@GAD:; takk for oppsummering og påminnelse. Jeg skal i alle fall bruke anledningen til å lage en AA og mulig ukens artikkel av Kåre Holt, og kanskje jeg rekker å lage en god Liste over Shakespeares skuespill. Jeg ser det er en norsk og to britiske statsministre der også. Kanskje vi kjenner noen som liker å skrive om slike? Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 12:56 (CET)
Da det er 200 år siden opprettelsen av Norges Bank antar jeg det kan bli ekstra gjevt, med tilsvarende oppmøte på årstalen, med påfølgende middag. Det hadde jo vært bra om vi hadde et par ivrige fotografer med bra utstyr på plass. Dersom det er noen som kan tenke seg å stille så ordner WMNOastrid eller WMNOjorid så vi får akkreditering. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 13:32 (CET)
Siden @GAD laga en god liste over mange viktige (mest) personjubileer, så supplerer jeg her med noen begivenheter:
Jeg har forsøkt å legge til en IMDB-artikkel om en fil som referanse på siden om regissøren Uli Edel. Men enda jeg legger inn både rett id og tittel i malen {{Imdb tittel}} blir den auotragisk «konvertert» til en annen artikkel, nemlig den om selve regissøren. Både navn og lenke blir omskapt fra IMDBs Baader-Meinhof til IMDBs lenke til Edel. Hva skjer? Asav (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 10:54 (CET)
Uansett om en ikke liker titler på artikler, eller har magiske evner (eller krystallkule), så er det nå engang slik at Norges Fotballforbund bruker «NM J19 Telenor Cup». Skriver en navnet ut må det vel bli noe slikt som «Norgesmesterskapet [i fotball] for jenter 19 år [2015]» og da er vel ikke tittelen Norgesmesterskapet i fotball for jenter 19 år 2015 så langt unna. Så får en se hvem som gir seg først, leseren med hangup eller folka med krystallkula. Det er fortsatt noen ublokkerte adresser i NetComs nett! — Jeblad2. jan. 2016 kl. 12:27 (CET)
Noen som vet hvorfor Wikidata ikke klarer å fange opp IW-lenkene jeg legger i slutten av artikler når det flyttes en artikkel rett etter opprettelse? Botene fanger opp alle andre artikler, men de som blir flyttet før mangler nå lenke til WD. Noen som kan noe om dette? P.S: Ja, jeg bruker gamlemåten, se for eksempel Nóra Edöcsény. --- Løken (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 16:32 (CET)
Det er en bot som må hente opp dette og legge inn på Wikidata, den kommer vel litt når den føler for det. Legg det heller til manuelt der hvor lenken ville vært og trykk på «Legg til lenke».--Telaneo (Diskusjonsside) 2. jan. 2016 kl. 16:47 (CET)
Jaja, jeg vet hvordan man gjør det på den nye måten. En bot har også vært innom alle andre artikler jeg har laget men IKKE de jeg flytter med en gang, og slik har det vært siden Wikidata begynte med interwiki. Derfor er spørsmålet hvorfor, ikke hvordan =) --- Løken (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 16:49 (CET)
Såvidt jeg vet er det kode i WikibaseClient (utvidelsen i Wikipedia) for å fange opp flytting av artikler, men kun hvis de er koblet til elementer. Oppdatering av nettstedlenker (nye metoden) ble tidligere gjort av botter. Hvis artikler ikke er koblet til elementer så kan de kobles til av botter, men de kjøres bare av og til. Er språklenker (lokale gamlemåten) i artiklene motstridende (eller mangler) så blir artiklene ikke koblet til noe element. Jeg tror ikke det går noen bot lengre som nøster motstridende språklenker, så flyttes artikler så blir ikke språklenker oppdatert. Da oppfattes spåklenkene som motstridende. Muligens kan noen ha skrevet smartere botter, men slik er det jeg har forstått systemet slik det finnes nå. Utfra siste endringer er det tydelig at opprydding i språklenker kjøres sjelden, og kun av Bruker:EmausBot. — Jeblad2. jan. 2016 kl. 19:48 (CET)
OK. Da venter jeg med å flytte de til en bot har fikset kobling, det tar jo alt fra fem minutter til noen timer. Denne EmausBot kommer en gang i blant for å fjerne [[en:]], men akkurat det er jo ikke noe som haster så den får bare ta sin tid. --- Løken (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 01:28 (CET)
Dette innlegget skulle egentlig vært postet på Wikimedia Norges (WMNO) diskusjonsside samfunnet, men siden ingen leser den siden tillater jeg meg å poste det her. Jeg begynner med å sitere fra Finansavisen som har intervjuet Ole Jacob Sunde:
Jeg bruker bevisst ikke Google-mail, altså Gmail. Og jeg søker heller direkte i Wikipedia, eller på snl.no (Store norske leksikon, red. anm.), som har vel så god dekning som Wikipedia, fremfor å søke på Google.
Finansavisen 31. desember, s. 16
Det er jo ikke noe nytt at selv det absolutte toppskiktet i næringslivet benytter Wikipedia, derav delvis grunnen til tittelen ønskereprisen. Men benytter vi de muligheter det gir, når de til og med gir oss gavepakker? Samme mediekonsern som Sunde er styreleder for har generøst gitt oss en lenke nederst på forsiden til nettsiden for flaggskipet Aftenposten, hvor det er lenket til wikipedia.no (nettadresse kontrollert av WMNO) og på den siden er det et oppsett som er et resultat av diskusjon og vedtak på et årsmøte. Med andre ord så er det ikke noe en endrer over natten.
Øverst på siden er det imidlertid en lenke hvor de som støtter oss kan klikke seg inn - også slike som Ole Jacob Sunde. Hvor kommer de da? Jo til en nettbutikk hvor de kan kjøpe T-skjorter og krus. Jeg mener dette er feil utnyttelse av denne viktige plassen og jeg har tatt det opp før her på Torget, jeg har også reist saken flere ganger på WMNOs diskusjonsside samfunnet, uten resultat (altså ønskereprisen igjen).
Jeg har lagt frem et forslag til en bedre utnyttelse av «den øverste boksen» (resten av siden bør stå som den er inntil noe annet eventuelt er bestemt på et årsmøte). Mitt forslag ble først godtatt av styret i WMNO, men etter styrebehandling i januar 2015 stoppet det hele opp. Jeg har levert en «ferdig pakke», bidragsyter Danmichaelo var klar til å legge det ut, så var det stopp.
Uttalelsen til Ole Jacob Sunde viser nok en gang at vi har et nedslagsfelt som vi ikke har utnyttet og da tenker jeg helt konkret på at vi bør bruke det til å få inn penger til WMNO så de bedre kan støtte oss frivillige bidragsytere. Jeg etterlyser derfor nok en gang at styret gjennomfører hva de har vedtatt i denne saken. For ordens skyld vil jeg nevne at jeg kommer til å reise det som et punkt til årsmøtet i WMNO dersom så ikke skjer. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 11:35 (CET)
Hvem er denne Martha? Hvorfor har denne artikkelen feilskrift i Märtha Louises første fornavn? Er fondet bedre kjent under navnet Martha – ikke Märtha – Louises fond? I flg kongehuset.no skal det heller ikke være noe H.K.H. foran Prinsesse i fondets navn. De forandret kanskje navnet da hun ga avkall på H.K.H.-delen av tittelen i 2002. Kjersti L. (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 18:35 (CET)
Av de gratis opplysningene som finnes i Brønnøysundregistrene framgår at HKH fantes i navnet i årsregnskapet for 2008, men ikke for 2009. For øvrig er det ikke noen tødler i navnet, slik det er registrert der. Hilsen GAD (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 16:16 (CET)
Torsdag 7. januar avholder NHO sin årskonferanse, et topptungt arrangement hvor blant annet statsminister Erna Solberg stiller. Det er sikkert en mengde bildemuligheter (personer vi ikke har bilde av) og det hadde vært fint om noen med fri dagtid kunne stille der.
Hei, kjære wikipedia-entusaister! Jeg heter Sam Asgari og i 2006 eller 2007 ble det opprettet en side på mitt navn som for morskyld ble redigert av venner som skrev mange uheldige ting om meg. Nå fungerer derimot artikkelen veldig fint, da jeg er i musikkbransjen og jeg stadig viser til siden når journalister o.l. trenger infprmasjon.
Jeg har selv stått for oppføring av nytt innhold, men jeg er redd for å ikke være objektiv om jeg skulle skrive videre, eller foreksempel bytte bilde (da bildet av meg på siden er et bilde fra 2009, og ikke representativt for hvordan jeg ser ut).
Hva er retningslinjene her? Må jeg vente til noen andre finner et bilde av meg? Har jeg lov til å føre opp nye plater?
Jeg er ikke så kjent at det gjør noe, men har altså noe interesse generert rundt i verden, men tror ingen av mine "fans" ville skrevet om meg på wikipedia.
På forhånd takk!
Foreslå endringene - på diskusjonssiden! Det er mange sider her som er selv-ros, så det er veldig fint at du sjøl ser at det er problemstillinger ved det du nevner. 46.15.196.383. jan. 2016 kl. 10:41 (CET)
Det er ikke noe absolutt forbud mot å skrive på artikkel om en selv, men de fleste mener vel både at det er en stor fordel og ryddigst om en ikke gjør det. Om du legger inn konkrete forslag til endringer på diskusjonssiden så kan det være at det legges inn. Om så ikke har skjedd i løpet av noen uker, så kan du eventuelt ta sjansen på å legge det inn selv, og da vise til at det er tatt opp på diskusjonssiden.
Når det gjelder selve artikkelen så mangler den totalt kilder (dvs. omtale i anerkjente media som Aftenposten, NRK osv.) og dersom det ikke kan fremskaffes så mener jeg den bør kuttes kraftig ned, eventuelt slettes i sin helhet. Dette kan virke krasst og firkantet, du vet jo hva du driver med og anser artikkelen som nyttig. Slik vi ser det (gjennom regler og konsensus) så er vi grunnet hvordan Wikipedia er bygget opp helt avhengig av å ha kilder, da vi i prinsipp ikke vet hvem som skriver. Alt som er ligger i teksten, vi har ikke mulighet for å stole på noen bidragsyter mht. at hun eller han er fagperson, slik f.eks Store norske leksikon kan.
Så når jeg som enkel amatør bidrar til å utvide artikkel om slaget ved Waterloo så må jeg kildebelegge mine bidrag. Det er ikke alltid så morsomt, jeg har jo lest meg opp på stoffet, men det hjelper ikke deg og andre, dere må ha mulighet for å sjekke om hva jeg bidrar med er sant, hvor det kommer fra osv. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 12:17 (CET)
Takk for svar! Dette var utrolig nyttig info! Da tenker jeg at jeg skal finne kildene til sitater og presentere dem på diskusjonsiden!
Denne tråden er et misbruk av Torget! Diskusjonen bør flyttes til subjektets diskusjonsside, for ellers kan det bli en trend at folk som har behov for publisitet, eller hjelp med sin egen artikkel, legger tilsvarende innlegg. Vi kan gjerne kalle starten på denne tråden - en good faith-redigering, og tro det beste om at han ikke engang tenkte på å bruke artikkelens diskusjonsside. 178.232.45.263. jan. 2016 kl. 13:16 (CET)
Beklager, jeg ante ikke at det var et problem! Jeg har nå skrevet på diskusjonssiden. Fjern gjerne denne tråden om den er helt malplasert! Ha en fin dag.
Vel, jeg har bidratt til Wikipedia siden 2004 og jeg kan ikke se at denne tråden er noe misbruk av Torget, de som ikke finner den interessant kan bare hoppe over til noe annet. Så jeg synes ikke vedkommende som har startet tråden bør beklage noe som helst, det er derfor vi opprettet Torget, dvs. at terskelen for å spørre skulle være så lav som mulig. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 13:25 (CET)
100% enig med Ulf. Jeg oppfatter det som et ærlig spørsmål om råd og fremgangsmåte ved interessekonflikt, og da er det overhode IKKE misbruk av Torget. Jeg vil anta at et tilsvarende spørsmål på artikkelens diskusjonsside kunne blitt stående ubesvart i veeeeeeldig lang tid. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 13:28 (CET)
Bilder kan lastes opp via Commons. Merk at det da må være bilder du har opphavsrett til (du kan ikke snappe et bilde fra internett). Fint om du oppretter et brukernavn så er det lett å se hvem som gjør hva. Veldig bra at du tar opp disse generelle spørsmålene til orientering for andre. --Mvh Erik d.y.3. jan. 2016 kl. 13:46 (CET)
Takk alle sammen, da har jeg lært litt idag. Jeg beklager om dette virker helt håpløst, men jeg er altså på ingen måte noen wiki-mann. Dere kan jo ta en titt på siden selv om dere har lyst, og kutte det som virker irrelevant og det som ikke har noen kildehenvisning. Jeg har bestemt meg for å holde meg unna. Men jeg har iallefall nå lagt ved noen kilder på diskusjonssiden. Når bilde angår har jeg en del bilder fra presse, hobbyfotografer o.l. - men jeg har lagt merke til at det et veldig få bilder på wikipedia som virker forseggjort. Takk igjen for strålende hjelp Ulf og alle dere andre!
Veldig bra om du bidrar på en eller annen måte, WP er en dugnad. Merk at bilder fra presse normalt ikke kan brukes fordi opphavsretten tilhører andre. Det enkleste er om du laster opp foto du har tatt selv. --Mvh Erik d.y.3. jan. 2016 kl. 14:00 (CET)
Takk, Erik d.y. - da skal jeg se etter bilde! Kanskje jeg oppretter en bruker snart, men da må jeg lære meg litt mer om wikipedia først, og dette har vært en god førstetime. Jeg må dessverre løpe til jobb nå, så jeg kan ikke respondere på noen timer. Men dere har god skuring, og det er flott at dere tar dere tid til å hjelpe nybegynnere!
Du er faktisk ikke alene om å stille dette spørsmålet (som er både relevant og av generell interesse); det er en slags gjenganger i henvendelsene vi får pr. epost. I grunn og bunn berører det Wikipedias troverdighet, og som det er sagt over, bør man derfor referansebelegge mest mulig. Problemet med å ta opp slike spørsmål på de enkelte artiklers diskusjonssider, er at de (beklageligvis) ikke alltid blir lest, så det er helt greit å ta det opp her. Asav (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 22:12 (CET)
Sikkert teit spørsmål/kommenter, men når det gjelder bilde, kan han (eller generelt alle...) ikke ta bilde av seg selv og laste det opp på Commons? Bryter det noen regler, egentlig? TorbjørnS (ʦ) 3. jan. 2016 kl. 23:31 (CET)
Jeg kan ikke se noen problemer med det. Som OTRS-frivillig ville jeg ihvertfall ikke nølt med å godkjenne det (såfremt lisensen var grei, selvsagt.) Men det ryddes iblant, noe sporadisk, i portretter som ikke er knyttet opp til en biografi. Asav (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 23:53 (CET)
I Norge er det noe som heter rett til eget bilde, det gjelder først og fremst privatpersoner, offentlige personer må akseptere fri bruk av bilder tatt i offentlig sammenheng. Jeg kan uten videre laste opp bilde av meg selv på commons, men ikke av en kompis eller av den ufordragelige naboen (uten deres samtykke). Foto av Erna Solberg på talerstolen kan jeg også laste opp uten videre. --Mvh Erik d.y.4. jan. 2016 kl. 19:29 (CET)
Jeg arbeider blant annet på artikler for diverse ishockeyrelaterte emner, og ville i likhet med infoboksene til Petter og Patrick Thoresen tilføye en lignende tilknytning mellom hockeyspillerne Svein Enok og Mattias Nørstebø (og andre hockeyspillere for den saks skyld - er jo mange eksempler på familier hvor flere generasjoner spiller hockey).
Jeg kan sagtens tilføye | barn = [[Mattias Nørstebø]] til Svein Enoks infoboks, men når jeg prøver å tilføye | far = [[Svein Enok Nørstebø]] til Mattias' infoboks, så dukker ikke denne opp. Hva er grunnen til dette? Skal en administrator først godkjenne denne familietilknytningen før den kan vises i infoboksen?
Synes det er bedre å skrive dette i selve artikkel. Det er vel bare lagt inn egen seksjon for ektefeller i disse boksene.--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 16:48 (CET)
Det kan godt nevnes i selve artikkelen, selvfølgelig, men dette er hva Wikidata er til. Man redigerer alle slags relasjoner, og faktiske data, i enhver artikkels Wikidata-element. Toreau (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 17:32 (CET)
Det går en botjobb for å flytte stubber ned på siden, da en del har havnet litt for høyt. Jobben tar nok noen timer. — Jeblad4. jan. 2016 kl. 23:18 (CET)
Selv om vi bidrar til det som interesserer oss så er det greit å ha informasjon om hvilke sider som «kundene» etterspør, og det har vi. Vår «Topp 1000 liste» er bare fem år gammel (om ikke jeg har oversett en mer oppdatert). Det er jo selvfølgelig bedre enn ikke noe, men som støtte for oss frivillige som skriver dette leksikonet hadde det jo vært greit med en liste som var noe mer oppdatert. Ulf Larsen (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 14:55 (CET)
Jeg har oppdatert oversikten med tall fra 1. august (tidligste jeg kunne finne) frem til og med i går. Ettersom det er jul og greier, så inkluderte jeg en oversikt over de 100 mest besøkte kategoriene, også. Toreau (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 19:29 (CET)
Ja støtter det tiltaket. Men teksten på nr. 38 i forslaget for julaften 2015 ser litt avbrutt ut. Så en oppfriskning der kunne vært OK. Jeg er litt usikker på om man trenger daglige oppdateringer, men ukentlige bør så absolutt være med synes jeg. For å differensiere litt kunne man jo lage de daglige kortere enn de ukentlige som igjen var kortere enn de månedlige listene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 15:11 (CET)
Jeg så også den der. Vet ikke helt hva som har skjedd, ettersom dette er «excerpts» fra Wikipedia sitt eget API. Uansett så var det bare noe jeg rasket sammen på 10-20 minutter, så det er helt klart rom for forbedringer. Kanskje neste år. Toreau (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 16:01 (CET)
For min del synes jeg månedlig oppdatering holder, men om noen vil ha det ukentlig så motsetter jeg meg ikke det. Siden bør lenkes inn fra et lett synlig sted, en naturlig side er statistikk-siden, men andre sider kan også være aktuelle. Ulf Larsen (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 16:35 (CET)
Er det mulig å kun inkludere sider i hovedrommet? Det vil si: Ikke ta med forsiden vår, Tinget, Torget osv. Uansett er det positivt at topp 1000-listen igjen oppdateres - månedlig burde være tilstrekkelig, synes jeg. --- Aldebaran (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 13:36 (CET)
Til marg igjen: Jeg synes at en slik oppdatering bør gjøres ukentlig. I en periode hadde jeg mange spørsmål fra en journalist om hva som var ukens mest populære artikler på norsk Wikipedia, og da var en slik oversikt god å ha. Da den sluttet å bli oppdatert, og jeg ikke lenger kunne svare, mistet vi interessant informasjon. --Harald Haugland (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 13:44 (CET)
Jeg har nå fått statistikkene mine operative igjen hvor jeg lagrer statistikker på times-, dags-, ukes- og månedsbasis, og vil generere i det minste ukes- og månedsoversikter. Stigmj (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 17:41 (CET)
Har nå lagt opp et par eksempler på statistikkene: 2015 (med detaljer pr. måned), November 2015 (med detaljer pr. 2 dager), Uke 50 (med detaljer pr. ukedag) og 7. desember 2015 (med detaljer pr. 2 timer). Jeg har da kun tatt med statistikker for hovednavnerommet (namespace 0) for selve artiklene. Alle tidsangivelser er GMT, ikke CET/CEST. Jeg holder også på å oppdatere dataene mine for å få med no.m.wikipedia.org-tallene (som ikke er med i 2015-tallene enda). Stigmj (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 17:35 (CET)
@Toreau: Jeg har lagt til en topp 1000-liste-eksport fra samme verktøy nå som bruker alle data jeg har tilgjengelig i mine databaser hittil. Det er mange tilsynelatende kunstig høye tall i 2014 for Schrøder & co. Jeg har ikke lagt denne på korrekt plass enda da jeg ikke har fått inn alle tall i databasen enda. Så snart dette er på plass vil jeg erstatte Topp 1000-lista. Stigmj (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 16:25 (CET)
Den her måten å lage og vise statistikk har de samme problemene nå som tidligere. Jeg ser helst at dette løses på skikkelig vis, og ikke som dette er gjort. Dette skaper «list cruft» som dukker opp som støy i søk. — Jeblad1. jan. 2016 kl. 19:14 (CET)
Disse sidene gir slik jeg ser det en nyttig informasjon og har ingen innvirkninger på «antall artikler» da de ligger i prosjekt-rommet, der de hører hjemme så lenge de skal ligge her. At noen har problemer med at de gir mange «falske positiver» under bruk av søkefunksjonene er ikke noe godt argument. Det blir som om man skulle bedt google om å fjerne alle websider unntatt de man selv er interessert i. Det finnes måter å gjøre slik filtrering på selv, for eksempel ved å legge til -"Wikipedia:Statistikk" (altså et minus-tegn før uttrykket) så fjernes alle de sidene i søket ditt. Stigmj (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 20:29 (CET)
Fordelen med denne metoden er at så snart listene er lastet opp, så er de der «for alltid» med full historikk og alle detaljer uten at man må tenke på at en eventuell ekstern tjeneste må vedlikeholdes og holdes operativ. Som et eksempel på dette er at jeg fikk tekniske problemer med den gamle tjenesten jeg hadde satt opp og ting kokte litt bort i kålen, men alle de statistikkene jeg hadde lastet opp ligger der enda og kan undersøkes av hvem enn som ønsker dette. Stigmj (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 20:36 (CET)
@Ulflarsen: En skikkelig løsning er en som ikke skaper problemer ved søk (forsøk å finne «Henrik Ibsen» i Wikipedia-rommet) og som ikke skaper problemer med caching (bryter caching sammen må vi ha 10-20x mer maskinvare). Jeg hadde helst sett at det ble gjort som en del av Wikitech:Analytics, muligens som et dashboard vi kan lenke til, og muligens slik at vi kan lage noe ala vedlikeholdsmenyen. — Jeblad1. jan. 2016 kl. 20:44 (CET)
Dette er en løsning hvor alle som skal gjøre slike søk må ekskludere statistikken hele tiden? Hvor ble det av 90%-regelen? Det som flest er interessert i skal fungere mesteparten av tiden, de spesielle løsningene må finne løsninger som fungerer for de spesielle tilfellene. Statistikker er et særtilfelle, mitt eksempel med «Henrik Ibsen» er det generelle. Når søket etter Henrik Ibsen blir vanskeliggjort så er det oppstått en implementasjonsfeil. — Jeblad1. jan. 2016 kl. 21:05 (CET)
Når jeg søker Henrik Ibsen, så finner jeg ikke noe statistikk-sider? Jeg har deaktivert javascript, men det skulle vel ikke ha noe å si? Når det er greit å påføre bidragsytere ekstraarbeid med bot-spamming i artikkelrommet, burde det vel være greit å skape noe som gavner bidragsyterne også? Hva er forresten 90%-regelen? Har ikke hørt om den før. Er det en regel som nylig er skapt (og av hvem)? Døgn-statistikken var snedig, siden den synliggjør når på døgnet toppene er. Er det gjennomførbart med så hyppige oppdateringer, eller blir det etterhvert problemer med server-plass og -ytelse? Takk til Stigmj for å eksperimentere med dette! Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 21:27 (CET)
Hvis du ikke søker i Wikipedia-rommet så vil statistikksider aldri bli et problem. Hvis du i tillegg har deaktivert Javascript så er det så lite av Wikipedia som fungerer at det vel ikke spiller noen rolle, det er ganske mye som ikke fungerer da. Du får vel opp de gamle ikonene i en mørk blå verktøylinje? Alt av automatikk mhp utfylling av referanser mangler, ingen eksternsøk og Wikidata er bortimot umulig å bruke?
