Bulgaria

Bulgaria består av vekselvis sletter og fjellområder. Den nordlige delen av landet, Donausletta, er et fruktbart platå som i nord grenser til elven Donau og der danner en 100–200 meter høy bratt skrent. Sør for Donausletta er Balkanfjellene i flere parallelle fjellkjeder fra Svartehavet i øst til Jernporten ved Donau i vest.

Balkanfjellene er gjennomskåret av flere pass som forbinder platået i nord og det fruktbare Maritsabekkenet sør for fjellene. Mot øst utvider slettelandskapet seg til Burgas-lavlandet.

I sør og sørvest ligger Rodopi-massivet med landets høyeste fjell Musala, 2925 meter over havet i fjellkjeden Rila. Den 354 kilometer lange kysten mot Svartehavet er forholdsvis bratt. Bare ved byene Burgas og Varna er det bukter og gode havner.

Sletter utgjør omkring en tredjedel av Bulgarias areal, platåer og åser omkring 41 prosent, og resten består av fjellområder.

Det er middelhavsklima med milde vintrer i sør og ved Svartehavet og kontinentalt klima med varme somrer og kalde vintrer i de indre og nordlige delene av landet.

Donausletta har steppelignende gressmarker. Det er høyereliggende barskoger i Rodopi-fjellene, kastanje og valnøtt i Maritsabekkenet og skoger av eik og bøk på Balkanfjellenes skråninger. Omtrent 36 prosent av landets areal er dekket av skog (2023). Det finnes mer enn 3800 plantearter, hvorav 170 bare vokser i Bulgaria.

Sørhare, rødrev, grevling og dåhjort er vanlige pattedyrarter. I avsidesliggende områder finnes brunbjørn, villsvin, gaupe og ulv. Gullsjakal er ett av flere asiatiske innslag i pattedyrfaunaen.

Våtmarksfugler har tilhold langs Donau og på Svartehavskysten ved Burgas, blant annet krøllpelikan, bronseibis og skjestork. I fjelltraktene finnes ørner, ugler og spetter.

Blant reptiler finnes landskilpadder og sumpskilpadder samt flere slangearter, deriblant hoggormarten sandviper.

Det er påvist 217 arter av saltvanns- og ferskvannsfisker.

• Les mer om Bulgarias geografi, Planteliv i Bulgaria og Dyreliv i Bulgaria.

Den årlige befolkningstilveksten i Bulgaria har vært negativ siden 1990. Reduksjonen i perioden 2014–2024 var 9 prosent. Fødsels- og dødsratene var i 2025 på henholdsvis 7,9 og 14,8 per 1000 innbyggere, mens fødselsraten var på 1,52 barn per kvinne.

Bulgarer utgjør 79 prosent av befolkningen, mens tyrkere utgjør 8 prosent og rom 4 prosent (2021).

Bulgarsk er det eneste offisielle språket og skrives med kyrilliske bokstaver. De to største minoritetsspråkene er tyrkisk og romani.

Når det gjelder religiøs tilhørighet, er 65 prosent av befolkningen kristne, hvorav de fleste tilhører den ortodokse kirke (2021). Muslimer ,som er den største minoriteten, utgjør 10 prosent av befolkningen.

• Les mer om Bulgarias befolkning.

Bulgaria er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Statsoverhodet er en president som velges i allmenne valg for fem år, og som i likhet med visepresidenten kan gjenvelges bare én gang. Den reelle makten ligger hos regjeringen. Nasjonalforsamlingen, Narodno sobranje, har 240 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år.

Bulgaria er inndelt i 28 provinser (oblaster) med navn etter administrasjonssenteret. Hver provins er inndelt i kommuner, til sammen 287.

Førstegangstjenesten er på ni måneder. Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen samt halvmilitære styrker.

Bulgaria er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, dessuten av NATO fra 2004 og EU fra 2007, av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet. Bulgaria er medlem av EØS-avtalen og Schengenavtalen.

• Les mer om Bulgarias politiske system og Bulgarias forsvar.

Den tidligst kjente befolkningen i området var trakerne. Grekerne grunnla bykolonier langs svartehavskysten, og i Romerriket var det nåværende Bulgaria en del av provinsen Moesia. På 500-tallet innvandret slavere.

