danskebåt

Ordet danskebåt brukes om en utenriksferge som skal til Danmark, men beskriver også en sosial institusjon, og deler på den måten likhetstrekk med ord som russetid, 17. mai eller Holmenkollrennet. Ordet uttales som regel i bestemt form entall «Danskebåten». Danskebåten knyttes til avslapning, sosial omgang, og opplevelser.

I Danmark blir utenriksfergene til Norge gjerne kalt norgesbåden, men mange dansker bruker helst ordet oslobåden.

Danskebåten er også del av det større nettverket med storferger som går i linjefart mellom Norge og sentrale europeiske regioner. Eksempler er svenskebåten mellom Sandefjord og Strömstad og kielfergen mellom Oslo og Kiel. Danskebåtfarten har imidlertid den største og mest tradisjonsrike virksomheten.

Ser en bort fra transport under seilskutetiden, startet den første damprutebåten mellom Oslo og København i 1831. Fra vestlandsbyene Bergen og Stavanger går det daglige avganger til Hirtshals, og fra Oslo går det daglige ruter til København. Fra Larvik og Kristiansand går det daglige avganger til Hirtshals. De to sistnevnte rutene er de mest praktisk rettede rutene, og er den hurtigste båtforbindelsen mellom Norge og fastlands-Europa; tilbakelagt på 2–3 timer.

Farten fra Oslo er drevet av Go Nordic Cruiseline (tidl. DFDS), mens skipene fra Larvik og Kristiansand er drevet av Color Line. Disse to har henholdsvis svensk og norsk eierskap, mens skipene er flagget i henholdsvis Danmark og Norge.

Skipene fra Bergen og Stavanger drives av Fjord Line, som fram til 2026 hadde danske eiere. Rederiet er i dag norskeid, med skip under dansk flagg.

Danskebåtfarten er blant verdens eldste internasjonale fergeruter, der Oslo-København er verdens eldste båtrute mellom to hovedsteder. Den gjennomsnittlige seilingstiden på 12–20 timer over natten i smult farvann, har siden starten lagt opp til festligheter og pause fra hverdagsrutinene.

For å slå i hjel tiden mot Danmark, samles folk til måltider, drikke, og dansegulv. De siste tiårene har skipene fått et mangfoldig serveringstilbud, spabehandlinger, kinoer, konsertsaler, kasino, nattklubber, treningssentre, barneunderholdning, og det meste en ville funnet på et vanlig cruiseskip.

Svært mange i Norge har et forhold til danskebåtfarten, enten gjennom feriereiser til Danmark og kontinentet, eller weekender om bord. Siden 1800-tallet har studentforeninger, russ, bedrifter, lag, og organisasjoner benyttet danskebåten som flytende fest- og samlingslokale. Ofte er ikke destinasjonen målet, men selve reisen. Det er gjerne en sterk drikkekultur, og danskebåt-rederiet DFDS (Det forenede Dampskibs-Selskab) fikk økenavnet «Dritings før Drøbaksundet», eller «Drita full før Dyna fyr» for de ivrigste.

Mange kommer tilbake til danskebåten årlig, eller til en av de andre utenriksfergene. Tilbudet med mini-cruise og dagsbesøk til en utenlandsk by er godt likt av nordmenn. Ikke minst er tax-free-butikkene om bord en fast tradisjon, hvor en kan kjøpe varer uten moms.

Den første damprutebåten mellom Oslo og København i 1831. Dette var del av Statens dampskipsfart, hvor den norske stat støttet opp om dampfartutviklingen, og drev dampskip i postruter. Tiltaket med Statens dampskipsfart ble over de neste tiårene avviklet, og Det forenede Dampskibs-Selskab (DFDS), ble etablert. Fra 1866 drev dette rederiet damp-danskebåten D/S Uffo, som gikk i rute mellom Oslo, Moss, Larvik, Frederikshavn, Ålborg, og København.

I 1871 ble det etablert jernbane til Frederikshavn i Danmark, som åpnet for drift av en båtrute mellom Kristiansand og Danmark. De første skipene i rute mellom disse byene var D/S Skagen og D/S Frithjof fra 1872, og Det Stavangerske Dampskibsselskab overtok deretter ruten i 1879, med skipene D/S Stavanger og D/S Kong Olaf. Dette var den andre faste dampruten mellom Norge og Danmark, som var i drift fram til Hirtshals havn ble åpnet i 1937. Etter dette har Kristiansand-ruten gått fra Hirtshals.

Oslo–København-ruten ble på 1930-tallet omgjort til to separate ruter, hvor den originale ruten gikk direkte til København, mens den nyopprettede ruten gikk mellom Oslo og Frederikshavn, som dermed ble den tredje danskebåt-ruten i Norge.

Gjennom 1900-tallet har det vært en rekke ulike danskebåter i tillegg til de tre originale. Spesielt gjelder dette danskebåter i rute fra Bergen og Stavanger. I tillegg har det gått danskebåter fra Haugesund, Egersund, Arendal, Larvik, Langesund, Kragerø, Sandefjord, Moss, og Sarpsborg. Mange av disse danskebåt-rutene har vært stoppesteder på lengre ruter, som gikk videre til Storbritannia, altså englandsbåter.

• passasjerskip
• amerikabåt – linjefart
• Thingvallalinjen
• DFDS
• Hurtigruta