Hopp til innhold

Den sentralafrikanske republikk

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den sentralafrikanske republikk
République Centrafricaine
Ködörösêse tî Bêafrîka

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Fransk: Unité, Dignité, Travail
(Enighet, stolthet, arbeid)

Kart over Den sentralafrikanske republikk

InnbyggernavnSentralafrikaner, sentralafrikansk
Grunnlagt1960
HovedstadBangui
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 44
622 984 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 118
4 659 080[1] (2017)
Bef.tetthet7,48 innb./km²
HDI0,404 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentFaustin-Archange Touadéra
StatsministerFélix Moloua
Offisielle språkSango og Fransk1
Uavhengighet fraFrankrike
13. august 1960
ValutaSentralafrikansk CFA-franc (XAF)
Nasjonaldag1. desember
Nasjonalsang«La Renaissance»
(Sango: «E Zingo»)
ISO 3166-kodeCF
Toppnivådomene.cf
Landskode for telefon+236
Landskode for mobilnett623
Den sentralafrikanske republikk på Commons
1Sango og flere mindre stammespråk er også utbredte, men ingen av disse har offisiell status.

Den sentralafrikanske republikk (fransk: République Centrafricaine; sango: Ködörösêse tî Bêafrîka) er en innlandsstat i Sentral-Afrika som grenser mot Tsjad i nord, Sudan i nordøst, Sør-Sudan i øst, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i sør og Kamerun vest. Landet var en fransk koloni frem til 1960 og het da Ubangi-Shari.

Historie

[rediger | rediger kilde]
En gutt i byen Birao nordøst i Den sentralafrikanske republikk, nær grensen til Darfur i Sudan. Store deler av byen ble brent ned i mars 2007, under kamper mellom UFDR-opprørere og regjeringsstyrker.

Hovedstaden Bangui ble etablert av franskmennene i 1889. Kolonien Ubangi-Shari ble slått sammen med Tsjad til kolonien Ubangi-Shari-Tsjad i 1906. Landet ble en del av Fransk Ekvatorial-Afrika (nå Republikken Kongo) i 1910 og ble utskilt fra Tsjad til egen koloni i 1920. I 1958 ble det en selvstyrt republikk innenfor Det franske fellesskapet (Communauté Française), og uavhengig republikk i 1960. Fra selvstendigheten til tidlig på 1990-tallet kom landet til å bli styrt av ulike franskstøttede autokrater fra den sørlige delen av landet. Landet har vært preget av ustabilitet og en rekke konflikter. Flere ganger har styret blitt skiftet ut ved militærkupp.

David Dacko ble landets første president 13. august 1960. I et statskupp i 1966 overtok hans fetter Jean-Bedel Bokassa makten i landet, og utviklet et av Afrikas verste terrorregimer. Han utpekte seg selv til keiser i 1976, men ble fjernet ved et kupp i 1979. Dacko ble på ny landets president, men ble styrtet i et kupp i 1981. General André Kolingba kom da til makten. Han ble valgt til president for seks år i en folkeavstemning i 1986 og gitt mandat til å danne et nytt parti som landets eneste tillatte, Rassemblement démocratique centrafricain (RDC). Etter nasjonalt og internasjonalt press ble han imidlertid i 1991 tvunget til å akseptere opposisjonspartier og holde presidentvalg. Valgene som ble holdt i 1993 førte til en sivil regjering. Ange-Félix Patassé kunne 22. oktober 1993 dermed stå frem som den første demokratisk valgte presidenten i landets historie. Han hadde vært statsminister i Bokassas regjering. Patassés parti var Mouvement pour la libération du peuple centrafricain (MLPC).

Siden var det en periode med etniske spenninger og politisk instabilitet, inklusive ett mytteri innen arméen i 1996-97 og et mislykket militærkupp i mai 2001, som ble slått ned med hjelp fra Libya. Ytterligere stridigheter blusset opp i november samme år da arméens leder, François Bozizé ble avskjediget. Bozizé lyktes i å samle styrker til et opprør og inntok hovedstaden nesten uten motstand. I mars 2003 hadde han kommet til makten i landet. Den sittende presidenten, Patassé, var utenlands da kuppet skjedde og er fremdeles i eksil. Etter å ha fungert som president i to år ble Bozizé valgt i 2005. Koalisjonen Convergence Kwa Na Kwa, som støtter Bozizé, vant de fleste plassene i nasjonalforsamlingen.

