krypskyting

Særlig i fattige land med stor befolkningsvekst fører matmangel til at forbruket av kjøtt fra ville dyr, såkalt «bushmeat», er økende. I mange tilfeller er dyrene som spises truede arter som er fredet, og jakten regnes da som krypskyting. Jegerne spiser kjøttet selv eller selger det på lokale markeder.

I for eksempel Kongobassenget hender det at gorillaer og andre primater blir drept og spist av arbeidere som jobber i gruver langt inne i jungelen, der det er lite å spise. Når voksne hunner blir drept, hender det at ungene fanges og selges levende. Veiene som fører inn til gruver i tett skog, fører til at de ellers isolerte områdene blir mer tilgjengelige for krypskyttere.

Ulovlig internasjonal handel med ville arter er en stor industri som styres av kriminelle nettverk. Spesielt i fattige land med stort biologisk mangfold kan folk bli fristet til å jakte dyr med stor verdi. Mennesker med stor lokalkunnskap vil ofte være nødvendig for å spore opp dyr som er sjeldne eller som bor i utilgjengelige områder.

Etterspørselen er gjerne fra en annen verdensdel enn der dyret bor. Elfenben fra afrikanske savanneelefanter blir for eksempel oftest smuglet til Asia og solgt der. Deler av dyr eller planter kan være attraktive fordi de brukes i tradisjonell medisin, for eksempel horn fra neshorn og skjell fra skjelldyr. Fra tiger anvendes knokler til tradisjonell medisin, mens skinn og utstoppede hoder oppnår høy pris som dekorasjon. Blant de mest vanlige plantene i ulovlig handel er tømmer fra tropiske treslag som mahogni og ibenholt, samt en rekke orkideer.

Lovlig handel med truede arter reguleres av konvensjon om internasjonal handel med truede og sårbare arter (CITES). Den ulovlige internasjonale handelen er organisert kriminalitet og involverer i mange tilfeller korrupte myndigheter. Ved beslag vil det allikevel ofte være de lokale snikskytterne som blir holdt ansvarlige.

Et område der grensene til Kina, Laos, Myanmar og Thailand møtes, kalles «Det gylne triangel» og er et hovedsete for omsetning av ulovlig jaktede dyr fra hele verden.

I noen tilfeller blir ville dyr jaktet ulovlig og drept fordi de av en eller annen grunn er uønsket. Det kan for eksempel være fordi dyret blir ansett som en fare for mennesker eller husdyr. Myndigheter kan da noen ganger gi fellingstillatelse, selv for fredede dyr. For eksempel gis det årlig tillatelse til å drepe fredede rovdyr fra truede arter i Norge. Uten tillatelse regnes jakten som krypskyting. I Norge er dette regnet som en form for miljøkriminalitet og er straffbart.

Jakt har lenge vært bedrevet som fritidsaktivitet, og effektiv jakt med skytevåpen er en viktig årsak til at mange arter i dag er truet. I noen land er det tillatt med troféjakt på et begrenset antall av selv truede arter, for eksempel løver, elefanter eller klovdyr med store horn, som skruegeit. Omfanget av ulovlig jakt som sport er ukjent.

Mange viltvoktere opplever å bli utsatt for vold, og antallet som blir drept på jobb er på verdensbasis beregnet til rundt 150 i året. Arbeidet er spesielt farlig i områder der det finnes bevæpnede grupper som er involvert i politiske konflikter, ulovlig hogst eller ulovlig gruvevirksomhet. I dag er overvåkningsteknologi, som avanserte viltkameraer som utløses av bevegelse og varme, og droner blitt en viktig del av kampen mot ulovlig jakt.