slakter

En slakter arbeider der hvor dyr blir slaktet og bearbeidet til kjøttprodukter. Dette inkluderer både små, lokale slakterier og store industrielle anlegg.

En slakter bedøver og avliver dyr, tapper blod og tar ut innvoller og flår slaktet. I tillegg arbeider også slakteren med:

• vasking og rengjøring
• uttak av biprodukter
• vedlikehold av utstyr
• oppfølging av lærlinger

Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i skole og to år i lære i bedrift.

• Første året: vg1 restaurant- og matfag
• Andre året: vg2 matproduksjon
• Deretter jobber man som lærling i to år i en bedrift.

Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve.

Med fem års relevant erfaring som ufaglært slakter, er det er også mulig å ta svennebrev som praksiskandidat. Først avlegges en teoretisk prøve, deretter svenneprøven.

Slakteryrket er et av de eldste håndverksyrkene og har røtter tilbake til de første jordbrukssamfunnene, der mennesker begynte å holde husdyr for kjøtt, skinn og andre ressurser. Allerede i antikken var slakting og kjøttbehandling egne oppgaver som ofte ble utført av spesialiserte håndverkere. I bysamfunnene i Hellas og Romerriket fantes det markeder og reguleringer for salg av kjøtt, noe som viser at yrket tidlig fikk en viktig rolle i matforsyningen.

I middelalderen ble slakteryrket tydeligere organisert, særlig i byene. Slaktere var ofte samlet i laug, som regulerte opplæring, arbeidsmetoder, kvalitet og priser. Yrket var nært knyttet til byenes behov for trygg matforsyning, og slakterne hadde ansvar for både slakting, foredling og salg av kjøtt.

I Norge var slakteryrket lenge kombinert med gårdsdrift og selvhusholdning, der slakting foregikk på gårdene. Med urbanisering og befolkningsvekst på 1800-tallet ble slakting i større grad flyttet til byer og tettsteder. Dette førte til framveksten av profesjonelle slaktere, slakterbutikker og etter hvert kommunale slaktehus for å sikre hygiene og kontroll med kjøttkvalitet.

På 1900-tallet ble slakteryrket ytterligere endret gjennom industrialisering, ny teknologi og strengere regler for dyrevelferd og mattrygghet. Slakterens rolle utviklet seg fra et fag som også inngår i en større næringsmiddelindustri der arbeidet er mer spesialisert.

Historisk kan dermed slakteryrket beskrives som en overgang fra gårdsbasert og lokalt håndverk til et regulert og spesialisert fag med stor betydning for samfunnets matforsyning og folkehelse.

• videregående opplæring i Norge

• utdanning.no: slakter
• Oversikt over utdanningsmuligheter i restaurant- og matfag (vilbli.no)