norskekysten

Et viktig særpreg med norskekysten er den vidstrakte skjærgården. Det finnes øyer, holmer og skjær langs mesteparten av kysten. De viktigste unntakene er Listastrendene, Jæren og østre deler av Finnmarkskysten. Antall øyer, holmer og skjær langs norskekysten er 239 057. Langs kysten av det norske hovedlandet er det 46 øyer med areal på over 100 kvadratkilometer. Den største er Hinnøya på 2204 kvadratkilometer.

Norge har også mange og lange fjorder. Den lengste er Sognefjorden i Vestland fylke på 226 kilometer. Den har også det dypeste punktet i norske fjorder med 1303 meter. Norge har seks fjorder som er lenger enn 100 km.

Tidevannet varierer ganske mye langs norskekysten. Det er under en halv meter i Oslofjorden og nesten tre meter i Varangerfjorden. Mellom Mandal og Egersund er det nesten ingen forskjell på flo og fjære. Stedet med minst forskjell er ved Tregde øst for Mandal. Der står Norges normalhøydepunkt.

Alle geografiske ytterpunkter på hovedlandet ligger langs norskekysten:

• Nord: Knivskjellodden vestnordvest for Nordkapp
• Syd: Skjæret Pysen (Ytre-Oddskjær) i Lindesnes kommune
• Vest: Holmenbåen i Solund kommune
• Øst: Hornøya i Vardø kommune

Av Norges 15 fylker har 14 kystlinje. Bare Norges største fylke etter areal, Innlandet, er uten grense mot kysten. Fylket med lengst kystlinje er Nordland med 23 020 kilometer når alle øyer, holmer og skjær regnes med. Av Norges 357 kommuner har 280 kystlinje. Den kommunen som har lengst total kystlinje, er Nærøysund i Trøndelag med ca. 3600 kilometer.

Alle de største tettstedene i Norge ligger langs kysten: Oslo, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø.

Mulighetene for fiske og fangst langs norskekysten har gjennom hele Norges historie vært en forutsetning for bosetningen i landet. Kystfiske var lenge viktigst. Fangst av hval og sel har også tradisjonelt betydd mye. Sesongbaserte fiskerier, som Lofotfisket og sildefiskerier, har tradisjonelt vært viktig for velstandsutviklingen. Norske fiskerier er fremdeles helt sentrale for verdiskapningen i landet. Nå er også havbruk og oppdrettsnæring viktige næringsveier langs norskekysten.

Siden 1960-tallet har olje- og gassutvinning langs kysten utviklet seg til Norges viktigste næring. Siden norskekysten har mye og stabil vind, har etableringen av vindkraftverk, ofte som vindkraftparker, på 2000-tallet i betydelig grad skjedd her.

Turisme er en viktig næringsvei langs norskekysten som byr på mange viktige reisemål som Nordkapp, Vestkapp og Lindesnes. Mange overnattings- og spisesteder langs kysten lever av turisme, og det er også populært å dra på cruise langs norskekysten. Mange avbemannede fyrstasjoner har fått ny bruk som populære besøksmål.

Å kunne ferdes til sjøs har vært og er avgjørende for befolkningen langs norskekysten. Utviklingen av båttyper, ofte med lokal tilpasning, har en lang tradisjon. Etter hvert utviklet det seg større båter og mer omfattende fraktefart langs kysten, for eksempel jektefart mellom Nordland og Bergen.

Nå er det et omfattende nett av ulike typer skip som frakter varer, biler og passasjerer langs kysten. Hurtigbåter og ferger er viktige for samferdselen på kysten. Norges lengste fergestrekning går mellom Bodø og Røst, mens landets korteste går mellom Verket på Hurum i Asker og Svelvik i Drammen kommune. Hurtigruta har trafikkert store deler av norskekysten siden 1893 og har nå 34 anløpssteder. Den har tradisjonelt vært helt avgjørende for å frakte folk og varer langs kysten, men benyttes i dag mest av turister.

Utbyggingen av veier, broer og tunneler for å knytte kysten tettere sammen er omfattende. Den lengste broa på kysten er Nordhordlandsbrua på 1615 meter. Drammens motorvegbru er lenger, men den går over en elvemunning. Den lengste og dypeste tunnelen er Ryfylketunnelen som er 14 300 meter lang og går 292 meter under havet. Langs kysten er det flere hundre havner, og Norges største er Oslo Havn.

