Zaha Hadid
| Zaha Hadid | |||
|---|---|---|---|
| Født | Zaha Mohammad Hadid 31. okt. 1950[1][2][3][4] Bagdad[5][6][7] | ||
| Død | 31. mars 2016[8][9][10][2] Miami[8][6][11][12] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, universitetslærer, smykkedesigner, kunstner, billedhugger, kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Architectural Association School of Architecture (1972–1977) American University of Beirut (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: matematikk) Berkhamsted School | ||
| Far | Mohammed Ali Haded | ||
| Søsken | Foulath Hadid | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[13][14] Irak | ||
| Gravlagt | Brookwood gravlund[15] | ||
| Medlem av | Royal Academy (2005–) | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Stirlingprisen (2010) (for verk: MAXXI)[16]
Kommandør av Order of the British Empire (2012)[17] Pritzker Architecture Prize (2004) (statsborgerskap: Storbritannia)[18] Praemium Imperiale (2009)[19][18] Royal Gold Medal (2016)[20][21] Stirlingprisen (2011) (for verk: Evelyn Grace Academy) Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Jane Drew Prize (2012)[22] Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur (2003) Verdens 100 mektigste kvinner (2008)[23] Fellow of the American Institute of Architects Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (2005) Distinguished Guest of Mexico City (2012) RIBA Charles Jencks Award (2006)[24] | ||
Zaha Hadid (arabisk: زها حديد, født 31. oktober 1950 i Bagdad i Irak, død 31. mars 2016 i Miami[25]) var en irakisk-britisk arkitekt. Hadid ble i 2004 den første kvinne som mottok Pritzker-prisen for arkitekter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Zaha Hadid studerte arkitektur ved Architectural Association School i London under Rem Koolhaas, og arbeidet etter studiene flere år i Koolhaas' studio Office for Metropolitan Architecture (OMA). Fra 1979 drev hun sin egen arkitektpraksis i London: Zaha Hadid Architects.
I 1988 arrangerte Philip Johnson en utstilling på MoMA i New York City som het «Deconstructivist Architecture» og presenterte her Zaha Hadid, Frank Gehry, Peter Eisenman, Rem Koolhaas, Daniel Libeskind og Bernard Tschumi som fremtidens dekonstruktivister. Samtlige ble berømte arkitekter, men deres stiler skulle glidd langt fra hverandre.
Mye av Zaha Hadids arbeid har kun eksistert som skissemateriale. Hun blir likevel ansett å være en av de mest banebrytende blant samtidens arkitekter. Hennes bygninger er særskilt nyfuturistiske, karakterisert av «kraftfull, buete former til hennes langstrakte strukturer»[26] med «tallrike perspektivpunkter og fragmentert geometri som framkaller kaoset i moderne liv.»[27]
Det kom til å drøye ganske lenge innen Zaha Hadid fikk noen større bygning oppført, selv etter at hun var et kjent navn blant arkitekter. Gjennombruddet kom i 1993 med en brannstasjon i Weil am Rhein, som senere er blitt et møbelmuseum for det sveitsiske møbeldesignselskapet Vitra. Phaeno Science Centre i Wolfsburg i Tyskland ble påbegynt i 2000 og stod ferdig i 2005. Bygningen er et vitenskapshus med vitenskapelige eksperimenter for barn og voksne. Bygningen er opphøyd på konelignende strukturer som inneholder entréer, butikker med mere. Bygningen har ingen direkte tilknytning til sitt omliggende miljø, men skaper sitt eget landskap med sine dekonstruktivistiske former. Bygningens organiske former og funksjonalitet blir en felles tråd med bygningens innhold.
Zaha Hadid ble også professor ved Universitet for anvendt kunst i Wien (Universität für angewandte Kunst Wien).
I 2012 ble Hadid utnevnt til kommandørdame (DBE) av Den britiske imperieordenen for sin innsats for arkitekturfaget.[28] Hun ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]- IBA, boliger, Berlin, Tyskland, 1987-1993.
