villsvin

Villsvinet er et mellomstort dyr med stort hode, kort hals og kraftig, men bevegelig kropp. Pelsen er korthåret, stri og børsteaktig, brungrå av farge. Vinterpelsen er tett og korthåret. Kroppslengden er 90–180 centimeter, mens halen er 30–40 centimeter med en hårdusk i enden. Rånene kan bli opptil 250 kilogram, purkene opptil 150 kilogram tunge.

Villsvinet har stor frampart og liten bakpart, i motsetning til tamsvinet. Øynene er små. Snuten er lang med et flatt tryne. Hjørnetennene i underkjeven vokser hele livet og er på voksne krumme støttenner.

Arten er mest aktiv om natten og i skumrings- og demringstid, men er til dels også dagaktiv. Villsvin forekommer mest i løvskog, i Norden også i barskog. Hunner og ungdyr opptrer i mindre flokker, mens hannen lever stort sett alene utenom paringstiden. Hunnen føder typisk 4–6 unger etter en drektighetsperiode på cirka fire måneder. I forbindelse med fødselen lager hunnen et «fødereir» i form av en grop i bakken kledd med vegetasjon.

Villsvinet er stort sett altetende, men plantekost utgjør mesteparten av føden. På leting etter føde kan de rote kraftig opp i det øverste jordlaget, og kan på den måten gjøre stor skade på skog og åkrer.

Villsvinet er stamformen for tamsvinet. Det er utbredt i Europa, Nord-Afrika, Asia, Sumatra, Java og Taiwan. Forvillede bestander finnes blant annet i Australia, New Zealand, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Villsvinet forekommer i mange underarter.

I Skandinavia var villsvinet utryddet, men er gjeninnført i flere omganger de siste 150 årene. I Sverige ble arten definert som nasjonal i 1988 og fra cirka 500 dyr den gang er antallet mangedoblet og ble beregnet til rundt 350 000–400 000 dyr (2021). Det har blitt skutt over 50 000 dyr i året, 160 000 i toppåret 2020–2021. Villsvinjakt har blitt en viktig jaktform, der det leies ut jaktterreng for store penger. Jakt på villsvin kan foregå som gluggjakt, smygjakt eller trykkjakt/drivjakt.

Villsvinet hørte tidligere til Norges fauna, men ble utryddet for omtrent tusen år siden. Det er i dag over tusen villsvin i Norge, og bestanden er økende. Villsvinet er definert som en fremmed art som ikke bør beskyttes, og jakt er tillatt i hele landet, hele året. I Norge finnes noe villsvinkryssinger i farmdrift, (utegangergris kryssinger med tamsvin). Ynglegrupper (purkeflokker) har etablert seg i Østfold, øst for Glomma, men villsvinet er observert i grensetraktene helt nord til Trysil.

Kalde vintre er en trussel for bestanden, men med mildere klima er det forventet at antallet vil øke sterkt i Norge. Noen estimater sier at bestanden kan øke til 100 000 dyr i løpet av noen år. Villsvinet gjør stor skade i hager, i nyplantet skog og på jordbruksmark. I tillegg kan villsvinet være bærer av den alvorlige svinesykdommen afrikansk svinepest, som er utbredt i store deler av Europa, men som Norge er fri for. Villsvinet er derfor også en trussel for det organiserte svineholdet. Miljødirektoratet, sammen med Mattilsynet, har utarbeidet Handlingsplan mot villsvin (2019), og fra 2020 er det forbudt å fôre villsvin ute i naturen.

• Les mer om interessekonflikter mellom mennesker og ville dyr

• gris
• svin

• Landbruksdirektoratet: Forvaltning av villsvin

• Villsvin. Artsdatabankens faktaark Nr. 239 (2012).
• Wedø, Mari (2015). De ville svina kommer. Forskning.no.
• Skjerve, Eystein et al. (2018). Wild boar population growth and expansion- implications for biodiversity, food safety and animal health in Norway. Vitenskapskomiteen for mat og helse
• Villsvin. Risikovurdering på Fremmedartslista 2018 hos Artsdatabanken