Noas ark

Teksten forteller at Gud er lei av å se på menneskenes ondskap og umoral og angrer på at han skapte dem. Han bestemmer seg derfor for å sende en storflom som kan drukne dem. Noa, en hederlig og rettferdig mann, er den eneste Gud ønsker å redde. Han får derfor beskjed om å bygge en stor båt der det ville være plass til ham, hele familien hans og mange dyr. Båten skulle lages av sedertre og tettes med tjære. Den skulle være 300 alen lang, 50 alen bred, 30 alen høy og ha tre etasjer. Når flommen kom, skulle alle gå inn i båten.

Akkurat hvor mange dyr som fikk være med er noe uklart. Ifølge ett sted i teksten skulle det være ett par av hvert slag (1. Mosebok 6,19). Et annet sted står det at det skulle være sju par av alle rene dyr, og ett par av alle urene dyr, samt sju par av alle fugler (1. Mosebok 7,2–3). Noa gjør alt som Gud befaler.

Gud sender så en storflom, i norsk kristen tradisjon kjent som syndfloden. Det regner i 40 dager, arken letter fra bakken og flyter, mens alt levende utenfor arken omkommer. Først etter 150 dager begynner vannet å synke. Etter hvert synker vannet så mye at båten blir stående på Araratfjellene (Ararat var en betegnelse for hele fjellandet i det sørøstlige Armenia.) Etter hvert kunne Noa åpne en luke og sende ulike fugler ut for å lete etter noe spiselig. Når den siste fuglen, duen, ikke kommer tilbake, skjønner Noa at det nå finnes tørt land og at flommen er over. Det året Noa fylte 601 år var alt vannet borte, og Gud ga Noa tillatelse til å ta med seg både familien og alle dyrene ut av arken. Han foretar nå et takkoffer til Gud. Gud fryder seg over duften fra offerbålet.

Ifølge bibelteksten skal Noa ha levd i 350 år etter flommen, og ble til sammen 950 år gammel.

Fortellingen om Noas ark er nært beslektet med flere langt eldre fortellinger fra Mesopotamia, som den sumeriske fortellingen om Ziusudra, Atrahasis-eposet og den babylonske fortellingen om Utnapishtim som er en del av Gilgamesh-eposet (11. tavle). Alle handler om at gudene vil ødelegge hele menneskeheten gjennom å sende en stor flom, og at én utvalgt mann får beskjed om å bygge en stor båt for å redde seg og sine nærmeste.

Det er likevel også forskjeller mellom flommytene. Begrunnelsen for utryddelsen er en av disse. I 1. Mosebok er det menneskenes moralske forfall som provoserer guddommen. I de mesopotamiske mytene, Gilgamesh-eposet, Atrahasis-eposet og fortellingen om Ziusudra, er det menneskenes bråk og ståk som forstyrrer gudene.

I den bibelske versjonen er det Noahs vesen, og det at han var gudfryktig (vandret med Gud) som fører til at han blir den utvalgte. I flere av de andre mytene er den utvalgte en konge eller prest som har et spesielt tillitsforhold til guden Enki.

I den bibelske fortellingen er det den samme guden som både sender oversvømmelsen og redder Noa og hans familie. I de eldre mytene er det guden Enlil som tar den endelige beslutningen om å utrydde menneskene, mens det er Ea/Enki som råder helten i fortellingen til å bygge en stor båt for å overleve flommen.

Mens det gis forholdsvis lite opplysninger om byggingen av arken i bibeltekstene, har fortellingen om Utnapishtim lang mer detaljerte mål og detaljer. Her skulle sidene være like lange, og båten ville da likne en firkantet boks, med seks dekk og mange avdelinger. Foruten Utnapishtim og hans familie, fikk også arbeidsfolkene være med i båten. Solguden lot det så regne proviant, både brød og hvete før de lukket båten.

Mens Bibelens gud oppfordrer Noa og hans etterkommere til å øke Jordens befolkning etter flommen, ønsker de andre gudene, ifølge Atrahasis-eposet, å begrense antallet mennesker og innfører derfor en form for barnebegrensning.

Ifølge bibelteksten skal Noa skal ha levd i 350 år etter flommen, mens både Utnapishtim og Ziusudra blir «som guder», og får evig liv. Den overleverte teksten om Atrahasis sier ikke noe om hva som skjedde videre med Atrahasis.

Sammenhengen mellom de mesopotamiske og bibelske versjonene av myten nevnes allerede hos den jødiske forfatteren Josefus Flavius i første århundre evt. Han hevder selv å ha fått opplysningen fra den babylonske forfatteren Berossus (300–tallet fvt.). Innenfor forskningen er det bred enighet om at den bibelske fortellingen er inspirert av de tidligere versjonene.

• Noa
• syndfloden
• flommyter
• Gilgamesh
• Atrahasis
• Ziusudra
• Mesopotamias litteratur
• Religion i Mesopotamia

• Furuli, Rolf (oversetter): Gilgamesh og Atrahasis. I serien: Verdens hellige tekster. De norske bokklubbene, 2001.