Faktaboks

Etymologi

sel og angr, ‘selfjorden’

Administrasjonssenter
Sjøvegan
Fylke
Troms
Innbyggertall
2 100 (2026)
Landareal
438 km²
Høyeste fjell
Hjerttinden, Basečohkka (1381 moh.) på grensa til Sørreisa
Innbyggernavn
salangsværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5522 (fra 01.01.2024, tidligere 5417 og 1923)
Kommunevåpenet fra 1985 viser en skråstilt sel i sølv mot en blå bakgrunn. Motivet viser til kommunenavnet.
Salangen kommune i Troms fylke.
Kart: Salangen kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Salangen er en kommune i Troms fylke som ligger rundt fjorden Salangen med dens indre del Sagfjorden, likeledes Salangsdalen med Salangselva innenfor (Øvre Salangen) og fjellstrøkene omkring.

Salangen grenser i nord til Dyrøy, i nordøst til Sørreisa, i øst til Bardu, i sør til Lavangen og i Astafjorden i vest til Ibestad.

Sjøvegan er administrasjonssenter i kommunen.

Natur

Parti fra Magesås i Salangen ved Salangsverket og Løksefjorden. Rundkollen i bakgrunnen.

Av /NTB ※.

Fjordsidene mot Salangen er relativt bratte mens de på begge sider av Sagfjorden er slakere og lavere. Det meste av den dyrkede jorden finner en rundt Sjøvegan og i nedre del av Salangselvas dalføre samt på nordsiden av Sagfjorden. Fjellene er høyest i nordøstre del av kommunen, der Hjerttinden på grensen til Bardu og Sørreisa rager høyest med sine 1381 meter over havet.

Salangselva er viktig i fiskesammenheng med så vel lakse- som sjøaure- og sjørøyefiske. Sjørøyefisket her er det største blant elvene i fylket.

Geologi

Kommunen ligger i sin helhet innenfor Den kaledonske fjellkjeden (se Den kaledonske orogenese) og består av sedimentære bergarter fra kambrosilur, for det meste fyllitt og glimmerskifer som er til dels sterkt omdannet under foldeprosessen. På nordsiden av Salangen finnes mindre partier med marmor. Det er gjort en rekke funn av malmforekomster i kommunen, de fleste av disse er jernholdige. En av forekomstene ble drevet en kort tid (Salangsverket, 1907–1912) og leverte da rundt 100 000 tonn jernmalm.

Verneområder

Selv om kommunen har mange områder tilpasset friluftsliv, er det ikke etablert naturvernområder i Salangen.

Klima

Salangen har hovedsakelig innlandsklima med varme somre og kjølige vintre. Det er ikke meteorologiske målestasjoner i kommunen; nærmeste målestasjon er ved lufthavnen på Bardufoss og ved Tennevoll i Lavangen. Målinger herfra viser tidvis høye sommertemperaturer. For eksempel ble det i 2018 registrert 33,5 °C ved Tennevoll som det varmeste etter andre verdenskrig.

I motsatt ende av skalaen ble det vinteren 1978 registrert −38,1 °C ved Bardufoss lufthavn. Middeltemperaturen i området ligger på 1,5 °C.

Årsnedbøren i området er i overkant av 800 millimeter.

Bosetning

Folketallsutvikling – Salangen

tidspunkt
1995 2505
2000 2346
2005 2244
2010 2211
2015 2219
2020 2146
2025 2116
Kilde: SSB

Bosetningen i Salangen er forholdsvis spredt, hovedsakelig langs riksveiene, særlig langs fylkesvei 84 på nordsiden av Sagfjorden mellom Sjøvegan og Løksebotn, der mer enn 60 prosent av kommunens befolkning er bosatt. Ellers merkes relativt tett bosetning på Laberg ved Sagelvas munning, langs Salangselva mellom Øvervatnet og grensen til Bardu i øst og i Seljeskog nord for Sagfjorden.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Sjøvegan med 812 innbyggere (2025). 39 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,8 km².

Etter andre verdenskrig har folketallet i hovedsak gått ned, og det lå 27 prosent lavere i 2025 sammenlignet med 1946 (2891 innbyggere). Etter årtusenskiftet har befolkningen i større grad stabilisert seg, og i tiårsperioden 2015–2025 hadde kommunen en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,5 prosent mot en vekst på 0,4 prosent i fylket som helhet.

Kart over Salangen kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Salangsverket
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY SA 4.0

Kommunens viktigste næringsveier etter offentlige forvaltning og annen tjenesteyting er varehandel/hotell- og restaurantdrift, bygge-/anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon med henholdsvis ni og elleve prosent av kommunens arbeidsplasser (2024). Til sammenligning har primærnæringene, som er viktigste næring i kommunens spredte deler, dette året åtte prosent og industrien fire prosent av kommunens arbeidsplasser.

