kaliber

Fra gammelt av ble betegnelsen lødig benyttet for å angi kaliber. Dette måleprinsippet angir diameteren på en kule bly tilsvarende lødighetstallet, som igjen angis som en brøk av ett pound eller et pund bly. For eksempel har et norsk 15-lødig gevær en indre løpsdiameter som passer til en blykule med en vekt tilsvarende 1⁄15 pund bly. For kanoner var det omtrent tilsvarende. En seks-punds kanon skulle kunne skyte en jernkule som veide seks britiske/amerikanske pound. Problemet med denne måleenheten var at pound ikke ble internasjonalt definert før i 1959, og pund ble sist definert i 1875. Dette førte til at diameteren på lødigmålte løp varierte gjennom historien og mellom land. I en periode på 1800-tallet ble også norske våpenkalibre målt i lengdeenheten linjer, men da med utgangspunkt i den militære linjen som er 1⁄100 fot, i motsetning til den sivile linjen, som er 1⁄144 fot. Én militær linje tilsvarer cirka 3,1 millimeter.

Kaliber for moderne hagler angis fortsatt etter lødighetsprinsippet. En hagle i kaliber 12 har et glattboret løp med en diameter lik diameteren av en blykule med vekt tilsvarende 1⁄12 pound bly. En annen måte å beregne haglekaliber på er altså å telle hvor mange blykuler med en diameter tilsvarende den indre diameteren på hagleløpet som må til for å få ett pound bly, som i dag tilsvarer omtrent 454 gram. Med andre ord: Jo større tall, dess mindre kaliber. I Norge er både kaliber 20, 16 og 12 vanlige, og 12 er det mest brukte.

I tillegg til lødighetstallet oppgis ofte haglekaliberet i kombinasjon med maksimum hylselengde som kan brukes i våpenet, for eksempel slik: 12/76. Her er kaliberet 12, og tallet 76 tilsvarer maksimum antall hylsemillimeter våpenet er egnet for. Haglpatroner i kaliber 12 selges i lengdene 65, 67,5, 70, 76 og 89 millimeter og med varierende ladning av krutt og hagl.

Moderne håndskytevåpen som gevær, pistol og revolver har som regel et riflet løp, og i et riflet løp er det to viktige diametere: riflingsdiameteren som går fra riflebunn til riflebunn og boringsdiameteren som går fra rifletopp til rifletopp. Rifletoppen er godset mellom riflene og kalles bommene. Den største diameteren er omtrent lik prosjektilets diameter. Den minste diameteren, mellom bommene, er omtrent 0,2 millimeter mindre, men dette kan variere med prosjektilmateriale og patrontype.

I Norge er det vanlig å angi kaliber ut ifra den største diameteren i løpet, riflingsdiameteren, og vi bruker både metriske måleenheter og tommer. I USA og Storbritannia angir man som regel kaliber i tommer, og tidvis runder man av enten oppover eller nedover. Enkelte kalibre kan i tillegg oppgis med utgangspunkt i boringsdiameteren mellom bommene og ikke mellom riflene. I praksis brukes de ulike begrepene om hverandre – også på tvers av landegrenser. For å gjøre benevningen enda mer komplisert, finnes det gjerne en rekke forskjellige patroner som alle er tilpasset ulike våpen (eller motsatt) der løpets kaliber fortsatt er det samme. I mange tilfeller kombineres derfor kaliberet med hylselengden eller andre tall, navn eller opplysninger når vi omtaler et bestemt kaliber eller en patronkonstruksjon.

NATO har standardisert ammunisjon for å sikre ombyttbarhet, det vil si at én avdeling eller et våpen kan bruke ammunisjon fra en annen avdeling – uavhengig av nasjonalitet. Dette forenkler logistikken i felt. For håndvåpen og lettere avdelingsvåpen brukes i hovedsak disse kalibrene:

• 5,56 × 45 mm er dagens standard for automatgevær og lettere maskingevær, for eksempel det norske forsvarets standardgevær HK416.
• 9 × 19 mm Parabellum er standard for pistol.
• 7,62 × 51 mm er en eldre standard for gevær, for eksempel AG3.
• 12,7 × 99 mm er standardkaliber for tyngre mitraljøser og skarpskyttergevær.

9 × 19 og 7,62 × 51 mm ble tatt i bruk i stor skala for sportsskyting. Tilgangen på militær ammunisjon var sterkt bidragende til dette. I dag er mindre kalibre dominerende, spesielt .22 LR.

Våpen med kaliber større enn eller lik 20 mm betegnes som kanoner, eventuelt haubitser. Kaliber for slike våpen varierer sterkt med rollen våpenet brukes i. NATOs standarder omfatter blant annet disse kalibrene:

• 20 mm: Maskinkanoner for bruk mot fly og helikoptre i lav høyde, og maskinkanoner montert i fly.
• 40 mm: Hovedsakelig luftvernkanoner
• 81 mm: Standardkaliber for bombekastere
• 57 mm: Lett skipsartilleri
• 105 mm: Lette felthaubitser og eldre stridsvognkanoner. Felthaubitsene bruker delbar enhetspatron med rett hylse. Stridsvognkanon nytter en enhetspatron med flaskeformet hylse og en større drivladning.
• 120 mm: Moderne stridsvogner er i regelen utstyrt med en glattboret 120 mm kanon.
• 155 mm: NATO standard for felthaubits. Ammunisjonen har kardusladning. På 1970-tallet produserte Sverige en periode en 155 mm felthaubits (FH77A) med hylse i glassfiberarmert plast. Denne ble faset ut til fordel for NATO-standarden.

Sovjetunionen, og senere Russland, valgte andre kalibre. Armégeværet AK-47 (Kalashnikov) har kaliber 7,62 × 39 mm, mens den nyere AK-74 har kaliber 5,45 × 39 mm. Feltartilleri er hovedsakelig av kaliber 122 mm og 152 mm.

• skytesport
• rifleskyting
• jakt
• pistolskyting
• automatvåpen

• Barnes, Frank C. (2019). Cartridges of the world (16th Edition). Appleton, USA: Gun Digest Media
• Brevik, Knut (redaktør) & Lien, Jørund (fagansvarlig) (2017). Ladeboken (Utgave 8). Egmont Publishing AS
• Griffin, Thomas J. (2016). Lyman Reloading Handbook (50th Edition). Middletow, USA: Lyman Products Corporation
• Øren, Leif (2007). Skytevåpenidentifisering. Nesbru: Forlaget Vett og & Viten AS