| tidspunkt | tonn |
|---|---|
| 1961 | 47215.0 |
| 1962 | 50642.0 |
| 1963 | 52399.0 |
| 1964 | 60027.0 |
| 1965 | 61713.0 |
| 1966 | 63970.0 |
| 1967 | 66553.0 |
| 1968 | 64860.0 |
| 1969 | 69643.0 |
| 1970 | 73089.0 |
| 1971 | 82815.0 |
| 1972 | 83218.0 |
| 1973 | 74209.0 |
| 1974 | 64997.0 |
| 1975 | 51515.0 |
| 1976 | 45795.0 |
| 1977 | 41108.0 |
| 1978 | 35348.0 |
| 1979 | 45710.0 |
| 1980 | 56111.0 |
| 1981 | 60393.0 |
| 1982 | 70054.0 |
| 1983 | 55287.0 |
| 1984 | 60855.0 |
| 1985 | 93836.0 |
| 1986 | 254991.0 |
| 1987 | 601668.0 |
| 1988 | 345708.0 |
| 1989 | 201059.0 |
| 1990 | 105892.0 |
| 1991 | 69406.1 |
| 1992 | 70218.0 |
| 1993 | 76197.28 |
| 1994 | 121894.8 |
| 1995 | 152000.12 |
| 1996 | 146650.0 |
| 1997 | 141627.13 |
| 1998 | 125374.0 |
| 1999 | 122500.81 |
| 2000 | 163530.73 |
| 2001 | 199541.0 |
| 2002 | 241680.38 |
| 2003 | 248328.41 |
| 2004 | 258087.53 |
| 2005 | 280189.34 |
| 2006 | 290619.15 |
| 2007 | 294479.2 |
| 2008 | 253768.13 |
| 2009 | 214545.28 |
| 2010 | 192521.26 |
| 2011 | 161768.39 |
| 2012 | 133289.12 |
| 2013 | 122758.0 |
| 2014 | 118597.96 |
| 2015 | 111202.68 |
| 2016 | 81325.44 |
| 2017 | 53490.91 |
| 2018 | 56562.17 |
| 2019 | 60612.21 |
| 2020 | 62265.97 |
| 2021 | 10123.49 |
| 2022 | 9452.21 |
| 2023 | 9437.48 |
Ramie brukes som navn på arten Boehmeria nivea i neslefamilien. Av ramie utvinnes plantefibre med samme navn (rami eller ramie). Disse er sterke og lange fibre med mange bruksegenskaper.
rami, kinagress
Ramie er busker eller halvbusker med få grener og blir normalt 1-1,5 m høye. De kan minne om nesler, men har spredtstilte blader (neslene har motsatte) uten brennhår. Blomstene er små og enkjønnede og sitter sammen i små, enkjønnede hoder.
Ramie er viltvoksende i Øst-Asia. Den vokser på fuktige steder langs bekker og i skog- og veikanter.
Av stengelen til ramie utvinnes bastfiberen rami, som blir brukt til møbelstoff, andre tekstiler og tauverk. Fibrene er seige og meget sterke, med celler som er lengre enn hos noen annen plante – oftest er de 10–20 centimeter lange, men de kan av og til nå 25 centimeters lengde. Ramie har vært dyrket i minst 3000 år i Kina. Den dyrkes mye i Kina, Japan, India og Indonesia.
Kinagress har vært brukt som navn på arten. Dette er misvisende da arten ikke er et gress og navnet kinagress brukes om gressarten Miscanthus sinensis, som dyrkes som hageplante i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.