Temaside: Islam – Store norske leksikon

Foto av en oppslått Koran med arabisk skrift utført i kalligrafi.

islam

Islam er den yngste av verdensreligionene og ble til på Den arabiske halvøy på 600-tallet evt. Islam har anslagsvis 1,7 milliarder tilhengere (2017) og er dermed den nest største av verdensreligionene (etter kristendommen).

Allah (Gud)

Gudsbildet, slik det formidles i Koranen, dreier seg om én allmektig, rettferdig og barmhjertig Gud, som griper inn i historien og rettleder menneskene ved å sende sine profeter. Den siste og endelige åpenbaringen av Guds vilje blir, ifølge Koranen, formidlet av det siste av Guds sendebud, profeten Muhammed.

Muhammed

Muhammed var en religiøs leder, profet og grunnleggeren av islam. Muslimene mener Gud talte til menneskene gjennom Muhammed og ser ham som den siste i en rekke av profeter.

Koranen

Koranen er en arabiskspråklig tekst, som i islam regnes som en samling åpenbaringer sendt fra Gud til profeten Muhammed.

sure

Koranen består av 114 surer (kapitler), og hver sure er delt inn ayaer (vers). Surene er plassert i en rekkefølge hvor de lengste surene kommer først, dernest et mellomparti med mellomlange surer og til sist en avdeling korte surer.

koranoversettelse

Koranen er oversatt til de fleste av verdens skriftspråk, og på enkelte språk utgis nye oversettelser omtrent årlig. Den første fullstendige oversettelsen til norsk ble publisert i 1980.

islams fem søyler

Islams fem søyler er de religiøse pliktene som pålegges enhver voksen muslim. At det er akkurat fem søyler, er basert på et utsagn av profeten Muhammed i hadith, overlevert både i sunni- og sjiaislamske kilder, hvor han sier: «Islam bygger på fem prinsipper».

1. shahada – trosbekjennelsen

2. salah – rituell bønn

3. zakat – rituell avgift

4. sawm – fasten

5. hajj – pilegrimsferden

wudu

Wudu, 'den lille renselse', er den rituelle renselsen muslimer utfører blant annet før den rituelle bønnen salah.

ghusl

Ghusl, 'den store renselse' er det mest omfattende renselsesritualet. Det innebærer full kroppsvask etter fastlagte regler.

fredagsbønn

Fredagsbønnen er en av de fem daglige bønnetidene, men i tillegg samles de troende også for å lytte til en preken, khutba.

bryllup

Ekteskapet er høyt verdsatt i islamsk tradisjon, og en god muslim forventes å inngå ekteskap.

begravelse

I islam fremstilles overgangen fra liv til død rituelt som en overgang til en annen form for liv. Målet er oppstandelsen på den ytterste dag og livet i himmelen.

halal

Halal er et arabisk ord som betyr «tillatt, lovlig». I snever forstand brukes begrepet om mat og drikke, basert på motsetningen mellom halal og haram, det vil si mellom rent (tahir, pak) og urent (najis).

ramadan

Ramadan er den islamske fastemåneden. Fasten i ramadan er en av islams fem søyler.

iftar

Iftar er måltidet som daglig inntas etter solnedgang i fastemåneden ramadan.

hijab

Hijab er et muslimsk hodeplagg for kvinner.

kufi (taqiyyah)

Kufi er en kort, myk, rund lue som brukes av noen muslimske menn og gutter.

id al-fitr

Id al-fitr, «fastebrytingsfesten», feires for å markere at fasten er over.

id al-adha

Id al-adha feires ved avslutningen av hajj, den årlige pilegrimsferden til Mekka.

mawlid

Mawlid an-nabi er festdagen for profeten Muhammeds fødselsdag.

miraj

Miraj, profeten Muhammads himmelreise, feires den 20. i måneden rajab av både sjia- og sunnimuslimer.

ashura-dagen

Ashura-dagen feirer sjiamuslimene imam Husayns martyrdød ved Karbala i 680.

moské

Den tradisjonelle moskéen omfatter en gård med vannpunkt eller fontene hvor en kan foreta den rituelle vasking (wudu) før bønnen. Som oftest inneholder moskéene en skole (madrassa), et kjøkken hvor man lager mat for de fattige og en helsestasjon. De fleste moskéer rundt omkring i verden har samme felles grunntrekk basert på mønsteret av profeten Mohammeds hus i Medina. Vanligvis er rommet firkantet, innredet i retning muslimenes viktigste helligdom, Ka’aba i Mekka. Rommets plan gjenspeiler islams egalitære ideal, og de bedende skal stå i rader ved siden av hverandre skulder mot skulder uten distinksjoner med hensyn til sosial klasse, nasjonalitet eller etnisitet. I praksis står ledere og kjente personer i de første radene. En imam står foran og leder bønnen.