90%-regelen sier at en ved problemløsning skal fikse det som berører 90% av tjenestens daglige bruk. De resterende 10% kan om nødvendig gjøres tyngre eller vanskeligere. Hvis en tjeneste gjør normal bruk (aka 90%) vanskeligere så er det brukt feil implementasjon. Målet er å effektivisere interaksjon med en tjeneste, ikke å gjøre den vanskeligere. Implementasjonen som er valgt i dette tilfellet gjør normale søk vanskeligere, på bekostning av enklere tilgang på «klikk-funksjonalitet» (aka følge en lenke).
Stig sier at «At noen har problemer med at de gir mange «falske positiver» under bruk av søkefunksjonene er ikke noe godt argument.» Dette er feil. Det er ikke ved noen søk hvor dette skaper falske positiver, det skaper falske positiver ved alle søk i prosjektrommet som berører sider som har vært på statistikksidene.
Med hyppigere oppdateringer blir det flere sider, og dermed vanskeligere å søke opp sider som har vært på en eller annen statistikk-side. Statistikk-sider er nå i underkant av 10% av alle sider i prosjektrommet, med daglige oppdateringer passeres 10% i løpet av våren.
Skal statistikk lages på denne måten så bør det settes opp et eget navnerom slik at problemene kan isoleres. — Jeblad2. jan. 2016 kl. 00:02 (CET)
Jeg har ingen problemer med å ha et eget navnerom for statistikker, men det bør da tenkes litt bedre gjennom enn dette mtp. hvilke presedenser dette setter og hva annet et ekstra navnerom skal/kan benyttes til. Når det gjelder «90%-regelen», så hopper du lett over at det med stor sannsynlighet søkes mest etter artikler i hovednavnerommet. Jeg vil anta at det er langt over 90% av alle søk, men dette har jeg ikke noe annet enn en magefølelse og visshet om at standard alternativ er kun hovednavnerom for å understøtte. Det at man da går inn på avanserte alternativ for å søke mener jeg da gir en viss lettelse i disse 90%-kravene.
Ang. sitering av min uttalelse, så blander du sammen noe jeg har skrevet på mail med det jeg har skrevet on-wiki. Les den setningen igjen, så vil du se at jeg ikke begrenser de falske positivene til «noen søk». For å sitere fra min mail slik at resten skjønner hva som er sagt: «At de gir flere resultater i visse tilfeller av visse søk er nok sant, men det er i mine øyne ikke nok til å unnlate å ha de der». Stigmj (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 00:31 (CET)
Det er ingen ting i det sitatet som er feil. Du har en mening og jeg sier ikke at det er feil at det blir mer informasjon tilgjengelig i søkene og at det kanskje ikke er akkurat det som blant annet du søker etter, men jeg sier at jeg mener det ikke er et godt argument. Stigmj (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 14:12 (CET)
Så lenge det ikke skaper problemer for vanlige søk i hovednavnerommet (som antakelig står for 99.999… % av søkene) synes jeg ikke dette virker som et problem verdt å bruke tid på å fikse. Søk i Wikipedia-navnerommet er for spesialiserte brukere, som helst bør kunne gjøre smarte søk. – Danmichaelo (δ) 2. jan. 2016 kl. 12:26 (CET)
Det er nok en tankefeil. Det blir som å si at «fordi brukere søker i hovedrommet så trenger de ikke fungerende søk i prosjektrommet». Det er 17k sider i prosjektrommet, tror nok søket bør fungere. — Jeblad2. jan. 2016 kl. 12:35 (CET)
Søket i prosjektrommet fungerer helt utmerket, det er bare blitt litt mer informasjon tilgjengelig der. At ditt søk etter spesiell informasjon nå får en del flere treff er ikke en feil i seg selv. Du må nå bare kunne avgrense søkene litt mer for å finne akkurat det du er ute etter. Stigmj (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 14:12 (CET)
Disse sidene har gjort at helt normale søk ikke fungerer. Jeg tviler på at den jevne bruker her inne forstår hvordan han/hun skal løse problemet. — Jeblad2. jan. 2016 kl. 14:18 (CET)
Til Jeblad: Av alle de områder jeg kan lite om er datateknologi høyt rangert, altså amatør. Slik jeg oppfatter det er ulike former for statistikk viktig for oss som driver med nettpublisering, selv om vi driver en ideell virksomhet. Det korrekte hadde vel vært om slike tjenester ble produsert av Wikimedia Foundation (WMF), både fordi de har heltidsansatte, de kontrollerer serverne og statistikkbehovet er sannsynligvis det samme over Wikipedias 200+ språkversjoner.
Når WMF ikke har prioritert dette så blir det ad hoc løsninger og de vil eksistere inntil WMF kan levere noe. Vi så det samme mht. Wikidata, det var ikke mulig å sitte og vente på at det skulle dukke opp, så i mellomtiden kom slike hjemmesnekrede løsninger som interwiki-systemet som en haug med tekstbiter på slutten av en artikkel. På meg virker dette som et klart eksempel på hvordan det går når noen (les WMF) ikke gjør jobben sin. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 22:10 (CET)
Til Jeblad: Jeg søker ved hjelp av søkeboksen som vises i det øvre høyre hjørnet på Wikipedias sider (med tittelen "Søk"). Betyr ikke det at jeg søker i hovedrommet? Jeg får ihvertfall ingen "statistikk-sider" som svar, siden det tilsynelatende kun er innholdssider som returneres på treff-siden. Kanskje dere som har aktivert javascript får infisert søkene med annet stoff? Angående javascript: Wikipedia fungerer alldeles utmerket uten - faktisk bedre enn med. Sidene laster raskere, forhåndsvisning i redigeringsmodus er lynraskt, og det er generelt mye mindre forstyrrende "bling og blang". Det eneste minuset er at anførselstegnene ikke er tilgjengelig i redigeringsmodus, men jeg har sluttet å bruke dem, så dét problemet er løst. Det meste av Wikipedia fungerer altså UTEN javascript, så du må nok re-kalibrere virkelighetsoppfatningen din på akkurat dét punktet, Jeblad :-). Fikk ikke helt klarhet i hvor og av hvem denne omtalte 90%-regelen ble vedtatt. Er det Wikimedia-bestemmelse det dreier seg om? Kan ikke huske at det er med i fem søyler eller noe annet retningslinje-sted? Dersom et eget navnerom løser de påståtte statistikk-problemene, synes jeg vi bør gå for den løsningen. --- Aldebaran (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 01:13 (CET)
Hvis du har slått av Javascript så har du ikke annet enn standard tittelsøk i søkeboksen, og det rettes mot navnerommene du har konfigurert under innstillinger. Hvis du har en dropdown-liste under søkeboksen så er ikke Javascript avslått. Når søket feiler og du kommer til spesialsiden for søket så ser du hvilken navnerom du søker i. Jeg husker ikke hvilken det søkes i som standard. Det jeg snakker om er søk i prosjektrommet, ikke i hovedrommet.
Det er ingen «bling og blang» som sinker lastingen av sidene, alt ekstra (med noen ganske få og viktige unntak) er satt opp til å laste etter html-siden. Du skriver «forhåndsvisning i redigeringsmodus», men hvis du har forhåndsvisning uten at du klikker på knappen for forhåndsvisning så er denne en Javascript-funksjon. Forhåndsvisning via knappen under redigeringsruta bruker ikke Javascript uansett.
Det virker for meg som om du har slått av WikiToolbar, mens resten av siden bruker Javascript.
90%-regelen er ikke noe som er vedtatt på Wikipedia, den er igrunnen nokså fundamental om en skal lage fungerende systemer. Vil du debattere den så melder jeg pass… — Jeblad2. jan. 2016 kl. 01:39 (CET)
Du må begynne å lese hva folk SKRIVER. Jeg har ikke debattert 90%-regelen som sådan - jeg har prøvd å finne ut hvor og når og av hvem den er ansett som gjeldende retningslinje for Wikipedia? Et spørsmål, altså. Det viser seg altså at det er en generell nettsted-regel DU mener Wikipedia MÅ/BØR følge - hvorfor ikke si det med en gang istedet for å true med å melde pass? Jeg påstår jo på ingen måte at regelen er dum eller irrelevant - hvis det var dét du trodde/ønsket å tro.
Angående Javascript: Det er totalt DEAKTIVERT hos meg - inkludert på Wikipedia og Wikimedias domene (og dermed WikiTullbar som du sikkert forstår). Dersom noen nettsteder krever javascript, gir jeg nettstedet midlertidig tillatelse - det er piece of cake. Selv om du tydeligvis anser det for umulig, kan jeg forsikre deg om at Wikipedia fungerer UTMERKET - også uten nedtrekksmenyene (Dropdown-liste på norwenglish). Wikipedia-sidene laster mye raskere, commons' sider likeså - og jeg får bedre oversikt over bildefiler der. Og forhåndsvisningen (i Wikipedia) er som sagt lynrask i forhold til når javascript er aktivert - særlig på artikler over stubb-nivå. Jeg bruker altså ikke javascript når jeg skriver artikler eller redigerer på Wikipedia. Du kan selvsagt fortsette å benekte min virkelighetsbeskrivelse, men jeg VET at jeg har deaktivert Javascript - stol på meg. --- Aldebaran (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 02:29 (CET)
Det er vel strengt tatt du som vil debattere? Tror helt bestemt at jeg ikke har sagt at Wikipedia ikke fungerer uten Javascript. Jeg har faktisk kodet noen løsninger for å få skjiten til å fungere uten… — Jeblad2. jan. 2016 kl. 03:35 (CET)
Jeblad-sitat lenger opp i denne tråden: Hvis du i tillegg har deaktivert Javascript så er det så lite av Wikipedia som fungerer at det vel ikke spiller noen rolle, det er ganske mye som ikke fungerer da. Nå får du ikke mer stråmat! --- Aldebaran (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 04:04 (CET)
Ta med kontekst: «Hvis du ikke søker i Wikipedia-rommet så vil statistikksider aldri bli et problem. Hvis du i tillegg har deaktivert Javascript så er det så lite av Wikipedia som fungerer at det vel ikke spiller noen rolle, det er ganske mye som ikke fungerer da. Du får vel opp de gamle ikonene i en mørk blå verktøylinje? Alt av automatikk mhp utfylling av referanser mangler, ingen eksternsøk og Wikidata er bortimot umulig å bruke?» Wikipedia bruker Javascript, og søk er ingen unntak. Ja, det er mulig å bruke Wikipedia uten Javascript, men nei, det er ikke særlig effektivt. — Jeblad2. jan. 2016 kl. 10:18 (CET)
Sukk.... Så jeg som ikke bruker javascript ikke er særlig effektiv på Wikipedia, altså? Jeg medgir at botene dine nok er mer produktiv, men vi mennesker må jo få lov til å bidra på Wikipedia vårt eget lille (ineffektive) vis, vi også? Angående Javascript-fri Wiki-hverdag: Jeg får IKKE opp noen verktøylinje i redigeringsmodus. Litt mere tasting blir det, men jeg har heldigvis 10 fingre hvorav bare to er tommeltotter, så all den masete automatikken savner jeg ikke - sorry. Wikidata lar seg bruke uten Javascript, men er enda mer kronglete når Javascript er deaktivert - der har du rett, men siden jeg sjelden bidrar på dét prosjektet utgjør det ikke noe problem for meg. På Wikipedia opplever jeg redigeringsjobben som enklere og mer rett frem uten Javascript (beklager at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, her). PS: Jeg prøvde søket MED Javascript, og kan fortsatt ikke se noe av "problemene" eller "implementasjonsfeilene" du hevder blir skapt av statistikkene. Bare treff i artikkelrommet blir presentert, såvidt jeg kan se. --- Aldebaran (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 12:17 (CET)
(tilbake til marg) Det du skriver minner meg om denne artikkelen. Forøverig, søket går vanligvis bare i artikkelnavnerommet men hvis du ser inne i søkeresultatet, rett under der søkeboksen står så ser du "Innholdssider Multimedia Alt Avansert". Klikker du på "alt", får du opp alt annet, brukerdiskusjonssider, brukersider, prosjektsider osv. I avansert kan du bestemme hvilket navnerom du søker i. For enda en digresjon. Du finner anførselstegnene under redigeringsvinduet i "Spesielle tegn" boksen som er så liten at det er et under hvis man klarer å lese den. Profoss (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 01:23 (CET)
Bra artikkel - takk for linken! Kjente meg igjen i mye av det som sto der, ja - til og med Google blir raskere, mindre masete og "roligere" uten Javascript. Jeg bruker NoScript (Mozilla-familie plugin), slik at jeg kan gi midlertidige/permanente tillatelser til enkelt-nettsteder. Angående de små anførselstegnene under redigeringsvinduet, så virker de ikke uten javascript her hos meg (lenketekst viser javascript:void(), og ingenting skjer når jeg trykker). Dersom jeg er nødt til å bruke dem - f.eks. i skipsartikler - får jeg ta en CTRL+C på disse miniatyr-anførselstegnene, og CTRL+V i tekstvinduet, så er problemet løst. Takk for tipset. Mvh. --- Aldebaran (diskusjon) 2. jan. 2016 kl. 01:49 (CET)
Og det artige er at de tallene der er helt feil... For det første så var Facebook på første plass i 2015 på grunn av en eller annen rush av visninger i uke 26 og 27 (stats.grok.se sine tilsvarende tall for juni og juli). For det andre så mangler en haug med visninger for han ikke har tatt med den mobile siten no.m.wikipedia.org (jeg har sjekket i kildekoden til verktøyet). Jeg har ikke mine tall ferdig kvernet enda så jeg har ikke «fasiten» selv enda og Analytics-prosjektet har ikke noen tall fra den perioden for no.wikipedia ser det ut til. Stigmj (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 23:01 (CET)
Jeg har nå oppdatert 2015-statistikken med de tallene jeg har til nå. Det mangler fortsatt å få inn deler av juni og juli-desember for mobil-tallene. Det er ganske mye trafikk som går der etterhvert, så dette kan forandre mye i lista enda. Stigmj (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 23:33 (CET)
Jeg forsøkte nettopp å lese om Voss med appen for Android. Alle talene som blir importert fra ssb(?) for folketall og lignende var bare rot. Det er kanskje mer for appfolket enn oss, men det kan jo også være noe feil her. Kanskje noen med peiling tar en titt? Mvh 3s (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 23:17 (CET)
Det går en botjobb for å normalisere bruk av «Referanser» og «Eksterne lenker». Det kan se ut som om det blir en del støy. Jobben blir ferdig i løpet av kvelden. — Jeblad5. jan. 2016 kl. 18:12 (CET)
Om skille av definisjon og det som innehar denne definisjonen
Av og til ser det ut som vi blander sammen flere definisjoner (hva noe «er») i en og samme artikkel, eller en definisjon og en liste (hva noe «er» og hva noe «har»). For oss er det ikke så viktig så lenge vi skriver en tekst, men det blir viktig på Wikidata, og senere også for oss når vi skal gjenbruke data fra repoet.
I det første tilfellet kan kommuner være et eksempel. Er kommunen en administrasjon, er det kommunehuset, er det et geografisk område, osv. Vi har blandet sammen forskjellige typebegrep i de samme artiklene (entitetene). Kommuneartikler er vanskelige, og vi har vel ikke et helt avklart forhold til dem.
Idet siste tilfellet kan Stortingspresident være et godt eksempel. Utfra tittelen ser dette ut som en definisjon av hva stortingspresidenter «er», men det er faktisk en god liste hos oss, det vil si en oppføring som «har» stortingspresidenter. Faktisk har den også en tredje rolle som liste av Stortingets sittende presidentskap. Hvor vanskelig det er å få dette riktig viser diskusjonen på Brukerdiskusjon:Jeblad#Wikidata for artikkelen Stortingspresident.
Når jeg sier «er» og «har» så er dette en teknisk beskrivelse, og ikke en lingvistisk beskrivelse. Vi sier ofte at noe er eller har nor og så mener vi det motsatte. Tenk «er» som en type-teknisk identitet, og «har» som et eierskap.
Som hovedregel så bør alle typer, klasser, og roller, ha egne oppføringer. Disse er viktige for å kunne gi oppføringer et utsagn om hva det «er» i en eller annen form, det vil si at Olemic Thommessen er stortingspresident i en periode verv for Olemic Thommessen. Han er ikke en liste av stortingspresidenter, men lista av stortingspresidenter har en oppføring med ham. Oppføringer som beskriver typer, klasser, og roller er så viktige at hvis vi mangler dem så blir de likevel laget på Wikidata.
Noen typer av lister er så viktige at de fordrer egne oppføringer for å si hva de er. Stortingets presidentskap er en type liste som beskriver personer i helt bestemte roller. Vi kan også ha en liste av presidentskap for flere år. Slike listetyper kan vi ha på flere nivåer. En CD er for eksempel en type optaksmedium, men når det er musikk på den så kan den oppfattes som en liste av enkeltverk. Hvert verk har sin egen type.
