DEN SOM IKKE VIL, HUN SKAL!

Plutselig kunne jeg starte uken nesten helt uten avtaler for de kommende dagene. Jeg har hatt full overhaling fra topp til tå i ukene som gikk, så nå håper jeg det er en stund til neste gang. For første gang er jeg HENVIST til trening to ganger i uka i 12 uker, og det går forbausende bra med trening på GRØNN resept! Trolldalen, Øyjordlia, Vikan, Lunahallen, Bøhallen er ikke steder jeg avlegger altfor mye besøk, men nå er det vei i vellinga (haha). Den som ikke vil, hun skal!

Mandager er ellers late dager der kreativiteten er i høysetet. Denne mandagen er intet unntak, og med kaffekoppen i umiddelbar nærhet, har jeg det som plommen i egget. I dag er det tid for glidelås i nye sminkepunger, for lukkekanter og trådfesting. Det er ingen som kan beskylde meg for å tvinne tomler.

PÅ HELL

Høsten er på hell, og lenge så det ut til at det ikke kom roser på rosentreet jeg plantet i fjor. Men så - plutselig en dag - var det tre flotte knopper i toppen av treet. Det er håp!

Mange har kastet sommerblomstene allerede. Jeg har ikke råd til det riktig enda. Så lenge det er flotte farger, god temperatur rundt 10 plussgrader og snøfritt, så liver blomstene opp en stakkar som ikke har hatt sommer på kroppen i 2012.

I fjor plantet jeg over 20 prydbusker i hagen. Det er ikke det at her ikke er prydbusker og trær fra før, men jeg ønsker å gjøre hagen til min. Mammas hage var et syn for øyet, især utenfor gjerdet, men på den siden har jeg enda ikke "tatt tak". Det er ikke sikkert jeg gjør det heller. "Rauva til værs" halve døgnet er ikke min greie.

Jeg har 6 digre Blankmispelbusker som min far i sin tid plantet. De har blitt veldig høye på tross at jeg allerede har vært der med hekksaksa. Finest er disse om høsten når de står der med røde blader i mange nyanser - og svarte bær.

I dag har det egentlig vært en rar og spesiell dag. Jeg har sunget med organisten på sykehjemmet. På tur hjem opplevde jeg en vakker solnedgang på tross av overskyet vær. 

Så kom jeg hjem til ferdig middag "fesk og potedes e vårres mat, sånn har det vorre, et og vær glad" med bacon og gulrøtter og mandelpoteter fra potetlandet hannes onkel Leif (89 år!). 

Deretter dro jeg på kino - gratis film - den om alzheimerrammede og tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen og hans kjære Laila Lanes, som er journalist i NRK. 

Filmen ble vist i anledning verdensdagen i psykiatri som i år fokuserer på åpenhet.

Selv har jeg opplevd å være pårørende til en med alzheimer - min far - som døde sommeren 2009. Årene med alvorlig sykdom så tett innpå livet satte varige spor og var veldig lærerike og også givende. 

Filmen anbefales på det sterkeste!

Og nå har vi tent utelyset! Mørketida er vel rett rundt hjørnet...

VI SKRIVER OKTOBER

Vi skriver oktober. Det er høst. Det er mørkt.

Bærsesongen er akkurat over..

Det er vakre solnedganger.

Ole Edvard Antonsen er i bygda!

Vi gleder oss til lørdagens konsert med Bø Musikkforening

og Ole Edvard som solist. Det blir saker, det!

ALLE FÅR

Jada, jobben er gjort! Det er ingen tvil, alle får...

Merkelappene er hjemmelaget, som vanlig, ikke særlig kreativt, men hjemmelaget!

... og her er enda en variant...

I bakventland, der øst er vest og fem og to er ni...

I butikken er det ROSA julestjerner, og i hagen blomstrer Tusenfryd. Dette er Nord-Norge, dere....

og ørna flyr i skytteltrafikk over hustaket på jakt etter sei og sild. Dere har vel sett TV2 nyhetene i helga? Her fisker man sei og sild med bare nevene rett nedi fjæra. Måse og ørn er som gale... Folket også... (jeg har IKKE vært der)...

