KORT OG SÅNT OG TAKK OG FARVEL TIL SOLA

Jeg har laget julekort til den store gullmedalje. De er laget etter hurtigmetoden. Det enkle er ofte det beste, dessuten bruker jeg opp det jeg allerede har, slik at jeg slipper å kjøpe nytt, så kan jeg heller boltre meg med god samvittighet neste gang jeg er ute og reiser og når papirlageret har minket, skjønt minket....

Julestjernestempelet lånte jeg av Elisabeth for et par år siden. Jeg brukt gull embossing og fargelagt med tusj.

De som kjenner meg godt, vet at jeg ikke kaster noe som kan brukes til å lage noe annet av. Fjorårets julekort ble lagt i cuttingmaskinen og her har jeg brukt ett av dem. 

Pepperkakekort har jeg vist før, men nå har jeg laget flere. Det var vanskelig å få embossingen til å sitte på denne brune kartongen.

Gamle vintagekort er kommet i re-design. Jeg har kjøpt noen rådyre ark av disse, og har en god kopimaskin (Cannon fotoskriver)!

Et bryllupskort trenger man i tilfelle noen skulle finne på å gifte seg.

En prippen julefrøken på vift. Jeg vet hvem som skal få dette kortet!

Engler er SÅ moderne. Egentlig liker jeg dem ikke noe særlig, men av en eller annen merkelig grunn får jeg engler av ymse slag hvert år til jul.

Enda et gammelt julekort ble brukt på nytt, enkelt og helt greit. Til slutt ett kort med bare papir. Bakgrunnsarket er kjøpt på panduro, og hjertene er klippet på frihånd av noen papirrester. Som sagt: Alt kan brukes - og alt blir brukt!

Ellers har vi sagt takk og farvel til sola. Jeg så den for siste gang forrige søndag, og den er ikke tilbake før 13. januar. Mørketiden er tung å komme gjennom. Det er mørkt når man står opp og kjører på jobb og mørkt når man kommer hjem igjen.

TRAVELT

Som overskriften viser, har jeg det travelt for tiden. Derfor må jeg koble ut hodet innimellom, og da er kortlaging en fin ting å holde på med. Jeg har stemplet en haug pepperkakemenn, revet sider av en gammel og utslitt novellesamling med gotisk skrift og brukt ting og tang som jeg har på lager. Kortene er ikke spesielt avansert, men det var heller ikke meningen. Jeg skulle jo koble ut hodet...

Disse smykkeposene kan også brukes til andre småting, for eksempel dupeditter som har en tendens til å forsvinne (hører du Marion?).

Og så har jeg strikket seks par votter, og her er ett av dem. Jeg tar vare på magebeltene, så etter hvert skal jeg kringkaste hvor mange nøster jeg har brukt fra fjernarkivet. 

HVER MÅNED HAR SINE FARGER

Hver måned har sine farger. Dette har Roy Jacobsen skrevet et fint dikt om i romanen "Seierherrene". Jeg synes diktet passer så godt til dette innlegget og disse bildene, og jeg skal prøve å forklare. Men først diktet:

Hver måned har sine farger;
januar er gråblå,
februar også, bare litt lysere i leten.
de er to grader av samme kjølige slag,
mars er dyp rød,
april gulhvit,
mai rød igjen, men lysere enn mars,
juni gulgrønn,
juli knallgul,
august gulbrun,
september blek gråbrun,
oktober er jernsvart,
november mørk rustrød
og desember har ingen farge i det hele tatt,
den er hvit som snø i en svart brønn.
Roy Jacobsen

Jeg har egentlig ikke lidd valgets kval når det gjelder ny farge på huset. Det var hvitt da jeg ble født inn i det, eller inni det - midt i stua - med jordmor Margit Eriksen tilstede. Det skal bli hvitt igjen. Snekkerne ville ha litt farge i det hvite, men det ville ikke jeg! Dere vet mannfolk, når de skal vaske klær, da havner det som regel et farget plagg i hvitvasken, og hvordan blir resultatet? SÅNN farge skal ikke jeg ha på huset og dermed basta! Huset skal være hvitt, helhvitt, som om det sto på det blideste Sørland. Alle vinduene i andre etasje er skiftet ut med nye. Vinduene i første etasje står for tur.

Hagen ser ikke ut. Men nå har jeg gått til det skritt at jeg har kjøpt hagehansker, to par i tilfelle det skulle reke en kjenning forbi! Arbeidsfolkene har kjørt inn på plenen med store biler, tilhengere og lift, så her får vi en jobb å gjøre. I blomsterbedene er det glassbrått, plankebiter, glava, rør mm. men det bryr ikke vårblomstene seg mye om. Krokus, snøklokker, eurikla, påskeliljer og noen blå som jeg ikke vet navnet på har kommet opp overalt i hagen i et fargerikt fellesskap. Langs veien UTENFOR hagegjerdet er der metervis med steinbed. Jeg har noe å ta tak i. Huff.

I helgen var det konfirmasjon, og jeg laget kort i siste liten til den unge konfirmanten. Man behøver ikke kjøpe alle ting heller, dessuten er det artig å lage kort.

Noe hadde jeg rett og slett ikke hjerte til å kaste like etter brannen. Kokeboken hadde jeg skrevet oppskrifter i siden jeg bodde i Bergen på syttitallet. Det var samtidig en historiebok med oppskrifter etter venninner og kolleger som jeg har møtt i min vei. Jeg kunne ikke bare kaste den, men pakket den inn i en avis og en plastpose og gjemte den på et luftig sted. Nå har jeg skrevet alle lesbare oppskrifter på nytt, men dessverre var noen sider helt uleselige. Den gamle boken er kun et minne. I diktet sto det "oktober er jernsvart" - det brant den 19.10.