Norskekysten er lang, uoversiktlig og værutsatt. Allerede på slutten av 800-tallet ble den første steinvarden satt opp nord for Haugesund ved Ryvarden fyr av vikinghøvdingen Ramna-Floke for å gjøre det lettere å finne trygg havn. På 1200-tallet ble sjømerket Tønsberg tønne satt opp for å markere innseilingen til Tønsberg. Det er også en lang tradisjon med å tenne bål langs kysten for å gjøre det mulig for sjøfarere å finne tilbake til hjemstedet sitt.

I 1656 ble det første fyrlyset organisert av staten tent på Lindesnes. Frem til andre verdenskrig ble det etablert 224 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Alle disse er nå automatisert eller nedlagt. I tillegg har staten fra slutten av 1800-tallet satt opp over 5500 lykter, lanterner og lysbøyer for å trygge farledene langs norskekysten. Det finnes dessuten mange tusen sjømerker uten lys langs norskekysten. Det er Kystverket som har ansvaret for denne virksomheten.

Ansvaret for den offentlige redningstjenesten langs norskekysten ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg har den norske foreningen Redningsselskapet fra 1891 betydd mye for sikkerheten langs kysten. Kystvakten er også en viktig operatør langs norskekysten og holder oppsyn med fiskeriene.

Forurensning fra kystens næringer, som oljeutslipp, overgjødsling og utslipp fra oppdrettsnæringen, er farlige trusler mot naturen langs norskekysten. Også det tradisjonelle fisket trues av overfiske og forurensning, og flere steder er det inn ført begrensninger både i fritids- og yrkesfiske. Fra 2026 er det blant annet forbudt å fiske i store deler av Oslofjorden.

En annen form for trussel langs norskekysten er fortetting i strandsonen. Dette skjer gjennom stor hyttebygging og privatisering av strandsonen som mange steder truer allmennhetens adgang til kystnaturen.

Naturmangfoldloven og Plan og – bygningsloven er viktige lover for å ta vare på naturen og regulere utbyggingen langs norskekysten. Lokale havnestyrer og friluftsråd spiller også en viktig rolle i forvaltningen av norskekysten.

Det er også opprettet fem nasjonalparker langs norskekysten for å verne sårbar kystnatur. Det er Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland, Raet og Lofotodden nasjonalparker. Det er også opprettet en rekke marine verneområder i Norge.

Norskekysten har inspirert kunstnere gjennom hele historien. Helleristninger av skip er viktige motiver som allerede i bronsealderen ble hogd ut på svaberg langs kysten. Senere har mange kunstnere latt seg inspirere av norskekysten. Eksempler på det er Peder Balkes (1804–1887) ikoniske malerier av fyr på den norske kysten, likeså Lars Hertervigs (1830-1902) fremstilling av vær- og lysforholdene på kysten og dikteren Olav Duuns (1876–1939) skildringer av kystmiljøet i romanserien om «Juvikfolke».

Norskekysten er en viktig arena for friluftsliv for de fleste av Norges innbyggere. Fritidsfiske, båtliv, padling, seiling og bading er svært viktig for mange. Det er også utviklet et omfattende nett av kystleder og merkede fotturruter langs norskekysten. Frivillige organisasjoner som Forbundet Kysten, Den Norske Turistforening og Norsk Fyrforening spiller også viktige roller med å ta vare på den tradisjonelle kystkulturen og sikre allmennhetens muligheter for adgang til naturen på norskekysten.

• Norges geografi
• fyr
• Norges største øyer
• Norges lengste fjorder
• havn
• havbruk
• Hurtigruta
• norsk fiskerihistorie
• Norsk skipsfartshistorie før 1940
• kystkultur
• Forbundet Kysten

• Norgeskart.no
• Redningsselskapet
• Kystverket

• Det beste, (red.) (1982). Langs Norges kyst.
• Eynden, Jo van der og Lauritzen, Per Roger (2023). Kystens veivisere. Kystverkmusea og Vigmostad & Bjørke forlag.
• Kolle, Nils, m. flere (red.) (2014). Norsk fiskeri- og kysthistorie. 5 bind. Fagbokforlaget.
• Kystverkmusea (2009-). Fortellinger om kyst-Norge. 10 hefter
• Lauritzen, Per Roger og Ryvarden, Leif (2006). KystNorge, 3 bind. Gyldendal forlag.
• Molaug, Svein (1985). Vår gamle kystkultur, 2 bind. Dreyer forlag.
• Ustvedt, Yngvar (2001). Norges kyst i litteratur og maleri. Andresen & Butenschøn forlag.