Grimstad

Grimstad ligger i sin helhet i det sørnorske grunnfjellområdet. Berggrunnen i et belte langs kysten og i hele den vestlige delen av kommunen, vest for sjøen Syndle, består hovedsakelig av granitt. Ulike, til dels sterkt omdannete sedimentære og vulkanske bergarter, vesentlig gneis, dominerer i resten av kommunen. Mot Skagerrak er det en typisk skjærgårdskyst. Lenger inne går denne over i et småkupert heilandskap med koller og drag og med høyder opptil 361 moh. (Dobbedalshei) nær grensen til Froland og Birkenes i nord. Kommunen har store, sammenhengende innsjøområder nær kysten.

Av kommunens areal er 10 prosent vann (sjøer/elver), 5 prosent dyrket mark og 74 prosent skog. Skogen dominerer den nordre delen av kommunen. Løsavsetninger med dyrkingsjord finner en i de lavereliggende områdene, særlig rundt de store sjøene noe innenfor kysten.

Helt vest i kommunen ble store deler av Auesøya og sjøarealet vernet som landskapsvernområde i 1984. Området er på totalt 1940 dekar, hvorav 725 dekar er landareal.

Kaldeste måneder er januar og februar med normal på 0,1 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,9 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 175,1 millimeter og minst er det i april med normal på 67,6 millimeter. Målingene er gjort ved Landvik målestasjon.

Dagens bosetning følger i hovedsak kysten og E18 som går like innenfor.

Grimstad hadde relativt svak vekst i folketallet frem til rundt 1970. Da ble den årlige veksten atskillig sterkere, og kommunen har siden hatt en klar befolkningsvekst. I tiårsperioden 2010–20 økte Grimstads folkemengde med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 1,0 prosent i Agder som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Grimstad (2025). Tettstedene er til sammen 16,0 km² og omfatter 6 prosent av arealet i kommunen.

Av Grimstads arbeidsplasser utgjør industrien, bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon vel ein femtedel. Verkstedindustrien er største industribransje i Grimstad med om lag halvparten av industriens sysselsatte. Innen denne bransjen dominerer bygging av skip og boreplattformer og maskinindustri. Andre viktige industribransjer er trevare- og næringsmiddelindustri. Sistnevnte preges av frukt-, bær- og grønnsakkonservering og produksjon av eddik basert på råstoff fra de nærmeste distriktene rundt byen.

Grimstad er etter Farsund og Kvinesdal fylkets viktigste landbrukskommune etter arealet i drift, men er den viktigste etter arealet til åker og hage, likeledes etter arealet til korn. Hagebruket i kommunen er betydelig også i landsmålestokk. Ellers drives det i Grimstad et allsidig husdyrbruk, hvor hønse- og svineholdet er størst i fylket. Det drives ellers noe fiske i kommunen, og økonomisk sett betyr fangsten på skalldyr klart mest.

Rederinæringen er fortsatt viktig for byen og distriktet. Innseilingen til byen er relativt smal, men skip opptil 70 000 tonn kommer inn. Havnen er delt ved en smal tange, Torskeholmen. I det østlige bassenget ligger gjeste- og småbåthavn. I vestre basseng finnes industrihavn med dypvannskai og kran.

Grimstad har middels stor vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 275 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Rygene (i drift fra 1978), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Å Energi Vannkraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

I Grimstad kommer Grimstad Adressetidende ut tre ganger ukentlig.

Den sørlandske hovedveien (E18) går gjennom kommunen og tangerer den vestlige delen av bykjernen. Fylkesvei 3596 går fra E18 like nord for bysenteret nordvestover til Birkenes med forbindelse til de indre delene av fylket. Fylkesvei 420, som for en stor del er den gamle E18, går parallelt med E18 for størstedelen nærmere kysten. Nordøstover mot Arendal går den gjennom blant annet Fevik.

Grimstad har ekspressbussforbindelse med hyppige avganger til Oslo. Byens jernbaneforbindelse ble lagt ned i 1961. Siden den gang har nærmeste stasjon vært Rise på Arendalslinjen, som ligger 17 km fra Grimstad sentrum.

Grimstad er en viktig skoleby med videregående skoler og flere avdelinger av Universitetet i Agder. Fra 2010 holder ingeniør-, sykepleier-, økonomi- og lærerstudiene til på UiAs nybygde Campus Grimstad i Teknologiparken. Der holder også flere moderne bedrifter hus samt Sørlandets Teknologisenter for forskning og utvikling.