Unngå å blande definisjon av typer, klasser, og roller med instanser og lister av disse. Beskriv definisjonen for seg (f.eks. Stortingspresident), instanser som er av denne typen for seg (f.eks. Olemic), og liste av instanser for seg (f.eks. Liste av stortingspresidenter). Ofte kan det holde å lage en kort definisjon, såsant ingen sletter dem. ;)
Hvis vi blander så klarer vi saktens å komme i mål, men vi gjør det unødig vanskelig for oss selv. (Det er egentlig overraskende hvor ofte det her er gjort rett, så dere har gjort en veldig god jobb!) — Jeblad5. jan. 2016 kl. 15:24 (CET)
En liten merknad til formuleringen «å lage en definisjon, hvis ingen sletter den». Slik jeg har oppfattet en rekke diskusjoner her, så «lager» vel ikke vi noen definisjoner, vi «gjengir» (med kildehenvisning) hvilken eller hvilke definisjoner vi bruker i omtalen (i hvert fall hvis de er omstridt). Dermed unngår vi egne synspunkter på hva noe «er» eller «har» (f.eks. kommune/landområde). Hebue (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 16:04 (CET)
Enig i Jeblads skille her, men har ikke før nå oppfattet at det er på den siden av skillet vi opererer. Da skjønner jeg at det blir høy temperatur omkring en del diskusjoner. Hebue (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 16:31 (CET)
Et lite apropos til Jeblads viktige presisering. Språkrådet presiserer at Busch er Norges riksadvokat med liten "r", mens embetet/institusjonen Busch bestyrer er Riksadvokaten med stor "R". Det er Riksadvokaten med stor R som defineres. --Mvh Erik d.y.5. jan. 2016 kl. 16:59 (CET)
Jeg oppdaget her om dagen at grunnbok beskriver det norske tinglysingsregisteret, men er interwikiet med artikler som omtaler tilsvarende registre i andre land. Altså omhandler ikke artiklene det samme. Her er det muligens engelsk wikipedia som er synderen, siden den har en artikkel som omhandler registre i flere land (hvorav noen land har egne såkalt utdypende artikler). Men akkurat at det skal være feil å ha en liste over hvem som har vært stortingspresident i artikkelen om konseptet stortingspresident (for det er først og fremst det det er), er jeg uenig i. Vi skriver artikler mennesker skal lese, og trenger ikke splitte opp data i små vanntette skott. Det får være Wikidatas greie. Jeg mener å huske at mer omfattende tekster var det som gjorde oss til en encyklopedi, og ikke et leksikon, ordbok eller hva-nå-enn, alle de gangene noen klaget over undertittelen i logoen. Det er kjekt å kunne få litt kontekst uten å nødvendigvis måtte åpne masse andre sider. Ters (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 17:14 (CET)
Jeg mener det bør være to sider om stortingspresident(er) på norsk Wikipedia. En som omhandler embetet Stortingspresident og en side som viser en liste over Stortingspresidenter. mvh --Pmt (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 17:36 (CET)
Hvis vi omtaler to eller flere begreper i en og samme artikkel vil vi kun dra nytte av sitelinks fra Wikidata. Vi vil også ende opp med at våre artikler blir neglisjert eller endog fjernet fordi de bryter med definisjonene. Vi kan legge inn en liste i en definerende artikkel, men når lista blir en del av artikkelens definisjon så får vi en tvetydighet. Vi kan også omtale en spesifikk instans av en definisjon i en definerende artikkel, men vi kan ikke la instansen bli definisjonen for det gir en tvetydighet gjennom en sirkeldefinisjon. Det koker egentlig ned til om vi vil ha artikler som er en del av det gode selskap eller lever et liv i et hjørne for seg selv. — Jeblad6. jan. 2016 kl. 03:59 (CET)
Akkurat dette med instans og definisjon tror jeg at jeg skjønner, men eksempelet med stortingspresident får jeg ikke til å passe inn. Hadde den artikkelen samtidig vært biografien til for eksempel Olemic Thommessen, så hadde jeg skjønt det. Likevel tviler jeg på at det er noen god idé å splitte artikler i biter, småbiter hvis utgangspunktet selv er lite, på grunn av tekniske spissfindigheter. Dessuten er ikke dette noen særegen problemstilling på norsk Wikipedia. Hvis Wikipediaer må skrives annerledes for at sidene skal passe én-til-én med de firkantede boksene til Wikidata (ikke noe galt om dem i seg selv), så bør dette være et diktat fra Wikimedia sentralt eller tverrspråklig konsensus. Men jeg ser egentlig ingen grunn til at dette skulle måtte være tilfellet. Ters (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 07:40 (CET)
Neida, vi kan helt sikkert dekoble oss fra Wikidata slik det har skjedd med Stortingspresident. Wikidata har en oppføring for typebegrepet «stortingspresiden», men det er ikke koblet til vår artikkel for den er en liste. Vi kan manuelt sette opp iw-lenker til andre artikler om typebegrepet, men det løser ikke vårt manglende typebegrep. Sett fra Wikidata så er Olemic Thommessen en stortingspresident, men det finnes ingen artikkel om hva det er på bokmål.
Det er ikke slik at ting vil slutte å fungere og gå ned i flammer om vi gjør disse tingene feil, men stadig oftere vil vi komme i situasjoner hvor innhold i infobokser ikke blir helt rett, og hvor vår artikkel ikke stemmer overens med andre prosjekters artikler. For å gå rundt problemene så kan vi eksplisitt si hva vi mener, men da får vi relasjoner som må vedlikeholdes manuelt. For eksempel at vi ikke kan bruke en tenkt «infoboks for liste» som automatisk henter data fra det koblede elementet i Stortingspresident, men at vi manuelt må sette opp at en tenkt «infoboks for type» henter data fra Stortingspresident (Q19157155). — Jeblad6. jan. 2016 kl. 08:20 (CET)
Dette er en problemstilling vi ofte møter; både her på WP og i SNL: kan den samme artikkelen handle om flere ting? Røra er både en skolekrets, et kirkesogn, et tettsted, og en tidligere kommune. Artikkelen Steinkjer handler både om kommunen og tettstedet; det er en vanlig feil hos oss i de tilfellene hvor tettstedet har samme navn som kommunen, og jeg har tidligere foreslått at akkurat dét bør splttes for flere av kommune-artiklene våre.
Jeg er mindre bekymret for definisjoner med liste; det er et tema vi har vært innom noen ganger i forbindelse med Gode lister, og allerede i 2008 føyde vi til noe om dette i Wikipedia:Lister: «For noen emner er det naturlig å ha en egen artikkel for saken, og en separat listeartikkel (se USAs president og Liste over USAs presidenter som eksempel); for andre emner vil et slikt skille være unaturlig (se Hundefamilien som eksempel).» Vi kan trygt konstatere at vi har en artikkel om hva stortingspresident er. Som bonus har den definisjonen en liste over innehavere. Det er ikke noe stort behov for generell oppsplitting i definisjonsartikkel og liste.
Nettopp. Stortingspresident er ikke en liste, det er «definisjon med liste». Hvis det med Wikidata ikke er mulig å ha lister uten å skille dem ut som egne artikler, så har noen en jobb å gjøre med å gjøre det mulig. Det konseptet er ikke noe særnorsk påfunn. Ters (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 18:00 (CET)
Nei, det er en liste med en egendefinisjon. Hvis denne brukes som type for et verv så vil personen få typen «liste av stortingspresidenter». Det er derfor det finnes et separat element for «stortingspresident» på Wikidata. Slike typer vil bli opprettet for alle listeartikler. Det har ikke med «generelle fenomenet og den enkelte nasjonale praksisen», det har med typedefinisjonen og spesifikke instanser av denne typen. Norges kommuner er instanser av en norsk kommune, som er en subtype av kommune. Tilsvarende er vår artikkel «stortingspresident» en liste av Norges stortingspresidenter med en egendefinisjon av norsk stortingspresident, som er subtype av palamentspresident.
En gjenganger som ofte er forvirrende er at lister kan angi at noe er del av en større enhet. Norges kommuner som overordnet enhet (instans) har i så måte en liste av underordnede deler (kommuner som også er instanser), og denne listen er uproblematisk. Hvis den overordnede instansen oppgir seg selv som typen til de underordnede instansene så er dette bare unntaksvis korrekt.
At en liste har en egendefinisjon gir ikke problemer hos oss før vi skal begynne å gjenbruke materiale, men da vil vi oppdage at våre artikler har «feil» id på Wikidata. Typedefinisjonen finnes på et annet element. Over tid tror jeg disse artiklene vil bli redefinert til typedefinisjoner og med et sekundært autogenerert listeelement. Det vil nok ikke hindre at brukere vil forsøke å lage elementer som skal dekke begge. — Jeblad6. jan. 2016 kl. 19:43 (CET)
Hmm. Så hvis jeg forstår deg riktig nå, så har vi denne diskusjonen om artikkelen stortingspresident fordi stortingspresident er «koblet motsatt» i Wikidata i forhold til hvordan Norges kommuner er koblet? For dette ser ut til å fungere greit med kommunene? Ville det ikke da vært riktigst å løse problemet med stortingspresidenten i Wikidata? Jeg spør i beste mening. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 21:25 (CET)
Hvis ingen har noen alvorlige motforestillinger her, så vil jeg gjerne opprette Liste over norske stortingspresidenter. mvh --Pmt (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 18:18 (CET)
Du kan gjerne opprette den, men jeg vil beholde listen i artikkelen om stortingspresident. Om dette gjøres ved å inkludere den som en mal eller ved å ha to kopier av listen er det samme for meg. Jeg er interessert i hvordan informasjonen er å lese. Hvor teknisk det er bak skader bare wikipedias wikihet. Ters (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 20:14 (CET)
@ Bruker:Jeblad, @ Bruker:Wikijens: Jeg ser at siden Høyesterettjustitiarius også var en ren liste og ikke en beskrivelse av embetet og har derfor flyttet den til Liste over Norges høyesterettsjustitiariuser
Hei. Hogne Neteland har spurt oss som lagde film om vi kan få til å sette opp en direktesending fra arrangementet som sendes på YouTube. Er det noen her som har vært borti noe slikt før, eller har lyst til å hjelpe til? Selv har jeg vært borti OBS og slikt, men er mer det kameratekniske og å koble til mikrofon og sånt jeg sliter med. Jeg tror jeg belager meg på å ta med min egen PC for å sende fra, så lenge vi får et lite sted det kan stå sikkert, og med god nettilkobling. Kanskje best å ta slikt direkte med Kulturhuset? Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men men. Lufter tankene litt hvertfall. Ha en fin uke alle sammen. --Tarjeimo (diskusjon) 5. jan. 2016 kl. 22:43 (CET)
Om du ikke allerede har gjort det så bør du absolutt ta kontakt med Litteraturhuset, de kan sikkert gi mye informasjon om hvordan dette har blitt løst der. I tillegg ville jeg gjort en test på forhånd, så en ser om oppsettet fungerer. Jeg skulle gjerne bidratt, men er på vakt da, håper du får nok hjelp av andre av våre frivillige. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 15:44 (CET)
Det går en jobb for å endre «DEFAULTSORT» til «STANDARDSORTERING». Kjøringen er stor og vil ta lang tid. — Jeblad6. jan. 2016 kl. 09:05 (CET)
Fint at dette blir standardisert, men tror det er en klar overvekt av DEFAULTSORT, så det ville sikkert ha vært mindre jobb å endre motsatt vei. På den annen side er det kanskje greit at det blir norsk på no.wp. Uansett bør vi, hvis vi bestemmer oss for STANDARDSORTERING, endre knappen i redigeringsvinduet, både den i toppen (under Avansert -> Maler) og den i bunden (under Spesielle tegn). --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 09:57 (CET)
Jeg har også alltid brukt DEFAULTSORT, antagelig fordi jeg stort sett trykker på hurtigknappen under redigeringsvinduet. Hipp som happ for meg hvilken vi bruker, men greit at een form anbefales. Et argument for DEFAULTSORT kan vel være at kopiering mellom språkversjoner blir enklere, mens argument for STANDARDSORTERING vel er at også det tekniske bør være på norsk. I andre tilfeller har jeg inntrykk av at det siste argumentet veier tyngst (vi foretrekker Fil: fremfor File:, vi har navnerom Mal: ikke Template:, Kategori: ikke Category: osv.), så kanskje bare på tide at standardsortering følger etter og blir norsk. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 10:35 (CET)
Strålende. Får du fikset også knappen under redigeringsvinduet? Den viser fortstatt DEFAULTSORT hos meg. Og angående OMDIRIGERING. Når man flytter en side og haker av for "la det være igjen omdirigering", genererer den #REDIRECT eller #OMDIRIGERING? --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 11:14 (CET)
Jeg synes at eksemplet Fil fremfor File er et godt eksempel på en ekstra arbeidsgang, samt på hvordan man fjerner seg fra andre språkversjoner, og samtidig gjør det vanskeligere for utlendinger å redigere norsk wiki. Hvorfor er det egentlig at vi skal skifte fra DEFAULTSTORT til STANDARDSORTERING? Mvh. Orphée (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 11:37 (CET)
Vi skal ikke skifte, vi skal standardisere. Både DEFAULTSORT og STANDARDSORTERING har eksistert om hverandre i årevis. Jeg antar begge varianter vil fungere også i fremtiden, men det er et poeng (særlig for nye brukere, som erfarne wikifanter liker å skyve foran seg) at det er et tilnærmet 1:1 forhold mellom kode og resultat. Er det masse ulik kode i bruk for samme funksjon, skaper det usikkerhet. Man tror intuitivt at det må være en grunn til at det ene og ikke det andre er brukt. Jeg er tildels enig med deg i at det kanskje er like greit at slik kode er likt på alle språkversjoner, men ser at det i praksis ikke er tilfelle. For meg må vi gjerne internasjonalisere all denne koden - jeg er sterk motstander av engelsk i tekst, men ikke i datakode :-) Det er vel neppe noe stort problem for botene å endre motsatt vei, hvis det er klar stemning for det. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 11:46 (CET)
En liten detalj litt på siden, men som kanskje kan fikses i samme slengen: Når man signerer med knappen over redigeringsvinduet får man --~~~~, mens knappen under (MediaWiki:Edittools) har kun ~~~~. Foretrekker vi å ha med de to strekene foran eller ikke? Noen sterke meninger? (--?)Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 11:37 (CET)
Jeg hadde en ørliten og halvhjertet protest mot å fornorske ukritisk for mange år siden, men nå gjør jeg som flertallet vil. Det er flere år siden dette ble fornorsket, vi har bare ikke ryddet opp. — Jeblad6. jan. 2016 kl. 11:40 (CET)
Som en som stadig vekk legger inn bilder på etterhvert ganske mange forskjellige språkversjoner av Wikipedia, så kan jeg nok avkrefte at File er standarden på noe annet enn en:wp så du trenger ikke bekymre deg for at Fil vs File er noe særegent for no:wp. TommyG (d^b) 6. jan. 2016 kl. 11:54 (CET)
Vi kunne kanskje ta en rask stemningsundersøkelse og se hva folk foretrekker? Forhåpentlig ikke noe som trekker ut i evinnelig krangling. Er det noen motforestillinger mot å endre i allef fall #redirect/#omdirgering fra små til store bokstaver hva enten vi lander på norsk eller engelsk? Samme med den eldre koden Image:/Bilde: o.l. til Fil:/File: (hvis det ikke allerede er gjort)? --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 11:59 (CET)
Eier Jeblad Wikipedia? Får nesten det inntrykket nå etterhvert. Her kjøres botjobber hist og pist om alt, og jeg ser null forhåndsdiskusjoner om dette. Er det fritt frem for alle å lage boter som kjører på prosjektet og konstant forstyrrer? TorbjørnS (ʦ) 6. jan. 2016 kl. 12:02 (CET)
Husker ikke når navnerommene ble fornorsket, det var litt ekstra styr for de bruker en annen mekanisme for lokalisering enn resten av programvaren. 2008-2009 eller noe. [Ah, se her Wikipedia:Tinget/Arkiv_12#«Bilde», ikke «Image»‼ Okt 2005 og vi krangler fortsatt om samme temaet!] Klager på disse fornorskingene er nok pittelitt for sent ute. — Jeblad6. jan. 2016 kl. 12:06 (CET)
Så lenge det står DEFAULTSORT i redigeringsvinduet, så er det den som blir brukt. Jeg er fremdeles smått irritert over at man forandret fra referanser til references, fordi det problematiserer det hele og jeg måtte i lang tid gå inn på andre artikler og kopiere derfra til nye. Og hvorfor kan ikke alle disse botjobbene kjøres samtidig? Overvåkningslista er konstant bombadert av dette nå. TorbjørnS (ʦ) 6. jan. 2016 kl. 12:16 (CET)
Og, når sant skal sies: Hvor er logikken bak det hele, og helheten i dette prosjektet når man først erstatter det norske referanser med det engelske references, for så å erstatte defaultsort med dette nye norske med begrunnelsen "fornorske"? Helt for fornorsking, men... dette virker bare som om noen har lyst til å holde på for å holde på. --TorbjørnS (ʦ) 6. jan. 2016 kl. 12:18 (CET)
Jeg er enig i at norsk bør foretrekkes hos oss. Andre språkversjoner gjør det samme. Dersom utlendiger blir forvirret av norskspråklig wiki-kode, har de kanskje så lite norsk-kunnskaper at det er det beste for vårt prosjekt at de unnlater å bidra? Angående bot-endringen fra referanser til references, så er jeg helt enig med TorbjørnS at det virker som språkpolitikken er en smule inkonsekvent. Hvis jeg ikke husker feil, ble det en gang lovet at de engelskspråklige wiki-kodene fortsatt ville fungere selv om norske varianter ble innført, så arbeidet med å fornorske disse haster ikke mer enn at de kan utføres av en bot ved en passende anledning. "Standardsortering" er mindre kryptisk enn den engelske "defaultsort", så endringen er positiv i mine øyne. --- Aldebaran (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 12:29 (CET)
Jeg er ikke veldig inne i det tekniske, men så vidt jeg forstår er forholdet mellom referanser og references noe litt annet. Her dreier det seg vel om en mal kontra ren kode, ikke preferanser mtp. språk? Hvorvidt et ekstra lag i form av en mal er upraktisk eller ikke i det tilfellet, er jeg ikke kvalifisert til å ha en mening om. Når det dreier seg om DEFAULTSORT/STANDADRSORTERING eller REDIRECT/OMDIRIGERING er det så vidt jeg forstår helt likestilte varianter hva angår "programmeringsdybde", så her blir det et spørsmål om hva vi foretrekker uten at det må tas noen tekniske hensyn. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 15:29 (CET)
Har lagt til språk. Det er stadig til diskusjon hvordan disse lenkene bør se ut (se #Språk på offisielt nettsted). Men en annen ting: Jeg så du fjernet se også-seksjonen. Jeg la til den lenken som var der i selve brødteksten slik: [2]. Er det en grei endring, synes folk? --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 14:23 (CET)
Jeg fjerna den fordi det ligger en mal i bunnen som lenker til det samme. Nå er det ingen lenker til Yvelines mer, og to til oversikta over kommunene. Er ikke det smør på flesk? 193.90.142.656. jan. 2016 kl. 14:24 (CET)
Jeg synes at artikkelen har en mye mindre informasjonsverdi nå når det ikke er ulike lenker til Yvelines, Frankrikes kommuner, departement osv i brødteksten. Det er ikke sikkert at alle vet at et fransk departement ikke er det samme som et norsk, det samme gjelder for kommunebegrepet. Nå er de lenkene borte. Hvordan kommer du fram til Yvelines sånn som teksten i innledninga er nå for eksempel? Navigasjonsmalen nederst synes jeg har omtrent null verdi fordi den er sammenklappa og stua vekk nederst, men å ha både se også og mal virka dobbelt opp. 193.90.142.656. jan. 2016 kl. 14:34 (CET)
Ok, det var nå du som trakk frem navigasjonsmalen nederst som argument, så synes det var rimelig å påpeke at hvis den tas i betraktning, måtte den være et argument FOR min endring, ikke MOT. Jeg er for øvrig ikke uenig i at du fjernet "Se også"-seksjonen, jeg mener lenkene der i nesten alle tilfeller bør kunne bakes inn i brødteksten, ellers er det sannsynligvis ingen god grunn til at vi skal antyde hva leseren måtte ønske å lese videre om. Men spørsmålet mitt om endringen var egentlig prinsipiell og sånn sett uavhengig av både "Se også"-seksjon og navigasjonsmal. Jeg mener selv at det beste er å lenke til det maksimalt spesifikke som en tekstfrase antyder, og at leseren heller må bruke to klikk for å komme til delelementene av frasen. Men det er som sagt min mening, og godt mulig andre ser det annerledes. Altså ønsker jeg lenking Sommer-OL 2012 i stedet for Sommer-OL2012, til tross for at leseren da må bruke to klikk for å komme til enkeltartiklene Olympiske sommerleker og 2012, nemlig ved å gå via artikkelen Sommer-OL 2012 hvor disse lenkene typisk vil dukke opp helt i toppen. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 14:48 (CET)
Eksempelet ditt er jeg helt enig i, det er det jeg ville venta lenka skulle lede til. Men for den franske artikkelen er jeg ikke enig med deg. 193.90.142.656. jan. 2016 kl. 14:55 (CET)
Ok. Hva med artikler som Manchester United FC? Det er en anbefalt artikkel som åpner med «Manchester United Football Club er en engelskfotballklubb». Jeg synes bedre lenking er «Manchester United Football Club er en engelsk fotballklubb». Mulig det var dumt å bruke denne tråden som egentlig handlet om noe annet til å ta opp spørsmålet, men jeg mener vi har en generelt upraktisk måte å lenke på når vi lenker til veldig generelle enkeltord der hvor vi har mye mere spesifikke artikler å lenke til ved å kombinere to eller tre ord. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 15:09 (CET)
(marger og kommenterer): Jeg tror bare vi må godta at «forskellige ting er forskellige» for å sitere en dansk ekspert. Mange, spesielt større land har en distriktsinndeling som IMØ best kan vises ved å bruke smålenker i brødteksten. Andre forhold, bl.a. engelsk fotball gir et pluss med lengre lenker, slik Wikijens eksempler viser. Jeg tror rett og slett at en firkantet regel ikke passer, siden unntakene myldrer. Om tilsvarende er to klikk på infoboks eller kjempemal, ser jeg likevel fordeler av å ha dem på direkten i brødteksten. Det blir liksom noe litt annet med langrennsski. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jan. 2016 kl. 23:09 (CET)
Det er ikke snakk om noen firkantet regel, bare mere bevissthet om hva vi lenker til, i stedet for første og beste ord. Jeg konstaterer at det ikke er støtte for min endring, så har revertert den. Forøvrig ønsker jeg mere redelighet i argumentasjonen. Lenker til Kommuner i Frankrike, Frankrikes departementer og Yvelines er ikke «to klikk på infoboks eller kjempemal», de er direkte klikkbare både fra infoboks og mal (man trenger ikke engang åpne malen). Nå er det 3 direkte lenker til hver av disse artiklene, mens det altså fra en artikkel om en «kommune i departementet Yvelines» er 0 lenker til artikkelen Kommuner i departementet Yvelines. Et slags kompromiss kan være å endre lenken fra overskriften i {{Kommuner i Yvelines}} så den peker til Kommuner i departementet Yvelines. --Wikijens (diskusjon) 7. jan. 2016 kl. 10:00 (CET)
Jeg tror at det er viktig å ha lenker til slikt i brødteksten, og ikke bare i bokser og maler. Nå er for eksempel geografi, i alle fall for meg, mye mindre entydig enn de to eksemplene som Wikijens gir. OL og engelsk fotball er langt mer etablerte begrep enn franske eller spanske kommuner og andre inndelinger, og en presis lenking er av det gode der. For de siste vil etter mitt skjønn delte lenker ha en større verdi enn bare en eneste til en samleside. Hadde eksemplet vært engelsk rugby, lacrosse eller cricket ville jeg nok foretrukket en separat lenke til idretten fremfor en lenke til en oversiktsside.
