Serbia

De nordlige delene av Serbia er flatt lavland. De utgjør en del av den pannoniske slette og danner en senkning fylt med unge sedimenter. De sørlige delene er høyland, hovedsakelig bestående av foldede mesozoiske og tertiære sedimenter. Midžor (2169 meter over havet) er Serbias høyeste fjell.

Serbia kan deles inn i lavlandet i nord og høylandet i sør. Høylandet er svært avvekslende og sammensatt. Størstedelen er bygd opp av foldede mesozoiske og tertiære sedimenter, og er en fortsettelse av den alpine foldesonen sørover fra Alpene (De dinariske alper) og i øst Karpatene og Balkanfjellene. Deler av landet er utsatt for jordskjelv. Donau renner gjennom Serbia og får tilsig av de store elvene Sava, Morava og Tisza.

I lavlandet ved Donau er det gressletter. På fjellskråningene er det åpen skog av kastanje, bøk, lønn og eikearter blandet med sypress og aleppofuru. Opp mot skoggrensen ved 2000 meter er det barskoger av gran, edelgran og furu.

• Les mer om Serbias geografi.

Godt over halvparten av serberne bor i urbane områder. Etniske serbere utgjør det store flertallet av befolkningen med i overkant av 80 prosent prosent (2023). Resten utgjøres av rom, ungarere, slovaker, rumenere og kroater.

84,5 prosent av landets befolkning er ortodokse kristne. Fem prosent er romersk-katolske. Tre prosent er muslimer, hovedsakelig albanere, bosniaker og én av tre personer av romene.

Serbia huser mange internt fordrevne etniske serbere fra konfliktene i det tidligere Jugoslavia.

• Les mer om Serbias befolkning.

Serbias nåværende grunnlov skriver seg fra 2006. Landets politiske system er parlamentarisk. Nasjonalforsamlingen Narodna Skupština har ett kammer og 250 medlemmer. Den utøvende makten ligger hos statsministeren, kalt Predsednik Vlade. Statsoverhodet er presidenten som velges av folket for fem år av gangen, og som kan gjenvelges én gang. Presidenten har først og fremst seremonielle funksjoner, men det er hen som foreslår statsminister og etter oppfordring fra regjeringen utlyser nyvalg av nasjonalforsamlingen. Presidenten kan også be nasjonalforsamlingen revurdere lovforslag hen mener kan være forfatningsstridige.

Siden det autoritære regimet under president Slobodan Milošević falt i 2000, har serbisk politikk vært preget av en dragkamp mellom grupper som ønsker et tettere samarbeid med det øvrige Europa og de som holder fast på en mer nasjonal linje. I de seinere årene har dette særlig gjort seg gjeldende i den serbiske politikken overfor republikken Kosovo. Her er det en glidende overgang mellom de som inntar en pragmatisk linje med åpning for dialog, og de som står fast på standpunktet om at provinsen er fratatt Serbia urettmessig.

• Les mer om Serbias politiske system og Serbias forsvar.

Fyrstedømmet Zeta regnes som den første serbiske statsdannelsen på 1000-tallet, i dagens Montenegro og Hercegovina. På 1190-tallet vokste et nytt serbisk rike frem i Raška, og i 1217 ble Stefan Prvovenčani landets første konge. Serbia ble gradvis en stormakt på Balkan og nådde sitt høydepunkt under tsar Stefan Dušan i 1346. Osmanenes ekspansjon avsluttet denne storhetstiden, og nederlaget på Kosovosletta (Kosovo polje) i 1389 ble et vendepunkt. Innen 1459 var Serbia – unntatt Montenegro – underlagt osmanene.

Under osmansk styre beholdt de fleste serbere sin ortodokse tro, mens noen konverterte til islam og ble forløpere til dagens bosniaker. Nord for Donau var forholdene bedre, og Russland ble en viktig alliert. På begynnelsen av 1800-tallet gjorde serberne opprør. Miloš Obrenović sikret arvelig fyrsteverdighet i 1830, og i 1878 fikk Serbia full uavhengighet. I 1882 ble landet et kongedømme med mål om å samle alle serbere.

Etter første verdenskrig, der Serbia mistet en fjerdedel av befolkningen, ble det nye kongeriket av serbere, kroater og slovenere opprettet – fra 1929 kalt Jugoslavia. Mellomkrigstiden var preget av strid mellom sentralister og tilhengere av større nasjonalt selvstyre, der serbere dominerte stat og militæret. Under andre verdenskrig ble landet okkupert og delt, med både medløperregimer og motstandsbevegelser. Partisanene, ledet av Josip Tito, tok makten etter krigen og etablerte en føderasjon der Serbias posisjon ble svekket.

På 1980-tallet vokste nasjonalismen, og Slobodan Milošević kom til makten. Da Jugoslavia brøt sammen på 1990-tallet, ønsket Serbia en sentralisert stat eller nye grenser som inkluderte serbiske områder. Krig brøt ut i Kroatia og Bosnia, og Serbia støttet serbiske utbryterrepublikker, noe som førte til internasjonale sanksjoner.

