Faktaboks

Los Angeles
Uttale

låsændsjilis eller låsængilis

Sentrale deler av Los Angeles.

Av /Store norske leksikon ※.
Downtown Los Angeles sett fra motorvei 110.
Downtown Los Angeles
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Los Angeles er en by ved Stillehavet i det sørlige California i USA. Med rundt 3,9 millioner innbyggere er Los Angeles USAs nest største by, etter New York.

Los Angeles er kjent som et sentrum for den amerikanske film- og underholdningsindustrien, særlig gjennom Hollywood. Byen er også et knutepunkt for finans, handel og teknologi i California. Havnene i Los Angeles og Long Beach er blant de største i USA.

Los Angeles regnes som en av de mest flerkulturelle byene i USA, med innbyggere fra over 140 land som snakker over 200 ulike språk. Rundt halvparten av innbyggerne har latinamerikansk opphav, men byen har også store grupper med bakgrunn fra blant annet Asia, Europa og Afrika.

Los Angeles har et middelhavsklima med varme somre og milde vintre.

Befolkning

Dagens Echo Park var Los Angeles' første vannreservoar. Det ble anlagt i 1870 på høydene nord for byen, som da talte 6000 innbyggere.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Los Angeles har hatt flere perioder med svært stor befolkningsvekst. Viktige årsaker til dette var blant annet opprettelsen av jernbaneforbindelsen Southern Pacific i 1876, etableringen av en stabil vannforsyning (Los Angeles Aqueduct i 1913) og ikke minst at Hollywood ble en del av byen i 1910. Filmindustrien var allerede godt etablert her, og i 1921 var mer enn 80 prosent av verdens filmindustri lokalisert i Hollywood og omegn.

Industrien bidro sterkt til at Los Angeles ikke opplevde samme dramatiske nedgang som resten av USA under den økonomiske depresjonen i 1930-årene. Under andre verdenskrig var Los Angeles et vesentlig senter for krigsindustrien med verft og flyproduksjon. Etter krigen vokste byen sterkt, særlig i utstrekning, og dekket etter hvert store deler av San Fernando Valley (San Fernando-dalen).

Utviklingen av motorveisystemet Interstate Highway i 1950- og 1960-årene bidro ytterligere til forstadsutvikling og bruk av bil som primært transportmiddel.

Befolkningsutvikling

Folketelling Befolkning Endring i %
1850 1 600 ---
1860 4 400 175
1870 5 700 30
1880 11 000 93
1890 50 500 359
1900 102 500 103
1910 319 000 211
1920 577 000 81
1930 1 238 000 115
1940 1 504 000 21
1950 1 970 000 31
1960 2 479 000 26
1970 2 812 000 13
1980 2 968 500 6
1990 3 485 000 17
2000 3 695 000 6
2010 3 793 000 3
2020 3 899 000 3

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Geografi

Selve Los Angeles, som dekker et landareal på 1214 kvadratkilometer, brer seg vidt omkring på kystsletta mellom fjellkjeden San Gabriel Mountains og Stillehavet. Innenfor storbyregionen ligger flere selvstendige byer, blant andre Beverly Hills, Culver City og Santa Monica. Los Angeles omgis av et utall forsteder, og bebyggelsen strekker seg cirka 150 kilometer i retning vest–øst fra San Fernando Valley til San Bernardino Mountains og cirka 75 kilometer nord–sør fra fjellene ned mot stillehavskysten.

Los Angeles-området har et solrikt, halvtropisk middelhavsklima. Middeltemperaturen i den kaldeste måneden (desember) er 14,8 °C, i den varmeste måneden (august) 24,1 °C. Den beskjedne nedbøren (379 millimeter) faller stort sett om vinteren. Den store biltettheten og en lav gjennomsnittlig vindstyrke fører hyppig til alvorlige luftforurensninger (fotokjemisk smog), som blant annet forårsaker øyelidelser.

Samferdsel

Inntil 1989 var all lokaltransport i Los Angeles bilbasert. Senere er det blitt bygget ut skinnegående transport – undergrunnslinjer, «light rail» og forstadsbaner.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Los Angeles er endepunkt for en rekke motorveier og tre transkontinentale jernbanelinjer og er et betydelig knutepunkt for lufttrafikk. Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX) er vestkystens travleste flyplass. Byens havn ligger i San Pedro med en stor containerhavn. Den lokale transporten i Los Angeles-området er nesten helt basert på privatbilisme. Byggingen av et av verdens mest omfattende motorveisystemer har likevel ikke kunnet forhindre enorme trafikkproblemer med køer og opphopninger på hovedveiene. Kollektivnettet med trikk (light rail) og t-bane (rapid transit) er blitt betydelig utvidet siden det ble satt i drift i 1990.

Drikkevann hentes blant annet fra Coloradoelven gjennom den 385 kilometer lange Colorado River Aqueduct som ble fullført i 1939, men forsyningen av drikkevann er fortsatt et problem. Los Angeles by så vel som delstaten California har stadig rettstvister gående med nabostater, særlig Arizona, om rett til vann fra Coloradoelven.

Næringsliv

Hollywoodskiltet med 15 meter høye bokstaver er et kjent landemerke i Los Angeles.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Los Angeles er det økonomiske sentrumet for Sør-California, og byens næringsliv er allsidig og dekker et vidt spekter, fra jordbruk, som en gang var dominerende, til fremstilling av industrivarer, bankvesen og transport. Los Angeles har også et oljefelt som tidligere var sentrum for Californias petrokjemiske industri, men som nå ligger under bolighus og næringsbygg. Forsvarsindustrien har vært viktig i hele etterkrigstiden. Film- og fjernsynsindustrien spiller en stor rolle, og turistindustrien bringer store inntekter. I omegnen dyrkes appelsiner, ferskener og annen frukt ved kunstig vanning. Etter at California legaliserte salg og distribusjon av cannabis for rekreasjonsbruk i 2016, har også cannabismarkedet vært en del av den lovlige økonomien.