Jeg kan ikke snakke for andre, men for meg er i regelen infoboksen det siste jeg leser, med unntak av artikler som ikke er stort annet enn infoboks og mal. Når det gjelder maloverskriften i det franske eksempelet tror jeg at den lenken vil gjøre malinnholdet overflødig. I tillegg presses malen så langt ned under alt pga den store infoboksen at jeg er litt usikker på verdien av malen slik artikkelen er nå. Mvh Noorse7. jan. 2016 kl. 14:47 (CET)
Da tror jeg vi bør vurdere å slette Kommuner i departementet Yvelines og tilsvarende, hvis de ikke skal lenkes til (og la navigasjonsmalen være erstatning). Alternativt flytte den til Liste over kommuner i departementet Yvelines og finne annen måte å lenke til den (f. eks. en parentes (liste) i maloverskriften). Jeg vil jo selvfølgelig også gjerne ha muligheten til å lese generelt om franske kommuner o.l. Men altså tankegangen er at du alltid finner veien "Celle-Saint-Cloud" -> "Kommuner i Yvelines" -> "Kommuner i Frankrike" eller "Celle-Saint-Cloud" -> "Kommuner i Yvelines" -> "Yvelines". Derimot finner du ikke veien til "Kommuner i Yvelines" hvis den ikke er lenket til fra "Celle-Saint-Cloud". Du vil antagelig anta at den ikke eksisterer. Eller for å ta rugbyeksempelet. Hvis lenken fra et engelsk rugbylag går til "engelsk rugby" vil man alltids skjønne at det også eksisterer en generell artikkel om sporten og en om landet England, og disse lenkene vil "alltid" dukke opp i første setning av en eventuell artikkel "engelsk rugby". Hvis man derimot i stedet velger å lenke direkte til landet og sporten fra artikkelen om rugbylaget, vil aldri noen oppdage at en artikkel om "engelsk rugby" overhodet eksisterer. Mvh. Wikijens (diskusjon) 7. jan. 2016 kl. 15:42 (CET)
I opprydningen av artikkelen av den engelske landsbyen Bradwell-on-Sea kom jeg over at kunstneren F. H. Haagensen bodde her. Navnet tyder på norsk eller dansk opprinnelse. Jeg har fastslått at han heter Frederick Hans Haagensen (1877-1943), men benyttet åpenbart initialer, og ettersom han er innkjøpt av Munchmuseet er han antagelig norsk. Men, han har unngått oppmerksomheten til Reidar Revolds Norges billedkunst, bind 2 (Oslo 1953), kanskje for at han var ubetydelig, eller kanskje for at han flyttet og ble gift utenlands? Kanskje det sistnevnte ettersom han selges på auksjoner og er innkjøpt. Det hadde vært morsomt å finne ut mer. Andre som har tilgang til informasjon? --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 01:08 (CET)
Det som tilsvarer moderne "disputas" på norsk er omtalt som "oral defense/examination" under "dissertation/thesis" på engelsk. På engelsk er altså disputasen puttet inn i samme artikkel som avhandling, så to norske artikler burde altså hatt interwiki til en engesk for å gjøre det presist. Det er med andre ord noe vindskjevt det hele. --Mvh Erik d.y.9. jan. 2016 kl. 17:18 (CET)
However, Mulhall believes that Ripley's relationship with Hicks illustrates that Aliens "is devoted ... to the possibility of modes of masculinity that seek not to stifle but rather to accommodate the female voice, and modes of femininity that can acknowledge and incorporate something more or other of masculinity than our worst nightmares of it.
Mitt forslag (slakt eller bruk eter forgodtbefinnende):
Mulhall mener at Riplis forhold til Hicks viser hvorden Aliens fremhever ... «et mulig forhold der maskulinitet ikke prøver å kneble det feminine utrykket, men å framheve det, og en form for femininitet som anerkjenner og tar opp i seg andre sider ved maskuliniteten enn de dens verste, marerittaktige sider.»
--Kolnaess (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 01:26 (CET)Hei. Jeg ønsker å legge inn opplysninger om Hedrum Historielag på siden for Hedrum Kommune. Koster det noe å legge inn dette? Kan jeg, hvis det skulle være ønskelig, nårsomhelst slette det jeg har lagt inn? Mvh Kolbjørn Næss
Kolnaess (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 01:26 (CET)
Nei, Wikipedia er fritt, alt er fritt tilgjengelig og skal legges inn gratis (så lenge det er du som har skrevet det). Du kan for så vidt slette det du har skrevet, men det er lite poeng i det, og andre kan endre på det du har gjort.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2016 kl. 01:30 (CET)
Obs. Vær klar over at gratis ikke er den viktigste delen av det at det som er her er fritt. Den viktigste delen er at det fritt kan brukes videre. Også kommersielt. Det vil si at om noen skulle ønske å utgi en bok, kan de gjøre avskrift av Wikipedia og selge dette. Det er noen betingelser. Se bruksvilkårene for detaljer. Tilsvarende regler gjelder for bilder, men der er det flere lisenser. Haros (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 09:41 (CET)
Dersom du er usikker så kan du også legge inn et utkast av hva du tenker å publisere på artikkelens diskusjonsside, altså denne siden (har oppretttet en tråd for det. Artiklenes diskusjonssider kan både brukes for å diskutere og for å legge ut kladd til setninger, avsnitt osv. så andre bidragsytere kan vurdere det før det legges videre til selve artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 13:08 (CET)
Det vi mener bør vi prøve å formulere mest mulig presist i tekst på Ting, Torg og diskusjonssider - ikke i redigeringsforklaring-rubrikken. Redigeringsforklaringer bør begrenses til å være nettopp det - forklaringer.
Enkelte har en tendens til å spissformulere i redigeringsforklaringens kortform, og formulere seg mer nyansert og konstruktivt i selve innlegget. Problemet er at andre da leser spissformuleringen før de klikker seg inn på debatten, og lett kan bli fristet til å svare i like spissformulert form. Det er sjelden konstruktivt. Redigeringsforklaringen «Ikke spam artiklene med tertiær-kilder - vær så snill» fikk meg for eksempel til å mistenke at noen ble beskyldt for å spamme, ergo klikket jeg meg inn på Torget med bange anelser. Men så viste det seg at Aldebaran bare hadde presentert noen reflekterte motforestillinger og spørsmål vedrørende lenking til leksika/tertiær-kilder. Hadde Jeblad vært for tastatur-triggerhappy kunne han lett ha blitt forledet til å svare krast på spamme-beskydninger... Det gjorde han heldigvis ikke. Når meninger spissformuleres i redigeringsfelt får dessuten diskusjonssidene litt unødig preg av «skyggeboksing», og blir mindre forståelige for dem som leser meningsutvekslingene der.
PS: At eksempelet mitt er hentet fra en Aldebaran-redigering er nokså tilfeldig, - eksempler fra andre bidragsytere kunne illustrert samme problematikken. Kimsaka (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 19:32 (CET)
Er litt oppgitt over kildeløs-debattene. En gruppe vil gjøre alt for å få vekk malene, bare ikke sette på kilder. En annen gruppe synes malene er viktige, og vil ikke godta noen kilder som kan gi grunnlag for å fjerne dem. Noen setter på kilder og fjerner malene, og får kjeft av begge de nevnte gruppene. Og så var det diskusjonen om vi setter på hva vi har brukt som kilder når vi skreiv teksten, eller om vi setter inn dokumentasjon av opplysninger i en tekst vi ikke helt vet hvem som skrev. Hvis det er kilder så kan jo ikke jeg sette inn slikt i en tekst jeg ikke har skrevet… ;D — Jeblad11. jan. 2016 kl. 19:53 (CET)
Jeg flyttet fra (jurist) til (politiker), men ser at interwiki-linkene ikke har fulgt med. Vil det oppdate seg "automatisk", eller må noe gjøres? Personen trenger en parentes etter navnet for å skille ham fra alle byene han er oppkalt etter.--Mynas-19 (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 18:52 (CET)
«Advarsel: Jan Helgerud kaller Mal:Kilde www med flere enn en verdi for "språk"-parameteren. Bare den sist angitte verdien vil brukes.» Noe jeg skal/kan gjøre med dette? Kjersti L. (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 09:05 (CET)
Beklager å ta opp et emne alle etterhvert synes er blitt kjedelig. Grunnen er at jeg ønsker flest mulig med på dugnaden for å minske antallet kildeløse på en grei måte, og uten nye runder med diskusjoner om hva som ikke er godt nok. Det er i hvertfall surt å oppleve at det en trodde var OK ikke ble akseptert. Jeg unner ingen andre samme opplevelsen, og vil derfor prøve å få konsensus for en prosedyre. 73 429 merkede artikler er i overkant av hva som kan gis fullgod behandling innen overskuelig framtid.
Det er akseptabelt å arbeide i serier, enten de spores opp via kategorisystemet eller på annen måte. Ved å bla i de nå ca. 367 sidene i kategorien vil en kunne se sammenhenger som kan brukes til serier. Serien av Canon EOS-modeller er bare en slik, der kilder finnes på enWP.
Kildeløsmal skal ikke fjernes uten at der finnes akseptabel kildehenvisning til minst en sentral opplysning koplet med lenke til den. Har man mulighet for å legge inn flere, gjøres det. Malen kan så fjernes. Vær obs på at «sentral» her kan bli gjenstand for diskusjon.
Dersom der er sentrale data (diskutable eller usikre) som en ikke får kildebelagt ut fra det en har av materiale til rådighet, bør disse utstyres med malen «tr». Denne er koplet til en skjult kategori, slik at artikkelen kan bearbeides senere.
Det kan fortsatt finnes artikler der botkjøringen har lagt på malen på sviktende grunnlag, Dersom en fjerner malen fra en slik, bør en legge inn redigeringsforklaring.
Større artikler lar en gjerne ligge inntil videre, dersom du ikke har spesiell interesse for temaet og derfor vet om greie måter å finne kilder på. Prioriter ellers å få flest mulig kildebelagt - ikke å gjøre dem perfekte i denne omgangen. Mange artikler er på stubbnivå, og dermed relativt enkle å belegge.
Grunnen til at dette bør være akseptabelt, er at videre vedlikehold ikke blir glemt, bare flyttet til ny kategori. Om den vokser, må vi bare finne oss i det. Siden Bruker:Asav nekter å svare på om jeg skal få lov til å fjerne kildeløsmalen vil jeg inntil videre ikke jobbe med disse artiklene selv. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 20:53 (CET)
Kan man ikke gjøre det veldig enkelt å si at for å fjerne kildløsmalen må man legge til noe man kan finne under a) ==Referanser== eller b) ==Eksterne lenker==, eventuelt ==Litteratur== eller andre varianter. Altså IKKE der det kun finnes koordinater eller kart i et hjørne, har ingen av disse tre, er en liste, har autoritetdata, har bilde osv osv osv. Det er 73 000 artikler å ta av, så da klarer vel man å holde seg unna kommuner i Brasil eller årstall? Det andre du sier er så klart helt greit. P.S: Begynner snart en månedslang konkurranse som jeg håper vil gagne samfunnet =) --- Løken (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 21:15 (CET)
Kommuner i Brasil har en referanse, og kildeløs på årstall er allerede fjernet. Det er omtrent 15k artikler hvor kildeløs kan fjernes, men det ser ikke ut som om det er enighet om å bruke materialet. Det er også 11k sider med autoritetsdata hvor kildeløs er en selvmotsigelse.
Ja enig i det siste! Og kudos også til autoritetsdata og alt andre som har skjedd på kildefronten etter merkingen. Derimot vil jeg ønske at man kan unngå å fjerne disse malene på steder som ikke har overskrift for kilder, rett og slett for miljøet og diskusjonsklimaet. --- Løken (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 21:34 (CET)
Minst seks brukere, altså ikke bare jeg, har flere ganger sagt klart at det ikke er greit å fjerne referansekrav uten å legge til referanser i disse eller andre artikler. Hvis Bjørn som tegner fortsatt ikke har skjønt det, er det sannsynligvis lite man kan gjøre med dét. Asav (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 21:51 (CET)
Jeg tror ikke Asav helt har fått med seg tyngden i måten han rettet inn skytset mot meg. Det burde ikke være helt umulig å svare på om jeg kan fjerne kildeløsmaler slik det er beskrevet i denne tråden. Det var det jeg fikk med meg at du ikke var villig til. Da bør spørsmålet gis et svar i klartekst og ikke pakkes inn på en måte som krever fortolkning. Altså: Kan jeg fjerne malen etter prosedyre som beskrevet over, eller ikke? --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 22:25 (CET)
Skulle ønske at du, Asav, hadde oppfattet hvor mange som reagerer på din måte å opptre på. Wikipedia har ingen konge, ingen keiser, ikke noen superhersker. Vi skal jobbe sammen for å få til ting, da trengs langt mindre hersking og oppstøt og mer sammarbeid og kommunikasjon istedenfor bjeffing av ordrer. Men, som du selv sier, lett justert: «Hvis Asav fortsatt ikke har skjønt det, er det sannsynligvis lite man kan gjøre med dét.» 193.90.142.6513. jan. 2016 kl. 00:14 (CET)
Om en artikkel som et merket referanseløs inneholder referanser kan man selvsagt fjerne merket. Hvis asav fortsatt ikke har forstått det, er det sannsynligvis lite man kan gjøre med dét. 37.10.134.15912. jan. 2016 kl. 21:58 (CET)
Men det er selvsagt riktig som den nyankomne brukeren bemerker: Om en artikkel faktisk inneholder referanser, skal den ikke være merket som referanseløs.Asav (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 22:21 (CET)
Interessant lesning! Det skulle være opplysende å en se tilsvarende analyse for den norske utgaven; såvidt jeg kan se dreier den seg bare om den engelske. Forøvrig er det jo all grunn til å slutte seg til innledningen i saken: «In a recent Wikipedia Signpost Op-Ed, Andreas Kolbe wrote about Wikidata and references. He comes to the conclusion that Wikidata needs more (non-Wikipedia) references, a statement I wholeheartedly agree with.» Og det gjelder ikke bare Wikidata, for å si det sånn... Asav (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 00:34 (CET)
Ja, her er det mye interessant:
Siden all kildebelegging som gjøres på Wikidata dreier seg om å belegge konkrete enkeltopplysninger er alt i prinsippet det vi kjenner som referanser, «ref»
Forfatteren av The Reference Wars mener at referansebeleggingen vil skje raskere på WD enn på WP, at referanse-tettheten (snart?) vil bli bedre på Wikidata enn på dagens engelske Wikipedia.
Han grunngir det med at WDs strukturerte data vil gjøre det enklere å referansebelegge ved hjelp av «automated and semi-automated bots, tools, games, on-wiki gadgets, etc.»
Han trekker en parallell ved å vise til hvor raskt bildesiden på WD har vokst.
Botkjøringer referansebelegger på WD i dag (se Comments under artikkelen)
Baser vi i dag kjenner fra vår Autoritetsdata-mal (som VIAF, GND) spiller rolle i ref-belegging. (se Comments)
Ref-tilfang kan ha høyst ulik verdi, noen ganger være avgjørende, andre ganger bety mindre (som å ref-belegge at Ole Olsen er et menneske)
Kort sagt: Mye å gruble over for den som er opptatt av våre framtidige muligheter til å referansebelegge i større skala her på Wikipedia ved hjelp av WD. Kimsaka (diskusjon) 13. jan. 2016 kl. 10:54 (CET)
David Bowie er omtalt i mediene som aldri før, og vår artikkel er svært tynn, mens den engelske er ganske stor. Jeg har begynt å legge inn oversettelse, men ser at dette vil ta tid. Er det noen andre som er villig til å bidra? Hvis jeg eksempelvis fortsetter på biografien kunne noen andre ta avsnittene lengre ned, filmkarriere, privat liv etc. Kontakt meg hvis noen vil diskutere dette. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 15:35 (CET)
Jeg kan kanskje bidra litt mens jeg er på jobb i morgen (har en del pauser som gjerne kan fylles med Wikipedia-aktivitet), si eventuelt fra hvilke avsnitt jeg skal hjelpe til med (så vi ikke gjør dobbelt arbeid, og oversetter det samme samtidig) --Mynas-19 (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 18:29 (CET)
Såvidt jeg vet har flyplasser offisielle navn, men de er fornorsket i artikler på nowiki. Finnes det noe vedtak på at vi konstruerer navn i disse tilfellene? — Jeblad14. jan. 2016 kl. 11:38 (CET)
Jeg mener at vi har diskutert fornorsking av den generiske delen av navn (lufthavn, museum, universitet; til dels også på geografiske navn som fjell, sjø osv.). Men om vi har vedtak, se det er en annen sak. Jeg mener at det ofte er lurt å gjøre, i alle fall framfor å bruke engelske navn på ikke-engelske «ting», noe som ofte blir et alternativ. Hilsen GAD (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 11:46 (CET)
Det er i utgangspunktet ganske uhensiktsmessig å ikke oversette den generiske delen av navnet, i alle tilfeller. Man kan ikke forvente at den vanlige brukeren vet hva universitet/flyplass/nasjonalpark/vannreservoar/dam etc skal hete på alt av språk, det være seg engelsk, svensk, koreansk, albansk eller tysk. En annen sak blir det når det generiske ordet er en del av selve navnet, som for eksempel som når Mount er en del av navnet på fjell i USA/UK, når Lake er en del av navnet innsjøer eller ö er en del av endelsen i navnet på svenske øyer. TorbjørnS (ʦ) 14. jan. 2016 kl. 21:40 (CET)
Det er feil på d:Special:NewItem, siden faller tilbake på feil språk (Qafar – af), og feilen har vært der lenge. Det er flere tidligere feilmeldinger om dette som har blitt stengt som ugyldige. Nå er det en feilmelding igjen, Language selector in [[Special:NewItem]] doesn't recognize certain languages, og jeg blir vel ikke veldig overrasket om også den blir stengt som ugyldig. Hvis dere ønsker å få rettet denne feilen så må dere gi uttrykk for at dere ønsker feilen rettet. — Jeblad14. jan. 2016 kl. 13:29 (CET)
Det diskuteres en mer effektiv lagring av sider hvor biter lagres for seg. Jeg tror ikke dette vil medføre endringer utover at noen sider vil bli bygget opp på nytt vesentlig raskere. Dette gjelder store sider med mye tekst og mange seksjoner og maler. Målet er at akkurat det som er endret skal bygges på nytt og ikke hele siden. Spesielt ved endringer i relativt uskyldige grunnmaler kan det nå bli utløst svært omfattende endringer. Endres det på {{Infoboks rad}} så vil dette nå utløse full gjenoppbygging av rundt 160k artikler. Etter den foreslåtte endringen vil bare mindre biter på hver artikkel bli gjenoppbygd. Det ligger også an til at kun biter vil endres i nettleseren. I noen tilfeller vil metoden feile, og gjenoppbyggingen vil ta like lang tid som nå. Når vi ser hvor raskt dette kan gå så vil vi nok tenke at dette går forferdelig langsomt. Dette vil i hovedsak gjelde ubalansert html, som finnes i noen former for suksesjonsbokser og i taksobokser. Indikasjoner på problemer er at det finnes en start-mal (Mal:Taksoboks) og en slutt-mal (Mal:Taksoboks-slutt).
