Hopp til innhold

Fiji

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Fijiøyene
Republic of the Fiji Islands
Matanitu Tu-Vaka-i-koya ko Viti

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Rerevaka na Kalou ka Doka na Tui
(Frykt gud og beær dronningen)

Kart over Republikken Fijiøyene

InnbyggernavnFijianer, fijiansk‌‌‌
Grunnlagt1970
HovedstadSuva
TidssoneUTC+12
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 156
18 274 km²[1]
0 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 161
905 502[2] (2017)
Bef.tetthet49,55 innb./km²
HDI0,730 (2021)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentWiliame Katonivere
StatsministerSitiveni Rabuka
Offisielle språkEngelsk, fijiansk og hindustani
Uavhengighet fraStorbritannia
10. oktober 1970
ValutaFijiansk dollar (FJD)
Nasjonaldag10. oktober
NasjonalsangGod Bless Fiji
ISO 3166-kodeFJ
Toppnivådomene.fj
Landskode for telefon+679
Landskode for mobilnett542
Fiji på Commons

Fiji, offisielt Republikken Fijiøyene, er en øystat i Stillehavet, øst for Vanuatu, vest for Tonga og sør for Tuvalu. Fiji ligger 2000 km nord for New Zealand. Fiji er en øystat bestående av 332 øyer; 110 av disse er permanent bebodd. Landet er en republikk med 859 200 innbyggere (2013).

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Landet dekker en flate på 18 333 km².[3]

Fiji er ei gruppe vulkanske øyer omgitt av koraller. Øygruppa består av 332 øyer hvorav 110 er befolket. I tillegg består øygruppen av om lag 500 mindre holmer.

De to største og viktigste øyene er Viti Levu og Vanua Levu. Hovedstaden Suva ligger på Viti Levu der omtrent tre fjerdedeler av befolkningen bor. Andre viktige byer er Labasa, Lautoka, Nadi og Savusavu. Øyene er fjellrike, og den høyeste toppen heter Tomanivi, den ligger på Viti Levu og rekker 1 324 moh.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Fiji er den mest folkerike av småstatene i Stillehavet. Beregnet folkemengde for 2013 var 859 200.[3]

Befolkningsveksten var mellom 1990 og 1995 på 1,6 %.

Folketellingen i 2007 viste at 56,8 % av innbyggerne var fijianere og 37,5 % indere.[4]

De melanesiske fijianerne er den opprinnelige befolkningen. Inderne består av flere grupper som i hovedsak er etterkommere av kontraktsarbeidere som var importert fra India mellom 1879 og 1916 for å arbeide på sukkerplantasjer. Ved folketellingen i 1966 utgjorde inderne et flertall på 50,5 %.[4] Andelen indere har i nyere tid sunket, dels grunnet høyere fødselsrate blant melanesierne, dels grunnet utvandring.

Religion

[rediger | rediger kilde]



Religion på Fiji (2007)[5]

  Kristne (64.4%)
  Hinduer (27.9%)
  Muslimer (6.3%)
  Sikher (0.3%)
  Andre religioner (0.26%)
  Ingen religion (0.8%)

Ved folketellingen i 2007 var 64,4 % kristne, 27,9 % hinduer, 6,3 % muslimer og 0,3 % sikher.[5]

Blant de kristne var det flest metodister. I alt 34,6 % av befolkningen tilhørte dette kirkesamfunnet. 9,1 % var katolikker, 5,7 % tilhørte Assembly of God og 3,9 % var sjuendedagsadventister.[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Fijis historie

De første innbyggerne på Fiji kom fra Sørøst-Asia lenge før øyene ble oppdaget av europeiske oppdagere på 1700-tallet. Øyene ble en britisk koloni i 1874. I 1970 ble Fiji uavhengig, men det demokratiske styret har siden blitt avbrutt av flere militærkupp.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Fijis statsoverhode er presidenten som er valgt av Parlamentet i en treårs-periode, før den nye grunnloven i 2013[6] ble presidenten valgt av Stammerådet. Presidenten har for det meste kun en seremoniell rolle, basert på det britiske systemet. Den utøvende makt ligger hos regjeringen, og statsministeren er utpekt av presidenten, men må ha støtte fra Parlamentet. Fijis parlament består av ett kammer. Før den nye grunnloven i 2013 hadde parlamentet tre kamre, Representantenes hus og Senatet.