Byen er sete for en rekke universiteter og andre høyere læresteder. Mest kjent er delstatsuniversitetet University of California, som har en avdeling i Los Angeles (UCLA), og det metodistisk-episkopale University of Southern California. I forstedene ligger blant annet delstatsuniversitetets avdeling i Irvine.

Bybeskrivelse

Walt Disney konserthus er tegnet av Frank Gehry og huser symfoniorkesteret Los Angeles-filharmonien.
Av /Library of Congress .
Lisens: CC BY 2.0

Los Angeles er en vidstrakt by med brede avenyer og store parker og med overveiende eneboliger utenom de sentrale strøkene. Bykjernen er mindre utviklet enn i de fleste andre amerikanske storbyer, og Los Angeles er ofte spøkefullt blitt betegnet som «tusen forsteder på jakt etter et sentrum». Bykjernen består for det meste av kontor- og bankbygg. Før 1958 var bygningshøyden begrenset til 13 etasjer, men etter den tid er det bygd en rekke høyhus i sentrumsområdet, blant annet First Interstate Bank (62 etasjer), Security Pacific National Bank (55), Crocker Center (53) og Atlantic Richfield Plaza (52). Her ligger også byens Music Center med Walt Disney Concert Hall (tegnet av Frank Gehry) og kongressenteret.

Nord for bykjernen ligger filmbyen Hollywood og en rekke elegante villastrøk (Beverly Hills), i vest badestedet Santa Monica. Også San Fernando Valley (inkludert Burbank og Glendale) på den andre siden av fjellkjeden Santa Monica Mountains hører til de velstående områdene av byen, med en hovedsakelig hvit befolkning. De etniske minoritetsgruppene er konsentrert til bestemte områder. Således er den tallrike spansktalende befolkningen særlig konsentrert til East Los Angeles, mens den svarte befolkningsgruppen hovedsakelig bor i Los Angeles’ sørlige bydeler (blant annet Watts). Watts ble i 1965 hjemsøkt av alvorlige raseopptøyer, og i South Central var det i 1992 uro med store ødeleggelser utløst av et videoopptak av politivold (Rodney King-saken).

Det har også vært gnisninger mellom svarte beboere og asiatiske grupper, særlig koreanere, som eier mange butikker i de fattige strøkene. Ellers bor de asiatiske gruppene gjerne i egne enklaver (Chinatown, Little Tokyo, Little Saigon). Innvandring fra Mexico (chicanos) har skapt mange spansktalende barrios eller colonias (nabolag).

Mesteparten av industrien ligger i sør omkring havnebyene San Pedro og Long Beach.

Historie

Området der Los Angeles ligger i dag var bebodd av blant annet urfolkettongva i flere tusen år før den europeiske koloniseringen. På 1500-tallet kom de første europeiske oppdagelsesreisende til området gjennom spanske ekspedisjoner. Mot slutten av 1700-tallet ble de første spanske bosettingene og misjonsstasjonene etablert i området.

I 1781 ble Los Angeles grunnlagt under navnet El Pueblo de Nuestra Señora la Reina de los Ángeles de Porciúncula. Fransiskanerpresten Junípero Serra grunnla de to misjonsstasjonene San Gabriel Arcángel (1771) og San Fernando Rey de España (1797) i området rundt byen. Los Angeles ble innlemmet i Mexico da Ny-Spania ble oppløst i 1821, før byen ble inntatt av amerikanske tropper i 1846. I 1848 ble California avstått til USA etter den meksikansk-amerikanske krigen. Los Angeles fikk offisiell bystatus i 1850.

I 1876 åpnet Southern Pacific Railroad, slik at byen fikk jernbaneforbindelse med San Francisco. Ytterligere befolkningsvekst fulgte etter etableringen av jernbanestrekningen østover gjennom Santa Fe i 1885. Det ble funnet olje ved Long Beach i 1890-årene, og i 1914 ble havneområdet i byen utbygd samtidig som Panamakanalen ble åpnet. Dette bidro til økonomisk vekst og befolkningsøkning.

På 1920-tallet vokste Hollywood fram som et sentrum for amerikansk filmindustri. Samtidig utviklet Los Angeles seg til et viktig økonomisk knutepunkt med vekst innen oljeindustri, luftfart og utbygging av infrastruktur. Los Angeles ble også påvirket av den økonomiske krisen i USA på 1930-tallet med økt arbeidsledighet, men på grunn av velutviklet industri opplevde ikke byen samme nedgang som andre deler av landet. I 1932 arrangerte Los Angeles de olympiske sommerlekene, som byen igjen var vertskap for i 1984.

Etter andre verdenskrig fortsatte Los Angeles å vokse gjennom omfattende utbygging av forsteder, industriområder og annen infrastruktur. Byen fikk også stadig større betydning både nasjonalt og internasjonalt innen film, musikk, arkitektur, mote og design. Stor innvandring bidro til sterk befolkningsvekst.

På 1990-tallet ble Los Angeles rammet av nedskjæringer i forsvarsindustrien etter den kalde krigen. Samtidig vokste det fram nye næringer innen teknologi, særlig i Silicon Beach vest for sentrum.

De siste tiårene har området i og rundt byen vært rammet av flere store skogbranner. I januar 2025 førte omfattende branner til store materielle skader og tap av flere menneskeliv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg