valnøtt

Artene i slekta er trær på opptil 40 meter med finna blader som kan ha opptil 25 småblader og total lengde på opp mot en meter. Valnøttartene er løvfellende. Artene er vindpollinerte og har atskilte hunn- og hannblomster på samme individ, det vil si de er sambu. Hannblomstene er inntil ti centimeter lange, hengende rakler med mange små, enkle blomster. Hunnblomstene sitter i små samlinger også de med redusert blomsterdekke.

Fruktene hos valnøtt er steinfrukter, det vil si at fruktene har grønt fruktkjøtt rundt en steinhard kjerne med frøet inni. Det er denne steinkjerna som kalles valnøtt, men dette er ikke nøtter i botanisk forstand.

Artene i valnøttslekta finnes opprinnelig i nordlige tempererte sone fra Øst-Europa østover til Japan og gjennom temperert Nord-Amerika fra California til østlige Canada. I tillegg finnes arter sør til Argentina på vestsida av Amerika.

Valnøtt, Juglans regia, er opprinnelig viltvoksende fra de østlige middelhavslandene til India. Denne arten har vært dyrket fra gammel tid av. De nevnes allerede i Salomos høysang. Skall av valnøtt ble funnet i Osebergskipet.

Valnøtt klarer seg i gunstige områder i Norge og trær i kyststrøk nord til Trøndelag, bærer modne nøtter i gode somrer. Andre arter i slekta som smørvalnøtt, Juglans cinerea, og andre amerikanske arter plantes som prydtrær.

Valnøtt-navnet kommer av det norrøne ordet for landet der kelterne bodde, Valland, det vil si særlig Nordvest-Frankrike.

Nøtten er egentlig en steinfrukt med et ytre, grønt, saftig lag; men dette tørker, sprekker opp i flak og skrelles av ved modningen. Kjernen er meget velsmakende, den inneholder 60 prosent fett.

Kjerneveden hos vanlig valnøtt er gråbrun med mørkere tegninger, mens for eksempel den amerikanske valnøttarten, Juglans nigra, er vesentlig mørkere, sjokoladebrun til mørkfiolett, og har mindre markerte årer. Fargen varierer for øvrig noe med voksestedet. Densiteten ved 15 prosent trefuktighet er henholdsvis 0,68 og 0,61 gram per kubikkcentimeter. Styrken er god.

Treet tørker langsomt, og stabiliteten er best hos vanlig valnøtt-tre. Valnøtt anvendes først og fremst som dekkfinér til møbler, til dreiearbeider og til treskjæring.

• valnøttfamilien