Mars’ måner

Phobos (øverst), Deimos (nederst), i riktig gråtone- og størrelsesforhold.

Animasjon som illustrerer hypotesen om månenes opprinnelse fra Asteroidebeltet.

Planeten Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som trolig er asteroider fanget opp av planetens gravitasjon. Begge månene ble oppdaget i 1877 av Asaph Hall, og er oppkalt etter figurene Phobos (skrekk) og Deimos (avsky). I gresk mytologi, ledsaget de sin far Ares, krigsguden, i kamp. Ares var kjent som Mars hos romerne.

Historie

Asaph Hall, oppdageren av Mars-månene

Den amerikanske Astronomen Asaph Hall oppdaget Mars sine måner, Phobos og Deimos i 1877 da han identifiserte dem etter et langt søk, selv om deres eksistens hadde blitt spekulert om fra før.

Tidligere spekulasjoner

Muligheten for Mars-månene hadde vært spekulert i lenge før Halls oppdagelse. Astronomen Johannes Kepler (1571-1630) spådde deres antall korrekt, men med feil logikk: Han skrev at siden Jupiter hadde fire kjente måner og jorden hadde én, var det bare naturlig at Mars skulle ha to.

Kanskje inspirert av Kepler (Keplers tredje lov), refererer Jonathan Swifts satire Gullivers reiser (1726) til to måner i Del 3, kapittel 3 ("Voyage til Laputa"), der astronomene på Laputa er beskrevet som å ha oppdaget to måner i bane rundt Mars i en avstand på 3 og 5 Mars-diameter, og perioder på 10 og 21,5 timer, hhv. Den faktiske orbital avstander og perioder med Phobos og Deimos på 1,4 og 3,5 Martian diameter, og 7,6 og 30,3 timer, hver for seg. Deres omløpstider er omtrent lik som Swifts gjetninger, men radiene var for store med omtrent en faktor på to. Voltaires 1750 novelle Micromégas, om en utenomjordisk besøkende til jorden, refererer også til de to månene til Mars. Voltaire ble antagelig påvirket av Swift I anerkjennelse av disse "spådommene", er to kratere på Deimos oppkalt Swift og Voltaire.

Oppdagelse

Hall oppdaget Deimos den 12. august 1877 ca. 09:48 norsk tid og Phobos den 18. august 1877, ved US Naval Observatory i Washington D.C., om lag 11:14 (samtidige kilder, ved hjelp av før-1925 astronomiske konvensjonen som begynte midt på dagen, gir tid for oppdagelse som 11. august 22:40 og 18. august 00:06, henholdsvis.) På den tiden søkte han bevisst etter Mars' måner. Hall hadde tidligere sett det som så ut til å være en marsboer månen den 10. august, men på grunn av dårlig vær, kunne han ikke med sikkerhet identifisere dem før senere.

Hall spilte inn sin oppdagelse av Phobos i notatblokken sin som følger:

Jeg gjenopptok søket i første del av natten 11. august, og fant igjen ingenting, men da jeg prøvde igjen noen timer senere fant jeg et svakt objekt på følgende side og litt nord for planeten. Jeg hadde knapt tid til å sikre en observasjon av sin stilling da tåka fra elven stoppet arbeidet. Dette var klokken halv to på natten den ellevte. Skyet vær intervenerte i flere dager.

Den 15. august da været så mer lovende ut, sov jeg på observatoriet. Himmelen ryddet av med et tordenvær klokken 11, og søket ble gjenopptatt. Stemningen var imidlertid i en svært dårlig forfatning og Mars var så flammende og ujevn at ingenting kunne bli sett av objektet, som vi nå vet var på den tiden så nær planeten som å være usynlig.

Den 16. august ble objektet funnet igjen på følgende side av planeten, og observasjonene av den kvelden viste at det var bevegelse med kloden, og hvis en satellitt, var nær en av sine elongations. Inntil dette tidspunktet hadde jeg sa ingenting til noen ved observatoriet i mitt søk etter en satellitt til Mars, men på å forlate observatoriet etter disse observasjoner av det 16., på rundt tre om morgenen, fortalte jeg min assistent, George Anderson, til hvem jeg hadde vist objektet, at jeg trodde jeg hadde oppdaget en satellitt til Mars. Jeg fortalte ham også å holde seg i ro som jeg ikke ønsket noe sa inntil saken var hinsides tvil. Han sa ingenting, men ting var for godt å holde, og jeg la den ut selv. Den 17. august en til to, mens jeg var å redusere mine observasjoner, kom professor Newcomb inn på rommet mitt for å spise sin lunsj, og jeg viste ham min mål på svake objekt nær Mars som viste at det var bevegelse med planeten.

Den 17. august mens du venter og ser på den ytre månen, var den indre en oppdaget. Observasjonene av det 17. og 18. satte uten tvil preg av disse objektene og funnet ble offentlig kunngjort av admiral Rodgers.

Navnene, som opprinnelig ble stavet "Phobus" og "Deimus", var foreslått av Henry Madan (1838–1901), vitenskapsmester på Eton College, fra bok XV i Iliaden kalte Ares inn Frykt og Skrekk.

Detaljer

Phobos' og Deimos' baner, sett fra over Mars' nordpol.

Navn		Bilde	Diameter (km)	Masse (kg)	Store halvakse (km)	Omløpstid (t)	Gjennomsnittlig måneoppgangstid (t, d)
Mars I	Phobos		22,2 (27×21,6×18,8)	1,08×1016	9377	7,66	11,12 t (0,463 d)
Mars II	Deimos		12,6 (10×12×16)	2×1015	23,460	30,35	131 t (5,44 d)

Se også

• Måne
• Asteroide
• Krater
• Phobos
• Deimos