latter – Store norske leksikon

Zoom inn — Spontan latter kan utløses av kiling, aktiviteter som spill og lek og andre uforutsette hendelser. Særlig hos søsken vil latteren sitte løst.

Søsken som ler

Av Karen Kasmauski/The Image Bank / Getty .

Lisens: Begrenset gjenbruk

Spontan latter kan utløses av kiling, aktiviteter som spill og lek og andre uforutsette hendelser. Særlig hos søsken vil latteren sitte løst.

Søsken som ler

Av Karen Kasmauski/The Image Bank / Getty .

Lisens: Begrenset gjenbruk

Latter er et spontant uttrykk for følelser av glede. Latter oppstår som oftest i sosiale situasjoner i samtale mellom mennesker, eller som et resultat av plutselige, spenningsutløsende hendelser.

Spontan latter kan også utløses av kiling, aktiviteter som spill og lek, eller sanseinntrykk som fortolkes som morsomme, som komedier, vitser eller stand-up. Spedbarn kan le fra de er rundt fire måneder gamle, ofte som et resultat av kiling eller ansikt-til-ansikt-kommunikasjon.

Selve latteren skapes av repeterende, rytmiske sammentrekninger i åndedrettsorganene og mellomgulvet og en særegen form for vokalisering. Munnen er som regel åpen, og munnvikene trukket til side og opp, som når man smiler.

Intens latter kan resultere i såkalt latterkrampe. Kraftig og vedvarende latter kan i ekstreme tilfeller gi hodepine og muskelsmerter på grunn av den fysiske belastningen det innebærer.

Latterens biologiske funksjon

Fra et evolusjonsteoretisk perspektiv er latter et instinktivt, genetisk og stereotypt uttrykk som følger et bestemt fysiologisk og rytmisk mønster. Noen dyrearter, som rotter, hunder og primater som sjimpanser, kan reagere med en form for latter som en respons på fysisk kontakt, kiling eller i lek.

Latter gir økte nivåer av hormonene dopamin, noradrenalin og endorfiner i kroppen. Disse kalles ofte for «velværehormoner» fordi de inngår som en del av kroppens belønningssystem og gir en opplevelse av velbehag og glede.

Ordtaket en god latter forlenger livet stemmer til en viss grad, i den forstand at individer som hyppig kjenner på glede og som ler mye, har positive helsegevinster av dette. Positive følelser og latter bidrar til å redusere nivået av stresshormoner i kroppen, styrke immunforsvaret og redusere muskelspenninger, smerte og stress, og på et mer overordnet nivå fremme en opplevelse av velvære.

Latterens sosiale funksjon

Latter er et universelt uttrykk for glede som går igjen på tvers av kulturer. Det er likevel store individuelle forskjeller på hvordan latter uttrykkes. Alder, kjønn, personlighet, sosial og kulturell bakgrunn kan påvirke i hvilken grad en person uttrykker latter i en gitt situasjon.

Smil, latter og humor stimulerer til kontakt mellom mennesker, og tolkes som en invitasjon til godartet interaksjon. Å le sammen med andre kan gi en opplevelse av fellesskap og tilhørighet. Barn som ler mye, skårer høyere enn sine jevnaldrende på emosjonelle, kognitive og særlig sosiale ferdigheter og blir oppfattet som mer populære, fornøyde og kreative av sine jevnaldrende.

Via speilnevroner i hjernen har latter en smittende funksjon: vi ler av å høre og se andre le. Et kjent uttrykk er at delt glede er dobbelt glede. Mennesker som ler mye, oppfattes ofte som utadvendte, omgjengelige og sosialt kompetente.

Latter som forsvarsmekanisme

Humor, latter og selvironi blir regnet for å være en utbredt og sosialt akseptabel forsvarsmekanisme. Latter kan også brukes til å skjule følelser som man har vanskeligheter med eller ikke ønsker å vise utad, eksempelvis når man blir såret, nervøs (nervøs latter), engstelig eller skamfull.

Latter kan også brukes som en mer kontrollert og manipulerende form for kommunikasjon, i den hensikt å ekskludere andre eller oppnå en form for status på bekostning av andre. Latterliggjøring er en hersketeknikk som, på lik linje med forakt, brukes for å ramme andres selvfølelse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Berridge, Kent C. & Kringelbach, Morten L. (2015). Pleasure Systems in the Brain. Neuron, 86, 846–864.
Ekman, Paul (2003). Emotions Revealed. Understanding Faces and feelings. London: Orion Books Ltd.
Martin, R.A. (2001). Humor, Laughter, and Physical Health: Methodological Issues and Research Findings. Psychological Bulletin, 127(4), 504–519.
Martin, R.A. (2007). The Psychology of Humor: An Integrative Approach. San Diego: Elsevier Academic Press
Normann-Eide, Tone (2020). Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider. Cappelen Damm akademisk.
Provine, Robert R. (2000). Laughter: A scientific investigation. New York: Viking.
Ross, Marina Davila; Owren, Michael J.; Zimmermann, Elke (2009). Reconstructing the Evolution of Laughter in Great Apes and Humans. Current Biology, 19, 1106–1111.
Savage, Brandon; Lujan, Heidi; Thipparthi, Raghavendar; DiCarlo, Stephen (2017). Humor, laughter, learning, and health! A brief review. Advances in Physiology Education, 41, 341–347.
Scott, Sophie; Lavan, Nadine; Chen, Sinead; McGettigan, Carolyn (2014). The social life of laughter. Trends in Cognitive Sciences, 18(12), 618–620.
Sroufe, L. A. og Waters, E. (1976). The Ontogenesis of Smiling and Laughter: A Perspective on the Organization of Development in Infancy. Psychological Review, 83, (3), 173–189.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Emosjonspsykologi

Tone Normann-Eide

Psykologspesialist, Oslo universitetssykehus