Mine bilder - Viviann Børresen

Det er ikke alltid like lett å komme seg ut igjen på kvelden, for å få fange solnedgangen. Denne  kvelden hadde jeg bestemt meg, og i tillegg fikk jeg selskap.  

Hvitveisen - den trofaste lille hvite blomster som lyser opp om våren. Blomstrer på de mest underlige plasser, gjerne der det er litt grått og trist etter vinteren, men også blant vissent gress og strå.  Men blir jo glad, når man ser en vårblomst etter en lang vinter.   

Lavskrika er en av mange fugler vi har rundt hytta, og nå i påsken har den vært en hyggelig gjest. Glad i mat og kommer gjerne når det blir kastet ut en brødskive eller to.  Jeg har sett den både sommer, og nå på vinteren, men den har aldri kommet så nær oss som nå.  Mulig det har noe med at nå var det mat å få.  "Nå kan ingen andre komme å ta brødskiva mi". Denne får ikke med seg alt på en gang, og tar sikte på å komme tilbake.  Hoppende glad for en brødbit. Selv om nebbet er fult, så kan det hende den får med seg litt til.  

Selv om det ikke har blitt så mange turer ut i vinter, som jeg hadde håpet på, så har det blitt noen bilder fra de turene jeg har vært på. Jeg synes det er fint med kaldt vintervær, men jeg må innrømme at når sola begynner å varme igjen og det drypper fra tak og busker, da bruser det ekstra godt i sjela. Nå er det snart mars, og våren kan på alvor ta over for vinteren. Sola blir varmere og varmere for hver dag, og det er lyst langt ut over ettermiddagen.  Jeg er glad for slike årsskifter, og ser frem mot våren.  

Selv om det er kaldt, så er det utrolig vakkert nå. Når det knirker under skoene når du går, og kjenner at kulden biter i kinnene, det er da det er herlig å være ute. Se på lyset, skyene og kjenne på det å bare være.  

Maihaugen er et av mine favoritt turområder, og det blir ekstra trolsk når det er mørkt. Skyene, en nesten full måne og nattmodus på telefon, ga en magisk stemning på en søndags kveld i slutten av januar.