En ny konfliktdimensjon oppstod i 2006, da det brøt ut opprør nord i landet knyttet til konfliktene i nabolandene Sudan og Tsjad. Opprørerne, som hevdet å kjempe mot korrupsjon og etnisk diskriminering, tok kontrollen over flere byer i nord. Frankrike støttet i henhold til avtalen regjeringen, og franske styrker kom inn blant annet med krigsfly i nord. Franske styrker var også i 2007 engasjert i kampen mot opprørere. I juli 2008 fikk konflikten enda en dimensjon, da medlemmer av den ugandiske militsgruppen Lord's Resistance Army (LRA) angrep en landsby sør i landet fra baser i Kongo. Den kongolesiske militsleder og politiker Jean-Pierre Bemba ble arrestert i Belgia med tanke på å få ham stilt for Den internasjonale domstolen i Haag. Han og hans soldater hadde bistått Patassé med å slå ned et opprør i 2002 og 2003. Bemba ble nå anklaget for overgrep.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Den Sentralafrikanske republikk har en ung befolkning, med høye fødsels- og dødsrater. 40 prosent av befolkningen er under 15 år og kun 3,5 prosent av befolkingen er 65 år og eldre. 42 prosent av befolkningen lever i tettbygde strøk. Halvparten av befolkningen mangler tilgang på grunnleggende medisinsk hjelp og 70 prosent av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen.[2][3]

Befolkningen er sammensatt av en rekke forskjellige etniske grupper, hvor folkegruppene gbaya og banda er de to største. Fransk og sango er offisielle språk.[3]

80 prosent av befolkningen er kristne, mens drøyt 15 prosent av befolkningen er muslimer. Fem prosent av befolkningen er animister.[4]

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Sentralafrikansk politikk

Den nyeste konstitusjonen ble antatt etter en folkeavstemning 5. desember 2004. Presidenten velges for fem år og kan sitte i to perioder. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen. Nasjonalforsamlingen har 105 medlemmer, som velges for fem år. Landet har et multipartisystem som er preget av koalisjoner.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Den sentralafrikanske republikk er delt opp i fjorten administrative prefekturer (préfectures), to økonomiske prefektur (préfectures economiques) og en autonom kommune, hovedstaden Bangui. Prefekturene er videre inndelt i 71 kommuner (sous-préfectures).

Prefekturer i Den sentralafrikanske republikk

Økonomi og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Den sentralafrikanske republikk er blant Afrikas og verdens fattigste land, og hadde 2023 et brutto nasjonalprodukt pr. innbygger på 445 dollar. Landet hadde i 2017 en statsgjeld som utgjorde 52 prosent av bruttonasjonalprodukt.[5]

Jordbruk utgjør over halvparten av landets bruttonasjonalprodukt. Maniok, jordnøtter, mais, hirse, sorghum og kokebananer er viktige avlinger som både dyrkes for eget konsum i husholdene, og salg. Landet har som mange andre fattige afrikanske land store naturressurser, blant annet tømmer, olje, diamanter, gull og uran, men manglende infrastruktur vanskeliggjør eksport.[6]

Landet har to offisielle valutaer, sentralafrikansk CFA-franc og den digitale valutaen Bitcoin, som ble tatt i bruk som valuta i 2022. Den sentralafrikanske republikk ble det andre landet i verden, etter El Salvador, som innførte Bitcoin som offisiell valuta.[7]

Økonomiske nøkkeltall Verdi År, kilde
BNP 2,3 mrd US$ 2023, World Bank[8]
BNP (vekst) 0,9% 2023, World Bank[8]
Arbeidsløshet 6,2% 2023, CIA[5]
BNP per innb 427 US$ 2022, World Bank[8]

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2003 – De muntlige tradisjonene knyttet til Aka-Pygméer (polyfone, eksperimentelle sanger)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ «Den sentralafrikanske republikk». fn.no. Besøkt 5. november 2024. 
  3. ^ a b «Den sentralafrikanske republikks befolkning». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 5. november 2024. 
  4. ^ Røen, Tomas Alfred (20. september 2024). «Den sentralafrikanske republikk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. november 2024. 
  5. ^ a b «Central African Republic». The World Factbook (på engelsk). Central Intelligence Agency. 28. oktober 2024. Besøkt 5. november 2024. 
  6. ^ Leraand, Dag (18. juni 2024). «Økonomi og næringsliv i Den sentralafrikanske republikk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 5. november 2024. 
  7. ^ Erikstad, Terje (2. mai 2022). «Enda ett land gjør bitcoin til lovlig betalingsmiddel (+)». DN.no. Besøkt 5. november 2024. 
  8. ^ a b c «World Bank Open Data». World Bank Open Data. Besøkt 5. november 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_sentralafrikanske_republikk&oldid=24783783»