For å kunne følge det rådet, trenger jeg å vite hva «ubalansert HTML» er eller hvor det forekommer. Alternativt (og helst) fortsetter jeg som før. Hebue (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 15:52 (CET)
Det Jeblad mener med ubalansert HTML er såvidt jeg skjønner maler og lignende som inneholder åpningen av et HTML-element (f.eks. <div>) men ikke lukkingen av elementet (</div>) som da kan ligge i en annen mal. Jeg har ikke inntrykk av at det florerer med slikt her på prosjektet, {{Taksoboks}} er absolutt en av "synderne". Mulig det brukes en del i maler-i-maler, men det er ikke vanlig å bruke det i maler som benyttes av "bidragsyteren i gata", fordi det er så alt for lett å gjøre feil når man styrer med denslags kode. Ubalansert HTML er generelt en uting. - Soulkeeper (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 16:25 (CET)
Ja det er korrekt. Det som vil skje er at maler flagges som ubalanserte og dermed må hele siden regenereres. Når sider er satt opp korrekt så kan de i fremtiden laste svært raskt, kanskje mindre enn et sekund, mens det nå kan ta flere minutter å regenerere enkelte sider. — Jeblad14. jan. 2016 kl. 19:39 (CET)
Vanskelig å legge inn enhetlige kilde- og referansehenvisninger
Jeg har nylig forsøkt å oversette deler av en svært referansemettet tekst om David Bowie fra engelsk Wikipedia. I arbeidet med teksten ser man raskt at de på engelskspråklig Wikipedia bruker referansemaler som ikke umiddelbart lar seg "oversette" til norsk. Ettersom en god del av arbeidet vi gjør ofte handler om oversettelse, ville det vært velkomment at også referansemalene lot seg oversette - nærmest ord for ord. Slik det er nå må alle referansemerker gjennomgås og formateres på ny måte ved overføring til norsk Wikipedia. Dette er tungvint, og gjør et arbeid som ellers kunne vært lærerikt og lystbetont, langt vanskeligere. Jeg har ellers lest stilmanualen - og savner en mer stringent og fast mal for føring av referanser, gjerne en klipp-og-lim-inn-mal som kan brukes uansett hvilken tekst man jobber med. --Mynas-19 (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 17:39 (CET)
Har nevnt dette før, men sier det igjen så ingen kan si det er nytt og ukjent. Det er en egenskap beskrevet i kilde (P1343) som gir kildemateriale om artikler. For øyeblikket har vi overlapp mot knapt 15k artikler. Det er uklart hvor mange av disse som helt mangler kilder, men et grovt anslag er et overlapp på ca 3k kildeløse. Egenskapen er spesielt godt egnet for henvisninger til papirbaserte leksikon, eller der leksikonet finnes helt eller delvis på digital form. Et mal-modul-par kan lages omtrent som {{offisielt nettsted}} eller {{sportslenker}}, men blir noe mer komplisert. Et eksempel er Henrik Ibsensbeskrevet i kilde. Diskusjonen om «språk» i «offisielt nettsted» er nok bare en forsmak om hvordan diskusjonen vil gå om denne egenskapen. [Hvoretter undertegnede mumler noe om Store norske leksikon, Norsk kunstnerleksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk forfatterleksikon, Norsk krigsleksikon, Norsk popleksikon, Pax leksikon, og blir borte i tåkeheimen…] — Jeblad8. jan. 2016 kl. 07:32 (CET)
Ja, dette er interessant. Kan det bare brukes på biografier, eller også på artikler om bøker, filmer, kulturminner, musikkalbum osv? Vi har på norsk flere fagleksikon som Pedagogisk-psykologisk oppslagsbok, Litterært leksikon, Filosofisk leksikon, Statsvitenskapelig leksikon og Antikkleksikon. Harald har jo allerede en liste over personer som er nevnt i NBL? Kan den utnyttes? Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 09:39 (CET)
Alt som er noenlunde velstrukturert kan brukes, såsant vi kan identifisere enkeltbeskrivelser. («Henrik Ibsen», «Ørlandet kommune», «F16 Fighting Falcon», «Fjording», «Rødrev», osv.) Ofte er det litt overlapp mot {{Autoritetsdata}}, men ofte er nok disse oppføringene mer innholdsorientert. Litt overforenklet; kan en lage et regneark som identifiserer de eksterne oppføringene og noen sentrale verdier så kan en lage elementer og lenke dem opp. Det er noen verktøy som speeder opp prosessen (bl.a. w:en:OpenRefine), muligens bør vi skrive en hjelpeside. Det blir nok litt for omfattende å ta alt i en tråd her inne. — Jeblad8. jan. 2016 kl. 10:28 (CET)
Jeg gjør noen forsøk for å se om massinnlegging av kildere fungerer, og vil veldig gjerne ha hjelp!
Det første forsøket er med Norsk krigsleksikon hvor en oversikt over 1043 artikler er satt opp på to delte Google regneark for artikler og forfattere. (Ved en feil var disse skrivebeskyttet, tror de er åpne nå.) Vi vet at mange av artiklene i første kolonne av artikkel-regnearket har motstykke på bokmålsutgaven, og at vi kan koble disse med omtale av artiklene i Norsk krigsleksikon. Vi kan lage legitime siteringer ved å si at artiklene er i leksikonet, men jeg synes det er mer redelig å si hvor de er (side i leksikonet) og hvem som har skrevet dem (initialene til forfatter). Det er nokså rett frem å hente disse verdiene fra boka i Bokhylla (Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. ISBN8202141389.). Det er ikke nødvendig å bruke fullt navn på forfatterne, bruk initialene som står under artiklene i boka. De samme finnes i forfatter-regnearket. (Ikke bruk fullt navn i artikler-regnearket, det skaper kaos!) Når de manglende sidene og initialene er på plass så overfører vi det hele til Wikidata i en smell.
I tilfellet med Norsk krigsleksikon så viser Wikipedia:Lemmaliste for Andre verdenskrig hvor mange treff vi har. Et grovt anslag tilsier at det er fler blå enn røde lenker. (Det er 381 røde, og 662 blå!) Hver treff i denne lista blir satt opp på samme vis som for Henrik Ibsen i 1911-utgaven av Encyclopædia Britannica. Hver oppføring vil få et utsagn under beskrevet i kilde, og dette lenker til en «proxy» EB-11 / Ibsen, Henrik som beskriver artikkelen. Dette kan vi hente tilbake som «Litteratur», eller «Kilder» som noen vil kalle det. For krigsleksikonet vil oppføringene bli noe ala «KL-1995 / Abwehr».
Med andre ord vil det bli henvisninger til Krigslex i 662 artikler hos oss. Minus noen omdirigeringer.
Vi kan gjøre dette for flere oppslagsverk. Det er noen forslag lengre oppe i tråden, men det er mange flere som er aktuelle. Hva med Illustreret norsk konversationsleksikon? (Har dere sett denne Hald, Odd Heide (1938-) (1995). Her er svaret!: håndbøker og bibliografier til bruk i referansearbeidet. Oslo: Biblioteksentralen. ISBN8270221732 (h.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).?) Det er litt varierende hvor mye informasjon som er tilgjengelig om artikler i de enkelte oppslagsverkene, men i første omgang er det viktigst å se om det hele henger sammen.
Jeg er skeptisk til å bruke Illustreret norsk konversationsleksikon. Wikipedia trenger nye kilder, ikke masseinnlegging av utdaterte kilder. Vi bør ha kommet forbi stadiet hvor vi trenger {{Ugglan}}, EB1911 og Salomonsen for å skape tekstvolum, og vi bør ikke bruke dem for verifikasjon heller.
En annen sak: Samme hvilke kilder vi bruker vil vi møte det samme problemet; at masseinnlegging av stoff skaper oppryddingsbehov. «Noen» blir nødt til å gå gjennom alle henvisningene til krigsleksikon (eller Statsvitenskapelig leksikon, NBL osv), og sjekke at våre opplysninger og definisjoner er i samsvar med de som finnes i kilden. Derfor bør dette skje i det tempo som Wikipedisamfunnet er i stand til å svelge unna. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 09:59 (CET)
Jeg har etter noen år på Wikipedia fått inntrykk av at andre leksika (tertiær-kilder) ikke er ansett som optimale kilder - uansett årgang. Jeg mener at slike bare bør brukes dersom andre kilder ikke er lett tilgjengelig. Jeg er derfor skeptisk til slik masseinnlegging av lenker til andre leksika. Skal slike kilder brukes, bør det vel være et menneske som står bak vurderingen (om kildetilfanget er så magert at bruk av leksikon som kilde kan forsvares) - ikke et dataprogram? --- Aldebaran (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 10:51 (CET)
Vel, jeg leste innlegget ditt lenger opp (som du selv henviste til), og der nevnes det (muligens på fleip): [Hvoretter undertegnede mumler noe om Store norske leksikon, Norsk kunstnerleksikon, Norsk biografisk leksikon, Norsk forfatterleksikon, Norsk krigsleksikon, Norsk popleksikon, Pax leksikon, og blir borte i tåkeheimen…]. Det var ikke bare én setning som gjorde at jeg svarte, selv om du prøver å fremstille det slik, Jeblad! --- Aldebaran (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 20:21 (CET)
I en del tilfeller så mangler vi artikler om forfattere av oppslagsverk. Mange av dem har skrevet andre verk, eller gjort ting som har utløst en biografi hos oss, men noen av dem har ikke artikkel og det er vanskelig å finne stoff om dem. Når forfatterlista til Norsk krigsleksikon justeres opp mot elementene på Wikidata så har vi treff på 23 med artikkel og 18 uten. Odd Vidar Aspheim kan stå som representant for forfatter med tynn artikkel, og tilhørende d:Q22022485. Vi trenger strengt tatt ikke en artikkel her for å sette opp et element på Wikidata, men jeg synes det virker ryddigere. Elementet på Wikidata er nødvendig for å angi forfatter. Er det noen sterke meninger for/mot? — Jeblad11. jan. 2016 kl. 15:48 (CET)
I et blogginnlegg på Store norske leksikons nettsider er topplisten for 2015 presentert og kommentert. Det kan vel ha en viss interesse for oss, mange av de artiklene de har flest lesere på blir vel også lest hos oss og endel av de trenger vedlikehold og innlegging av referanser. Blant våre tilsvarende av «ti på topp» som trenger vedlikehold er jødedom, buddhisme, første verdenskrig (under arbeid), artrose og Norsk litteratur.
Fem av de tilsvarende «ti på topp» artiklene hos oss trenger altså vedlikehold og/eller utvidelse.
Vi velger jo fritt hva vi ønsker å bidra til, men om en ønsker å være med og løfte artikler som når vidt ut så er denne listen nyttig å se på. Ulf Larsen (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 16:48 (CET)
Ja Erik ringte meg om dette, for noen av tallene var ikke helt som forventet. Noen av tallene hos dem var større enn hos oss!
I noen av artiklene hvor vi vet at skolearbeid tar opp spesifikke emner er trafikken på Wikipedia og SNL ofte besnærende lik. Sammenlign artikler på topp 50 hos SNL med tilsvarende oppføringer på Wikipedia:Statistikk/1000 mest besøkte/Topp 1000.[Uklart grunnlag] Som oftest ligger SNL under, men noen artikler hos SNL er vist mer enn tilsvarende hos oss. Muligens er grunnen at oppgaver i skoleverket er spisset mot artikler hos SNL, eller at lærere og/eller læremateriell aktivt leder lesere inn på bestemte artikler. På medisinske artikler har SNL ofte mer trafikk, men der har vi gjennomgående nokså dårlige artikler.
Totalen til SNL er 52 mill sidevisninger i løpet av et år, mens vi har 30 mill sidevisninger i måneden. Vi er omtrent syv ganger større, de haler innpå litt mer for hvert år. De er nok litt mer effektive på å følge opp kjerneartiklene. Tallene for oss kan økes noe om vi legger til nnwiki, og dobles om vi legger til enwiki. Tilsammen noe ala 15-17 ganger større.
Kategoriene til SNL er hierarkiske, dermed kan tall summeres opp. Våre kategorier følger en grafstruktur, og kan ikke summeres på enkelt vis. — Jeblad14. jan. 2016 kl. 20:09 (CET)
Krig, politikk og religion er mye besøkt og da er det naturligvis viktig at disse holder høy kvalitet. Alle konstruktive bidrag er bra, men jeg tar meg likevel friheten til oppfordre til å bidra på disse artiklene! --Mvh Erik d.y.14. jan. 2016 kl. 23:18 (CET)
Jeg har nå fått oppdatert 2015-tallene slik at de er inkludert mobilvisninger. Vi hadde totalt 522 726 605 visninger i 2015. Det er også interessant å se at mobilvisninger nå nærmer seg halvparten av alle visningene (se forskjell mellom den første versjonen uten mobilvisninger og den siste med mobilvisninger). Jeg har dessverre ikke skilt ut disse tallene i databasen min, så jeg får ikke gravd noe mer i dette med mindre jeg analyserer kildematerialet på nytt (som tar en måneds tid på måten jeg gjør det i dag). Stigmj (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 11:58 (CET)
Da har du nok en bug, for vi har ~30mill sidevisninger i måneden (nov 2015),[5] som gir i størrelsesorden 360 mill sidevisninger i året. Vi har mindre trafikk i sommerhalvåret, så månedstallet er nok over middels, og dermed er nok 360 mill litt høyt og 523 mill veldig høyt. — Jeblad15. jan. 2016 kl. 12:16 (CET)
(red. konflikt)Det er ikke jeg som har en bug. Se litt lenger ned på den statistikksiden, så ser du forklaringen på dette. De gjorde en endring fra og med mai 2015 hvor de begynte å filtrere ut en del crawler/spider-trafikk etc. som forårsaket et markant dropp i statistikkene. Det er derfor ikke feil i noen av statistikkene, men en feil i din ekstrapolering av resultatene. Jeg har litt mindre antall visninger da jeg filtrerer ut blant annet ukjente sider og en del spesial-sider som ikke er interessante å føre statistikkene over. Stigmj (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 14:00 (CET)
Vel, inntil du avklarer hva du faktisk bruker som grunnlag for de statistikksidene, og hvordan du beregner dine summer, så tror jeg at jeg slutter å vise til dem. — Jeblad15. jan. 2016 kl. 14:15 (CET)
Jeg har oppdatert vedlikeholdssiden Flertydige titler med mange lenker til, noe som ikke har vært gjort siden 2009. Totalt er det drøyt 50.000 lenker til pekere, og det er ca. 6.000 pekere som har lenker til seg. Det er altså bare toppen av isfjellet som vises på vedlikeholdssiden. Hovedårsaken til at dette problemet er så omfattende er nok at det er svært tungvint å kontrollere om man lenker til en peker når man redigerer artikler fordi man tenker at når det kommer opp en blålenke i forhåndsvisningen så har man truffet den riktige artikkelen. Når det gjelder lenking til omdirigeringer er dette enklere fordi man kan få opp et symbol som varsler om dette, men det finnes ikke noe tilsvarende for pekere. Har denne problemstillingen vært oppe her eller på andre språk? ---- cavernia -- (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 17:32 (CET)
Apropos krig, politikk, religion og sånnt (mest populære tema på WP såvel som SNL): Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig tar opp et viktig tema, men artikkelen er springende og ikke helt objektiv. Flott om andre kan trå til og gi den et løft. Det er neppe mangel på faglitteratur på området, bokhylla.no har jo revolusjonert det. --Mvh Erik d.y.15. jan. 2016 kl. 18:32 (CET)
Hvordan skal ordet «støtt» tolkes i dette filmreferatet fra 1953? «Hun får et barn i ekteskapet med eiendomsmegler Berge, men hennes krav til renhet og storhet blir så [støtt] at hun forlater mannen og barnet.» Takk skal dere ha! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 6. jan. 2015, kl. 07:00 (CET)
Hei!
Nå er det en uke igjen til vi skal feire 15 år (!) med Wikipedia. Det blir arrangement i Oslo og Trondheim.
Det blir både innlegg og kake å kose seg med. Feiringen er også en flott anledning til å sosialisere med andre Wikipedianere og introdusere nye medlemmer til gruppa, så ta gjerne med en venn eller to. Vell møtt på Wikiday! :D
Hvem er du? Kanskje du skulle presentere deg? ;-) Jeg har vært medlem av WMNO og vært aktiv her i flere år, men aldri sett ditt navn/nick. Hvilken gruppe viser du til, forresten? Jeg er ikke medlem i noen gruppe her. Viser også til tidligere tråd om dette; Wikipedia 15 år. Som du ser av den er det mange som ikke er på Facebook. Lykke til med arrangementet! Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 17:06 (CET)
Tviler på at det er trolling, og vil tro iallefall ThereseRS er fra denne Geek-gruppen som arrangerer dette i Trondheim. Det jeg heller lurer på er hvem som har bestemt at en feministisk gruppe skal arrangere noe så offisielt? --- Løken (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 17:53 (CET)
Jeg synes at det viktigste er at noen tar initiativ, det står jo i samsvar med vårt slagord Be Bold (norsk: Vær dristig). Som Anne-Sophie Ofrim påpeker over så er det samtidig greit å presentere seg om en ikke er så kjent fra før (det kan jo bidra til at flere stiller) og det er greit å følge opp de tråder en starter. Så svar på de kommentarene som har kommet synes jeg ThereseRS med fordel kan komme med. Ser fra invitasjonen at vår svært gode bidragsyter Kjersti Lie skal foredra, det borger jo uansett for et godt arrangement. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 18:59 (CET)
Ja kudos til initiativet, men jeg fikk i alle fall ikke lyst til å gå på dette i Trondheim. Skal ikke dra igang noe diskusjon, men synes uansett dette virker uprofesjonelt... --- Løken (diskusjon) 10. jan. 2016 kl. 19:03 (CET)
Kjære vene. Hvis Wikimedia Norge har funnet en samarbeidspartner som med god vilje og arbeidslyst tar jobben som teknisk arrangør, så har vi vel råd til å være rause? Hele poenget med Wikipedias arbeidsmodell er vel at the proof is in the pudding, at man blir vurdert på det man gjør, ikke på fartstid!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 11:10 (CET)
Takk. Jeg er i styret i Wikimedia Norge, og tilbød meg å få til noe lite her i byen samtidig som i Oslo. Jeg la ut en melding for en stund siden, der jeg oppfordra folk som ville bidra om melde seg hvis de ville bidra til Trondheimsarrangmentet. Hørte ikke fra noen, og ba flinke Kjersti Lie og ThereseRS om å stille opp, noe de heldigvis sa ja til.Therese har gjort en kjempejobb med det praktiske, som jeg dessverre ikke har hatt tid til. Girl Geeks og Work-Work har begge vært positive til å spre ordet og å stille med lokale.Jeg beklager at vi ikke har vært grundige nok i å presentere oss, men vil oppfordre til en raus tone her på Torget. Jeg ser på notes'a under at denne diskusjonen bare er trolling for "moro" og at folk er blokkert, men vær så snill å tenke littegran over hva dere stjeler av energi fra folk som faktisk ikke har gjort anna enn å prøve å lage en hyggelig tilstelning for å faktiske feire dere
Når dette ble lagt ut var det ingen informasjon tilgjengelig om hvem dette var, en måtte være på Facebook for i hele tatt å lese innlegget. Tror dere må gi litt info og ikke la slikt bli en gjettelek! ;) — Jeblad11. jan. 2016 kl. 16:28 (CET)
The Tove: Hei! Du trenger ikke melde deg på, det var bare for å ha et guesstimat for å bestille kake. Hjertelig velkommen uansett påmeldings- og facebookstatus :-)
Dette var slett ikke tull, selv om informasjonen kom slik den gjorde, i den grad den kom. Jeg vil bare si at undertegnede måtte holde seg hjemme med nesa i en klut, og at Bruker:Jon Harald Søby sporty stilte som stedfortreder på meget kort varsel! Fornøyde deltagere og arrangører, og Jon Harald fikk både kake og bilde i Adressa! Adressa-artikkel med kake- og Jon Harald-bilde. Og «undertegnede» i avsnittet foran, er: Kjersti L. (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 16:50 (CET)
Wikipedia 15 år - Litteraturhuset i Oslo 15. januar klokken 16.
