Froland

Berggrunnen består i hele kommunen av grunnfjell som er 1700–900 millioner år gammelt. I østre del av kommunen består berggrunnen særlig av ulike gneiser med strøkretning hovedsakelig sørvest–nordvest. I vest er strøkretningen mer sør–nord, men her er innslaget av granitt i berggrunnen hyppigere. Særlig gneisområdene er rike på ulike mineralforekomster (blant annet kobber, jern, feltspat, kvarts) som tidligere har vært gjenstand for gruvedrift.

Gjennom kommunen løper en markert forkastningslinje i grunnfjellet i retningen sørvest–nordøst, 20–30 kilometer innenfor kysten, den såkalte sørlandske breksjen. Denne preger elveløpene til for eksempel Nidelva og Tovdalselva, og Sørlandsbanens trasé følger denne på lengre strekninger gjennom kommunen.

Landskapet er kupert med skogkledde heier som når opp 200–400 meter over havet i øst og stiger mot vest og nord til rundt 650 meter over havet (Befjell 658 moh. i nordvest). Dekket av løsmasser er relativt beskjedent, i vesentlig grad begrenset til sprekker og smådaler. Dette avspeiles i den beskjedne andelen dyrket jord i kommunen, bare 1,3 prosent av kommunens totalareal mot 6,8 prosent sjøer/elver og 81 prosent skog.

Kommunen har 20 naturvernområder:

• Austre Tveiteråsen naturreservat, skogvern, 121,1 daa (vernet 2016)
• Blesehelleren naturreservat, skogvern, 126,3 daa (vernet 1985)
• Eikåsen naturreservat, skogvern, 36,6 daa (vernet 1977)
• Haresteinheia naturreservat, skogvern, 1 340,2 daa (vernet 2017)
• Haugsjåknipen naturreservat, skogvern, 886,7 daa (vernet 2002)
• Jomåsknutene naturreservat, skogvern, 1 158,5 daa (vernet 2002)
• Jurdalsknuten naturreservat, skogvern, 3 478,8 daa (vernet 2009)
• Langebergsheia og Mannfallknuten, skogvern, 3 377,4 daa (vernet 2015)
• Lemfjellheia naturreservat, skogvern, 3 297,7 daa (vernet 2016)
• Lillestø naturreservat, skogvern, 252,7 daa (vernet 2019)
• Myklandsvatna naturreservat, skogvern, 7 134,4 daa (vernet 2009)
• Romeheia naturreservat, skogvern, 2 138,0 daa (vernet 2017)
• Skjeggedalsheii naturreservat, skogvern, 27 795,3 daa (vernet 2020)
• Storemyr naturreservat, myrvern, 153,8 daa (vernet 1986)
• Styggetjønnåsen naturreservat, skogvern, 430, 9 daa (vernet 2017)
• Tårendalen naturreservat, skogvern, 462,2 daa (vernet 2016)
• Urdalen naturreservat, skogvern, 262,8 daa (vernet 1977)
• Vereknutane naturreservat, skogvern, 17 504,4 daa (vernet 2007)
• Ytre Lauvrak naturreservat, skogvern, 404,4 daa (vernet 2013)

Kaldeste måned er januar med normal på –1,6 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,7 °C. Mest nedbør er det i november med normal på 164,4 millimeter, og minst er det i april med normal på 68,4 millimeter. Målingene er gjort ved Nelaug målestasjon.

Tyngden av bosetningen ligger i sørøst, i nedre del av Nidelvas dalføre, omkring tettstedet og administrasjonssenteret Blakstad (Blakstad-Osedalen) og vestover herfra mot Froland Verk. Bosetningen er beskjeden i nord og særlig i vest.

Folketallet i Froland økte langsomt fra 1900 til 1946 og holdt seg deretter stabilt til omkring 1970. Siden har folketallet økt, i stor grad basert på nærheten til Arendal. I tiårsperioden 2009–2019 økte folkemengden i kommunen med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig, den høyeste vekstprosenten blant kommunene i fylket; til sammenligning hadde Agder som helhet en vekst på 1,0 prosent årlig i denne perioden.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Osedalen/Blakstad med 3448 innbyggere (2025). 55 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,8 km².

Flere mindre feltspat- og kvartsbrudd og en mineralmølle er i drift. Vel en femtedel av Frolands sysselsatte arbeider i industrien inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er verkstedindustri, trelast-/trevareindustri, næringsmiddelindustri og bergverksdrift.

Froland er blant fylkets viktigste skogbrukskommuner etter avvirkningen for salg. Gårdsbrukene i kommunen er gjennomgående små og har oftest skog. I jordbruket er hovedvekten lagt på husdyrhold, særlig storfe og sau. Av jordbruksarealet nyttes det meste til slått og beite. Under en tiendedel nyttes til korndyrking. Det drives noe fruktavl og birøkt, og det produseres skogplanter på Reiersøl ved Nidelva vest for Arendal (Reiersøl og Lyngdal Planteskoler AS).

Froland er kommunen med niende størst vannkraftproduksjon i Agder, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De seks vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 578 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Bøylefoss (i drift fra 1913), som står for omtrent tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Evenstad (1904) og Vassfossen (2008). Arendals Fossekompani ASA er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Å Energi Vannkraft med rundt en femtedel.

De østre delene av Froland inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Arendalsområdet. Av kommunens yrkestakere har nesten tre fjerdedeler arbeid utenfor kommunen, flest i Arendal, resten i Grimstad og Kristiansand.

Sørlandsbanen går gjennom Froland med sidebanen Arendal–Nelaug sørover langs Nidelva. Fylkesvei 42 (Arendal–Evje–Egersund) går øst–vest gjennom kommunen, over Hynnekleiv og Mykland, og riksvei 41 går nord–sør fra E134 i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark til Kristiansand. De to veiene krysser hverandre med felles trasé på strekningen Hynnekleiv–Svenes. Fra Blakstad går fylkesvei 408 sørover til E18 ved Fevik.

Froland hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i Østre Agder IPR (interkommunalt politisk råd) sammen med Arendal, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Froland kommune tilsvarer soknet Froland i Arendal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Froland til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Bøylestad kobberverk (1866–1885) og Froland Verk (jernverk 1765–1867) drev på grunnlag av lokale jern- og kobberforekomster.

Froland Verk Kultursenter viser et særpreget jernverksmiljø og har galleri og brukskunst. Hovedbygningen fra 1780-årene er fredet. Froland kirke er en langkirke i tre. Den ble bygd i 1718, ombygd i 1887 og restaurert til sin opprinnelige form i 1959.

Matematikeren Niels Henrik Abel ligger begravet på kirkegården. Han døde under et opphold på Froland Verk.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har et sølv ekorn mot en grønn bakgrunn. Det symboliserer skog og skogsdrift, og er tegnet av Daniel Rike.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn. Første ledd er norrønt av mannsnavnet Fróði.

• Agder
• Norges geografi

• Froland kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Froland
• Miljødirektoratet: naturbase. Froland

• Dannevig, Birger og Fiane, Eigil (1979–91): Froland, Froland kommune, 4 bind
• Mykland, Knut (1967–2009): Mykland : Ei bygd i Råbygdelaget, Mykland bygdeboknemnd, 4 bind