Frode Nilsen – Store norske leksikon

Faktaboks

Frode Nilsen

Frode Elmar Thore Nilsen

Født

12. desember 1923, Arendal

Død

29. juni 2016, Oslo

Virke

Diplomat

Familie

Foreldre: Skipsfører Thor Marinius Nilsen (1887–1969) og Elma Maria Pedersen (1891–1925).

Gift 1) med Randi Bjørg Nilssen (født 1924), datter av grosserer Sverre Nilssen (1900–1975) og Sigrid Marie Nielsen (f. 1897), ekteskapet oppløst 1964; 2) 1966 med Kirsti Horve (14.3.1936–25.4.2012), datter av viseadmiral Thore Horve (1899–1990) og Bergliot Sollie (1903–1995).

Frode Nilsen var en norsk diplomat. Han gjorde en betydelig innsats for å ivareta norske skipsfartsinteresser i USA, og for å fremme menneskerettigheter og bistå politiske flyktninger og asylsøkere i Chile. I 1994 ble han tildelt den latinamerikanske menneskerettighetsorganisasjonens ærespris, og han har utgitt boken På post i Latin-Amerika (1993).

Frode Nilsen var i utenrikstjenesten fra 1952, ambassaderåd i Washington fra 1965 til 1972 og ambassadør i Santiago i periodene 1975–1982 og 1988–1990. Videre var han hjemmebasert ambassadør til Karibia og regionalrådgiver for Latin-Amerika i perioden 1982–1987, og ambassadør i Caracas i perioden 1987–1988.

Bakgrunn

Etter fem år i Lyngør kom Frode Nilsen til Tinn i 1928, hvor han tok examen artium i 1943. Etter aksjonen mot universitetet under andre verdenskrig gikk han i dekning og sluttet seg etter hvert til Milorg i Rjukan-området.

Diplomat

I 1950 ble Frode Nilsen cand.mag. og dro så til USA, hvor han i 1951 ble Master of Arts i statsvitenskap ved University of Kansas. Han avla aspiranteksamen i Utenriksdepartementet i 1952 og tjenestegjorde deretter blant annet som ambassadesekretær i Kairo (1952–1954), Bonn (1957–1959) og Madrid (1959–1962).

I 1965 ble Nilsen utnevnt til skipsfartsråd ved ambassaden i Washington. Her var han meget aktiv og hadde som en hovedoppgave å motarbeide innføring av flaggdiskriminerende lovgivning. Takket være sine gode kontakter, ikke minst i Det hvite hus, var han også i stand til å oppnå resultater.

Etter sju år i Washington ble Nilsen i 1972 byråsjef for skipsfartskontoret i UD. Her ble han ikke lenge. Etter militærkuppet i Chile i september 1973 kom den norske ambassadøren i Santiago med en del uheldige uttalelser som skapte problemer for regjeringen og særlig for utenriksminister Knut Frydenlund. Løsningen ble at Frydenlund 1. november sendte «en erfaren embetsmann», Frode Nilsen, til Santiago for å bistå ambassaden med asylsaker. Han var utstyrt med vidtgående fullmakter fra Frydenlund og skulle ha det avgjørende ord i flyktningespørsmål ved ambassaden.

Frydenlund hadde gjort et godt valg. Frode Nilsen snakket flytende spansk, var en korrekt og dreven diplomat, utsøkt elskverdig og utadvendt med meget gode kontaktskapende evner. Samtidig var han effektiv, handlekraftig med praktisk sans og utstyrt med rettferdighetssans og med evnen til medfølelse.

Ambassadør

Frode Nilsen kom til å arbeide i Chile helt til 1982 – bare avbrutt av et opphold i Norge i 1974–1975. I 1975 ble han utnevnt til ambassadør i Chile. Arbeidet i Santiago gikk i alle årene ut på å redde folk unna militærstyret blant annet ved å gi dem asyl i ambassaden. Videre skulle han bearbeide myndighetene med sikte på å få ut fengslede og få dem til Norge eller til andre land. Fremstående politikere og mange andre på venstresiden oppholdt seg i ambassaden. På det meste bodde det 27 asylsøkere i ambassaden. I alt skal det ha vært et hundretall som hadde opphold der i kortere eller lengre tid. Nilsen fikk også flere hundre forfulgte ut av landet, fra fengslene eller fra dekningssteder. Han var den eneste ambassadøren som besøkte fengslene for å treffe de politiske fangene, formidle informasjon også videre. Det må nevnes at Frode Nilsen oppnådde sine resultater ved en kombinasjon av diplomatisk kløkt og elskverdighet, smidig oppfinnsomhet og personlig mot.

I 1982–1987 var Nilsen stasjonert i Oslo som ambassadør til flere stater i Karibia og som regionalrådgiver for Latin-Amerika. Han fikk da blant annet på nytt befatte seg med skipsfartsspørsmål i forbindelse med den norske cruisefarten i det karibiske området. I 1987 kom han til Caracas som ambassadør, men etter bare et halvt år gikk UD til det usedvanlige skritt å gjenutnevne ham til ambassadørstillingen i Santiago. Der var fremdeles menneskerettighetsspørsmål og politiske spørsmål viktigste oppgave, og Frode Nilsen ble utnevnt fordi han hadde helt spesielle kvalifikasjoner for stillingen. Her fikk han oppleve overgangen til demokrati, men før det hadde han vært aktivt med i finansieringen av «Nei til Pinochet»-aksjonen.

Utmerkelser

Frode Nilsen hadde Deltagermedaljen og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1988. Han var innehaver av storkorset av den chilenske Fortjenesteorden og O’Higgins Orden, samt flere andre utenlandske ordener. Blant sine mange æresbevisninger satte han selv Den latinamerikanske menneskerettighetsorganisasjons ærespris (1994) og Chilenske kystfiskeres ærespris (1997) høyest.

Utgivelser

På post i Latin-Amerika, 1993

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Norby, Reginald: Nilsen, Frode i Norsk biografisk leksikon.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Biografier i nyere norsk historie

Knut Are Tvedt

Cand.philol.