Heidi Nordby Lunde er stortingsrepresentant for Høyre. Hun har blogget om Wikipedia flere ganger, og har også tidligere deltatt på samlingen for wikipedianere - Wikipedia Academy.
Dag Inge Fjeld er partner i rådgivningsfirmaet BTF Innsikt og ansatt ved Markedshøyskolen. Han vil snakke om hvordan verdens største kunnskapsdugnad ser ut fra reklamebransjens perspektiv. Fjeld er blitt kåret til årets foreleser i 2013.
Jorid Martinsen er ansatt i Wikimedia Norge. Hun vil fortelle om arbeidet organisasjonen gjør.
Lars Roede er en museumsmann, arkitekt og tidligere leder for Oslo bymuseum. Han har bidratt på ulike utgaver av Wikipedia siden 2004 og har tidligere sittet i styret for Wikimedia Norge.
I tillegg vil Wikimedia Norge ved styreleder Hogne Neteland presentere sin strategi, og årets Wikipedianer 2015 vil bli beæret.
Arrangementet er gratis og åpent for alle og vil vare fra kl 16.00-19.00.
Det blir enkel servering.
Velkommen!
-- Hogne (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 09:28 (CET)
Jeg kan informere om at arrangementet kommer til å bli direktesendt til YouTube for de som ikke har mulighet til å komme. Sendingen foregår her og følger hele arrangementet. --Tarjeimo (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 09:03 (CET)
Svært mange av artiklene som inneholder resultatlister, deltakerlister osv. er kopiert fra annet språk og navnene er da ofte ikke stavet på norsk transkribering og det blir mange omdirigeringer, se f.eks. denne. Er det noen stor sak å instruere en bot til å bytte ut omdirigeringene med målsidene etter en gitt liste over artikler? (Jeg er klar over at dette primært bare vil være anvendelig på lister over mannlige deltakere, siden kvinner ofte skifter navn, mens det i slike oversikter bør stå det navnet hun het på det tidspunktet). ---- cavernia -- (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 00:32 (CET)
Ja, det er mulig, men Bot-scriptet vil automatisk bytte ut lenkene med den korrekte siden (ikke omdirigeringen) og sette den gamle lenken(teksten) som tekst i lenken. Altså slik: [[Sergey Mikayelyan]] vil erstattes med [[Sergej Mikajeljan|Sergey Mikayelyan]] og [[Javier Gutiérrez Cuevas|Javier Gutiérrez]] vil erstattes med [[Javier Gutiérrez]]. Vær også klar over at det tilsynelatende er konsensus på nlwiki at slike omdirigeringsfikser ikke skal utføres av boter. Stigmj (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 01:16 (CET)
Hvis en flytter en entydig transkribering fra en omdirigering til artiklene så oppstår det få problemer. Dvs de tilfellene hvor navnet står uten pipe-karakter. Hvis en flytter en navneendring som medfører en pipe-karakter ut i artiklene så øker vedlikeholdsbehovet. Det er uheldig. Navneendringer kan også utløse grammatikalske endringer, blant annet hvis navn endres fra eller til en form som ender på c, s og z, med et utall varianter med og uten diakritiske tegn. Stort sett kan disse problemene påvises. Det virker likevel som nlwiki har rett, dette bør ikke gjøres av botter. Vi hadde også en tilsvarende diskusjon for noen år siden. Til slutt kan det nevnes at våre omdirigeringer brukes for å identifisere nærstående begrep, og at slik bruk av lenketekst (dvs pipe-formen i løpende tekst) er langt mer upålitelig. Problemet er bl.a. at lenketeksten blir forstyrret av samsvarbøying osv. Tror kanskje ikke vi skal tenke for mye på dette siste problemet. — Jeblad11. jan. 2016 kl. 07:26 (CET)
I hovedsak tenker jeg på direkte lenker uten pipe-karakter, det er jo dette som er problemet med import av lister som er transkribert etter engelsk standard. Det må selvsagt gjøres semi-manuelt, altså at en menneskelig bidragsyter plukker ut hvilken artikkel som skal korrigeres, og så utfører bot'en korrigeringen på denne artikkelen i stedet for at den menneskelige bidragsyteren skal gjøre den samme jobben helmanuelt. Men hvis bot'en utfører det slik Stigmj beskriver det, altså at den gamle lenketeksten blir stående, så blir det nesten mot sin hensikt. Hovedpoenget er jo at det står korrekt norsk transkribering i artiklene. ---- cavernia -- (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 11:09 (CET)
Et relatert spørsmål: I tilfeller som Anastasija Kuzmina, som er blitt slovakisk. Skal navnet da være Anastasiya Kuzmina etter at hun begynte å representere et land med latinske bokstaver og velger å skrive det sånn (engelsk transkripsjon av fornavnet)? Hvor bør vi ha artikkelen og hvordan bør vi lenke? Eller blir hun eventuelt kanskje Kuzminová i tråd med slovakisk system? --Wikijens (diskusjon) 11. jan. 2016 kl. 13:51 (CET)
Har fått ordnet et bot-script som vil gjøre følgende endringer i den eksempel-siden:
foreslått endring fra modifisert pywikibot-script fixing_redirects.py
Nei, du skal ha konsensus først. Du må også be om å få aksept for ikke-standard bot som du har mekka sjæl. Botten må også gjennom peer-review. Tror faktisk jeg må stemme imot, for tidligere har det gått litt for raskt i svingene.[6] — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:10 (CET)
@Stigmj: Vil bare bemerke at forkortelsen for PST i OL-artiklene neppe er for Politiets sikkerhetstjeneste, men heller trolig «Putins StandardTid» eller noe lignende (eller muligens det var Pacific), og noen artikler ligger muligens på feil navneform og det gjelder vel noen kinesiske og muligens noen koreanske utøvere. Er også litt usikker på noen vestlige navn som bruker kortformer av fornavn som f.eks. Chris istedenfor Christopher. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 03:44 (CET)
@Jeblad: Jeg kontrollerer artiklene etter at bot'en er kjørt. Den vil helt klart gjøre småfeil som vil kreve korrigering (som f.eks. PST), men selvsagt mye mindre enn om hele jobben skulle ha vært gjort manuelt. ---- cavernia -- (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 21:51 (CET)
Ikke godt nok. Dette er ikke en standard bot og skal gjennom peer review, hvoretter botten skal godkjennes. Han får leve etter samme regler han hevder andre skal gjøre. Det er ikke noen konsensus om denne botten. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 21:54 (CET)
Såvidt jeg kan skjønne er det konsensus om formålet, usikkerheten går da på om utførelsen blir korrekt. Så er det et spørsmål om man kan være pragmatisk og omgå en slik godkjenning ved at artiklene som bot'en redigerer kontrolleres manuelt i etterkant. Sett i lys av de øvrige diskusjonene rundt bot-kjøring nylig heller jeg mot å være enig med deg, praksisen rundt dette kan nok med fordel foredles ytterligere slik at det blir utvetydige kjøreregler på dette. Skal vi i det hele tatt tillate bot'er med båndtvang, altså at man er kjent med at de avleirer småfeil som må kontrolleres og korrigeres manuelt? ---- cavernia -- (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 23:11 (CET)
Tror det er Språkrådet som definerer hva som er korrekt transkribering for språkene. De har veiledninger på sin side for russisk, hviterussisk, ukrainsk etc, og det skal være en veiledning for kasakhisk skrevet av en fra Språkrådet. Ellers er det ikke enkelt å finne veiledninger for mindre språk, annet enn fra det aktuelle språket til engelsk. TorbjørnS (ʦ) 12. jan. 2016 kl. 00:11 (CET)
Ja, jeg har også slitt med å finne veiledninger for mindre språk med kyrilliske bokstaver. Jeg har gjerne gjort det som om det var russisk, særlig hvis navnet "høres russisk ut", men sikkert ikke alltid riktig. I tillegg ville det være fint med en veiledning for armensk, hvis noen kjenner til det. Altså antagelig riktig at det skal være Mikajeljan og ikke Mikayelyan i Stigmjs eksempel, men ville være fint med en komplett veiledning. --Wikijens (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 14:04 (CET)
Jeg har i denne sammenhengen slitt litt med et dilemma. Russland, og det tidligere Sovjetunionen, er jo land hvor svært mange av disse språkene med kyrillisk snakkes. Jeg har oppdaget mye etterhvert, som for eksempel at en som er tatarisk kan skrive navnet sitt på en måte på tatarisk-kyrillisk og en måte på russisk-kyrillisk (eller en som snakker tuvinsk, basjkirsk etc). I noen tilfeller kan kanskje også navnet staves likt på russisk-kyrillisk og tatar-kyrillisk (eller andre språk), men transkripsjonsreglene gjør at navnet med latinske bokstaver ser ulikt ut, avhengig av om man tar utgangspunkt i tatarisk (basjkirsk, tuvinsk etc) eller russisk. Jeg har av og til lurt på: Hvilket språk er det naturlig å ta utganspunkt i når man skal navngi en tatar/basjkir eller lignende? For øvrig... de eneste transkripsjonsreglene jeg har greid å finne for tatarisk, basjkirsk, tuvinsk etc er fra disse språkene til engelsk. Men norsk og engelsk har ulike regler for transkribering, så dette blir ikke et helt korrekt utgangspunkt heller. TorbjørnS (ʦ) 15. jan. 2016 kl. 22:57 (CET)
Og, Mikajeljan er riktig transkripsjon til norsk, mens Mikayelyan er riktig transkripsjon til engelsk. Det som på engelsk transkriberes til y skal gjerne transkriberes som j på norsk. Jeg har blitt ganske nerd på disse tingene etter å ha prøvd å transkribere navn i forbindelse med Tyrkvision, hvor all info blir publisert på russisk eller tyrkisk, og all oversatt info blir transkribert etter engelske eller tyrkiske regler. TorbjørnS (ʦ) 15. jan. 2016 kl. 23:01 (CET)
Prøver en gang til; kan vi gjøre et forsøk på å definere hva som er korrekt transkribering for de forskjellige språkene? Det gir ikke mening å gjøre disse endringene før det er på plass regler for transkripsjon på de enkelte språkene. — Jeblad15. jan. 2016 kl. 23:08 (CET)
Vet du om noen har laget noen automatisk oversetter for dette? Altså en nettsted hvor man kan legge inn en liste med kyrilliske eller nygreske navn og få ut en liste med korrekt transkriberte norske navn? Er fort gjort for meg å lage det i Excel, men selvfølgelig bedre med en web-basert oversetter. ---- cavernia -- (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 23:47 (CET)
For øyeblikket er redigering blokkert i Netcom sitt nett (egentlig store deler av TeliaSonera sitt nett 2 blokker av 7). Jeg vet ikke hvor fornuftig det er å gjøre slikke massive blokkeringer, men jeg er ikke administrator. — Jeblad15. jan. 2016 kl. 15:01 (CET)
Redigering fra Netcoms nett er igjen blokkert.[7] Det er mildest talt uheldig at en administrators personlige vendetta skal få konsekvenser for mer eller mindre samtlige abonnenter av en mobiloperatør. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 21:43 (CET)
Vet noen om det finnes wiki-funksjonalitet som tilsvarer den som brukes på categorytree, altså en trestruktur hvor man kan vise og skjule underoppføringer i flere nivåer? ---- cavernia -- (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 01:29 (CET)
Egentlig burde det tas en diskusjon om bruk av gadgets som skjuler informasjon, for disse gjør ofte (ikke alltid) at informasjon forsvinner under utskrift. En god del maler er slik at de skrives ut som åpne, men ikke alt av ekstra gadgets gjør dette. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 16:56 (CET)
Jeg hører også bare såvidt når det er helt stille, men jeg tror det bare er støy i mikrofonen eller noe. Jeg tror ikke vi kan komme unna det. Takk for tilbakemelding. --Tarjeimo (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 17:03 (CET)
Jeg tar en fredagspils med venner i nærheten av Litteraturhuset, og vurderer å ta turen. Har søkt på Litteraturhusets hjemmeside, men finner ingen informasjon om programmet for arrangementet. Mulig jeg slenger innom likevel. Hvor lenge holder dere på? --Mynas-19 (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 17:08 (CET)
Måtte reise hjem, og kom meg aldri til Litteraturhuset - men har fulgt live-sendingen. Veldig bra! Men dere kan ikke gi dere nå, vi må få med oss kåringen av årets Wikipedianer!--Mynas-19 (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 19:01 (CET)
Siden jeg sitter her ute "i provinsen", er denne streamen eneste mulighet for meg til å få med meg foredragene. Dette var VELDIG interessant og givende, og foredragsholderne har alle hatt mange svært spennende tanker og vinklinger. Stor takk til arrangørene i Wikimedia, og ikke minst til Telaneo og Tarjeimo for at de har gjort sendingen mulig. For å parafrasere H.Weng: Jeg tar av meg støvet og bøyer meg i hatten... Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 19:19 (CET)
Kjempehyggelig å høre at folk likte sendingen! Generelt sett gikk det ganske greit når vi var i gang, men kameraet kuttet helt på slutten ganske uforventet før årets Wikipedianer ble kåret. Vi har dessverre ikke noe footage av dette. Sendingen må bare bli prosessert av Youtube, så vil den bli lagt ut som en hel video (forhåpentligvis under samme lenke). Tarjeimo har tenkt til å dele opp sendingen i litt kortere og mer fordøybare deler og legge de ut som videoer på Wikimedia Norges Youtube-kanal.
Gratulerer til Wikipedia og årets wikipedianere, som altså sørget for at ting kom på nettet minus feiringen av dem selv. Flott arrangement med interessante foredrag. Hyggelig og stimulerende å møte andre wikipedianere. — Vinguru (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 10:22 (CET)
Slutter meg til gratulantene. Interessante foredrag, godt opplegg og alltid fint å møte wikipedianere. Og årets wikipedianere la møtet ut på nett selv - disse gutta heier vi på. Helge Høifødt (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 11:20 (CET)
Tusen takk alle sammen! Virkelig hyggelig å bli satt pris på! Selv synes jeg foredragene var spennende å høre på, spesielt rundt skole. Mye jeg kjente meg igjen i der, men også mye jeg ikke hadde tenkt over. Det er et foredrag vi alle burde se for å få innsikt i en stor og viktig gruppe lesere. Jeg skal dele opp sendingen i passende porsjoner i dag slik at man kan velge hva man skal se. Hørte at arrangementet ble vist på storskjerm i Trondheim også, det er bra. Takk for hyggelig ettermiddag i går! Kan også si at vi prøvde å få både kake og feiring i etterkant med på streamen, men når strømkabler og slikt lå sånn det gjorde, og vi hadde litt trøbbel med at en kabel datt ut og et adapter knakk, så lot det seg dessverre ikke gjøre... Det får bli til neste gang! --Tarjeimo (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 12:35 (CET)
Flott med Youtube-møte med dere i Oslo, riktignok en dag på etterskudd, men læll!
Jeg er nå kommet et stykke ut i Lars Roedes innlegg, og svarer: Jaaa! Jeg hører deg! Jeg hører både ros og løfter, og skal nok minne deg på det siste, ihvertfall!
