Ett av Charles Darwins hovedverker, The expressions of the emotions in man and animals (1872), har vært toneangivende i forståelsen av hvordan emosjoner har utviklet seg gjennom evolusjonshistorien både hos dyr og mennesker. Emosjoner har i et evolusjonsperspektiv vært sentrale for menneskets overlevelse og tilpasning til omgivelsene, det vil si at de har en adaptiv funksjon for enkeltindivider og for mennesket som art. Evnen til å uttrykke emosjoner ligger med andre ord nedfelt i det menneskelige arvematerialet. Darwin viste blant annet at emosjonelle ansiktsuttrykk er påfallende like og gjenkjennbare på tvers av kulturer.
Gjennom emosjonelle uttrykk som frykt og sinne har dyr og mennesker kunnet kommunisere med hverandre, for eksempel ved å signalisere fare eller ønske om kontakt. Tradisjonen fra Darwin har blitt videreført til moderne evolusjonspsykologi, inkludert studier av universelle ansiktsuttrykk, teorier innenfor affektiv nevrovitenskap, samt til nyere psykologiske teorier omkring karakteristiske kjennetegn ved ulike grunnfølelser (basic emotions) og hvilke funksjoner de har.
Innenfor psykoterapifeltet har det også blitt utviklet flere terapiretninger og klinisk orienterte teorier som ser på hvordan psykiske plager henger sammen med emosjonell skjevutvikling og manglende håndtering av emosjoner.
Eksempler på dette er emosjonsfokusert terapi (EFT) eller affektbevissthetsmodellen. En sentral del av emosjonsorientert terapi er å hjelpe klienter til å komme mer i kontakt med sine grunnleggende og adaptive emosjoner, få bearbeidet indre emosjonelle konflikter og sår og dermed, gjennom dette, få et sunnere forhold til seg selv og andre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.