I Kosovo førte opphevelsen av selvstyret til konflikt mellom serbere og det albanske flertallet. Etter mislykkede forhandlinger bombet NATO Serbia i 1999. Rundt 170 000 serbere flyktet fra Kosovo etter krigen.

Milošević ble styrtet i 2000, og Serbia søkte nærmere samarbeid med internasjonale institusjoner. Kosovo erklærte uavhengighet i 2008, noe Serbia avviste. Fra 2011 forhandlet Serbia og Kosovo under EU-ledelse og inngikk i 2013 en avtale om praktisk samarbeid. Serbia undertegnet stabiliserings- og assosieringsavtale med EU i 2008 og startet medlemskapsforhandlinger i 2014.

• Les mer: Serbias historie og Serbias samtidshistorie. For perioden 1918–1992, se Jugoslavias historie. For perioden 1992–2006, se Serbia og Montenegros historie.

De viktigste eksportproduktene fra Serbia er jern, stål, tekstiler, gummiprodukter og landbruksvarer. Landet importerer olje, gass, biler, elektronikk og industrielle maskiner. Olje og gass kommer hovedsakelig fra Russland.

Ellers importeres det hovedsakelig fra Tyskland, Italia, Kina og Frankrike. Serbia eksporterer hovedsakelig biler, jern og stål, gummi, tekstiler samt hvete, frukt og grønnsaker.

Serbia sliter med høy arbeidsledighet, selv om den er lavere enn i nabolandene, og utbredt korrupsjon.

Serbia har frihandelsavtaler med EU, Russland, Tyrkia og landene i CEFTA.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Serbia og Mynt, mål og vekt i Serbia.

Fordi serberne havnet på begge sider av grensa mellom det osmanske Balkan og det habsburgske Sentral-Europa, har serbisk kultur i moderne tid kunne trekke på rike impulser.

Det serbiske skriftspråket var høytidelig og oppstyltet, med sterke innslag av kirkeslavisk og russisk. Filologen og folkelivsgranskeren Vuk Stefanović Karadžić utviklet i første halvdel av 1800-tallet et serbisk/kroatisk skriftspråk basert på talemålet og med fonetisk rettskrivning. Moderne serbisk litteratur har fulgt strømningene i det øvrige Europa. Tidlig på 1900-tallet slo surrealisme og ekspresjonisme gjennom. Etter andre verdenskrig ble sosialistisk realisme dominerende. Romanen «Broen over Drina» (1945) ga forfatteren Ivo Andrić Nobelprisen i litteratur. Mehmed Meša Selimović høstet internasjonal anerkjennelse for romanen «Dervisjen og døden» (1966).

Musikklivet var fra gammelt av preget av episke folkesanger, gjerne med tema fra slaget på Kosovosletta i 1389. Stevan Stojanović Mokranjac (1856–1914) komponerte romantisk musikk på basis av serbisk folketradisjon, men er også mest kjent for sin kirkemusikk. På 1800-tallet utviklet det seg er særegen serbisk messingblåsertradisjon med røtter i den osmanske fortiden. Denne kalles trubači-musikk (internasjonalt Serbian Brass).

Den serbiske malerkunsten har historisk særlig gjort seg bemerket gjennom ikonkunsten. Klosteret i Dečani har en intakt ikonostas fra 1300-tallet, som regnes som det viktigste verket i sin sjanger innen serbisk kunst.

Serbisk film har Balkans eldste røtter og skriver seg fra 1896 og filmen «Den udødelige leder Karađorđes liv og virksomhet». Mest kjent i dag er Emir Kusturica, som har vunnet Gullpalmen i Cannes to ganger, for «Når far er på forretningsreise» (1985) og «Underground» (1995).

Universitetet i Beograd regnes gjerne sammen med universitetene i Athen og Thessaloniki som Balkans beste. Også universitetet i Novi Sad har godt omdømme.

Serbiske vitenskapsfolk har gjort seg bemerket internasjonalt, blant dem den eksentriske Nikola Tesla – en av pionerene for vekselsstrømsteknikken. Milutin Milanković gjorde banebrytende arbeid innen forskningen på istiden. Mihailo Petrović Alas (1868–1943) er mest kjent for sitt arbeid med differensialligninger og prototypen på en analog datamaskin.

Under andre verdenskrig var et betydelig antall jugoslaviske fanger – de fleste serbere – i Nordland og bygget vei. Lokalbefolkningens solidariske opptreden gjorde inntrykk og resulterte i varige vennskapsbånd. Den norsk-jugoslaviske filmen «Blodveien» fra 1955 forteller denne historien.

I 1999 deltok norske kampfly i Operation Allied Force over Kosovo og Serbia, noe som inkluderte bombing av mål i Serbia. Norge deltok også i KFOR i Kosovo fra 1999 til 2004.

I Norge er Serbia representert ved sin ambassade i Oslo. Den norske ambassaden i Beograd dekker også Nord-Makedonia og Montenegro.

• Balkan
• Serbia og Montenegro

• Utenriksdepartementets landsider om Serbia
• BBCs landside om Serbia
• CIA World Factbook om Serbia