Fikk ikke sett YouTube-sendingene da jeg var tilstede, men det hele så veldig proft ut, gode og velopplagte foredragsholdere som syntes å kose seg, godt publikum med god fordeling i alder og kjønn, imponerende godt arrangert, og kanskje et av de beste wikimøtene noensinne. Vel blåst. Og ja, det var også kake. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 17:02 (CET)
Godt jobbet! Har nettopp sett meg ferdig, og der var mye tankemat som gjør det fristende å se det hele en gang til. T-ene fortjente kudos både for denne og for andre Utube- innslag. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 18:34 (CET)
@Bjørn som tegner: Jeg skal prøve å få lagt ut alt i morgen, oppstykket. For Wikifanter som ikke klarer å vente har jeg allerede lagt ut de to første foredragene og introenher og her. :) Har fått vann på mølla nå og håper vi kan pønske ut flere gode video-ideer! --Tarjeimo (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 00:26 (CET)
Lenker til sider bak betalingsmur er en uting. Det bør da lages referanse til papiravisen, med oppgitt utgivelsesdato. krg 17. jan. 2016 kl. 09:48 (CET)
Det er en haug vedlikeholdsmerker som enten kommer med nokså luftige påstander, eller forutsetter at leseren har synske evner, eller har en nokså lettvint omgang med hvem, hva, hvor, og når. Typisk er noe fremtidig (fremtidig idrettsarrangement som var ifjor), men malene blir gjenglemt og dukker opp utgammelt stoff, eller de gjelder noe hvor det ikke finnes noen grense (for få overskrifter men det var 42 overskrifter siden). Egentlig kan alle malene gås over, de rangerer fra ille til verre. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:26 (CET)
Det er vel sikkert noen av de vanlige som begynner å kverulere, så en bedre beskrivelse: Malene stiller opp krav eller kriterier uten mål som kan oppnås eller relateres til, ofte fordi målverdiene eller relasjonene mangler. [Ikke mulig å få måloppnåelse, for kriteriene for måloppnåelse mangler.] Selv om det opprinnelige problemet løses så er ikke den merkede artikkelen den samme, en har et «moving goal». Det medfører at maler akkumulerer fordi det ikke er klart når feilen er rettet, og en får stiger av vedlikeholdsmerker hvor ingen tør fjerne noe. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:36 (CET)
Næmmene, er det noen som leker bot! [Tilfeldig eksempel; fjerning av «nylig avdød» fra 21. november 2015[8] – det finnes verre eksempler!] — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:39 (CET)
Hvis et vedlikeholdsmerke sier at en fyr er nylig avdød, og han døde i august, da er det neppe «nylig». En haug maler mangler parametre for å beskrive når de er kvalitativt eller kvantitativt oppfylt/utdatert. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:56 (CET)
Annet eksempel; når er Liste over norske etternavn på K oppdatert? Når det ikke fødes unger? Nyttår? Når SSB har lagd sin navnestatistikk? Når et eller annet forlag har gitt ut siste boka om barnenavn? Hva betyr «trenger oppdatering» i den her sammenhengen? Er det lista av navn, eller er det tallene for de enkelte navnene? — Jeblad16. jan. 2016 kl. 03:01 (CET)
Feilen gjelder nær samtlige vedlikeholdsmaler. Nei det er ikke nok å endre malteksten, det er grunnlaget for bruk av malen i de enkelte artiklene som må spesifiseres. Hva innsettingen gjelder, hva som er tilstrekkelig for å fjerne malen, når malen ble innsatt, og når malen er utdatert. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 12:33 (CET)
Maler ala substubb er ferskvare som trenger et datostempel, og løser dette med substing. En kan diskutere om substing er en god løsning, jeg mener vel at alt som medfører ekstra arbeid er uheldig. Andre maler viser til en fremtidig hendelse. På et eller annet tidspunkt må det sjekkes at hendelsen faktisk har inntruffet. Mange av disse malene sier bare at noe skal skje uten noen datomerking. Da blir malene lett stående. Helt generelt er problemet vedlikeholdsmerker hvor det ikke er klart når det de beskriver er løst. Ta Liste over norske etternavn på K hvor det hevdes at lista trenger oppdatering. Hvorfor det? Hva er det som er utdatert? Når kan merkingen fjernes? Hvis det er navnestatistikken til SSB saken gjelder så må det fremgå av malen. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 19:45 (CET)
Virker som enkelte tror jeg skal gjøre dette. Nei jeg kommer ikke til å gjøre dette. Dette var det jeg hadde på blokka. Nå får andre gjøre det. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 15:49 (CET)
[Middels] Det er noen tusen artikler som har feil rekkefølge på seksjoner. Regner med at noen kan bruke noen kvelder på å få de i orden. Obs for skrivefeil i seksjonstitler, de er det jo ingen som vet om! Åja, og så er det noen irregulariteter i listene, de er det verre å håndtere. Stikkord er å sette på bullets for en om gangen. Obs for maler og filer på uventet sted. Obs for nummererte lister. Trippelobs for innskutte subseksjoner. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:58 (CET)
[Enkel] Det er en del overskrifter som må rettes der det står en references-tagg under overskriften. De skal ikke rettes automatisk om det er finnes mal-løse ref-tagger på siden, da må de rettes manuelt. Husk på at brukerne vil vite hva de må rette, men det skal ikke brukes maler eller kategorier for å fortelle dem hva som skal rettes. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:00 (CET)
[Enkel] Det er en del maler som har data for hvordan vi lenker til søsterprosjekter. Disse er bare delvis overført til Wikidata. De aktuelle malene kan ikke fjernes før data er overført. Husk å sjekke om malene faktisk tar de samme argumentene, og at de tolkes likt. Forsiktig med wiktionary, der er det maler som brukes i løpende tekst. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:02 (CET)
Kjøringen for illustrasjoner av biografier må gjøres ferdig. Bare nyere biografier og deler av det eldre er kjørt. Høsting av illustrasjoner med påfølgende opprydding er løst i separat script, standard pywikibot gjør kun høsting. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:04 (CET)
Vi har illustrasjoner i en serie artikler som ikke omfatter biografier. Spesielt i artikler om norske forhold er det viktig å få illustrasjonen på Wikidata slik at andre prosjekter kan gjenbruke dem. Husk på å slette bildet i vår artikkel når det er overført hvis det finnes infoboks. Ikke alle infobokser heter infoboks, og i noen artikler brukes grunnmalene og ikke de ferdige infoboksene. Og husk på at enkelte brukere tilter i vinkel om deres artikler blir rørt. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:05 (CET)
Høsting av illustrasjoner med påfølgende opprydding er løst i separat script, standard pywikibot gjør kun høsting. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:03 (CET)
Noen må sette på label (og gjerne description) på artikler som ikke er biografier. Det er gjort for biografier, med unntak av deler av 1700 og 1800-tallet. Det er nokså enkelt, label kan gjenbrukes fra enkelte språk. Eller nesten, det er bare litt transkribering. Description kan hentes i artikkelteksten, bare identifiser riktig setning. Husk at abstrakte entities har avvikende lead-in og påfølgende tekst. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:10 (CET)
Ja. Tror det gjenstår 280-300k artikler hvor etikett og beskrivelse burde påføres. Eller egentlig er det en del mer, for også refererte artikler må ha etikett. 700-800k eller noe. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:41 (CET)
En del artikler har nøkkeldata i fritekst som må over til Wikidata. Mange av våre artikler gjelder subjekter som ikke vil bli beskrevet på andre språk. Hvis vi ikke laster opp dataene så vil det ikke bi gjort. Start med far, mor, født, død, sted, osv. Født og død er enkle verdier. Det finnes tjenester for named entity extraction, men det er nesten like enkelt å lage noe selv. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:14 (CET)
For en enklere uthenting av data fra maler kan PLtools hjelpemiddelet Harvest Templates brukes. Selv har jeg bare brukt den på eksterne lenkemaler men går igrunnen ut ifra at den kan brukes på infoboksmaler også men er litt usikker på hvordan malformatet tolkes iforhold til infoboksenesmalparameter-oppsett. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 03:52 (CET)
Dette gjelder data i fritekst, ikke data i maler. Det er nokså trivielt å overføre data som allerede er i maler. Det vil si hvis en ser bort fra at scriptet (som også PLtools bruker) kun har implementert noen ganske få datatyper. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 12:38 (CET)
Det er viktig at noen sentrale nøkkeldata hentes fra kilder, hvis ikke får vi dem som aggregerte data. Dette gjelder blant annet SSB. Påstander om at vi ikke kan håndtere slike data er tøv. Husk å lagre referansene, og at qualifiers har tilstrekkelig granularitet. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:45 (CET)
Det finnes en del enkle referanser som bør erstattes med kildemaler. Bruk citoid-tjenesten. Pass på å ikke gjøre endringer i artikler hvor noen flagger eierskap. Pass også på at den enkle referansen ikke blir erstattet hvis title endres for mye. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:34 (CET)
Denne forstår jeg ikke helt. Kan du forklare hva en slik erstatning innebærer, hva hensikten er og hvilke fordeler det gir? Gjerne også et eksempel. – Ordensherre (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 13:47 (CET)
BURL gir en grei beskrivelse. Overgangen fra BURL og til en lenke med noe utfyllende tekst er vanskelig. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:56 (CET)
Dersom dette botforslaget dreier seg om å erstatte «nakne» nettadresser med mer utfyllende kildehenvisninger som identifiserer tittel, utgiver, dato osv., synes jeg det er en god ting, som bør ha høy prioritet. – Ordensherre (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 14:09 (CET)
Signerer Ordensherre (diskusjon · bidrag). Dette burde vært særdeles godt å få gjort. Selv hadde jeg også satt pris på at man hadde lenket til webcitation el.l. slik at vi har en kopi av siden. Sistnevnte har dog skapt litt støy på en:wiki etter at archive.is startet masseinnleggelse og endte opp med å bli blokkert (ikke helt forstått begrunnelsen). Nsaa (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 18:07 (CET)
Han ble ikke godt tatt i mot her heller. Faktisk flaut hvor dårlig han ble tatt i mot her... Han ble vel blokkert på enWP fordi han brukte sin egen brukerkonto som bot og ikke boten sin, noe som er en reell, men dum grunn spør du meg. --- Løken (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 18:13 (CET)
Mye av problemet var at han satte arkiv-urlene til å peke på sin egen tjeneste istedenfor archive.org og webcitation.org. Det er fortsatt ikke avklart hva vi har lov til ifm disse tjenestene, men det virker som det er legitimt å lenke til dem når de har arkivert en side, og at i alle fall webcitation har lov til å arkivere. Hvorvidt en nordmann har lov til å utløse arkivering hos dem er mer uklart. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 19:52 (CET)
Litt på siden, men noen må skrive kode for å håndtere qualifiers og referanser i infobokser. Koden som finnes er ikke særlig godt egnet for videreutvikling, men det er litt eierskap ut og går. Dette er ikke veldig vanskelig, men det bør legges litt arbeid i å få det hele gjenbrukbart. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 02:38 (CET)
Husk å sette opp kategorier for å gjenkjenne artikler hvor det må settes inn seksjon for referanse. Det finnes ikke sporingskategorier for referanser. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 03:07 (CET)
Beskriv problemet med eksemplifiseringer, og eventuelt gjør en manuel operasjon slik du har tenkt boten skal opptre. Da er det mye lettere for andre å 1. se problemet, 2. forstå hva boten er tenkt å gjøre. Nsaa (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 14:03 (CET)
«Litt på siden, men noen må skrive kode for å håndtere qualifiers og referanser i infobokser.» Nei, jeg kommer ikke til å skrive denne koden bare for å lage noen eksempler. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 15:48 (CET)
Vi har kode for å sette inn enkle dataverdier i infoboksene, mens vi mangler kode for å sette inn qualifiers og refs. Vi setter for eksempel inn en navngitt utmerkelse i en infoboks, men vi bruker ikke qualifieres som sier når den ble tildelt eller oppgir referanse til dokumentasjon av tildelingen. Refs er antakelig det enkleste å oppgi, for der er det et lite antall egenskaper som skal mappes til en slags {{kilde for utsagn}}. Qualifiers er vanskeligere for de påvirker både hva som skal inkluderes og hvordan det skal sorteres. Dato for en tildeling for eksempel, skal de sorteres på dato eller viktighet? Hvordan håndteres manglende dato? Vi har kapt gjort mer enn å erstatte {{#property}} med et Lua-script, og det kun for noen ganske enkle felt i {{Infoboks biografi}}, og allerede er det full krig om feltene. Det er mye viktigere å få på kilder for utsagnene, og få de frem i infoboksen, enn om en eller annen dustete kinesisk keiser var gift med den eller den dama først – og ikke minst om reima er viktig nok til å nevnes! Det brennes alt for mye energi på diskusjon av filleting (særtilfeller, 1‰ tilfeller) istedenfor de store generelle linjene (generelle tilfeller, 99% tilfeller). — Jeblad17. jan. 2016 kl. 20:10 (CET)
Husk vedlikeholdskjøringer for å legge til og fjerne maler. Finn ut hva som skal skje med Freebase, malen er nå satt inn på allt for mange steder. Fjerne «kildeløs» der det er mulig, folk tørr ikke fjerne merkingen. Husk vedlikeholdskjøringer mhp seksjonstitler. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 03:07 (CET)
Alle kildeløs som står på sider med autoritetsdata er feilplassert og bør fjernes hvis grunnen er «Helt uten kilder». Autoritetsdata setter en kategori når den angir lenker, så det er nokså trivielt å finne disse merkene og fjerne dem. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:27 (CET)
Uenig. Som det tidligere har kommet fram av gjentatte diskusjoner kan autoritetsdata være så mangt, fra rene oppslag i bibliotekskataloger, over lenker til leksika og til nettsteder som bare gjenbruker informasjon fra Wikipedia. Autoritetsdata kan generelt ikke betraktes som kilder til artikkelinnhold med mindre de knyttes direkte til opplysninger i teksten gjennom referanser. Det bør derfor absolutt ikke kjøres noe bot for å fjerne mal kildeløs fra artikler som bare har oppgitt autoritetsdata. Det disse artiklene trenger er videre bearbeidelse av innhold, faktasjekk og ekte kildebelegg (som best gjøres ved referanser). – Ordensherre (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 13:44 (CET)
Du kan igrunnen være så uenig du bare måtte ønske. Autoritetsdata brukes allerede som kilde for oppføringer på Wikidata og er gjenbrukt her. De [for eksempel fødselsdato, dødsdato, osv] vil også komme merket med referanse, og vil da bli listet i referanse-seksjonen. Kort sagt kan du protestere alt du vil, atoritetsdata vil bli brukt som kilder. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:52 (CET)
Høres bra ut om autoritetsdata brukes som kilder til konkrete opplysninger gjennom referanser slik at det i artiklene er mulig å se hva en autoritetsdatakilde faktisk kildebelegger av artikkelinnholdet. Det vil være et framskritt og noe jeg faktisk har etterlyst. Men en generell mal nederst med et varierende antall autoritetsdata gjør ikke det som du nå beskriver og jeg oppfattet heller ikke forslaget om botkjøring som begrenset til sider der autoritetsdata er benyttet i referanser. – Ordensherre (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 14:05 (CET)
Her er jeg langt på vei enig med Ordensherren. Autoritetsdata er blandadrops, der en ikke en gang alltid finner fødselsdata m.m. for personer som ennå ikke er havnet der. Dersom fødested er oppgitt, kan en kanskje finne at Geohack bekrefter at stedet finnes. En -kildeløsninger er ikke alltid svaret. Men jeg mener fortsatt at når en kilde påvises, blir 100%kildeløs-malen mindre egnet, og bør kunne erstattes av en referanseønskende mal. Så lenge vi har problemene kategorisert, får vi også antall å forholde oss til. (Kildeløsplassert p.t. = 73 259, som er 33 ned fra i 10-tiden i morges). Jeblad bekrefter også at hans intensjon og botinstruks gikk på kvantitet, og at kvalitetskriterier ikke var inne i bildet. Å legge lenke til en av autodatakildene er greit, men gjør vel ikke noe annet eller mer enn å spare den kritiske leser for et klikk eller tre? --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 15:39 (CET)
Nei, en artikkel med autoritetsdata er ikke kildeløs, det er tull å påstå noe slikt! Tror det er på tide at enkelte her inne får en ørliten realitetsorientering. På nettet finnes det noen store sentrale nettsteder som aggregerer og relaterer data. Disse nettstedene har materiale som Wikipedia, Wikidata, og flere andre nettsteder bruker. Nå noen sier at autoritetsdata er likt med kildeløs så vitner det om ekstremt liten forståelse for hvordan data (og informasjon) flyttes mellom disse nettstedene. En lenke til ett av disse nettstedene kan faktisk være bedre dokumentasjon enn 350 referanser i en og samme artikkel til fire bøker, for denne ene lenka knytter artikkelen inn et nettverk av nettsteder med informasjon om temaet.
Det her viser vel mest av alt hvor lite en del av brukerne her inne er villig til å ta inn over seg hvordan stoff verifiseres, og ikke minst hvorfor det skal gis referanser. Nei jeg regner ikke med at det her blir fikset før det blir banka igjennom, og da vil det bli hevdet at «joda, det her var vi alltid for!» — Jeblad16. jan. 2016 kl. 15:47 (CET)
Litt ubeskjedent vil jeg påstå at jeg kan en ting eller to om både kildebruk og referanser og at jeg også er realitetsorientert. Men jeg mener at å sette på en helt generell lenke til en ekstern lenke hjelper innholdet i våre artikler lite. Poenget med prosjektet vårt er vel å skrive et leksikon med innhold, ikke lage en lenkesamling til andre steder der informasjon om temaet finnes. Om det ikke var slik kunne vi like godt slettet alt artikkelinnhold og erstatte det med autoritetsdatalenkene, lenke til google og adresse til nærmeste bibliotek.
Det hjelper lite på innholdet i vår artikkel om Wilhelm Matthias Naeff at det finnes en autoritetsdatalenke til Historisches Lexikon der Schweiz (HLS). Om denne gode kilden ikke benyttes for å faktasjekke og bearbeide innholdet i artikkelen vår, så får leserne fortsatt vite at Naeff «ledet Institutt for Innlegg og Anlegg».
Stoff verifiseres ved at bidragsytere her leser kilder og benytter dem til å legge inn informasjonen i artiklene. Det forutsetter også at det utøves kildekritikk, som å vurdere om kilden (f.eks. det fantastiske autoritetsdatanettstedet) bare gjenbruker informasjon fra Wikipedia eller er en pålitelig og uavhengig kilde. – Ordensherre (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 16:22 (CET)
I motsetning til Jeblad trenger jeg som enkel amatør stadig «realitetsorientering» og såpass har jeg (og endel andre) fått med seg av Wikipedia at det kan være feil. Så hva gjør man når man kommer over en artikkel om f.eks Heinrich Rubens. Man ønsker en kilde, noe som for vanlige brukere i praksis kan fortelle om dette har noe for seg eller er det rene oppspinn. Under seksjonen for litteratur finner man en slik kilde, direkte til det vel ansette tidsskriftet Nature. I tillegg er det under eksterne lenker listet en blogg om et fenomen som nevnte Rubens har bidratt til kunnskap om.
For ordens skyld vil jeg understreke at dette ikke er et innlegg mot at mal autoritetsdata ligger på våre sider, det er en enkelt linje og plager meg ikke (men jeg bruker det heller aldri). En artikkel som kun har autoritetsdata er imidlertid i praksis kildeløs og om vi i det hele tatt skal bruke slike maler (noe som er en annen diskusjon og som jeg er skeptisk til) så må artikkelen da ha det (merke kildeløs) fordi vanlige brukere ikke har noe forhold til autoritetsdata (et verktøy for bibliotekarer og arkivarer). Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 21:55 (CET)
Skjønner ikke hva du mener dette innlegget skal bevise. Du vil ikke finne autoritetsdata for noe som er oppspinn. Skulle du i VIAF finne at en eller annen hypotetisk figur var en kjent norsk forfatter? Du finner Henrik Ibsen der, og Knut Hamsun. Du finner ikke at Ola Dunk var Norges største dikter. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 21:59 (CET)
Start med å lese mitt innlegg en gang til. Forsett med å tenke på at vi skriver dette for vanlige mennesker og de trenger (grunnet Wikipedias natur) å kunne finne ut enkelt om noe er tull eller ei. Rendyrket betyr det at en leser enkelt må kunne se om noe er virkelig, eller bare et påfunn av en eller annen som vil drive gjøn med oss. Forsett så med å se på nevnte artikkel om Heinrich Rubens. Gir lenkene til høyre for autoritetsdata noe for en vanlig bruker? Nei, fordi vedkommende ikke forstår hva autoritetsdata er og om en forsøker å klikke på lenkene så blir en like klok. Lenken til Nature under litteratur og lenken til eksperimentet under eksterne lenker gir derimot enkle og forståelige tekster som viser at Rubens virkelig har eksistert og ikke bare er et resultat av utspekulert vandalisme. Artikkelen kunne hatt flere kilder, men med de to (litteratur og eksterne lenker) så er den for vanlige mennesker i praksis gitt en forankring i virkeligheten. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 22:08 (CET)
Skal akkurat denne meningsutvekslingen komme noe videre må vi nok være konkrete. Om vi for eksempel ser på West Potomac Park kan vi kanskje være enige om at den enkle oppføringen i Autoritetsdata-malen har mer verifiseringskraft enn den Eksterne lenka? Eller at en BibSys-lenke, en CHRistin-lenke eller kartverk-lenke i Autoritetsdata er verdifulle for den som skal lese og vurdere artikkelen? Ulf har rett i mye av de praktiske innvendingene mot den litt kryptiske malen, og Ordensherre har etter min mening rett i at Autoritetsdata «generelt» ikke trenger å innebære kildebelegging. Autoritetsdata-lenkene er som andre lenker og kilder, de kan ha mye eller lite verifiseringskraft. Etter hvert blir vi nok mer vant til å vurdere verdien av dem. Men det er kanskje ikke lurt å uttale seg for bastant, om man som Ulf proklamerer «aldri» bruker lenkene ... Kimsaka (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 23:00 (CET)
Til Kimsaka: Vel, har gjort et unntak i forbindelse med denne diskusjonen og sett på autoritetsdata i artikkel om Heinrich Rubens. Nå er jeg selvfølgelig ikke en vanlig bruker, men om vi tar et representativt utvalg av våre lesere og ber de prøve å finne ut om artikler er oppspinn eller ei så er jeg ganske sikker på at de knapt vil bevege seg innom autoritetsdata, og om de gjør så vil de forstå lite av det.
Siden denne debatten har kommet opp så har jeg begynt å tenke på hva vi i det hele tatt skal med autoritetsdata. For meg ser det ut som noe bibliotekarer og arkivarer har behov for og det er vel i særeste laget at vi skal bry våre lesere med det, eller? Siden svært få ser på dette så bør det vel som et minimum ligge et sted hvor det plager så få som mulig, hva med diskusjonssidene? Eller kanskje det er mulig å legge det som en skjult kategori? Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 23:57 (CET)
Gi deg sjøl, oss og malen litt tid. Gjør deg kjent med den, ikke bare i en eneste artikkel. Tenk på dette som et vindu til verden, der en rekke av de virkelig «tunge», autoritative institusjoner forteller hva de mener kan presenteres som fakta om vårt artikkeltema, og tenk på det som en dynamisk mal, i vekst hele tiden - etter hvert som tilbyderne samler og presenterer fakta, etterhvert som Wikidata vokser - og etter hvert som vår mal kanskje utvikles ... Kimsaka (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 00:38 (CET)
Som sagt over og som jeg gjerne gjentar, jeg er ikke mot autoritetsdata, men a) den kan i praksis ikke fungere som kilde hvorved vi kan fjerne mal kildeløs og b) jeg undres over hvorfor vi i det hele viser den. Med Wikidata så kan vi jo nøye oss med at den ligger der.
De som da virkelig ser behovet for autoritetsdata (bibliotekarer, arkivarer og noen få andre) kan da sjekke den på Wikidata, mens vi andre slipper å se den. Så mitt enkle forslag er at vi kjører en bot og fjerner den fra alle våre sider siden Wikidata er stedet for slikt. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 10:32 (CET)
Som et ørlite eksempel; fødselsdatoen til Knut Hamsun har tre kilder på repoet, en for hvor importen skjedde fra og to hvor datoen er dokumentert. De to som brukes for dokumentasjon er «autoritetsdata». Utsagnene er på d:Q40826#P569. Situasjonen er tilsvarende for et uhyggelig stort antall utsagn på repoet. Når utsagn fra repoet blir referansebelagt i infoboksene så vil de bli lista under «Referanser» på lik linje med annen slik dokumentasjon. Selvfølgelig kan Ulf eller andre lage sin egen modul uten bruk av referanser til autoritetsdata, men jeg tror vel ikke egentlig det vil skje. Dette prosjektet vil (på lik linje med andre) være overlykkelige over å kunne gjenbruke fungerende kode. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 13:15 (CET)
Spørsmål til Jeblad: Hva er repoet? Nytt spørsmål, henter Wikidata autoritetsdata fra de ulike versjonene av Wikipedia eller hentes det direkte fra kildene? Om det siste er korrekt (hva jeg antar), hva er da hensikten med å ha autoritetsdata for visning på våre artikler? Det er jo som jeg har nevnt kun bibliotekarer, arkivarer og noen få andre som sjekker.