minaret

Minaret er et høyt, slankt tårn ved en moské. Herfra kaller bønnutroperen, muezzinen, de troende til bønn.

bønnerop

Bønnerop, adhan, i islam markering av tidspunkt for den rituelle bønnen salah.

muezzin

Muezzin er bønneroperen, den som roper ut bønneropet adhan fra moskeens tårn, minareten.

mihrab

Mihrab er bønnenisjen i moskeer. Bønnenisjen angir qibla, retningen mot Mekka.

qibla

Qibla er bønneretningen mot Kaba i Mekka. Under den rituelle bønnen, salah, skal muslimer vende seg mot Kaba.

islams historie

Islam ble til på Den arabiske halvøy på 600-tallet evt. Religionsgrunnleggeren Muhammed ble født i handelsbyen Mekka rundt 570 evt. I år 610, i måneden ramadan, fikk han sitt profetkall. Muhammed forkynte troen på én Gud og dommens dag. Denne forkynnelsen vakte motstand blant mekkanerne, og i 622 utvandret Profeten til byen Yathrib, senere kalt Medina. Profetens utvandring, hijra, ble utgangspunktet for islams tidsregning. I Medina fant det nye religionssamfunnet sin form. Muhammed var en inspirert forkynner og en stor politiker og hærfører. Ved sin død i 632 var han den ubestridte herskeren over størstedelen av Den arabiske halvøy.

hijra

Hijra er profeten Muhammads utvandring fra fødebyen Mekka til Medina i 622, der han la grunnen for det islamske fellesskapet. Ifølge tradisjonen markerer denne hendelsen slutten på før-islamsk tid, «hedendommens tid». I 637 valgte den annen kalif, Umar ibn al-Khattab, år 622 som år én i den islamsk-arabiske kalenderen, som også kalles hijra-kalenderen.

den islamske kalenderen

Det islamske året er et måneår. Det vil si at en måned regnes fra nymåne til nymåne og har 29 eller 30 dager.

kalifat

Kalifat er en islamsk styreform hvor staten er ledet av en kalif. Et kalifat var det klassiske idealet for styreformen i den islamske staten og sentralt i det opprinnelige begrepet ligger det at kalifen spiller rollen som religiøs, politisk og militær leder.

Abraham (Ibrahim)

Abraham regnes som en av dem som fikk Guds åpenbaring før Muhammad, og som den første som anerkjente én Gud.

Moses (Musa)

I islam blir Moses æret som profet, budbringer og lovgiver og som den som mottok Toraen, som i islam anses for et åpenbaringsskrift. Han omtales mer en 500 ganger i Koranen.

Noa (Nuh)

Noa regnes som profet i islam, og omtales mange steder i Koranen. Fortellingen om den store flommen står i sure 11. Én sure har også fått navn etter Noa (71).

Jesus (Isa)

Jesus (ʿĪsā) omtales en rekke ganger i Koranen som en stor profet som utførte mirakler og brakte evangeliet, Injil.

Khadija bint Khuwaylid

Khadija bint Khuwaylid var profeten Muhammads første hustru.

Abu Bakr

Abu Bakr var den første av de fire rettledede kalifer i sunniislam, og regjerte fra 632 til 634. Ifølge tradisjonen ble Abu Bakr valgt som kalif umiddelbart etter profetens død i 632.

Ali

Ali ibn Abi Talib var profeten Muhammads fetter og svigersønn. Sunniislam vektlegger Alis verdighet som den fjerde kalif og en av rashidun-kalifene, mens sjiaislam regner ham som den første imam og hevder at profeten like før sin død utpekte Ali som sin etterfølger.

Aisha

Aisha var en av profeten Muhammads hustruer etter Khadijas død. Hun var datter av Muhammads nære venn Abu Bakr, som ble kalif etter Muhammads død.

Fatima

Fatima var datter av profeten Muhammad og hans første hustru, Khadija. Fatima giftet seg med profetens fetter, Ali ibn Abi Talib, og fikk sønnene Hasan og Husayn.

Uthman ibn Affan

Uthman ibn Affan var den tredje kalif, som fulgte etter Abu Bakr og Umar ibn al-Khattab. Disse tre, sammen med Ali ibn Abi Talib, blir i sunni-tradisjonen omtalt som «de fire rettledede kalifer».

Umar ibn al-Khattab

Umar ibn al-Khattab var den andre av «de rettledede kalifer» i sunniislam. Umar ble utpekt som kalif av sin forgjenger, Abu Bakr al-Siddiq, den første kalif.