UTSETTELSE

Kong Vinter har ikke kommet enda. Vi har fått utsettelse på ubestemt tid. Det er så vakkert her. Vi skriver snart november og det er riktig deilig temperatur ute. I går var det 12 plussgrader ute. Det er mot normalt. 

Jeg kan ikke få nok av dette. Det er ren rekreasjon å kjøre ned til havet etter jobb. I dag kjørte jeg forbi kirkegården og til veis ende. 

Utsikten der nede er fantastisk.

...der Lofotveggen slutter og evigheten begynner...

...og Gaukværøya tegner skarpe kontraster mot høsthimmelen...

...mørket kommer før sola har forlatt horisontlinjen...

... og farger himmelen i alle nyanser mellom gult og rødt...

... og med ryggen til sola ser jeg rett hjem ... (jeg bor bak det blå huset, og under det bratte berget, Klubben, der Steinkjerringa også er) ...

... vrir hodet henimot sola igjen, og fanger inn et nedlagt fjøs som for et par generasjoner siden innehold ei ku og et par sauer, kanskje...

Vel hjemme fikk jeg telefon fra en tante i Tønsberg som kunne fortelle at der regnet det og var kaldt og surt, og DET hadde det vært i hele sommer og høst...

- men ikke her -

BURSDAGSBIL

I disse dager har bilen min bursdag. Den er to år! Jeg kjørte til blåbyen for å kjøpe nye vinterdekk, men endte opp med NY bil. Jada, jeg kan være ganske impulsiv, men ikke alltid. Som regel er jeg impulsiv kun når jeg har tenkt meg om, især når det har med økonomi å gjøre, men dette var unntaket som begrefter regelen. Den gamle bilen står fremst, den NYE bakerst. Den frakter meg trygt til jobb hver dag, og i morgen skal den få være med oss ut av bygda på kurs. Elevene har høstferie, det har IKKE vi!

BACK TO SCHOOL

I dag kom våre kjære elever tilbake til skolen etter en lang sommerferie uten lekser og mas. Høsten nærmer seg med stormskritt, og de siste sommerdagene uten sokker på beina skal nytes til fulle. Jeg er på tur ut i hagen for å plukke inn noen bær som skal nytes til dessert med vaniljesaus. Bladene på trærne har begynt å skifte farge. Noen bjørkeblader har sågar falt ned. Liker jeg høsten? Nei! Våren er best!

UTEN MAT OG DRIKKE DUGER HELTEN IKKE

sier et kjent ordtak. Denne helgen hadde vi gjester og deilig urtemarinert lammegryte ble servert. Det luktet Brimi-krydder i hele huset. Belgiske jordbær er å få tak i på ICA. Da er det ingen sak å lage en jordbærkake.

Høststormer har fjernet alt av blader på trærne, men rognebærene henger høyt og fritt og vaier i vinden. De egner seg mer til pynt enn til mat.

og så passer de til vasen med valmuer og til lysene... Man er da nøye på det.

DET E KJE NÅKKA ARTI

å kom ut om morran te en overfråsen bil. For en gangs skyld så vesst æ kor isskrapa va, for æ har næmli kjøpt mæ ei ny, og då æ kom heim me dein nye så fainn æ dein gamle så nu har æ to. Æ trur æ har tre snykosta, så det sku vær fuillt mulig førr de ainner å hjelp te å kost og skrap når æ e trøitt om morran. Det e snart sluitt på at æ kain kjør heilt opp te huset, førr nu når snyen har byint å kom så blir det nok ikkje lett å kom sæ imeilla to portstolpa med en så stor bil som æ har.

Og så har æ lært mæ å rediger bilda, og dettan e bære en begynnelse. Æ har lært mæ meir. Lofotveggen e nu bra fin uansett korsn bildan ser ut. Æ har nu klart å skriv navn på bilde åsså. Og de skjærran heit småskjærran og rett attme de e det et kjæmpedigert mudreapparat med gravemasjin på, så nu laga de ny lei te de store båtan som ska kom sæ inn te nykaia ved Steinesjyen. Det skjer teng...