Grimstad hører til Agder politidistrikt, Agder tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt politisk råd Østre Agder-samarbeidet (tidligere Østre Agder regionråd) sammen med Arendal, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli.

Grimstad kommune tilsvarer de fire soknene Eide, Fjære, Grimstad og Landvik i Vest-Nedenes prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Grimstad til Nedenæs fogderi i Nedenes amt.

Siden Grimstad ligger i et godt jordbruksområde er det flere spor etter tidlig bosetning. På den gamle storgården Bringsvær i Fjære ble det i 1922 funnet tre steinkistegraver som er datert til slutten av 900-tallet. På 1500-tallet var gården eid av stormannen Gunnar Jonssønn og Vikkilen, innerst i Grossefjorden var havn for gården.

I 1528 er Grimstad nevnt som utførselshavn for trelast og i tollregnskapene er det listet opp 14 utenlandske fartøyer som var innom havna. I begynnelsen av 1600-tallet ble stedet lasteplass under Arendal. Grimstad fikk i 1791 laste- og lossefrihet mot en fast avgift til Arendal og ble 1816 selvstendig kjøpstad. Grimstad fikk da sin første glansperiode som utførselshavn for produkter fra jernverket Frolands verk. På slutten av 1800-tallet var Grimstad skipsbyggeriby og på det meste ver det 25 skipsbyggerier i Grimstadområdet. Mange skipsredere holdt også til her og i 1875 var det 193 seilskuter som var registrert i byen. Etter hvert som seilskipene ble erstattet av stålskip og dampskip, ble byens betydning som sjøfartsby redusert.

I sommersesongen er det en stor tilstrømning av turister til Grimstad. Bykjernen er en attraksjon med sine idylliske, gamle byinteriører og smale og krokete gater. Byen har flere fredede bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Ibsen-museet og Grimstad bys museer rommer det fredede apoteket fra 1757 hvor Henrik Ibsen arbeidet i 1844–1850, samt stua han bodde i. Grimstad har en årlig Ibsenfestival. I Hasseldalen, ved et tidligere skipsverft ligger Sjøfartsmuseet i Aust-Agder. Bymuseet har fotosamling i Matroshuset og utstillinger i Reimanngården. Det er en kortfilmfestival i juni hvert år.

Fjære kirke, tre km nord for sentrum, er en tidlig middelaldersk steinkirke. På kirkens nordside står et monument over Terje Vigen. Grimstad kirke med 1000 sitteplasser er en langkirke i tre bygd 1881 og restaurert 1966/67.

Gården Nørholm seks km i sørvest, som ble kjøpt 1918 av Knut Hamsun, er i dag i familiens eie. En fin sommerattraksjon er Dømmesmoen hagebrukskole med blomsteranlegg, arkeologisk felt, gravhauger og steinkretser fra bronse- og jernalder. Agder Teater har årlige oppsetninger på et friluftsteater i et tidligere steinbrudd i Fjæreheia.

Kommunevåpenet (i bruk fra 1899) viser et tomastet skip (brigg) i gull, som seiler på bølger i gull, mot en blå bakgrunn. Våpenet illustrerer sjøfartens betydning for kommunen.

Tidligere navn er Grømstad av gårdsnavnet Grøm, som er dannet av elvenavnet Gró(a), ‘elven som vokser fort’, og heim. Endingen -stad er av norrønt stǫð, ‘stø, landingsplass’.

• Grimstad (tettsted)
• Norges geografi

• Grimstad kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Grimstad

• Aanby, Anne Tone (1998–). Fjære bygdebok, 3 bind, utgitt av en bygdebokkomité
• Bergwitz, Johannes K. (1913). Grimstad 1800–1850 : som type paa norsk smaaby, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag
• Dannevig, Birger (1971). Grimstads sjøfarts historie, bokkomité oppnevnt av Grimstad kommune
• Dannevig, Birger (1972–). Sagaen om en sørlandsbygd : Eide sogns historie, 2 bind, Eide Sognelag
• Drevdal, Halfdan I. (1994)- Fra de hvite seils dager : Beretninger og minner om menn og deres skip, eget forlag
• Frøstrup, Johan Christian og Stabell, Per Harald Beck(2007). Grimstad. Friluftsforlaget.
• Grimstad bys historie, 1927, bokkomité oppnevnt av Grimstad kommune
• Tveite, Johan (1961). Landvik, 2 bind, Landvik Historielag