Chicago

Befolkningen er etnisk og kulturelt mangfoldig. 42,4 prosent definerer seg som hvite, 28,8 prosent som svarte eller afrikansk-amerikanere. 7 prosent er asiater og 0,7 prosent nordamerikanske urfolk. 29 prosent har latinamerikansk bakgrunn (US Census, 2023).

Det har vært en betydelig innvandring til byen fra mange nasjoner i årenes løp, blant annet fra Norge. I 1920 bodde mer enn 97 000 nordmenn av første og andre generasjon i Chicago. Byen var da tredje største «norske by» etter Kristiania (Oslo) og Bergen.

Flere navn på bydeler i Chicago vitner om stor etnisk diversitet, som Greektown, Little Italy, Pilsen, Ukrainian Village og Chinatown. På grunn av utflytting til forstedene har folketallet i selve Chicago, med enkelte unntak, hatt nedgang siden 1950.

Bosetningen har tradisjonelt vært sterkt segregert med ulike etniske grupper bosatt i ulike bydeler. Den mest fasjonable bydelen er North Side, særlig langs kysten av Michigansjøen som gjerne kalles «Gold Coast». Her bor det flest hvite. Mange irsk-amerikanere er bosatt i det mer industrialiserte South Side. West Side har hovedsakelig afrikansk-amerikansk befolkning samt mange meksikanere og puertorikanere.

Chicago-området har USAs tredje største økonomi. Byen er landets nest største finans- og forretningsområde, blant annet med Chicago Stock Exchange (børsen) og opsjonsbørsen Chicago Board Options Exchange (CBOE), Chicago Mercantile Exchange (CME), som er verdensledende innen salg av terminvarer, og CME Group, som er verdensledende innen salg av derivater. Chicagos økonomi betegnes som en av USAs mest balanserte blant annet fordi den er fordelt på mange aktører. Regionen har nasjonens tredje største konsentrasjon av arbeidskraft med omkring 4,63 millioner arbeidstagere (2018).

Matprosessering (korn, kjøtt og andre landbruksprodukter) har stor betydning på grunn av byens sentrale beliggenhet som mottaks- og distribusjonssenter, men tidligere store slakterier er nedlagt. Likevel har kjøttpakking fremdeles stor betydning, og Chicago er fortsatt et transport- og distribusjonssenter. Byen er hovedkvarter for flere matvareprodusenter, som Kraft Heinz, McDonald’s, Mondelez International, Quaker Oats og US Foods.

Andre selskaper med hovedkvarter i Chicago er blant annet flyprodusenten Boeing og farmasi- og helsebedriftene Abbott Laboratories, General Electrics avdeling for helseprodukter og Walgreens Boots Alliance (farmasi). Det er betydelig produksjon av kjemiske, farmasøytiske og medisinske produkter. Stålindustrien har stabilisert seg etter sterk nedgang på 1970-tallet og er fremdeles blant de største i USA. Det er også annen metallindustri og elektronisk industri samt stor produksjon av blant annet maskiner og maskinverktøy, bildeler, petroleumsprodukter og transportutstyr. Grafisk industri er omfattende med mange store forlag og trykkerier.

Chicago er et viktig konferansesentrum. McCormick Place er verdens tredje største og Nord-Amerikas største konferansesenter. Chicago er USAs tredje største konferanseby etter Las Vegas og Orlando målt i antall årlige konferansearrangementer. Turisme har stor betydning.

Chicago er verdens tredje største transportknutepunkt og USAs største vei-, jernbane- og flyknutepunkt. Den internasjonale lufthavnen O’Hare, 25 kilometer nordvest for sentrum, er verdens fjerde travleste flyplass. Byen er hovedkvarter for United Airlines.

Chicago er USAs fremste jernbaneknutepunkt. Byen har et omfattende lokaltransportnett av metro (T-bane) og busslinjer. To av Chicagos metrolinjer er i drift hele døgnet. Chicago har mange sykkelstier som er adskilt fra øvrig trafikk. Inntil 1950-årene hadde byen verdens mest omfattende sporveissystem, og det var trikkelinjer også mellom Chicago og andre byer.

Chicago er med sine to havner en av de viktigste innlandshavnebyene ved Great Lakes, og Saint Lawrence Seaway (fullført i 1959) åpnet havnen for havgående trafikk. Det 45 kilometer lange kanalsystemet Chicago Sanitary and Ship Canal knytter sammen vannveiene mellom Great Lakes og Mississippi-bassenget.

Chicago har en rekke kjente læresteder for høyere utdanning, som University of Chicago (grunnlagt 1890), Northwestern University, DePaul University, Illinois Institute of Technology, University of Illinois, Chicago State University og Columbia College Chicago. Ved Argonne National Laboratory og Fermilab drives kjerneforskning.

Kjente museer er Field Museum of National History (åpnet 1921), Shedd Aquarium og Adler Planetarium, som alle har nasjonal betydning og ligger nær hverandre i parken Museum Campus. Museum of Science and Industry er mye besøkt. Lincoln Park Zoo ligger i Lincoln Park. Sentrale kunstmuseer er blant annet Museum of Contemporary Art og National Museum of Mexican Art. Art Institute of Chicago (grunnlagt i 1879) er et av USAs fremste kunstmuseer. Chicago har også mye offentlige kunst av moderne figurative kunstnere, blant annet Pablo Picasso, Marc Chagall, Joan Miró og Anish Kapoor. Chicago Cultural Center åpnet i 1897.

Lyric Opera of Chicago har tilhold i The Civic Opera House. Det er et stort antall teatre, blant annet Chicago Theatre, Goodman Theatre og Broadway in Chicago, og det er flere ballettselskaper (deriblant Joffrey Ballett og Chicago Festival Ballett) og danseselskaper (blant annet Hubbard Street Dance og Chicago Dance Crash).

