kanel

Kanelartene i Cinnamomum har eviggrønne, blanke blad med 3–5 sterkt fremtredende nerver. De uanselige blomstene, forent i riktblomstrende topper, blir av og til tørket til krydder (se kanelblomster).

Alminnelig kanel høstes fra treet Cinnamomum aromaticum. Det kommer fra Sørøst-Kina og kalles også kassiakanel.

Ekte kanel høstes fra treet Cinnamomum verum. Det kommer opprinnelig fra Sri Lanka og kalles også ceylonkanel. Ekte kanel er sjeldnere og dyrere enn alminnelig kanel.

Det er barken som brukes. Den tørkes og males til pulver eller brukes som hele kanelstenger. Bladene kan også brukes, se for eksempel tejpat. Kanelfrukter blir noen ganger tørket og brukt lokalt. Disse kalles cinnamon buds (kanelknopper).

Smaken er søt og varm med litt bitter, pepperliknende ettersmak. Ceylonkanel er søtere og mildere i smaken enn kassiakanel og har en gulbrun farge. Kassiakanel har kraftigere smak enn ceylonkanel, men er noe bitrere, og fargen er mørkere.

Det skilles ofte ikke mellom de to typene kanel, og disse kan brukes om hverandre. I noen kokebøker anbefales ekte kanel i kaker og desserter og alminnelig kanel i middagsretter, men de fleste vil kjenne lite forskjell på smaken, spesielt når den er blandet med andre smaker.

Hos oss brukes kanel først og fremst i søt mat som bakervarer, desserter, grøt og til frukt og gløgg, men kanel er også velegnet til kjøtt. I Nord-Afrika og Midtøsten brukes krydderet i kjøttretter, særlig til lam- og geitekjøtt. I Hellas er kanel ofte en av ingrediensene i den velkjente retten moussaka, og alltid til stede i stifado, som er en rett av oksekjøtt kokt i rødvin med løk og tomater.

India er storforbruker av kanel, der barken inngår i nesten enhver masala. Krydderet brukes både til fisk og kjøtt, i desserter og til å krydre te og kaffe. I Kina og Sørøst-Asia brukes nesten utelukkende kassiakanel. Kassiakanel inngår i kinesisk five spice powder, som brukes til en rekke retter, spesielt med svinekjøtt.

I retter som skal koke eller trekke lenge, kan en med fordel bruke hel kanelstang.

Av barken utvinnes olje som brukes i parfymeindustrien og til å smaksette likører og konfekt.

Kanel inneholder stoffet kumarin som kan skade leveren ved for høyt inntak. Innholdet er betydelig høyere i alminnelig kanel enn i ekte kanel.

Keiser Shen Nung av Kina, som levde cirka 2700 fvt. og regnes som den første til å nedtegne og systematisere botanikk, omtalte kassiakanel. Riktignok som medisin, men vi vet altså med sikkerhet at kassiakanel var i bruk allerede for bortimot 5000 år siden.

Kanel er også omtalt i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler medisinske urter og krydder) fra oldtidens Egypt, cirka 1500 fvt, flere steder i Det gamle testamentet og i gamle skrifter fra middelhavsområdet allerede 800 år fvt. Krydderet fant altså tidlig veien vestover, med handelsmenn via Silkeveien (som antas å ha vært i bruk fra cirka 2000 år fvt.). Kanel kom også sjøveien, på utriggerkanoer, fra Sørøst-Asia til Madagaskar og Øst-Afrika, og derfra via Etiopia og med araberne videre til Europa. Dette blir omtalt som The Cinnamon Route (kanelruten) i historien. Plinius den eldre (år 23–79 evt.) skrev om denne handelen.

Krydderet var myteomspunnet, og at man hadde lite begrep om hvor og hvordan det vokste blir tydelig når man leser historikeren Herodots (400-tallet fvt.) fantasifulle beretninger om hvordan araberne fikk tak i kanel. Metoden innebar i følge Herodots kilder at store fugler fraktet fliser av kanel til høytliggende reir, før araberne lokket fuglene til å ta med seg så tunge biter med kjøtt til reirene, slik at reirene kollapset og araberne kunne samle kanel.

I Norden er det funnet oppskrifter fra 1300-tallet som inneholder kanel.

Kanel har vært brukt innen folkemedisin og inneholder antioksidanter, kalsium, jern, C-vitamin og K-vitamin, og skal virke gunstig på blodtrykket og blodsukkeret, være bakteriehemmende og kolesteroldempende. Barken inneholder også stoffet kumarin, som i store doser er helseskadelig, men et normalt forbruk medfører ingen fare. Olje fra kaneltreet, spesielt lawangolje fra culilawan/culilabankaneltreet, blir brukt lokalt ved ledd- og muskelsmerter.

• laurbærfamilien
• alminnelig kanel
• ekte kanel
• Cinnamomum
• trekasja- eller malabarkanel
• krydder