Lokale myndigheter

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikler: Fijis divisjoner og Fijis provinser

Fiji er inndelt i fire deler (områder) som igjen er delt opp i provinser. Områdene har liten makt og er mer som en samling av provinser. Øya Rotuma som ligger 465 kilometer nord for Viti Levu har indre selvstyre, men blir offisielt regnet som en del av det østre området av statistiske hensyn. Kommuner har blitt opprettet rundt Suva, Lautoka og ni andre landsbyer med byråd og borgermester.

Militærvesen

[rediger | rediger kilde]

Fijis forsvar er organisert i Republic of Fiji Military Forces (RFMF) og har landstyrker og marinestyrker. Forsvarssjefen er brigader Mosese Tikoitoga.

Militærtjeneste er frivillig, og man kan verve seg fra 18 års alder. Av befolkningen i 2006 estimeres 163 960 menn å være egnet til militærtjeneste. I budsjettåret 2002 brukte Fiji 2,2% av bruttonasjonalprodukt på forsvar.[7] Forsvarsutgiftene beløp seg i 2014 til 101 millioner fijidollar, mot 107 millioner i 2013 og 113 millioner i 2012.[8]

Fra 1980-tallet har det gjentatte ganger vært militær innblanding i politikken, med tre statskupp, det siste i 2006.[9]

RMF består av hærstyrker med 3200 mann per 2014 og en liten sjøforsvarskomponent med en styrke på 300. Sjøforsvarsenehet hadde i 2014 fem patruljefartøyer, er ansvarlig for å patruljere landets økonomiske sone og har redningsoppgaver. Per 2014 hadde ikke RFMF luftkapasitet.[8]

Styrker fra Fiji har deltatt i internasjonale fredsbevarende operasjoner i og utenfor FN-regi. I 2014 deltok Fiji med en infanteribataljon til Multinational Force and Observers i Egypt og en til UNDOF mellom Syria og Israel, en sikkerhetsstyrke til UNAMI i Irak (168 mann) og med fire mann til UNMISS i Sør-Sudan.[8]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 3,10 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) 3,4 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon -24,7 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 2,75 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 5,0 % 1995, UN Statistics
Handelsbalanse -0,44 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse 1996 0,01 mrd US$ 1996, WTO Trade Profiles
BNP per innb 3.620 US$ 2005, UN Statistics

Oppføring på UNESCOs liste

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/fj.html; The World Factbook; besøksdato: 13. juli 2017.
  2. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  3. ^ a b Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  4. ^ a b Population of Fiji by ethnicity Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Fiji Bureau of Statistics, 2012.
  5. ^ a b c Population by religion and province of enumeration, Fiji: 2007 Census Arkivert 9. september 2015 hos Wayback Machine., Fiji Bureau of Statistics, 2012.
  6. ^ https://web.archive.org/web/20131029190448/http://www.electionsfiji.gov.fj/2013-constitution/
  7. ^ CIA World Factbook – Fiji Arkivert 30. september 2006 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b c The Military Balance 2014, årgang 114, Routledge, 2014, s. 240.
  9. ^ Jone Baledrokadroka: «The Military in Post-Colonial Fiji», i David Hegarty og Darrell Tryon (red.): Politics, Development and Security in Oceania, ANU E Press, 2013. Fulltekstutgave tilgjengelig fra ANU E Press.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

http://www.fijistiftelsen.no


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fiji&oldid=24412719»