Djibouti

Kysten er 314 kilometer lang. Bortsett fra slettelandet ved Tadjourabukta består Djibouti hovedsakelig av en steinørken med lavalag og vulkanske åser og fjell. Høyeste punkt er Mousa Ali (2021 moh.) på grensen mellom Djibouti og Eritrea.

Forkastninger har skapt senkninger med saltsjøene Alol og Assalsjøen. Sistnevnte ligger 155 meter under havflaten og er Afrikas laveste punkt. Nærmere 90 prosent av arealet er ørkenlandskap. Det underjordiske vassdraget Ambouli er en viktig kilde til ferskvann.

Klimaet er tørt med høyere luftfuktighet ved kysten; store deler av landet får lite nedbør siden det ligger i regnskyggen. Hovedstaden Djibouti har en årsmiddeltemperatur på 30 °C, som er en av verdens høyeste. I det østlige Djibouti overstiger temperaturen av og til 41 °C, og i høylandet kan den i desember falle til frysepunktet. Djibouti rammes ofte av tørke og av og til av flom.

Landet har utpreget ørkenvegetasjon med lave tornebusker og litt gress. Det er noen permanente skoger i fjellene. Langs elveleiene er det dumpalmer og deler av kysten har mangrovesumper. Det er over 800 arter av karplanter.

Pattedyrene omfatter blant annet bavian, gaupe, sjakal, sebra, antiloper og gaseller. I kystfarvann finnes dugong (sjøku) og to arter av havskilpadder. Ved saltsjøene er det et rikt fugleliv. Det er påvist omkring 360 fuglearter i landet.

• Les mer om Djiboutis geografi.

Den største folkegruppen er issaene (av somalisk opprinnelse) som utgjør 60 prosent av befolkningen, mens afarene (av etiopisk og eritreisk opprinnelse) omfatter 35 prosent. Dessuten finnes mindre grupper av europeere (hovedsakelig fra Frankrike) og arabere.

I 2024 var befolkningstettheten i Djibouti på 50,4 personer per kvadratkilometer. Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel var 68,7 år for kvinner og 63,4 år for menn. 28 prosent av befolkningen var under 15 år.

Fransk og arabisk er offisielle språk. Saho-afar er dominerende talespråk.

Ovber 90 prosent av befolkningen er sunnimuslimer. Folk som tilhører andre religoner eller retninger innen islam, er som oftest født i utlandet.

På grunn av strategisk beliggenhet og politisk stabilitet er Djibouti et transittpunkt for migranter og asylsøkere.

• Les mer om Djiboutis befolkning.

Djibouti er en enhetsstatlig og formelt demokratisk republikk. Presidenten, som velges for fem år, har omfattende makt. Landet utgjør én valgkrets. Det er inndelt i fem regioner og én hovedstadsregion.

Nasjonalforsamlingen har 65 medlemmer som velges for fem år.

Forsvaret består av hær, flyvåpen og marine, dessuten halvmilitære styrker og en nasjonal sikkerhetsstyrke. Franske og amerikanske soldater er stasjonert i landet. Det er frivillig militærtjeneste for menn over 18 år.

Djibouti er blant annet medlem av FN og FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Verdens helseorganisasjon, Den arabiske liga, Den afrikanske union (AU) og Cotonou-avtalen.

• Les mer om Djiboutis politiske system og Djiboutis forsvar.

Djibouti har mye ørken og få fruktbare områder, noe som førte til tynn bosetning i oldtiden, hovedsakelig nomadiske grupper. Senere innvandret afarer fra Etiopia og Eritrea og somalifolket issa fra sør. Issaene presset afarene nordover og slo seg ned i kystområdene.

Islam ble innført i 825, og arabere dominerte handelen fram til 1500-tallet, da portugiserne kortvarig utfordret dem. Araberne gjenvant kontrollen og etablerte en handelsstasjon i Tadjoura, knyttet til Etiopia via karavaneruter. Frankrike etablerte seg i området i 1859, og i 1896 ble kolonien Fransk Somaliland opprettet. Jernbanen til Etiopia tidlig på 1900-tallet gjorde Djibouti by til en viktig havn for etiopisk eksport.

I 1946 ble området et fransk oversjøisk territorium, og i 1967 fikk det økt selvstyre. Etter en folkeavstemning ble Djibouti selvstendig 27. juni 1977. Tiden etter selvstendigheten var preget av spenninger mellom afarer og issaer. President Hassan Gouled Aptidon styrte landet som ettpartistat fram til demokratisering startet på 1990-tallet etter borgerkrig og fransk press.

Djibouti har siden fått økt strategisk betydning. USA opprettet en militærbase i 2002, og landet har styrket sin rolle som bindeledd for Etiopia. I 2018 åpnet en kinesisk-finansiert jernbane mellom Djibouti by og Addis Abeba.

• Les mer om Djiboutis historie.
• Les mer om Djiboutis utenrikspolitikk.

Djibouti har opplevd sterk vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP) siden begynnelsen av 2010-tallet, og bare 16 afrikanske land hadde et høyere BNP per innbygger enn Djibouti i 2024.

Djibouti har få naturressurser, relativt lite jordbruk og lite industri. Økonomien drives sterkt av handelsvirksomhet fra havner, i første rekke byen Djiboutis havn. Det drives noe fiske.

Salt fra kysten og fra saltsjøene i innlandet er en viktig eksportvare til Etiopia. Det utvinnes mindre kvanta gull, sølv, bly, kobber og sink.

Med internasjonal havn og jernbane er hovedstaden Djibouti et sentralt knutepunkt for handel på Afrikas Horn. Hovedstaden har en voksende finanssektor, og forretningslivet er konsentrert her.

I 2024 var de tre største handelspartnere Etiopia, Kina og De forente arabiske emirater.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Djibouti og Mynt, mål og vekt i Djibouti.

Det er femårig barneskole, fireårig ungdomsskole og treårig videregående skole. Undervisningsspråk er fransk og arabisk. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn i alderen 6–16 år. I hovedstaden er det ett universitet.

Det utgis flere aviser på fransk. Det statseide kringkastingsselskapet Radio Télévision de Djibouti (RTD) sender radio- og fjernsynsprogrammer på fransk, arabisk, afar og somali.

Djibouti har en lang poetisk tradisjon. Shihab al-Din (død 1143) skrev historieverket Futuh Al-Habasha ('Erobringen av Abyssinia'). En av de mest fremtredende nålevende forfattere er roman- og novelleforfatteren, essayisten og poeten Abdourahman A. Waberi (født 1965).

Tradisjonelle musikkinstrumenter er blant annet bollelyre og strengeinstrumentet oud.

Fotball er den mest populære sportsgrenen.

• Les mer om Skole og utdanning i Djibouti.

• World Bank Data: Djibouti
• Utenriksdepartementet: Norge i Djibouti
• CIA World Factbook: Djibouti
• UNHCR Operational Data Portal. Djibouti