sklerenkym

Tverrsnitt av frukt hos Pyrus communis, hagepære.
Det finnes to former for sklerenkym: steinceller og fibre. De rødfargede cellene på bildet er steinceller inne i en pære.
Tverrsnitt av frukt hos Pyrus communis, hagepære.
Av /Flickr Group.
Lisens: CC0 1.0

Sklerenkym er én av to typer cellevev som gjør planter mekanisk sterkere (styrkevev). Sklerenkymceller er rigide celler med tykk, ofte forvedet sekundær cellevegg. De er oftest døde (de mangler protoplast). Etter cellenes form skiller man mellom to typer sklerenkymceller: fibre og steinceller. Sklerenkym kan dannes inne i alle vev i en plante. Den andre typen styrkevev i planter kalles kollenkym.

Faktaboks

Uttale

sklerenkym

Etymologi

fra gresk skleros, 'hard'; en, 'i'; chymein, 'å helle'

Fibre

Fibre er langstrakte, oftest døde celler med tilspissede ender og små porer i veggene. Fibrene overlapper hverandre slik at de gir vevet styrke og virker avstivende på planteorganene. Denne typen celle finnes først og fremst i vedvevet (vedfibrene eller libriformceller) og i silvevet og barken (bast). Bastfibrene i mange planter (som lin og hamp) og fibre fra bladene til mange enfrøbladete planter (som newzealandsk lin og henequen) har økonomisk betydning.

Steinceller

Steinceller (sklereider) er kortere enn fibre og har variabel form. De kan for eksempel være rundaktige eller forgrenede. Steinceller kan være levende eller døde i funksjonell tilstand, og er gjerne lignifiserte. Den sekundære celleveggen hos steinceller er gjennomhullet av lange, oftest forgrenede porekanaler.

Steinceller danner ikke alltid vev – de kan også opptre én og én. De utgjør ofte de harde partiene i saftige frukter, som for eksempel hos pære. Ellers finnes steinceller ofte i bark, silvev og i frø. Skallet til nøtter (fruktveggen) og den harde steinen i steinfrukter (den innerste delen av fruktveggen, endokarp) består av steinceller.

Les mer i Store norske leksikon

Vi mangler fagansvarlig for Styrkevev og plantefibre

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt