Møns Klint

Der Danmark ligger i dag, var det varmt hav for 70 millioner år siden, med mange ulike dyr og mikroalger. Mange alger hadde et skall av kalk, og gjennom flere millioner år ble denne kalken avleiret på havbunnen som mer enn 20 lag kritt, dannet på slutten av krittiden. Etter kritt døde livet i havet ut, og den gamle sjøbunnen hevet seg opp av havet før den siste istiden nådde Danmark for om lag 12 000 år siden. Isen skrellet bort enorme flak av havbunnen, og opptil 50 meter tykke lag ble foldet og dyttet sammen og dannet det som i dag kalles Høje Møn, det særpregede morenelandskapet innenfor Møns Klint. I krittlagene finnes mørke striper av flint som viser hvordan lagene ble foldet under trykket fra isen.

Etter istiden har det gått større og mindre ras som har formet skrenten til slik den fremstår i dag. Det går fortsatt ras, og hvert år forsvinner 2–4 centimeter. Hele skrenten vil være erodert bort om 50 000 år.

Flint var Danmarks første, største og mest langvarige eksportsuksess. Det forekom ikke naturlig i Norge eller i Sverige nord for Skåne, men var et nødvendig materiale for bosetningene i steinalderen. Etter steinalderen forsvant flinten ut av historien, inntil det ble et militærstrategisk råstoff fra 1600-tallet og et par hundre år fremover: Børseflint erstattet lunter for å antenne krutt.

I krittet finnes forsteininger av mange ulike organismer som levde i havet for 70 millioner år siden. Ammonitter, belemnitter, blekkspruter, brachiopoder, mosdyr, muslinger og sjøpiggsvin er blant fossilene som finnes.

På Møns Klint er det rasfare året rundt, men rasene skjer hyppigst om vinteren og våren. De utløses ofte etter store nedbørsmengder eller ved frostsprengning. Små og store blokker kan løsne og falle ned, og med års mellomrom skjer store, til dels voldsomme ras. Det bløte krittet brytes lett ned av bølger, regn og frost, og flintlagene er kilt inn mellom krittlagene. Disse lagene er usammenhengende og vannførende og danner soner med ustabilitet.

I 1952 skjedde et av de største skredene i nyere tid da store deler av skrenten ved Puggaards Klint, Røde Udfald og Vitmunds Nakke raste ut og dannet en halvøy som strakk seg en halv kilometer ut i havet. Halvøyene som dannes, blir vasket vekk av bølger og havstrøm.

I 2006–2007 forårsaket nedbør et ras på 230 000 kubikkmeter, der klippen Store Taler raste ut og dannet en 300 meter lang halvøy. Det ikoniske Sommerspiret, som var 140 meter høyt og blant annet motiv for malere som J. C. Dahl, Christoffer Wilhelm Eckersberg og Christian Olavius Zeuthen, styrtet i havet i 1988 etter gradvis å ha blitt redusert av flere småras.

I 2024 raste Pynten ved Sommerspiret sammen og skapte et 380 meter bredt skred som skled 175 meter ut i havet. Skredet var det største siden Store Taler raste ut i 2007.

De høyeste punktene på Møns Klint er:

• Aborrebjerg, 143 meter over havet
• Store Ørnebjerg, 138 meter over havet
• Kongsbjerg, 135 meter over havet
• Åsen, 130 meter over havet
• Dronningestolen, 128 meter over havet
• Langebjerg, 128 meter over havet

Vandrefalken holdt tidligere til på Møns Klint, men under andre verdenskrig ble fuglen bekjempet med alle tenkelige midler fordi man fryktet den skulle fange brevduene som bragte meldinger omkring i Europa. Utstrakt bruk av klorerte hydrokarboner som DDT og dieldrin, sammen med fri jakt, gjorde at fuglen ble utryddet. Totalfredning og en betydelig innsats fra lokale falkeklubber i mange land førte til at vandrefalken vendte tilbake til Møns Klint, og i 2002 fikk et par flygedyktige unger. Falkeparet var ringmerket, og slik kunne man fastslå at hannen var svensk og hunnen tysk.

Møns Klint er et av de stedene i Danmark der det finnes flest forskjellige planter. Av landets om lag 45 ville orkidéer finns 18 av disse på Møns Klint. Alle planter på Møns Klint er fredet.

Geocenter Møns Klint åpnet i 2007 og er et museum som formidler dansk geologi og natur. Det viser hvordan skiftende geologiske forhold har bidratt til å forme landskapet.

• Danmarks geografi
• Danmarks geologi