Terbium er et grunnstoff som er et sølvhvitt og mykt metall. Terbium tilhører lantanoidene i periodesystemet. Det egner seg som lasermateriale for å lage grønnfarge og brukes også i sparepærer.
terbium
Terbium brukes blant annet i strålingskilder til bilderør og lasere for å gi grønnfarge. I sparepærer inngår det sammen med andre stoffer for å gi hvitt lys.
Terbium brukes som aktivator i strålingskilder (fosforer) for røntgen- og elektronstråler. Terbium har også blitt brukt siden tidlig på 1960-tallet som tilsetning til de fosforene som gir den grønne fargen i bilderør. Disse fosforene består av lantanoksisulfid, La2O2S, dopet med terbium. I dagens flatskjermer benyttes ikke slike fosforer, men i stedet kan det være organiske forbindelser av terbium som gir fargen.
Forbindelsen natriumterbiumborat egner seg som lasermateriale da det sender ut koherent lys med bølgelengde 546 nanometer som ses som grønt lys.
Terbium brukes i sparepærer. Disse gir ut blått, grønt og rødt lys, slik at lyset totalt ser hvitt ut. Det grønne lyset kommer fra en lantan-terbium-cerium-blanding. Den blå fargen kommer fra strontiumfosfat dopet med europium-ioner, mens den røde fargen kommer fra en blanding av yttrium og europium.
Legeringer av terbium, jern, kobolt og gadolinium ble på 1990-tallet brukt i visse magnetiske lagringsmedier.
Terbium kan også brukes i materialer som endrer størrelse ved magnetisering (magnetostriktive materialer). Magnetostriktive materialer brukes blant annet i sonarer. Magnetostriktive materialer som er laget av en legering av terbium og jern (TbFe2) kan brukes ved temperaturer opp til flere hundre grader celsius, men her må store magnetfelt til. Dersom denne legeringen i stedet brukes sammen med en legering av dysprosium og jern (DyFe2), kan et mye mindre magnetfelt benyttes.
Terbium følger vanligvis yttrium i mineralet gadolinitt-(Y).
Terbium antas å utgjøre 0,00014 vektprosent av jordskorpen og følger vanligvis yttrium i mineraler som xenotim-(Y), euxenitt og gadolinitt-(Y). I euxenitt kan terbiuminnholdet være opp mot 1 prosent.
Som for de andre lantanoidene er også mineralene monazitt og bastnäsitt viktige kilder til terbium. Terbiuminnholdet i disse er likevel relativt lavt, med cirka 0,05 prosent terbium i monazitt og 0,02 prosent terbium i bastnäsitt.
Terbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikeren Carl Gustaf Mosander.
Terbium ble oppdaget i 1843 som oksid i mineralet gadolinitt av Carl Gustaf Mosander i Stockholm. Grunnstoffet har, i likhet med flere andre lantanoider, fått navn som er avledet av stedet Ytterby i Stockholms skjærgård, hvor gadolinitt først ble funnet.
Relativt rent terbiummetall ble første gang fremstilt i 1905 av franskmannen Georges Urbain.
Terbium fremstilles av monazittsand. Det skilles først ut sammen med de andre lantanoidene som deretter separeres ved ionebyttings- eller ekstraksjonsmetoder.
Terbiummetall fremstilles ved reduksjon av terbium(III)fluorid med kalsium i vakuum eller i inaktiv atmosfære.
Det produseres cirka 10 tonn terbium årlig.
Terbium er et sølvhvitt, duktilt metall som er så bløtt at det kan skjæres med kniv. Det er uedelt og svært reaktivt.
Terbium reagerer sakte med vann og løser seg i syrer. Det er relativt stabilt i tørr luft.
I sine kjemiske forbindelser har terbium for det meste oksidasjonstall +III, men det kan også ha oksidasjonstall +IV. Terbium(III)-ioner (Tb3+) er fargeløse, mens terbium(IV)-ioner (Tb4+) har en rødbrun farge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.