Erzgebirge

Mot sør faller fjellene forholdsvis bratt av, mens nordhellingen er svakt skrånende. Fjellryggen er gjennomsnittlig 700–800 meter høy, de høyeste topper er Keilberg (1244 meter over havet) og Fichtelberg (1214 meter over havet). De høyereliggende områdene har lidd under luftforurensning og skogsdød. Erzgebirge består av grunnfjell og yngre (Variskisk) foldet berg: gneis, glimmerskifer og fyllitt, dessuten betydelige felter av eruptive bergarter, særlig granitt. Hele massen er hevet samtidig med Alpenes foldning.

Tyske bønder slo seg ned her på 1100-tallet, og i 1163 ble det funnet sølvmalm. Gruvedriften nådde sitt høydepunkt på 1400-tallet og la grunnlaget for Sachsens rikdom. Byer ble anlagt helt opp i en høyde av 1030 meter over havet. Etter hvert som gruvene ble uttømt, gikk driften tilbake og forsvant nesten helt i løpet av 1800-tallet. Isteden vokste det frem forskjellig industri, som fremstilling av tre-, papir-, glass- og tekstilvarer (kniplinger), musikkinstrumenter, ur, leketøy og mer. I perioden 1945–1990 ble det drevet utstrakt uranmalmutvinning. Ellers dyrkes det rug og poteter, i tillegg til at det er noe husdyrhold. Området huser også flere kursteder og vintersportssentre.

Navnet Erzgebirge betyr 'malmfjellene' og kommer fra områdets tidligere rikdom på sølv, bly, kobber, tinn, nikkel, kobolt og jern.

• Tyskland
• Tysklands geografi
• Sachsen