plantesykdommer

Betydning

Plantesykdommer har stor innvirkning på landbruket. Plantesykdommer og skadedyr fører til tap av mellom 20 og 30 prosent av de globale jordbruksavlingene. Dette har økonomisk betydning, men har også betydning for matsikkerheten. Konsekvensene er størst i utviklingsland, og kan komme uten forvarsel. Sultkatastrofen i Irland på 1800-tallet som følge av tørråte i potet er et eksempel på dette. Potet var den viktigste matveksten i landet, og da tørråten slo til ble krisen et faktum.

Plantesykdommer forekommer i naturen, men der er konsekvensene ofte begrenset på grunn av en stor artsrikdom. I landbruket skjer planteproduksjonen oftest i form av monokultur, det vil si at det dyrkes én art innenfor et bestemt område. Dette øker risikoen for oppformering av plantesykdommer som rammer denne arten.

Skadegjørere og deres miljø

De vanligste skadegjørerene er virus, viroider, bakterier, sopp og nematoder. Det finnes også parasittplanter og insekter som forårsaker plantesykdommer. Sykdom utvikles i samspill mellom den sykdomsfremkallende organismen, plantenes motstandskraft og miljøfaktorer.

Virulens

Virulens er en skadegjørers evne til å infisere en plante. Sykdommer med sterk virulens kan aggresivt infisere ellers friske planter, mens sykdommer med svakere virulens rammer planter som allerede er svekket. Sykdommer som opptrer i kombinasjon med andre sykdommer kalles gjerne sekundære plantesykdommer.

Plantenes motstandskraft

Planter har et immun- og forsvarssystem som beskytter mot sykdomsfremkallende organismer. Motstanden mot forskjellige skadegjørere kan variere mellom plantesorter, og plantesorter kan også ha fullstendig motstandskraft (resistens) mot bestemte skadegjørere. Utvikling av plantesorter resistente mot de vanligste sykdommene er et viktig formål i planteforedling.

Miljøbetingelser

Miljøet har mye å si for smittespredning, infeksjon og sykdomsforløp. Både patogen og planter har sine optimale miljøbetingelser. I landbruket gjelder det å optimalisere miljøet for kulturplantene uten å legge til rette for patogenene. Sunne og sterke planter er alltid en fordel, men en tett og frodig plantebestand kan også gi ideelle forhold for mange skadegjørere. Derfor kan en mer spredt plantebestand, der lys og luft slipper til ofte være mer hensiktsmessig enn en helt tett vekst. I landbruket kan dette utnyttes for eksempel gjennom å unngå for tett planting av trær og planter ved å sørge for tilstrekkelig radavstand og planteavstand. Tilsvarende vil det i korndyrkingen være viktig å ikke gjødsle mer enn det som plantene kan tåle uten å legge seg flate. En kornåker i legde gir høy fuktighet, og ideelle forhold for soppvekst i kornet. En plante eller vegetasjon som er skadet av tørke eller frost kan i noen tilfeller være mer utsatt for plantesykdom.

Infeksjon og spredning

Plantesykdommer kommer inn i planta gjennom en infeksjon. Spredning skjer på ulike måter. Sopper har sporer som kan spres langt med vann eller vind. For eksempel kan rustsopp i hvete og meldugg i bygg spres flere kilometer og smitten beveger seg fra Europa og oppover mot Norden og Norge utover sesongen. Tyngre sporer spres ofte med vannsprut fra infisert materiale på bakken og mellom blader i planta. Smitte kan også skje via hvilesporer som kan ligge i jord eller følge såfrøet. Også maskiner, redskap, mennesker og dyr kan spre plantesykdommer.

Symptomer

Angrep av patogener gir stress og utslag i ulike sykdomstegn. Eksempler på dette kan være unormal farge, form og størrelse, visning og nekroser på blader, råte (celledød), eller utvekster og andre misdannelser. Slike symptomer kan vises på hele eller på deler av planten.