Mye av næringsvirksomheten finner man i tettbebyggelsen på Salangsverket på nordsiden av Sagfjorden og i tettstedet og kommunesenteret Sjøvegan ved fjordbotnen. Sjøvegan er også regionsenter for indre deler av Sør-Troms med handels- og servicevirksomhet og flere offentlige institusjoner. I Rotvika i overgangen mellom Salangen og Sagfjorden ligger anlegget til Salaks AS med oppdrett og slakteri for laks.

Salangen har lite vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Grønlielva (i drift fra 2015), med en årlig produksjon på 6,07 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Av de yrkesaktive bosatt i Salangen har 27 prosent arbeid utenfor kommunen. Disse er spredd rundt i de ulike kommunene i Sør-Troms og en noe mindre andel pendler til Tromsø.

Reiseliv og turisme

Reiselivsnæringen er i vekst og kan by på varierte opplevelsestilbud, herunder havørnsafari og grottevandring.

Det er flere lokalhistoriske besøksmuligheter i kommunen, blant annet Kistefoss Mølle, Lundbrygga båtsamling og Salangen bygdemuseum, der sistnevnte er en del av Sør-Troms Museum.

Samferdsel

Sjøvegan sett fra Høgfjell
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Fra Sjøvegan er det forbindelse til E6 både ved fylkesvei 851, som går opp Salangsdalen til Brandhaug i Bardu, og ved fylkesvei 84 over Lavangseidet til Tennevoll og herfra Spansdalen til Fossbakken i Lavangen.

Fylkesvei 84 fortsetter fra Sjøvegan nordover til Dyrøy og Sørreisa kommuner. Fra Løksebotn på fylkesvei 84 fører fylkesvei 848 langs nordsiden av fjorden Salangen vestover til Mjøsundbrua. Dette er fastlandsforbindelsen til øyene Andørja og Rolla i Ibestad kommune.

Fra Sjøvegan er det rundt 50 kilometer til Bardufoss lufthavn, Bardufoss.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Kronologi – Salangen

1871

Salangen opprettes som egen kommune

1907

Salangsverket settes i drift

1912

Salangsverket legges ned

1959

Elvenes kapell innvies

1964

Salangen og Lavangen kommuner slås sammen

1977

Salangen og Lavangen kommuner gjenopprettes som separate kommuner

1978

21. september 1978 ble daværende Salangen kirke (fra 1864) påtent og brant ned til grunnen

1981

Den nye Salangen kirke innvies

Sjøvegan har videregående skole og et båtmuseum som er avdeling av Sør-Troms Museum. Stedet har også en ungdomsinstitusjon under Bufetat.

Salangen hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Midt-Tromsrådet interkommunale politiske råd sammen med Bardu, Dyrøy, Lavangen, Målselv, Senja og Sørreisa.

Salangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Lavangen.

Salangen kommune tilsvarer soknet Salangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Salangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Salangen

For statistiske formål er Salangen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Lavangsnes, Dalen, Laberg, Masterbakken, Elvebakken, Bekkebotn, Sjøvegan 1, Sjøvegan 2, Sjøvegan 3, Seljeskog, Indregård, Medby 1, Medby 2 og Løksa/Rørbakken.

Historie og kultur

Salangen ble opprettet som kommune i 1871 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1384 innbyggere. Den ble slått sammen med Lavangen i 1964, og den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 4288 innbyggere. Den ble i 1977 igjen delt i Salangen og Lavangen. Den nye Salangen kommune hadde ved opprettelsen 2456 innbyggere.

Kirker

Salangen kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

I kommunesenteret Sjøvegan finner man Salangen kirke, som er hovedkirke for sognet. Den sto ferdig i 1981 og er en langkirke bygget i betong med sitteplass for 420 personer.

Elvenes kapell ble bygget i 1959 og er utformet som en langkirke. Arkitekt Svein Rydland utformet kapellet, som er bygget i tre og har 100 sitteplasser. Kapellet ligger på Elvenes rundt elleve kilometer øst for Sjøvegan.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet, godkjent i 1985, har en skråstilt sølv sel mot en blå bakgrunn. Den henspiller på kommunenavnet.

Navnet er sammensatt av dyrenavnet sel og angr, ‘selfjorden’.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Meyer, Tore (1992): Astafjord bygdebok. Ibestad: Ibestad interkommunale bygdeboknemnd
  • Prestbakmo, Per Olai (1980): Salangen bygdebok, andre reviderte utgave

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg