindelser, organiske fargestoffer og formaldehyd.

Det er også interesse for metanol som energibærer, blant annet med tanke på bruk i forbrenningsmotorer.

Metanol brytes bare ufullstendig ned i organismen, det dannes metanal (formaldehyd) og metansyre (maursyre) som gjør blodet surt (acidose). Blodets evne til å oppta oksygen nedsettes, og øyets netthinne, som er særlig påvirkelig av oksygenmangel, skades ofte først.

Etter forbigående rustilstand er det gjerne et intervall på cirka ett døgn før nye symptomer inntrer i form av hodepine, brekninger, magesmerter og sterk tørst. Blindhet er en hyppig komplikasjon av metanolforgiftning.

Forgiftning kan skyldes ofte drikking av smuglersprit der noe av etanolen er bytta ut med giftig metanol, men kan også skyldes drikking av frysevæsker og andre væsker som kan inneholde betydelige mengder metanol.

Metanolforgiftning kan behandles med vanlig alkohol (etanol) som forsinker forbrenningen av metanol. For å motvirke acidosen behandler man med syrenøytraliserende midler som for eksempel natriumhydrogenkarbonat (natron).

Den kjemiske formelen for metanol er CH₃OH. Kokepunktet er 64,8 grader celsius (°C), smeltepunktet er −97,6 °C og massetettheten (densiteten) er 0,796 gram per kubikkcentimeter (g/cm³).

• alkohol – kjemi
• alkohol – rusmiddel
• løsemiddel
• metanolforgiftning