I 679 ble landet erobret av de tyrkiske bulgarerne som ga landet dets navn. Det første bulgarske rike ble opprettet i 681. Det ble erobret av Bysants i 1018. På slutten av 1100-tallet ble det bulgarske rike gjenopprettet, men dette andre bulgarske rike bukket under for osmanske (tyrkiske) angrep, og Bulgaria forble en tyrkisk provins i 500 år.

En nasjonal frigjøringsbevegelse utviklet seg på 1700- og 1800-tallet. I 1870 rev kirken seg løs fra patriarken i Konstantinopel. I 1876 ble en nasjonal oppstand slått ned, men året etter kom russerne til unnsetning. Etter den tyrkisk-russiske krig i 1878 ble det selvstendige fyrstedømmet Bulgaria under Tyrkia opprettet. Etter å ha kapitulert etter første verdenskrig mistet landet landsdeler til Jugoslavia i 1919. Etter en periode med svakt og ustabilt borgerlig styre grep kong Boris 3. makten i 1935 og styrte diktatorisk til sin død i 1943.

Under andre verdenskrig erklærte Bulgaria seg nøytralt, men hellet stadig mer til aksemaktene. Sovjetunionen erklærte Bulgaria krig og rykket inn i landet i 1944. Kommunistisk maktovertakelse fulgte, monarkiet ble avskaffet ved en folkeavstemning i 1946, og Bulgaria ble en folkerepublikk. Økonomien ble lagt om til en planøkonomi med hovedvekt på industrialisering og tvangskollektivisering av landbruket fra 1948.

Fra 1962 var Todor Sjivkov Bulgarias sterke leder, og ettpartistaten Bulgaria var et av de mest trofaste medlemmene av den sovjetiske maktblokken. I 1989 ble Sjivkov avsatt som stats- og partisjef, og i 1990 ble det første frie politiske valget gjennomført. I 1990-årene ble Bulgarias forhold til Vesten bedre. Bulgarias tidligere konge, Simeon 2., var statsminister fra 2001 til 2005.

Etter at Boiko Borisovs regjering gikk av i 2013, ble et parlamentsvalg framskyndet. Da ikke noe parti fikk flertall i parlamentet , ble det dannet en sosialistisk regjering i mai 2013. Etter parlamentsvalget i april 2023 ble Nikolai Denkov fra sentrumspartiet PP ( We continue the Change ) statsminister i en koalisjonsregjering. Denkov trakk seg som statsminister 28. mars 2024, og dagen etter ble Dimitar Glachev utnevnt til midlertidig statsminister. 16. januar 2025 overtok Rosen Dimitrov Zhelyazkov fra det konservative partiet GERB ( Citizens for European Development of Bulgaria ) som statsminister.

• Les om Bulgarias historie og Bulgarias samtidshistorie.

Bulgarias bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 96 prosent i perioden fra 2014 til 2024. Av de 27 EU-landene hadde Bulgaria i 2024 det laveste BNP per innbygger. BNP per innbygger utgjorde da 36 prosent av gjennomsnittet i EUs medlemsland. Tall fra 2022 viser at 21 prosent av befolkningen lever i fattigdom.

Landbruket bidrar med 2 prosent av landets BNP (2024). De viktigste jordbruksproduktene er hvete, bygg, rug, ris, mais, frukt, grønnsaker og bomull. I sørlige områder dyrkes tobakk og druer, og det er stor vinproduksjon i flere deler av landet. En spesialitet er produksjon av rosenolje. Sau, gris og fjærkre er de viktigste husdyrene.

Industrien bidrar med 23 prosent av landets BNP (2024). Industrien domineres av tungindustri, særlig mekanisk industri. Det er også en betydelig tekstilindustri. Det utvinnes brunkull, jernmalm, bly, kobber, sink og petroleum.

I 2024 utgjorde Bulgarias eksport 62,661 milliarder amerikanske dollar (USD), mens importen beløp seg til 60,029 milliarder USD. Landet hadde med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på vel 2,6 milliarder USD i 2024. De fire største handelspartnere er Tyskland, Romania, Italia og Tyrkia.

I Europa har Bulgaria klart å profilere seg som et lavkostland for masseturisme. I 2024 kom det 13,3 millioner utenlandske turister til Bulgaria. Av disse var 6,7 millioner fra andre EU-land. Av land utenfor EU kom det flest turister fra Tyrkia. Omtrent 40 000 norske statsborgere besøkte Bulgaria i 2024.

Euro ble innført som betalingsmiddel i Bulgaria 1. januar 2026.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Bulgaria, Turisme i Bulgaria og Mynt, mål og vekt i Bulgaria.

