hijab

Muslimske kulturer viderefører en skikk med dype røtter i Midtøstens historie. I tidlig middelalder dekket både jødiske og kristne kvinner håret (noen gjør det fortsatt), og muslimske samfunn islamiserte denne skikken i løpet av 700- og 800-tallet. Slørbruk og kjønnssegregering er nært forbundet. Koranen oppfordrer både menn og kvinner til bluferdighet og ærbarhet (sure 24, 31–32), og sløret ble ett av flere uttrykk for ønsket om å begrense sosial kontakt mellom kjønnene.

Lenge før islam var skikken knyttet til renhetsforestillinger. Kvinner forvalter slektens reproduksjon, og kvinners livsførsel symboliserer gruppesamhold, orden og moral. Slør og kjønnssegregering ble i tillegg statussymboler som synliggjorde familiens rikdom og menns forsørgerevne. Slik var sløret et ytterst mangetydig og derved nyttig symbol. Det var en arv fra den gamle, førislamske verden som kunne – og fortsatt kan – tilpasses og tolkes i mange retninger.

Selv om koranteksten ikke spesifikt nevner hodeplagg, er det imidlertid klart at alle «troende kvinner» blir bedt om å «trekke sløret (khimar) over sine bryst» (sure 24, 31). Profeten Muhammeds hustruer pålegges å samtale med menn fra bak et forheng (hijab), og hustruene, profetens døtre og de troende kvinnene oppfordres til å «trekke kledningene (jalabib) om seg» (sure 33,59).

Med islams utbredelse spredte skikken med slørbruk og kjønnssegregering seg raskt fra Medina til resten av Den arabiske halvøy, og juristene utarbeidet detaljerte regler. Selv om detaljer i tolkningene kunne variere alt etter tid, sted og lovskole, var det likevel enighet om at slørbruk og segregering mellom kjønnene var et religiøst anliggende, forankret i Koranen og profetens praksis (sunna, gjort tilgjengelig i hadith-litteraturen).

En kvinnelig påkledning som ofte betegnes som «den islamske drakten» ble skapt og definert i 1970-årene. Den består av en lang kåpe og et hodetørkle som dekker håret, men lar ansiktsovalen være fri. En strengere variant krever også ansiktsslør (niqab), hansker og mørke strømper. Denne drakten skiller seg fra de tradisjonelle kvinneplaggene, som den iranske chadoren, som består av ett stort halvmåneformet tøystykke som svøpes om kroppen og dekker håret, men lar ansiktsovalen være fri. Dette til forskjell fra den afghanske burkaen, som dekker hele kroppen, hvor bare et lite heklet stykke foran øynene gjør det mulig å se ut.

Da hijab kom i alminnelig bruk, hadde dette sammenheng med en islamsk vekkelse i Midtøsten på 1970-tallet. Her var den nye islamske drakten også et politisk signal, og hijab ble raskt et tema i offentlig debatt over store deler av den muslimske verden. Kvinners påkledning har vært lovregulert på ulike måter.

I Saudi-Arabia var kvinners tildekning påkrevd inntil 2018. Ved Talibans maktovertagelse i Afghanistan i 2021 ble full tildekning igjen påbudt for kvinner etter en lengre tid uten slik lovregulering. I Iran er kvinners tildekning påbudt ved lov, også for ikke-muslimer, og både lovpåbudet og den tidvis brutale håndhevingen av det ble i 2022 utgangspunkt for en stor politisk protestbevegelse. Dette skjedde som følge av at den 22 år gamle kurdiske Mahsa (Jina) Amini døde etter å ha blitt arrestert av Irans moralpoliti. Hun var anklaget for å ikke ha båret hijaben etter myndighetenes regler.

Hijab, i form av hodeplagg eller full tildekking, er ellers ulikt praktisert. Ikke alle muslimske kulturer har lagt vekt på islamsk hodeplagg (blant annet i Afrika og Øst-Asia), og heller ikke alle muslimske kvinner ønsker å bruke hijab. I dag er det også muslimske lærde som støtter kvinners valgfrihet. Det er også en pågående debatt i den muslimske verden om bruk av hijab og niqab. I Tyrkia var det for eksempel lenge forbudt for lærere og elever å bruke hijab, et forbud som ble opphevet i 2014. I Egypt er spørsmålet om retten til å bruke niqab på skoler og universiteter ikke fullt avklart.

I 2004 ble det vedtatt en lov i Frankrike som forbyr bruk av iøynefallende religiøse symboler i offentlige skoler. Loven fikk særlig konsekvenser for muslimske jenters bruk av hijab og utløste en omfattende debatt om retten til bruk av hijab i skolen, også i andre vest-europeiske land, blant annet i Norge. Debatten har ved ulike anledninger blusset opp igjen i Norge, som i 2009, da det kom forslag fra Politidirektoratet om å tillate hijab som en del av politiuniformen. Etter flere reaksjoner ble forslaget trukket tilbake av justisminister Knut Storberget.

• chador
• nikab
• burka

• Høstmælingen, Njål, red.: Hijab i Norge, 2004, isbn 82-7935-155-8
• Scott, Joan W.: The politics of the veil, 2007 (The public square), isbn 978-0-691-12543-5
• The Veil: women writers on its history, lore, and politics, 2008, isbn 978-0-520-25518-0