- Vitra brannstasjon, Weil am Rhein, Tyskland, 1991-1993.
- Musikkvideopaviljong, Groningen, Nederland, 1990.
- Landesgartenschau, Weil am Rhein, Tyskland, 1997-1999.
- Rosenthal Center for Contemporary Art, Cincinnati, Ohio, USA, 1999-2000.
- Stasjon og Bilparkering Hoenheim-Nord, Strasbourg, Frankrike, 1999-2001.
- Bergisel hoppbakke, Innsbruck, Østerrike, 1999-2002.
- Ordrupgaard museum tilbygg, København, Danmark, 2001-2005.
- BMW-senteret i Leipzig 2005.
- Paviljongbroen som var en del av Expo 2008
- Sheikh Zayed Broen, Abu Dhabi, De forente arabiske emirater, 2010
- Riverside Museum i Glasgow, åpnet 2011.
- Beijings nye hovedflyplass[29] som åpner i 2019.
Innredninger og annet
[rediger | rediger kilde]- Restaurant Moonsoon, Sapporo, Japan, 1990.
- The Great Utopia, utstillingsinnredning, Guggenheim Museum, New York, 1992.
- Mind Zone, Millennium Dome, London, England, 1999-2000.
- Scenografi for Pet Shop Boys World Tour 1999/2000.
- Scenografi for Charleroi Dance Company, Belgia, 2000.
Priser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Benezit Dictionary of Artists, «Zaha Hadid», Benezit-ID B00082298[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021347, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 56240, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hadid, Zaha[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artnet, Artnet artist ID zaha-hadid[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12151021v[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com, besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Zaha-Hadid[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Zaha Hadid, Groundbreaking Architect, Dies at 65», besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Architect Dame Zaha Hadid dies after heart attack»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Asahi Shimbun-sha, «建築家ザハ・ハディドさん死去 新国立の旧計画デザイン», arkiveringsdato 31. mars 2016, arkiv-URL archive.fo, verkets språk japansk, utgitt 1. april 2017, besøkt 1. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 6953, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «MAXXI de Zaha Hadid ganador del RIBA Stirling Prize 2010», utgitt 4. oktober 2010, besøkt 17. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michael Kimmelman, «Zaha Hadid, Groundbreaking Architect, Dies at 65», publisert i The New York Times, besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Zaha Hadid, Groundbreaking Architect, Dies at 65», besøkt 31. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Premium Imperiale All Laureates», besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Zaha Hadid devient la première femme à recevoir la médaille d’or royale pour l’architecture», besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ riba-prd-assets.azureedge.net, besøkt 6. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.architectsjournal.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Londres : Zaha Hadid reçoit la médaille d'or royale d'architecture», besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.architecture.com, besøkt 6. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Architect Dame Zaha Hadid dies at 65, John Seabrook: Postscript: Zaha Hadid, 1950-2016, The New Yorker, 31. mars 2016
- ^ «New Building Concepts By Zaha Hadid» Arkivert 23. februar 2015 hos Wayback Machine., Architect.net
- ^ «Zaha Hadid (19 June–25 November 2007)». Design Museum.
- ^ The Queen's Birthday Honours List 2012 Arkivert 6. september 2012 hos Wayback Machine. (PDF), Directgov, 16. juni 2012, s. 7.
- ^ «Klar for 100 millioner passasjerer i året - slik blir verdens største flyplass». Dagbladet.no (på norsk). 6. juli 2017. Besøkt 7. juli 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jodidio, Philip (2013): Hadid: Complete Works 1979 - 2013, Taschen; Mul Upd edition
- Binet, Helene; Muller, Lars et al. (2001): Architecture of Zaha Hadid in Photographs by Helene Binet, 1. utg. Lars Müller Publishers, ISBN 3-907078-12-8
- El Croquis, Nummer 52, 73 og 103.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Zaha Hadid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Zaha Hadid på Discogs
- (en) Zaha Hadid på MusicBrainz
- (en) Om Pritzker-prisen