I tidsrommet rundt 1890–1925 opplevde Chicago en rik kulturell utfoldelse. Symfoniorkesteret ble etablert i 1891, og det første operahuset etter 1871-brannen, Auditorium Building, åpnet i 1889. Flere kjente diktere virket i Chicago under «Chicago Literary Renaissance», som Edgar Lee Masters, Frank Norris, Theodore Dreiser og Carl Sandburg (blant annet kjent for diktet «Chicago»).

Byens musikalske arv omfatter Chicago-blues, Chicago-soul, jazz, gospel og klassisk musikk. Chicago-jazz er en hvit jazzmusikk som oppsto under afrikansk-amerikansk påvirkning i Chicago på 1920-tallet, og som er mindre improvisert enn New Orleans-jazz. Musikkstilen Chicago Sound er en blanding av rock’n roll og blues som oppsto i midten av 1950-årene. Chicago er navnet på en amerikansk gruppe som spilte jazzinspirert rock og som ble dannet som Chicago Transit Authority i 1968. Chicago symfoniorkester (etablert i 1891) er internasjonalt berømt.

Det arrangeres mange årlige parader og festivaler. Chicago Thanksgiving Parade i november TV-overføres til hele USA. Chicago Blues Festival tre dager i juni er en av de største bluesfestivalene i verden. Prideparade arrangeres også i juni. Taste of Chicago, verdens største matfestival, arrangeres i Great Park over fem dager i juli og Chicago Air & Water Show, som er et fly- og båtshow, i august. Chicago Jazz Festival arrangeres i august og september.

Chicago har en regelmessig bebyggelse med rette, noen opptil 30 kilometer lange, gater og kvadratiske kvartaler. Chicago River, med to grener fra vest som renner sammen til ett løp mot øst og med utløp i Michigansjøen, deler byen inn i en nordlig, sørlig og vestlig bydel.

Downtown (sentrum) er en østlig bydel som preges blant annet av Millennium Park, Burnham Park, Grant Park og en «skyline» av skyskrapere. En tett rekke av disse strekker seg langs motorveien Lake Shore Drive og gaten Michigan Avenue. I Downtown ligger Chicagos handelssentrum. «The Loop» er en sløyfeformet metrolinje omkring et rektangulært område av åtte ganger fire kvartaler. Den går over gatenivå i høyde med bygningers andre etasje.

Verdens første skyskraper var den 42 meter høye Home Insurance Building med ti etasjer. Den var tegnet av William Le Baron Jenney og hadde stål istedenfor jern i bygningens indre metallramme. Bygningen ble oppført i 1885 og revet i 1931. Høyest av de nåværende skyskraperne i Chicago er Willis Tower med 110 etasjer og en høyde på 442 meter. Andre skyskrapere er blant annet Trump International Hotel and Tower (423 meter høyt), Aon Center (346 meter høyt) og John Hancock Center (344 meter høyt). Andre bydeler har lavere bebyggelse; blant annet kalles et stort område langt vest for Michigansjøen for bungalow-beltet.

North Side med Lincoln Park er et tett befolket og noe eksklusivt boligområde. Fra grensen til Downtown følger området kysten mot nord langs Michigansjøen.

South Side følger kysten sørover fra grensen til Downtown. South Side er Chicagos største bydel og var tidligere dårligst stilt sosioøkonomisk sett, men har hatt en betydelig utvikling de siste tiårene.

West Side, som til dels bærer preg av forfall, er betegnelsen på området vest for Downtown.

Omkring en tredjedel av Chicagos areal opptas av parker. De betydeligste er Millennium Park, Grant Park, Lincoln Park, Jackson Park og Washington Park. Verdenskjente arkitekter som Louis Sullivan, Frank Lloyd Wright og Ludwig Mies van der Rohe har satt sine preg på Chicagos silhuett.

Chicago-området ble oppdaget av franskmennene Louis Jolliet og Jacques Marquette i 1673 da de fulgte de tilnærmet Y-formede løpene til Chicago River ut til munningen i Michigansjøen. Urfolket potawatomi hadde etterfulgt miami-, sauk- og fox-urfolkene og bodde i området da Jean Baptiste Point du Sable, sønn av en fransk handelsmann og en svart kvinne, bosatte seg permanent der på 1780-tallet. Sable regnes ofte som Chicagos grunnlegger.

Etter seieren i den nordvestlige indianerkrigen i 1795 ble et område som i dag er en del av Chicago, overført til et omkring ti kvadratkilometer stort amerikansk militært område. I 1803 bygde hæren Fort Dearborn der. Fortet ble ødelagt av briter og deres allierte i 1812-krigen og ble gjenoppbygd i 1816. Samme år overlot stammene ottawa, ojibwa og potawatomi flere landområder til USA. I 1825 åpnet Erie-kanalen, som ga forbindelse mellom den amerikanske atlanterhavskysten og De store sjøer, og Chicago vokste til den viktigste vestlige stasjonen mot vest.

• 1850: 30 000
• 1900: 1 700 000
• 1920: 2 700 000
• 1950: 3 620 000
• 1960: 3 550 000
• 1970: 3 367 000
• 1980: 3 005 000
• 1990: 2 783 700
• 2000: 2 896 000
• 2010: 2 696 000
• 2020: 2 746 388
• 2024: 2 721 308

• USA
• USAs historie
• USAs befolkning
• USAs geografi
• økonomi og næringsliv i USA
• Illinois
• delstater i USA

• United States Census Bureau, QuickFacts: Chicago city, Illinois