CC BY 4.0 — Praseodym er et grunnstoff som i forbindelser kan gi en grønn eller gul farge. Av images-of-elements.com.

praseodym

Praseodym er det 59. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 59, atommasse 140,9 og atomsymbol Pr.

Utdrag fra periodesystemet

Av Store norske leksikon.

Lisens: CC BY SA 4.0

CC BY 3.0 — Rent praseodym-metall.

Praseodym

imags-of-elements.com.

Lisens:

Praseodym er et grunnstoff som i ren form er et sølvglinsende og lett formbart metall. Praseodym tilhører lantanoidene i periodesystemet.

Faktaboks

Uttale: praseodym
Etymologi: av gresk prasios, 'løkgrønn' og -dym, siste stavelse i didym, 'tvilling'
Engelsk navn: praseodymium
Atomsymbol: Pr
Atomnummer: 59
Relativ atommasse: 140,9

Praseodym absorberer gult lys effektivt og brukes blant annet i sveisebriller.

Praseodym er et av de sjeldne jordmetallene, men det er fire ganger så vanlig i jordskorpen som tinn. Praseodym er av de mer vanlige grunnstoffene blant lantanoidene.

Praseodym er uedelt. Det vil si at det lett oksiderer i luft og danner en gul film av oksid eller oksidhydrat.

Bruk

I forbindelser kan praseodym ha en vakker, grønn eller gul farge. Grunnstoffet brukes ofte til å farge glass, keramikk og emalje.

Praseodymglass

images-of-elements.com.

Lisens:

I sveisebriller

Praseodym kan brukes i sveisebriller for å beskytte mot en del av lyset.

Sveising

Av Weldscientist.

Lisens: CC BY SA 4.0

Praseodym brukes i fremstilling av glass (didymiumglass) som blant annet kan brukes i sveisebriller. Glass tilsatt praseodymoksid har en klar gulfarge, og absorberer derfor gult lys veldig effektivt, mens andre deler av det elektromagnetiske spekteret passerer. Det betyr at glasset både beskytter øynene mot intenst gult lys og gjør det enklere å se hva som skjer under sveisingen.

Andre typer glass som inneholder praseodym absorberer ultrafiolett stråling og brukes derfor i solbriller og i lysfiltre til kameraer.

I katalysatorer og annet

Sammen med andre lantanoider brukes praseodym blant annet som katalysator, i fosforer og lasermaterialer, og som tilsetning i legeringer. Praseodym benyttes som metall i elektroder i spesiallamper som brukes i flombelysning, filmstudiolamper og lignende. Metallet brukes også i noen permanentmagneter.

Forekomst

Praseodym utgjør 7,6 ppm av jordskorpen og er vanligere enn mange mer velkjente metaller, som tinn, wolfram, sølv og platina. Metallet forekommer sammen med andre lantanoider i mineraler som monazitt, cerritt og bastnäsitt.

I kroppen

Praseodym har ingen biologisk rolle, og metallet finnes i små konsentrasjoner i kroppen. Løselige salter av praseodym er mildt giftige ved inntak. Støv av praseodymsalter og metallpulver kan irritere huden og tårekanalene.

Historie

Den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach oppdaget praseodym i 1885.

Auer von Welsbach Museum.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Praseodym ble oppdaget av den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach da han i 1885 fant ut at «didym» egentlig bestod av to grunnstoffer; praseodym og neodym. Denne oppdagelsen gav også opphavet til grunnstoffets navn som er avledet fra det greske prasios didymos som betyr 'grønn tvilling'.

Metallisk praseodym ble først fremstilt i 1931.

Fremstilling

Praseodym kan skilles fra andre lantanoider ved ionebyttingsmetoder eller væske–væske-ekstraksjon.

Praseodym som metall fremstilles ved å redusere trifluoridet, som har kjemisk formel PrF₃, med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, eller ved elektrolyse av halogenidsmelter.

Det produseres i størrelsesorden 2500 tonn praseodym hvert år, mye i form av praseodymoksid.

Kjemiske egenskaper

Zoom inn — Praseodym(III)hydroksid, Pr(OH)₃. De treverdige saltene av praseodym er grønnfargede.

Praseodymhydroksid

Av Leiem.

Lisens: CC BY SA 4.0

Praseodym(III)hydroksid, Pr(OH)₃. De treverdige saltene av praseodym er grønnfargede.

Praseodymhydroksid

Av Leiem.

Lisens: CC BY SA 4.0

Rent praseodym er et mykt, formbart og sølvglinsende metall. Metallet reagerer sakte med oksygen i lufta og gjør at det dannes et tynt grønt lag av oksid på overflaten. Praseodym reagerer raskt med vann og løser seg i fortynnende mineralsyrer.

I kjemiske forbindelser har praseodym hovedsakelig oksidasjonstall III, som i forbindelsen Pr₂O₃. Oksidasjonstall IV opptrer også i enkelte forbindelser, for eksempel PrO₂. I sammensetningsområdet Pr₂O₃–PrO₂ eksisterer det en rekke ulike oksidfaser, for eksempel Pr₆O₁₁.

Treverdige salter av praseodym er grønnfargede, og i likhet med metallet selv er de paramagnetiske.