Kamerun

Kamerun omtales ofte som et «Afrika i miniatyr» på grunn av sin beliggenhet midt i Afrika, med sine varierte geografiske soner og klimatiske forhold, sine mange språk og ulike folkegrupper.

Landet strekker seg fra Guineabukta i sør til Tsjadsjøen i nord. Kystlinjen langs Guineabukta er cirka 300 kilometer lang. Innenfor den 15–25 kilometer brede kystsletta ligger et oppbrutt platålandskap, 300–400 meter over havet. Platået hever seg mot nord opp til 1000–2500 meter over havet, med Adamaouaplatået som høyeste del. Nord for platålandskapet heller terrenget ned mot Tsjadsjøen.

I vest ligger et belte av vulkanske fjell og åser, som strekker seg fra Kamerunfjellet (landets høyeste fjell, offisielt 4095 meter over havet) i sør og videre nordover i Adamaouaplatået.

Kamerun har mange elver, blant annet Chari og Logone (grenseelver mot Tsjad), som renner mot Tsjadsjøen i nord, Dja og Boumba i sørøst som renner mot Kongobassenget, Benue i nord som renner mot vest og munner ut i Nigerelva (i Nigeria), og i sørvest Wouri, Dibamba, Sanaga og dens sideelv Mbam, og Nyong, som renner mot Guineabukta. Sanaga er landets lengste elv.

Landet ligger like nord for ekvator, og klimaet er tropisk med regntid i sommerhalvåret og med varme, tørre og støvfulle ørkenvinder fra nord i vinterhalvåret (harmattan).

• Les mer om Kameruns geografi, Klima i Kamerun, Planteliv i Kamerun og Dyreliv i Kamerun.

I 2023 bodde om lag 17 millioner mennesker i byer, hvorav cirka halvparten av disse i de to største byene Douala og Yaounde. Rundt 12 millioner mennesker var bosatt på landsbygda, med en stor andel av disse bosatt i den nordlige delen av landet.

Regnskogen i sørøst er befolket av urfolksgruppen baka, som lever under press fra utvinningen av tømmer og annen moderne utbygging.

Offisielt er Kamerun tospråklig. I skolen gis det opplæring både i engelsk og fransk. Fransk dominerer likevel som offentlig språk, noe som forsterkes ved at hovedstaden Yaounde ligger i den fransktalende delen. Mange kamerunere behersker minst tre språk i større eller mindre grad: et afrikansk morsmål samt fransk og engelsk.

Mange i Kamerun har fortsatt en betydelig tro på tradisjonelle guder og ånder. Den offisielle statistikken over religionstilhørighet sier imidlertid at rundt 70 prosent av befolkningen er kristne, cirka 20 prosent muslimer og bare rundt 5 prosent utøver tradisjonelle religioner.

• Les mer om Kameruns befolkning.

Kamerun er en republikk med en president som statsoverhode, som i praksis er regjeringssjef. Statsministeren fungerer som presidentens assistent i ledelse av regjeringen. Presidenten velges for en sjuårsperiode uten begrensning på antallet perioder, og den sittende presidenten Paul Biya har per 2025 sittet ved makten i over 40 år.

Parlamentet har to kamre, et senat og en folkevalgt forsamling på 180 representanter som stiller til valg hvert femte år. Til tross for demokratiske institusjoner har landet lenge fungert i en autoritær tradisjon, typisk for mange afrikanske land, der ulike mer eller mindre subtile metoder brukes til å undertrykke politisk mangfold.

Forsvaret er bygget opp etter fransk modell. På 2000-tallet ble forsvaret styrket med en spesialstyrke, kjent som BIR, spesielt for å ta opp kampen mot Boko Haram.

Kamerun er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken; for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union, Cotonou-avtalen og den sentral-afrikanske regionale samarbeidsorganisasjonen CEMAC.

• Les mer om Kameruns politiske system og Kameruns forsvar.

De første menneskene som befolket området som senere ble til dagens Kamerun, var kortvokste urfolk, muligens fra så langt tilbake i tid som til rundt 50 000 år siden. I mange tusen år ble disse stammene utsatt for befolkningspress både fra folk som ankom langs kysten, fra arabiske, og senere fra muslimske folk fra nord, og fra bantufolk fra Kongo i sørøst. Disse urfolk stammene ble derfor gradvis forvist til regnskogen i de sørøstlige indre deler av Kamerun.

Sammen med innvandringen og handelskaravaner gjennom Sahara-ørkenen fulgte utvikling av jordbruk og husdyrhold som var med på å forandre samfunnet fra hovedvekt på jakt og fiske til mer moderne bosetninger; en utvikling som antas å ha blitt fullført fra rundt år 1000 evt.

