Store norske leksikon
Myggnett. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

myggnett

En hengekøye med myggnett og tarp i skogen. Det skal være god avstand mellom nettet og kroppen for å hindre stikk og bitt.
Hengekøye med myggnett
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
mann med kaps med mange flygende mygg rundt.
For å forhindre stikk eller bitt bør bruk av myggnett kombineres med andre forebyggende tiltak, som å dekke til huden med tette klær og bruke midler mot mygg.
Foto av myggsverm
Av /Samfoto.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Myggnett er netting som skal forhindre mygg og andre insekter fra å stikke eller bite mennesker. Nettingen fungerer som en fysisk barriere, og kan i tillegg impregneres med insektsmiddel som dreper insektet dersom det kommer i kontakt med nettet.

Faktaboks

Også kjent som

myggnetting

I store deler av verden er myggnetting over soveplass sannsynligvis det mest effektive middelet mot malaria, fordi malariamygg i all hovedsak stikker om natten. Det er vist at bruk av slike myggnett kan redusere forekomst av malaria med hele 50 prosent.

I Nord-Europa, inkludert Norge, kan noen mygg overføre bærplukkersyke, som gir milde og kortvarige symptomer. Det være aktuelt å bruke myggnett fra sent på våren til tidlig på høsten.

For å forhindre stikk eller bitt bør bruk av myggnett kombineres med andre forebyggende tiltak, som å dekke til huden med tette klær, bruke insektsmidler og slukke lamper når vinduer er åpne, ettersom enkelte insekter kan tiltrekkes av lys. Ved reiser er det også viktig å se på landsspesifikke reiseanbefalinger og ta nødvendige vaksiner på forhånd.

Formål

Formålet med bruk av myggnett er å forebygge stikk fra mygg, knott, sandfluer og fluer. De kan også beskytte mot bitt fra edderkoppdyr som flått og edderkopper.

Mygg og andre insekter kan fungere som vektorer, det vil si at de kan være bærere av sykdomsfremkallende smittestoff – som bakterier, virus og parasitter – og overføre dem til mennesker. Det kan gi infeksjonssykdommer som malaria, leishmaniasis, zikafeber, denguefeber, chikungunya og gulfeber.

Konstruksjon

Verdens helseorganisasjons (WHO) krav til hullstørrelse i nettingen er maksimum 1,5 millimeter. Myggnettet er mest effektivt om det er impregnert med et insektdrepende stoff, som permetrin eller deltametrin. WHOs krav er 0,5 gram permetrin per kvadratmeter.

Bruksmåte

Myggnetting brukes over senger for å beskytte mot stikk og bitt når folk sover. Nettet bør være stort nok til å kunne legges under madrassen for å sikre at det blir tett ved kantene.
Myggnett over soveplass i Senegal
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er viktig lese bruksanvisningen som følger med nettet, og sjekke at nettet er helt, uten rifter eller større åpninger der insekter kan trenge gjennom.

Maskestørrelsen (hullene) på selve nettet kan være av betydning for hvilke insekter eller edderkoppdyr som skal stenges ute. Myggnettingen bør derfor være tilpasset for lokale forhold og artsmangfold.

Det er også nødvendig å ta høyde for at insekter kan variere i både størrelse og atferd. Myggen kan eksempelvis ha forskjellige størrelser og være aktiv på ulike tider av døgnet. Type insektmiddel som myggnettet eventuelt er impregnert med kan også variere med type mygg eller resistensforhold.

For å hindre mygg og andre insekter i å komme inn i hus, kan myggnetting installeres i dører og vinduer. Det kan også brukes i teltåpninger.

Myggnetting brukes rundt soveplasser eller senger for å beskytte mot stikk og bitt når folk sover. Nettet bør være stort nok til å kunne legges under madrassen for å sikre at det blir tett ved kantene. Det er også viktig å ikke sove helt inntil myggnettet, da myggen kan stikke gjennom nettingens masker.

Det finnes myggnetting til barnevogner for å beskytte barn mot stikk. Det er da viktig å installere nettet stramt over åpningen til vognen for å unngå kvelningsfare.

Myggbårne sykdommer

I tropiske og subtropiske områder er det mange infeksjonssykdommer som kan overføres med mygg, og man bør derfor beskytte seg mot stikk hele døgnet. Det kan også finnes myggbårne infeksjonssykdommer i tempererte klimasoner, for eksempel vestnilvirus som overføres med mygg i slekten Culex.

Malariamygg

Malariaparasitten overføres med hunnmygg av slekten Anopheles.

Anopheles gambiae
Av /CDC.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Myggen Anopheles kan overføre parasitten Plasmodium til mennesket og forårsake malaria. Selv om bruk av myggnetting har vært svært effektivt, har myggen utviklet resistens mot insektmiddelet pyretroider i noen regioner. WHO anbefaler derfor å bruke myggnetting impregnert med insektmiddel tilpasset resistensforhold i det aktuelle området.

Sandfluer

Sandfluer kan overføre en rekke smittestoff, som Leishmania, Bartonella bacilliformis som kan gi bartonellose, og arbovirus. Sandfluene er mest aktive om natten, men kan stikke hele døgnet. Det er anbefalt å bruke myggnett impregnert med insektmiddel. Siden sandfluen er liten (rundt 2–3 millimeter lang) er det viktig at maskene på nettet er små nok.

Aedesmygg

Myggen Aedes kan overføre virussykdommer som zikafeber, gulfeber, denguefeber og chikungunya, men også rundorm, som er en parasitt. Aedesmyggen er mest aktiv på morgenen, dagtid og kveld. Den kan imidlertid stikke ute- og innendørs hele døgnet. Det anbefales det å bruke impregnert myggnetting tilpasset soveplassen, samt å installere myggnetting i vinduer og bruke myggnett for ferdsel utendørs.

Culexmygg

Myggen Culex kan smitte mennesker med en rekke sykdommer inkludert vestilvirus, japansk encefalitt og elefantiasis. Culexmyggen kan stikke hele døgnet, men er mest aktiv tidlig om morgenen og på kvelden. Det anbefales å dekke til huden med klær som ikke har lyse eller kraftige farger, og bruke myggmidler. Man bør holde seg inne på kveld og natt, ha myggnett foran åpninger i huset og sove under myggnett.

I Norge

I Norge kan det være aktuelt å bruke myggnett fra sent på våren til tidlig på høsten. Typiske reaksjoner på myggstikk i Norge er lett hevelse og kløe, men alvorlige allergiske reaksjoner kan forekomme i sjeldne tilfeller.

Sindbisviruset kan overføres med mygg i Norge, og gi en mild infeksjon som kalles bærplukkersyke. Spesielt bør spedbarn og barn som sover ute beskyttes ved å bruke myggnetting over vogn og vinduer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Musoke, D., Atusingwize, E., Namata, C. et al. 2023. Integrated malaria prevention in low- and middle-income countries: a systematic review. Malar J 22, 79.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Protozosykdommer

Eli Otterholt
Ph.d. i medisinsk kjemi og mikrobiologi