Husayn ibn Ali

Husayn ibn Ali, kalt Martyrenes fyrste, var den tredje imamen i sjiaislam. Han var sønn av profeten Muhammeds fetter, Ali ibn Abi Talib, og datter, Fatima.

sunni- og sjiaislam

Etter profeten Muhammeds død i 632 stod spørsmålet om hans etterfølger (khalifah) sentralt. Dette førte til at det muslimske fellesskapet ble splittet. De som samlet seg om profetens fetter og svigersønn Ali ibn Abi Talib, ble kalt shi’at ali, «Alis parti», eller «Alis tilhengere». Den andre hovedgruppen, som ikke ønsket å knytte lederskapet til profetens nærmeste familie, ble kalt ahl al-sunna wa al-jama’ah,«tradisjonens og fellesskapets folk».

sunniislam

Sunniislam omfatter omkring 85 prosent av alle muslimer.

sjiaislam

Sjiaislam omfatter omkring 15 prosent av verdens muslimer.

Mekka

Medina

Jerusalem

Kaba

Karbala

Byen Karbala i Irak rommer Husayn ibn Alis gravmoské (Imam Hussein-moskeen), og er et hellig sted for sjiamuslimer.

islamsk kunst og arkitektur

Den islamske kunsten er utbredt i land med innbyrdes svært ulik kulturbakgrunn. Til tross for dette er den ganske enhetlig. Det sammenbindende elementet er religionen, det vil si Muhammads lære, slik den er formulert i Koranen og hadith (tradisjon).

kalligrafi

Kalligrafi er skriftkunst, eller kunsten å skrive bokstaver på en kunstferdig måte. Kalligrafi fikk en sentral plass i den islamske kunsten.

hilal

Hilal, halvmåne, nymåne, symbol i islam. Hilal brukes ofte som dekorativt element i moskeen, på minareten eller øverst på moskékuppelen. Månen tillegges religiøs betydning ved at månefasene bestemmer den islamske kalenderen og følgelig også tidspunktet for de religiøse høytidene.

hadith

Hadith er i islamsk tradisjon en kort fortelling om profeten Muhammads ord og handlinger. Hadith er en spesifikk sjanger, og det finnes fortellinger om profeten som ikke er hadither.

sharia

Sharia er den islamske lova og regelverket for praktisering av islam. Sharia er ikkje ei spesifikk lovsamling eller ei nedskrive lovbok, men er ein mangfaldig og kompleks lærd tradisjon som har utvikla seg gjennom fleire hundreår.

imam

Imam er en islamsk tittel med flere betydninger, blant annet bønneleder. Imam er arabisk og betyr «leder», «anfører» eller «den som står først i rekken». Ordet brukes flere ganger i Koranen, og profeten Abraham omtales som menneskehetens imam, veileder i sure 2, 124.

mulla

Mulla er en islamsk ærestittel som vanligvis brukes om religiøse lærde i Vest-Asia og Iran. I Sør-Asia brukes som oftest tittelen mawlana «vår mester« eller «herre».

ayatolla

Ayatolla er en ærestittel i sjiaislam. Tittelen bæres i dag av særlig fremtredende rettslærde (mujtahider). Den er kjent fra 1300-tallet, men kom først i alminnelig bruk på 1900-tallet i Iran. Tittelen ayatolla refererer til sure 41, 53 i Koranen: «Vi skal vise dem Våre tegn på alle horisonter, og i dem selv».

kalif

Kalif er en tittel som ble gitt til muslimenes leder etter profeten Muhammads død i 632. Den fulle tittelen var khalifat rasul allah, Guds profets etterfølger.

marja al-taqlid

Marja al-taqlid er en ærestittel som i sjiaislam betegner en ayatolla med rang av «stor-ayatolla» (arabisk: ayatollah al-uzma). Bare noen få rettslærde bærer denne tittelen, som peker dem ut som religionssamfunnets høyeste religiøse autoriteter.

sufisme

Sufisme er en betegnelse for den islamske mystikken. Sufismen oppstod som en asketisk bevegelse i dagens Irak på 600- og 700-tallet og bygger på tanken om den rene gudskjærlighet og gudserfaring. Ordet sufisme kommer trolig av arabisk suf, «ull», som viser til ullkappen de første islamske asketene bar.

Temaside Islam

Islam

Koranen

Islams fem søyler

Religiøst liv

Høytider

Moskeen

Islams historie

Viktige personer og skikkelser

Sunni- og sjiaislam

Viktige steder

Kunst og symboler

Tekster

Religiøse ledere

Andre retninger