Krim-khanatet oppstod etter at Den gylne horde gikk i oppløsning på 1400-tallet og dekket Krimhalvøya og store landområder innenfor. Hovedstad var Bağçasaray (Bakhtsjisaraj). Krim-khanatet var en viktig politisk og kulturell makt i området inntil Det russiske imperiet erobret Krimhalvøya og landområdene i dagens sørøstlige Ukraina på slutten av 1700-tallet, under Katarina 2. Ved imperiets fall i 1917 utropte krimtatarene en uavhengig republikk, som ble slått ned av bolsjevikene.
Mellom 1921 og 1944 var Krim en autonom republikk innenfor den russiske føderative sovjetrepublikken, der krimtatarisk og russisk var administrasjonsspråk. I løpet av tre maidager i 1944 ble samtlige krimtatarer, trolig mellom 180.000 og 200.000, tvangsdeportert, de fleste til Usbekistan. Dette var etter den tyske okkupasjonen av Krim under andre verdenskrig, og sovjetiske styresmakter under Stalin anklaget krimtatarene kollektivt for å ha samarbeidet med fienden. De ble renvasket for beskyldningene i 1967, men fikk verken gjenopprette republikken eller vende tilbake til Krim før fra 1989.
Etter 1989 vendte krimtatarene gradvis tilbake til Krim, som i 1954 var blitt lagt inn under den ukrainske sovjetrepublikken. Ved den ukrainske folketellingen i 2001 var de 250 000.
Etter Russlands folkerettsstridige annektering av Krimhalvøya i 2014, har mange krimtatarer igjen måttet flykte fra Krim og mellom 0,5 og 1 million russere har flyttet til halvøya. Gjenværende krimtatarer lever under et hardt russisk okkupasjonsregime.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.