HUTTETU, SÅ KALDT DET ER

Denne deilige jordbærkaken står i kjøleskapet og venter på at jubilanten skal finne tid til å delta i feiringen. Simen fyller nemlig 19 år i dag, men nå er det såvisst ikke viktig lenger å feire dagen med mor, og det er vel som det skal være. Det slår heller ikke feil at på podens bursdag eller deromkring, så kommer den aller første snøen. Natt til i dag ble fjellene rundt oss kledt med et motbydelig melisstøv som kalles snø.

Lynghaugtinden er nesten helt hvit, Veatinden og Åsandtinden likeså.

Stormen har tatt nesten alle bladene på trærne, men høyt henger de og sure er de, rognebærene.

Vetten er lengst sør i bygda, men er heller ikke spart, men er dog ikke fullt så hvit som de andre fjellene.

Ute er det surt og kaldt og vinden tar godt rundt veggene. Inne er det imidlertid god stemning med levende lys og fyr i ovnen. Jeg skulle egentlig ha gjort noe rettearbeid, men jeg velger heller å quilte noen duker og løpere. Jepp - det er det jeg gjør... jeg velger...

FESKFJORDEN

"Feskfjorden" ligger på østsiden av Norges største øy, Hinnøya, delvis i Tjeldsund kommune og delvis i Lødingen kommune. Det er ei så kjedelig strekning at sitter jeg ikke selv ved rattet, så velger jeg å lukke øynene og sove meg både inn og ut fjorden. Det er et helsikes vær i nord, og fotoapparatet var med på helgeturen, men knapt nok framme. Nå har vinden snudd fra sydvestkuling og til nordavind. Vi skal få sludd- og snøbyger! Joda, nå er vi i gang, dere, og det blir nok ikke siste gangen jeg kommenterer været.

Vann og høstfarger er jo fint sammen, men takke meg til vår og sommer, det er mine årstider!

Det er ikke mange blader igjen på trærne. Høststormene har tatt godt tak. Jeg må heldigvis ikke ut på ei stund.

OG UTE ER DET MØRKT

Kalenderen forteller meg at det er oktober, skjønt naturen forteller noe annet. Klokka seks i dag morges var det 10 plussgrader og bek mørkt ute. Nå lysner det av dag og jeg konstaterer at det også i dag bare er noen spredte skydotter på himmelen. På min hagevandring i går ettermiddag fanget jeg noen av fargene som holder meg fra å flytte hagemøbler og krukker inn til vinterlagring. Jeg vet at det om få dager kan snu. Det er glatt på veiene om natten, og jeg tror det er like før vi kan se melis på fjelltoppene her på Norges tredje største øy, Langøya. Hagen ser ut som et villniss, men på trappa er det fint, og en Lobelia ønsker hjertelig velkommen til mitt ringe hjem.

Det er nemlig kun ett sted i hagen der det ikke er overgrodd, på kanten av steinbedet i sørveggen.

Blankmispelen er blank og fin og har ikledt seg de vakreste høstfarger. Dette treet har jeg tenkt å flytte, hvis det går an.

Selv Hortensiaen har tålt tidenes verste sommer her nord. Den kviknet til i likhet med meg da høstdagene satte inn.

Georginene vil ikke gi seg. Denne fikk jeg "attpå handelen" sist jeg kjøpte planter. Jeg gleder meg veldig over den fine høsten vi fikk, og synes ikke det gjør det "spøtt" å stå opp klokken seks. Men nå er det aksjon komme seg på jobb, må bare fjonge meg litt.

KRYSTALLKLARE DAGER

I går ettermiddag satte jeg meg selv overfor tre valg:

1. Legg deg på sofaen

2. Gå ut i hagen og plukk solbær

3. Gå deg en tur i marka.

Det siste alternativet ble valgt. Med et lite bærspann og fotoapparat i sekken, vandret jeg innover Ådalen,

nøt utsikten utover holmer og skjær

og fikk med meg hjem en liter tyttebær... God helg!