Eksempel på sykdommer i nyttevekster

Tverrsnitt av en potet rammet av bakteriesykdommen lys ringråte — Lys ringråte er en bakteriesykdom som angriper potet.

Lys ringråte

Av E.Fløistad/NIBIO.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sharkavirus på blader av plommetre.

Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Lisens: Begrenset gjenbruk

I global sammenheng er ris, mais og hvete de tre viktigste matvekstene. Det er gjort mye for å avle fram sorter som er motstandsdyktige mot sykdommer. Kanskje særlig i disse artene. Likevel er sykdommene mange, og nye mutasjoner gjør at sykdommene tilpasser seg til nye områder, men også overlister resistens som skulle finnes i de nye plantesortene. Derfor er det ingen enkel løsning på problemet med plantesykdommer.

Gras og korn

I Norge er over 60 prosent av jordbruksarealet eng og beite-vekster. Disse har liten risiko for å bli slått ut av sykdommer. Ofte dyrkes tre eller flere arter sammen, og dersom en art får problem så tar en annen over. Rødkløver derimot, som ofte inngår i frøblandinger til eng, er utsatt for kløverråte, og dette er ofte årsaken til at rødkløver går raskt ut av enga.

Korn og oljevekster er mer utsatte for sykdommer enn eng og beitevekster. Korn og oljevekster utgjør om lag 30 prosent av det norske jordbruksarealet. Av kornartene er havre mindre utsatt for sykdommer enn bygg og hvete. Likevel kan fusarioser skape problem i havre, særlig ved ensidig dyrking og i fuktige somre. Hos hvete er meldugg, hveteaksprikk, fusarioser, stråknekker og rotdreper viktige sykdommer. Gulrust kan også gjøre stor skade i enkelte år. Bygg angripes ofte av grå øyeflekk, bygg-brunflekk og meldugg. Hos erter er ertevisnesyke særlig alvorlig. Hos åkerbønne er sjokoladeflekk en viktig sykdom, som kan gi stor skade om den kommer tidlig i sesongen.

Hagebruksvekster

I potet er tørråte det største problemet, men også ulike typer virus og svartskurv kan skape store problem. For gulrot er lagersykdommer som klosopp særlig problematiske. Hos jordbær er det gråskimmel som gjør størst skade og hos eple er det epleskurv.

Skogstrær

Eksempel på sykdommer som kan ramme trær er heksekostsopper som kan ramme blant annet bjørk. Soppene fører til utvekstene som i form ligner på koster, derav navnet. En annen soppsykdom som de siste årene har angrepet ask er askeseskuddsyke. Denne sykdommen kan helt ødelegge nye skudd og etter hvert også grener og stamme. Detaljer om sykdommene finnes i Plantevernleksikonet utgitt av NIBIO.

Vekst	Sykdommer	Vitenskapelig navn	Vertsplanter
Potet	Tørråte	Phytophthora infestans	Kun potet
Potet	Flatskurv	Streptomyces spp	Potet, gulrot
Potet	Svartskurv	Rhizoctonia solani	Kun potet
Hvete	Grasmeldugg	Blumeria graminis	Korn og gras
Hvete	Hveteaksprikk	Parastagonospora nodorum	Kun hvete
Hvete	Gulrust	Puccinia striiformis	Kun hvete
Hvete	Fusarioser	Fusarium spp	Andre kornarter
Bygg	Grasmelduggg	Blumeria graminis	Korn og gras
Bygg	Grå øyeflekk	Rhynchosporium secalis	Kun bygg
Bygg	Byggbrunflekk	Pyrenophora teres	Kun bygg
Havre	Fusarioser	Fusarium spp	Andre kornarter
Erter	Ertevisnesyke	Aphanomyces euteiches	Erter, bønner
Raps og rybs	Storknolla råtesopp	Sclerotinia sclerotiorum	Mange vekster
Rødkløver	Kløverråte	Sclerotinia trifoliorum	Kløverarter
Gulrot	Klosopp	Mycocentrospora acerina	Kun gulrot
Jordbær	Gråskimmel	Botrytis cinerea	Mange vekster
Eple	Epleskurv	Venturia inaequalis	Kun eple

