Shiva

I en populær og velkjent fortelling manifesterer Shiva seg i havet som en linga av lys, som jyotirlinga, da gudene Vishnu og Brahma diskuterer hvem av dem som er den mektigste guddom. Gudene Vishnu og Brahma skjønner ikke hva lyssøylen er, og for å finne det ut, prøver de å se om fenomenet har en avgrensing. Brahma flyr oppover og Vishnu dykker nedover i havet, men de innser at lingaen er uten grenser både oppe og nede, og de skjønner at det er Shiva og tilber ham så som den øverste guddom.

Tolv lyslingaer (jyotirlingaer), fordelt over India, forener tilbedelsen av Shiva i en hellig geografi. En av disse lyslingaene er i Varanasi, som har status som Shivas by. Byens Kashi Vishvanath-tempel er et jyotirlinga-tempel. Tempelet knytter seg til den første manifestasjonen av Shiva som jyotirlinga, da Shiva viste Vishnu og Brahma at han var verdens mektigste guddom.

Shiva er nært knyttet til fortellinger om hinduismens gudinner. Han var gift med gudinnen Sati, datter av Daksha. I fortellingen om Dakshas offerseremoni ankom Shiva med sitt følge (gana) av merkelige vesener, som Ganesha er leder for. Ordet Ganesha betyr leder for følget til Shiva. Daksha hadde ikke invitert Shiva, fordi han ble sett på som stående utenfor samfunnsordenen, noe som også er symbolisert av hans følge av merkelige vesener. Shiva var sint fordi han ikke var invitert, og som straff ødela han Dakshas offerseremoni. Shivas kone Sati kastet seg da på bålet. Shiva tok kroppen hennes ut av bålet i fortvilelse og fløy opp i luften med den døde kroppen.

Deler av Satis kropp falt ned på ulike steder i India som ble sentrale hellige steder for tilbedelse av gudinnen, såkalte shaktipithaer. Noen av disse identifiseres med bestemte kroppsdeler til gudinnen, slik som det kjente Kamakhya-tempelet på en høyde utenfor Guwahati i Assam.

Shivas kone Parvati er en gjenfødsel av Sati. Hun utførte askese i Himalaya for å få oppmerksomhet fra Shiva. Der bryllupet deres hevdes å ha funnet sted, ble det bygget templer. Stedet ble mål for hinduers bryllupsreiser, som i den senere tid har utviklet seg til en form for turisme.

Shiva kalles også Nilakantha, som betyr «blåhals». Da gudene kjernet melkehavet, ble det produsert mange verdifulle ting slik som udødelighetsnektar, gudinnen Lakshmi, ønskekua Kamadhenu, ønsketreet Kalpavriksha, legeguden Dhanvantari med mer. Men et biprodukt av utvinningen av alt dette var giften halahala. Denne blåfargede giften ville ha drept menneskeheten hvis den hadde blitt sluppet fri, men guden Shiva tok den i munnen for å redde verden. Han oppbevarer den i halsen sin, og derfor er den blå.

Det er også fortellinger om Shivas avataraer, men disse maktet ikke å bli like populære som nedstigningene av guden Vishnu, som Shivas avataraer antakelig var påfunnet for å kunne konkurrere med.