I det nordlige Kamerun sør for Tsjadsjøen var Sao-kulturen et betydelig samfunn fra rundt 600 år fvt. til rundt år 1500 evt. Rett sør for Sao-samfunnet, i området rundt Mandarafjellene, vokste Mandarariket fram fra rundt år 1500 evt., men få detaljer er kjent om dette samfunnets struktur.

Den første betydelige kontakten med europeere kom med portugisiske sjøfarere under ledelse av Fernão do Po (Fernando Póo) som ankom kysten av Kamerun fra 1472. I begynnelsen dreide dette seg om overfladisk kontakt som gradvis økte til å omfatte utbredt handel, inklusive slavehandel — en handel som fortsatte uavbrutt til begynnelsen av 1800-tallet, da den ble avløst av handel med palmeolje og andre naturressurser.

Eksport, først av egen råolje, og senere transitt av råolje transportert gjennom rørledning fra Tsjad, har gjort Kamerun til et av de økonomisk bedrestilte landene i tropisk Afrika, men jordbruket er fortsatt viktigste næringsvei.

Kamerun hadde i 2023 et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 47 950 millioner dollar (USD). BNP per innbygger ligger dermed på rundt 1 673,6 USD (Verdensbanken, 2023).

For innenlandsk matvareforbruk dyrkes i hovedsak kassava, melbanan, mais, yams, bønner, sukkerrør, banan og sorghum (durra). Andre landbruksprodukter inkluderer kaffe, kakao, oljepalmefrukt (som gir palmeolje og palmekjernefett) og rågummi. Andre viktige eksportvarer inkluderer aluminium (til nå produsert basert på foredling av bauxitt importert fra Guinea) og tropisk tømmer.

Det drives også noe fiske, hovedsakelig basert på små private fiskebåter. Industrielt fiske utgjør bare om lag ti prosent av virksomheten.

Industriproduksjonen i Kamerun består i første rekke av matvareindustri. Det produseres for eksempel melk, fruktsaft, sukker, mel, og produkter med oljepalmefett som såpe, smør og sjokolade. Annen industri inkluderer smelteverk for aluminium og et stålsmelteverk, samt oljeraffineri og produksjon av elektrisk strøm fra både vannkraft og olje- og gassfyrte kraftverk.

En annen stor del av Kameruns økonomi utgjøres av servicenæringer, inklusive handelssektoren, bank og finans, transport og shipping.

Landets infrastruktur har lenge vært relativt underutviklet. Sammenlignet med nabolandet Nigeria er derimot elektrisitetsforsyningen langt bedre, mens veiutbyggingen lar vente på seg.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Kamerun og Mynt, mål og vekt i Kamerun.

Landet har et fransk- og et engelskspråklig utdanningssystem. Felles for dem er at den seksårige barneskolen i prinsippet er gratis og obligatorisk. 74 prosent av barna fullfører barneskolen, 48 prosent ungdomsskolen og 23 prosent videregående opplæring (2018). Høyere utdanning tilbys ved åtte statlige universiteter, en internasjonal institusjon og en rekke private høyskoler og universiteter. Landets eldste universitet, Université de Yaoundé, grunnlagt i 1962, ble delt i to universiteter i 1993.

I skarp kontrast til den utbredte fattigdommen, underutviklingen og korrupsjonen står kamerunernes rike og varierte former for kunst- og kulturuttrykk.

Tradisjonelt er kunst i Kamerun gjerne knyttet til forekomst av ulike naturressurser som trevirke, leire, stein og metaller. I moderne tid har kunst og kultur også antatt mer moderne former. Frigjøringskamp og uavhengighet ga oppblomstring av en rik litteratur som tok for seg ikke bare livet og kjærligheten, men også beskrivelsen av kampen for frihet og av prisen som ofte må betales i form av menneskelig lidelse, og senere av å være frigjort, men likevel ikke føle seg fri. Liknende uttrykk finnes også i form av film.

Det er likevel musikk og dans som har vært mest fremtredende som kulturuttrykk i Kamerun i nyere tid.

• Les mer om Kunst i Kamerun, Kameruns litteratur, Musikk i Kamerun og Skole og utdanning i Kamerun.

• FN-sambandets landprofil for Kamerun
• Regjeringens reiseinformasjon for Kamerun
• Fellesrådet for Afrikas landprofil for Kamerun
• BBCs landside om Kamerun
• CIA World Factbook om Kamerun
• Freedom House landprofil for Kamerun