Tiltak mot plantesykdommer

I moderne plantedyrking legges hovedvekten på forebyggende tiltak. Eksempler på dette er god plantekultur, kunnskap om plantepatologi, økologiske dyrkningsteknikker, bruk av resistente sorter, vekster tilpasset klimaet på dyrkingsstedet, vekstskifte og bruk av friskt, sykdomskontrollert plantemateriale. Sprøyting med plantevernmidler anvendes ofte for å bekjempe pågående angrep (kurativ sprøyting).

Lovgivning

For å hindre spredning av farlige plantesykdommer og skadedyr ble det i 1916 utferdiget en plantesykdomslov, som i 1964 ble erstattet av lov om tiltak mot plantesjukdommar og skadedyr på planter (plantesjukdomslova). I 2003 ble denne loven innlemmet i matloven.

Med hjemmel i matloven er det utarbeidet ulike forskrifter for å hindre at smitte kommer inn i Norge og også begrense spredningen av plantesykdommer. De viktigse er:

Forskriftene oppdateres med jevne mellomrom. Forskrift om plantehelse ble sist oppdatert i 2019 og skal være i samsvar med det som gjelder i EU. Regelverk og tilsyn skal også være i overensstemmelse med tilrådninger fra Den europeiske plantevernorganisasjonen (EPPO), og Den Internasjonale plantevernkonvensjonen.

Det er forbudt å innføre de planter og plantedeler som omfattes av forskriftene, men det kan ved dispensasjon settes visse vilkår for slik innførsel. Det kreves sunnhetssertifikat utstedt av eksportlandet, som blant annet bevitner at plantesendingen er kontrollert og funnet fri for de skadedyr og plantesykdommer som i Norge ansees for farlige, og som det er forbudt å innføre. Videre gir forskriftene adgang til å sette forbud mot eller vilkår for såing og planting av visse planteslag innen landet eller i enkelte distrikter (blant annet karantene). Mattilsynet er tilsynsmuyndighet i Norge for det som angår plantesykdommer.

Balanse eller nulltoleranse

I alle økosystem finnes skadegjørere. Problemet oppstår når skadegjøreren tar overhånd. For en som lever av å produsere for salg vil nivået for hva som er akseptabelt av sykdom ofte være lavt. Plantevern går i mange tilfelle ut på å unngå at skadegjørere får etablert seg, og i alle fall unngå at de får en ubegrenset vekst.

I landbruket skjer planteproduksjonen oftest i form av monokultur, det vil si at det dyrkes en art på samme sted, og oftest med liten veksling med andre arter. Dette vil øke risikoen for oppformering av plantesykdommer. I et produksjonssystem med større variasjon vil det være en større naturlig bufferevne og konsekvensene av et angrep vil også være mindre.

Nulltoleranse finnes for visse farlige plantesykdommer. Dette er gjerne sykdommer som er svært smittsomme og kan finnes i visse områder i verden. Land rundt i verden samarbeider om å begrense spredning gjennom regelverk og kontroll, ikke minst med innførsel av plantemateriale. Eksempel på noen plantesykdommer som det er forbudt å introdusere og spre i Norge, og hvor det er nulltoleranse, er gjengitt nedenfor (etter Forskrift om plantehelse).

Plantesykdom	Kommentar
Rød marg i jordbær	Sopp som kan komme inn med importerte jordbærplanter
Løkhvitråte	Sopp som kan finnes i løk og jord, kan overleve i jorda i mange år
Pærebrann	Bakterie som er svært smittsom og angriper bl.a. eple og pære
Mørk og lys ringråte i potet	Bakterie som kan komme inn med importert potet
Rødbandsyke	Angriper og dreper barnålene hos furu og enkelte andre bartrær.