fostervann

Hos mennesket utgjør fostervannet 0,5–1,5 liter, men det finnes ingen klar definisjon på hva som er normalt. Mengden fostervann øker gjennom svangerskapet etter hvert som fosteret og livmoren vokser. Mengden fostervann kan vurderes med ultralyd hvor man måler den dypeste lommen man finner som ikke inneholder navlesnor eller deler av fosteret.

I begynnelsen av svangerskapet stammer væsken fra morens blodserum. Ved slutten av første trimester, når fosterets nyrer begynner å fungere, forandrer sammensetningen seg. Fostervannet begynner da å inneholde stoffer som stammer fra fosteret selv og som skilles ut gjennom urinen.

Ved fullgått svangerskap er sirkulasjonen av fostervann omtrent fem desiliter per time, eller rundt tolv liter per døgn. Omtrent halvparten av utskiftningen foregår via fosteret, den andre halvparten direkte over fosterhinnene, vesentlig over morkaken. Fosteret drikker fostervann, som tas opp fra fosterets tarmer og går over i blodet. I morkaken skiftes det ut mot morens plasma. Fosterets urin bidrar til produksjon av fostervann.

Fostervann inneholder også celler fra fosterets hud, dessuten talg og hår. Fostervann og cellene fra fosteret kan undersøkes i utredning av visse sykdommer ved hjelp av fostervannsprøve (amniocentese).

Polyhydramnion er for mye fostervann. Fordi definisjonen på hva som er normalt er usikker, er det også usikkert hva som skal til for å kalle det for mye. Om det er mer enn to liter fostervann ved termin, eller hvis man på ultralyd finner fostervannslommer som er dypere enn åtte centimeter, kalles det polyhydramnion.

Årsaker til polyhydramnion kan være:

• misdannelser, enten i sentralnervesystemet eller i fordøyelsesorganene (munnhule, magesekk, tarmer)
• unormale tilstander i blodårene i morkaken
• sykdom hos mor eller foster (diabetes, rhesusimmunisering)

Hos 30 prosent finner man ingen sikker årsak.

Oligohydramnion er for lite fostervann. Det er definert som mindre enn to desiliter ved termin, eller ved at dypeste lomme måles til under to centimeter på ultralyd.

Årsaker kan være:

• sirkulasjonssvikt hos fosteret som fører til nedsatt urinproduksjon. Kronisk oksygenmangel kan være en bakenforliggende årsak
• nyremisdannelser, misdannelser i urinveiene
• vannavgang

Oligohydramnion er en alvorlig tilstand for fosteret, først og fremst fordi årsaken ofte er alvorlig. I tillegg til dette er det slik at hvis fosteret gjennom flere uker har for lite fostervann rundt seg, blir det hemmet i bevegelsene og kan få forkortning av muskler og mangelfull utvikling av lungefunksjonen.

Fosterets mage-tarm-kanal er fylt av et mørkfarget avføringsmateriale kalt mekonium. Dersom fosterets tarmaktivitet øker og endetarmens lukkemuskel avslappes, kan mekonium slippes ut i fostervannet. Fostervannet blir da en tykkere, svartgrønnlig misfarget væske.

Dette sees oftest hos fostre som har gått en stund på overtid, men kan også sees hos fostre som for eksempel har vært veksthemmet i livmoren, ved ulike medisinske tilstander eller ved navlesnorskomplikasjoner.

Mekonium i fostervannet er ikke uvanlig og er heller ikke farlig i seg selv, men dersom vannet går og det er misfarget, vil fødselen overvåkes nøye for å sikre at fosteret har det bra. Dersom babyen puster inn noe av det misfargede fostervannet under fødselen, mekoniumaspirasjon, kan det føre til pusteproblemer og lungeinfeksjon.

• graviditet
• foster