De fleste bulgarske barn går i førskole. Det er obligatorisk undervisning for alle barn i alderen 7–16 år. Videregående skole er gratis og er allmennfaglig og yrkesfaglig. Bulgaria har nærmere 100 høyere utdanningsinstitusjoner. Sofia-universitetet St. Kliment Ohridski som ble etablert i 1888, er det eldste og største universitet i Bulgaria med 21 400 studenter (2024).

Etter liberaliseringen av presselovene i 1990 har Bulgaria fått mange uavhengige aviser, ukeblader og tidsskrifter.

Radio- og TV-selskapene Bulgarsko Natsionalno Radio og Bulgarska Natsionalna Televizija har to radio- og to TV-kanaler. Det finnes også flere private radiostasjoner og TV-kanaler.

Bulgarsk litteratur, som er den eldste slaviske litteraturen, kan føres tilbake til andre halvdel av 800-tallet, da den hovedsakelig var av religiøs art. Ved siden av utviklet det seg en rik folkediktning i form av eventyr, folkeviser og legender. Det tyrkiske overherredømmet hindret den litterære utviklingen fram til munken Paisius av Hilendar (1722–1773) utga Den slavisk-bulgarske historien i 1762. En nasjonal litterær gjenfødelse foregikk på 1800-tallet. Denne hadde opprørsk og nasjonalromantisk innhold.

Viktige prosaforfattere på 1900-tallet var blant andre Dimitar Dimov (1909–1966) og Georgi Misjev (1935–), og lyrikerne Elisaveta Bagrjana (1893–1991) og Georgi Dzhagarov (1925–1995). I 1981 ble bulgarskfødte Elias Canetti tildelt Nobelprisen i litteratur. Sentrale navn i moderne bulgarsk prosa er forfatterne Jordan Raditsjkov og Dejan Enev (1960–).

Bulgarsk folkemusikk preges av tradisjonelle instrumenter og en karakteristisk dissonerende flerstemmig sang. Denne ble gjort internasjonalt kjent av Kringkastingsorkesteret i 1980-årene. En nasjonal kunstmusikk utviklet seg etter frigjøringen i 1878. Internasjonalt kjente utøvere av samtidig bulgarsk musikk er Milcho Leviev (jazz), FSB (progressivt rockeband) og Mira Aroyo (elektropop).

Bulgaria har en rik folkedanstradisjon. Annethvert år siden 1964 arrangeres en internasjonal ballettkonkurranse i Varna. Dette er den eldste internasjonale ballettkonkurransen for profesjonelle dansere.

Den religiøse billedkunsten omfatter blant annet freskene fra 1100-tallet i klosterkirken Batsjkovo, fra 1200-tallet i kirken i Tarnovo og fra 1259 i Bojana-kirken i Sofia. På 1600-tallet dominerte en dekorativ stil som brøt med de bysantinske tradisjonene. Etter andre verdenskrig var bulgarsk billedkunst dominert av sosialrealisme. Bulgarskfødte Christo (Hristo) Yavashev (1935–2020) var med sin installasjonskunst av innpakkede bygninger og landskaper Bulgarias mest kjente samtidskunstner. Han virket sammen med ektefellen Jeanne-Claude (1935–2009).

• Les mer om Skole og utdanning i Bulgaria, Massemedia i Bulgaria, Bulgarias litteratur, Musikk i Bulgaria, Teater i Bulgaria, Dans i Bulgaria, Arkitektur i Bulgaria og Kunst i Bulgaria.

Bulgaria og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1906. Bulgaria har ambassade i Oslo. Norges ambassade i Sofia ble nedlagt i 2016, og siden da har den norske ambassaden i Bucuresti i Romania vært sideakkreditert til Bulgaria. Det er et honorært norsk konsulat i Varna, og Innovasjon Norge har et kontor i Sofia.

Bulgaria har mottatt EØS-midler fra Island, Liechtenstein og Norge siden landet ble medlem av EU og en del av EØS i 2007. For perioden 2021–2028 er det avsatt 260 millioner euro til en rekke samarbeidsprogrammer med Bulgaria gjennom EØS-midlene.

• Utenriksdepartementet: Norge i Bulgaria
• Utenriksdepartementet: EØS-midlene 2021-2028
• World Bank Data: Bulgaria
• CIA World Factbook om Bulgaria
• Arrivals of tourists from abroad to Bulgaria in 2024