silhuett

Mennesker og dyr som er tegnet eller malt som silhuetter, er kjent fra hulemalerier i forhistorisk tid. I den greske antikken dekorerte man vaser med silhuetter av dyr og mennesker i svartfigurstil eller rødfigurstil.

På 1500- og 1600-tallet benyttet flere malere kontraster mellom lyse og mørke partier, kalt chiaroscuro. I slike malerier står figurene ofte frem som silhuetter.

Et portrett i profil som er klippet ut av svart papir eller papp og festet til et lyst underlag, har sitt navn etter Étienne de Silhouette (1709-1767). Som finansminister i regjeringen til Ludvig 15. gikk han inn for eiendomsskatt. Portretter i profil som ble klippet ut av svart papir, var langt billigere enn vanlig portrettkunst. De ble derfor i tråd med de Silhouettes upopulære skatte- og sparepolitikk kalt silhuetter.

Kunsten å klippe silhuetter fikk stor utbredelse i annen halvdel av 1700-tallet og noen år frem på 1800-tallet. Portretter av individer og hele familier ble klippet ut for hånd.

Kjente utøvere i Tyskland var Luise Duttenhofer (1776-1829) og Philipp Otto Runge. Franskmannen Auguste Edouart (1789-1861) var virksom i USA.

I Norge preget tyske utøvere utklipningskunsten. Det gjelder eksempelvis Franz Liborius Schmitz (virksom frem til cirka 1827). Flere norske utøvere var også aktive, blant andre Jacob Munch og Broder Lysholm Krohg. Mange kvinner beskjeftiget seg med klipping av silhuetter som del av et familiært kulturliv.

Kunsten å klippe profilportretter tapte i popularitet da fotokunsten vant innpass i annen halvdel av 1800-tallet.