Klargjøring til Jeblad: Jeg har ikke foreslått å kutte ut autoritetsdata, jeg har kun nevnt at det ikke trengs å vises i og med at vi allerede har det i Wikidata. Ikke avspor diskusjonen ved å tillegge meg standpunkter jeg ikke har. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 13:32 (CET)
Når vi bruker data fra Wikidata så er vi klienten og Wikidata er datalageret. Dette er henholdsvis WikibaseClient og WikibaseRepo. Trodde igrunnen dette var godt kjent nå.
Data ble opprinnelig importert fra de forskjellige prosjektene på Wikipedia, og deretter dokumentert. Nå er det stadig vanligere at data blir hentet og dokumentert fra riktig kilde ved første gangs innlegging. Det gjelder blant annet folketall. Vi er snart alene om å bruke disse sære malene.
Det har aldri vært meningen å bruke Wikidata for direkte visning mot sluttbruker, dataene skal eksponeres i de enkelte prosjektene. Det vil blant annet si bokmålsutgaven av Wikipedia. Det gjelder både dataverdier, qualifiers, og referanser.
Når jeg leser det Ulf skriver så har jeg en klar formening om at han ønsker å definere helt andre prinsipper enn det som er gjeldende på andre prosjekter. Det må nødvendigvis medføre at han (eller noen som er enig med ham) skal lage de nødvendige løsningene. Hvis det er å tillegge ham andre meninger, så han om det. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 13:49 (CET)
Nok et enkelt spørsmål til Jeblad: Om vi fjerner linjen med autoritetsdata fra en eller flere artikler her på Wikipedia på bokmål/riksmål, betyr det at autoritetsdata også forsvinner for tilsvarende oppføring på Wikidata? Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 14:23 (CET)
Den er god, det var som jeg tenkte, dvs. at autoritetsdata lagres uavhengig på Wikidata. Følgelig er den eneste funksjonen for linjen med autoritetsdata å vise de, og siden knapt noen bruker de så kan de fjernes. De som ønsker å se de kan sjekke på Wikidata. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 16:24 (CET)
Hvor mange er knapt noen .....og siden knapt noen bruker de så .... .Jeg bruker autoritetsdata. f.eks bibsys /oria. mvh --Pmt (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 16:41 (CET)
@Ulf Larsen: Selv om du nekter å sette deg inn i hva den linjen (malen) inneholder, og jeg ikke normalt bruker å ha WD påslått ved siste endringer, vil jeg hevde at å fjerne malen er å ta fra brukere den letteste adgangen til mere info som kan brukes til sjekk av innhold, og evt. til utvidelse av artikler. Hvis man ønsker å sjekke om noe av innholdet er gjenbruk fra andre wikier, er biblioteker flinke til å oppgi hva de har av andre artikler eller bøker. (de var der lenge før WP og for den saks skyld dataalderen). Hvorfor skal en påtvinge noen omveier via WD? Det å sette seg litt inn i hva som er av innhold og søkemuligheter i bibliotekene kan gjøre «studiet» bryet verd. – og innhold og kilder ser ut til fortsatt å øke. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 17:01 (CET)
Innsetting av malen «kildeløs» ble avbrutt noe ut i «R». Kjøringen bør gjøres ferdig. Det lages fortsatt store mengder artikler som er helt uten kilder. Disse bør også merkes. Se for eksempel Snake Eater, Red Jacket, osv. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:33 (CET)
Begge artikler har malen {{Sportslenker}} som foreløpig har produsert ekstern lenke til deres respektive profil på Sports-reference.com så usikker på hva du mener egentlig ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 15:01 (CET)
De hadde ingen lenker når jeg sjekket og heller ikke etter at jeg satte de opp som eksempler. Så de har noen eksternlenker nå, fint! Eksemplene kan helt sikkert erstattes med andre. Det florerer av nyopprettede kildeløse artikler. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 15:37 (CET)
Når det gjelder "mine" artikler må man vente til den har fått Wikidata-element, og tror ikke det er nødvendig å merke artikler bare i noen timer. --- Løken (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 15:39 (CET)
Det er en del merkelig html-kode. Den bør ryddes, men det virker ikke som alle har fått med seg hvilken standarder vi bruker. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 03:21 (CET)
På grunn av tidy er det en del sider med ubalansert html som passerer uten problemer. Disse sidene må merkes og ryddes. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 03:21 (CET)
Mange av artiklene som omhandler norske forhold har listet offisielle nettsteder som ikke finnes på Wikidata. Disse må identifiseres og overføres. Ingen andre vil bruke tid på norske forhold, så skal de overføres så må folk på dette prosjektet gjøre jobben. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 12:58 (CET)
Nokså mange lenker står nå under «eksterne lenker» og burde vært fjernet fordi de dukker opp i sportslenker og offisielle lenker. Disse må (bør) ryddes og fjernes. I noen tilfeller skal de overføres til Wikidata. Problemet er nokså likt høsting av illustrasjoner. (Høsting av illustrasjoner med opprydding er løst i separat script.) — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:01 (CET)
En god del av oppføringene i Kategori:Sider med duplikate argumenter i malkall kan ryddes med en bot, men mange av oppføringene må tas manuelt. Sannsynligvis er en del av feilene implementasjonsfeil ved gjenbruk av maler. (Joda, dere har fått beskjed om at en del typer gjenbruk av maler er IDIOTISK!) — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:07 (CET)
Det finnes fortsatt en hel del bruk av malen «referanser». Noe av dette passerte de første ryddejobbene fordi formen på kallene var såvidt sær. Noe passerte fordi ikke alle omdirigeringer ble tatt med. Noe er lagt til senere fordi enkelte brukere mener de lever på sin egen planet i sitt eget univers. Rydd alt sammen og slett malen. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:10 (CET)
Sett på name i refs og gi den innhold etter Harvard-modellen. Det gjør at navnene kan utledes av det som står i artiklene. Det gjør det også langt enklere enn alle disse «jeg lager referansenavn etter eget hode for jeg er så smart». — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:16 (CET)
Her skjønner jeg ikke hva som menes med «Det gjør at navnene kan utledes av det som står i artiklene». Det finnes et utall stiler for kildehenvisning, ofte også varianter innenfor det som omtales som Harvard, Chicago osv. Man kan godt bruke Harvard, men en ulempe er at stilens bruk av initialer i stedet for hele fornavn gjør kildehenvisningene litt mer «anonyme». Man kan vel også spørre om dette er en viktig jobb eller om det er mer detaljer som styres av smak og behag. Jeg vil også tro at upresise og ufullstendige kildehenvisninger er noe som bør tas tak i før en slik standardisering, med mindre tanken er at det kan tas i én omgang? – Ordensherre (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 13:59 (CET)
Tror du bør sjekke hvordan en Harvard-henvisning settes opp. Hvis vi ikke har det som trengs for en henvisning på en av de etablerte formene så har vi ikke en akseptabel referanse. Da er det kort og greit ingenting å referere til. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 15:28 (CET)
Harvard-referanser er et usedvanlig svinete format å jobbe i. Jeg har ikke noe imot at det går botter og strømlinjeformer referanser, men å forlange at alle skal skrive harv-refer er dog et hakk for drøyt. Petter Bøckman (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 15:55 (CET)
Dette gjelder name attributtet i ref-elementet. Det er nå et salig rot og det er ikke mulig å referere andre referanser eller litteratur uten å gå inn i wikiteksten og sjekke hva som faktisk er oppgitt. Det gjør det unødig vanskelig å sette opp sidehenvisninger via referanser. Uansett kommer ikke jeg til å rydde i dette, det får noen andre gjøre. Jeg har bare listet noen av de viktigste ryddejobbene. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 16:21 (CET)
La meg se om jeg har skjønt det riktig: Det er parameteret ref name= vi snakker om her? Så poenget ditt er at alle bør ha et eller annet navn, og dette navnet bør være hva? Navnet på forfatter? Tittel på bok/artikkel/hjemmeside? En egnet TBF? Petter Bøckman (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 21:10 (CET)
Vi vedtok for mange år siden at referanser skulle ut av løpende tekst og ned i en egen seksjon. Flytt alt sammen selv om enkelte klager. De klager uansett. Noen av de som klager mest er de som argumenterte for at referansene skulle ut av løpende tekst. Bare gjør jobben og bli ferdig med det. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:13 (CET)
Det er en del rot i bullet-lista under «eksterne lenker». Dette gjør det vanskelig å finne hvor artikkelens fot starter. Det er enkelte «smartinger» som mener at dette er «dumt», men det er opphav til nokså mye av feilene som har oppstått ved botkjøringer. [Å nei, det blir så mye støy!] En stor del av dette gjelder maler for søsterprosjekter, men nokså mye er andre maler hvor noen har ment at det er veldig viktig for akkurat deres greie å ha maler som gjør ting på en helt ny og unik måte. Alle oppføringer under «eksterne lenker» som hører til denne seksjonen skal innlede med en bullet. Punktum. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 13:24 (CET)
Kan du eksemplifisere problemet? Noe a.la.
== Eksterne lenker ==
* [http://www.sideenmin.no Siden min]
* {{hjemmeside}}
* …
Er det slik at det da skal være kulepunkt forran alle eksterne lenker, også maler. grunnen til at jeg spør er ganske enkelt ikke har fått med meg dette før. mvh --Pmt (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 14:07 (CET)
Vi satte opp malene slik at vi kunne beholde kulepunktene, men et eller annet sted så ble det til at vi ikke brukte dem. Når de ikke brukes så klarer vi ikke (egentlig blir det «bare» veldig vanskelig) å skille lenkemaler fra bunnmaler. Forskjellen er et regulæruttrykk på noen titalls tegn, vs et uttrykk på flere hundre tegn (muligens flere tusen tegn). Det enkle problemet er å gjenkjenne maler inni lista, det vanskelige problemet er å gjenkjenne gyldige lenkemaler på enden av lista. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 17:08 (CET)
Forsøk på en beskrivelse, men merk at regulæruttrykkene er etter hodet og ikke sjekket
Eksempel på enkelt problem
== Eksterne lenker ==
* [http://www.sideenmin.no Siden min]
* …
{{tullelenke}}
Dette er vanskelig fordi enden på lista er ikke siste kulepunkt etter «eksterne lenker». Et regulæruttrykk er noe ala
Der det står ([cC]ommons\d*|[wW]ikisource\d*|...) er det en liste av samtlige lenkemaler som kan forekomme i denne seksjonen. Denne lista er meget lang og ikke helt opplagt. Oppføringer som kanskje skal med finnes på Kategori:Lenkemaler og dennes underkategorier.
Noen kommer sikkert til å foreslå at siste lenkemal har dobbelt linjeskift etter seg, men dette stemmer ikke. En annen antakelse som er gjort er at {{autoritetsdata}} har en gitt plass, eller andre maler, men dette er også feil. Jeg har ryddet etter en annen botkjører som gjorde denne feilen.
Joda, det finnes måter å løse dette, men det skaper komplekse løsninger på enkle problemer. (Sette opp lista i en variabel og vedlikeholde den der.) Det egentlige problemet er at lista under «eksterne lenker» rotete, det vil at den «ikke er velformet». Det er ikke nødvendig å vedlikeholde en ekstern liste over disse malene, det eneste som trengs er en opprydding her inne. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 17:49 (CET)
Når man enten har "googlet" frem, eller skriver inn "wikipedia.no" i adresselinjen på en nettleser, kommer man til forsiden for Wikipedia på bokmål, nynorsk og samisk. Om man ikke umiddelbart søker etter noe der, men kun klikker på "søk bokmål" dukker alltid YouPorn opp øverst i trefflista. Kanskje ikke noe stort problem, men jeg opplever det som litt forstyrrende - og det gir et inntrykk av useriøsitet. Er det mulig å gjøre noe med dette? --Hovde (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 22:19 (CET)
Wow, du tuller faktisk ikke. Tydeligvis er det fordi bare det å søke uten å skrive noe søker automatisk på «Søkeord…», og tydeligvis har Youporn brukt ordet «søkeord» en del.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. jan. 2016 kl. 22:23 (CET)
Vet noen om det finnes wiki-funksjonalitet som tilsvarer den som brukes på categorytree, altså en trestruktur hvor man kan vise og skjule underoppføringer i flere nivåer? ---- cavernia -- (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 01:29 (CET)
Egentlig burde det tas en diskusjon om bruk av gadgets som skjuler informasjon, for disse gjør ofte (ikke alltid) at informasjon forsvinner under utskrift. En god del maler er slik at de skrives ut som åpne, men ikke alt av ekstra gadgets gjør dette. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 16:56 (CET)
Jeg hører også bare såvidt når det er helt stille, men jeg tror det bare er støy i mikrofonen eller noe. Jeg tror ikke vi kan komme unna det. Takk for tilbakemelding. --Tarjeimo (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 17:03 (CET)
Jeg tar en fredagspils med venner i nærheten av Litteraturhuset, og vurderer å ta turen. Har søkt på Litteraturhusets hjemmeside, men finner ingen informasjon om programmet for arrangementet. Mulig jeg slenger innom likevel. Hvor lenge holder dere på? --Mynas-19 (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 17:08 (CET)
Måtte reise hjem, og kom meg aldri til Litteraturhuset - men har fulgt live-sendingen. Veldig bra! Men dere kan ikke gi dere nå, vi må få med oss kåringen av årets Wikipedianer!--Mynas-19 (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 19:01 (CET)
Siden jeg sitter her ute "i provinsen", er denne streamen eneste mulighet for meg til å få med meg foredragene. Dette var VELDIG interessant og givende, og foredragsholderne har alle hatt mange svært spennende tanker og vinklinger. Stor takk til arrangørene i Wikimedia, og ikke minst til Telaneo og Tarjeimo for at de har gjort sendingen mulig. For å parafrasere H.Weng: Jeg tar av meg støvet og bøyer meg i hatten... Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 19:19 (CET)
Kjempehyggelig å høre at folk likte sendingen! Generelt sett gikk det ganske greit når vi var i gang, men kameraet kuttet helt på slutten ganske uforventet før årets Wikipedianer ble kåret. Vi har dessverre ikke noe footage av dette. Sendingen må bare bli prosessert av Youtube, så vil den bli lagt ut som en hel video (forhåpentligvis under samme lenke). Tarjeimo har tenkt til å dele opp sendingen i litt kortere og mer fordøybare deler og legge de ut som videoer på Wikimedia Norges Youtube-kanal.
Gratulerer til Wikipedia og årets wikipedianere, som altså sørget for at ting kom på nettet minus feiringen av dem selv. Flott arrangement med interessante foredrag. Hyggelig og stimulerende å møte andre wikipedianere. — Vinguru (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 10:22 (CET)
Slutter meg til gratulantene. Interessante foredrag, godt opplegg og alltid fint å møte wikipedianere. Og årets wikipedianere la møtet ut på nett selv - disse gutta heier vi på. Helge Høifødt (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 11:20 (CET)
Tusen takk alle sammen! Virkelig hyggelig å bli satt pris på! Selv synes jeg foredragene var spennende å høre på, spesielt rundt skole. Mye jeg kjente meg igjen i der, men også mye jeg ikke hadde tenkt over. Det er et foredrag vi alle burde se for å få innsikt i en stor og viktig gruppe lesere. Jeg skal dele opp sendingen i passende porsjoner i dag slik at man kan velge hva man skal se. Hørte at arrangementet ble vist på storskjerm i Trondheim også, det er bra. Takk for hyggelig ettermiddag i går! Kan også si at vi prøvde å få både kake og feiring i etterkant med på streamen, men når strømkabler og slikt lå sånn det gjorde, og vi hadde litt trøbbel med at en kabel datt ut og et adapter knakk, så lot det seg dessverre ikke gjøre... Det får bli til neste gang! --Tarjeimo (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 12:35 (CET)
Flott med Youtube-møte med dere i Oslo, riktignok en dag på etterskudd, men læll!
Jeg er nå kommet et stykke ut i Lars Roedes innlegg, og svarer: Jaaa! Jeg hører deg! Jeg hører både ros og løfter, og skal nok minne deg på det siste, ihvertfall!
Fikk ikke sett YouTube-sendingene da jeg var tilstede, men det hele så veldig proft ut, gode og velopplagte foredragsholdere som syntes å kose seg, godt publikum med god fordeling i alder og kjønn, imponerende godt arrangert, og kanskje et av de beste wikimøtene noensinne. Vel blåst. Og ja, det var også kake. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 17:02 (CET)
Godt jobbet! Har nettopp sett meg ferdig, og der var mye tankemat som gjør det fristende å se det hele en gang til. T-ene fortjente kudos både for denne og for andre Utube- innslag. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 18:34 (CET)
@Bjørn som tegner: Jeg skal prøve å få lagt ut alt i morgen, oppstykket. For Wikifanter som ikke klarer å vente har jeg allerede lagt ut de to første foredragene og introenher og her. :) Har fått vann på mølla nå og håper vi kan pønske ut flere gode video-ideer! --Tarjeimo (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 00:26 (CET)
Lenker til sider bak betalingsmur er en uting. Det bør da lages referanse til papiravisen, med oppgitt utgivelsesdato. krg 17. jan. 2016 kl. 09:48 (CET)
Det er en haug vedlikeholdsmerker som enten kommer med nokså luftige påstander, eller forutsetter at leseren har synske evner, eller har en nokså lettvint omgang med hvem, hva, hvor, og når. Typisk er noe fremtidig (fremtidig idrettsarrangement som var ifjor), men malene blir gjenglemt og dukker opp utgammelt stoff, eller de gjelder noe hvor det ikke finnes noen grense (for få overskrifter men det var 42 overskrifter siden). Egentlig kan alle malene gås over, de rangerer fra ille til verre. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:26 (CET)
Det er vel sikkert noen av de vanlige som begynner å kverulere, så en bedre beskrivelse: Malene stiller opp krav eller kriterier uten mål som kan oppnås eller relateres til, ofte fordi målverdiene eller relasjonene mangler. [Ikke mulig å få måloppnåelse, for kriteriene for måloppnåelse mangler.] Selv om det opprinnelige problemet løses så er ikke den merkede artikkelen den samme, en har et «moving goal». Det medfører at maler akkumulerer fordi det ikke er klart når feilen er rettet, og en får stiger av vedlikeholdsmerker hvor ingen tør fjerne noe. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:36 (CET)
Næmmene, er det noen som leker bot! [Tilfeldig eksempel; fjerning av «nylig avdød» fra 21. november 2015[10] – det finnes verre eksempler!] — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:39 (CET)
Hvis et vedlikeholdsmerke sier at en fyr er nylig avdød, og han døde i august, da er det neppe «nylig». En haug maler mangler parametre for å beskrive når de er kvalitativt eller kvantitativt oppfylt/utdatert. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 01:56 (CET)
Annet eksempel; når er Liste over norske etternavn på K oppdatert? Når det ikke fødes unger? Nyttår? Når SSB har lagd sin navnestatistikk? Når et eller annet forlag har gitt ut siste boka om barnenavn? Hva betyr «trenger oppdatering» i den her sammenhengen? Er det lista av navn, eller er det tallene for de enkelte navnene? — Jeblad16. jan. 2016 kl. 03:01 (CET)
Feilen gjelder nær samtlige vedlikeholdsmaler. Nei det er ikke nok å endre malteksten, det er grunnlaget for bruk av malen i de enkelte artiklene som må spesifiseres. Hva innsettingen gjelder, hva som er tilstrekkelig for å fjerne malen, når malen ble innsatt, og når malen er utdatert. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 12:33 (CET)
Maler ala substubb er ferskvare som trenger et datostempel, og løser dette med substing. En kan diskutere om substing er en god løsning, jeg mener vel at alt som medfører ekstra arbeid er uheldig. Andre maler viser til en fremtidig hendelse. På et eller annet tidspunkt må det sjekkes at hendelsen faktisk har inntruffet. Mange av disse malene sier bare at noe skal skje uten noen datomerking. Da blir malene lett stående. Helt generelt er problemet vedlikeholdsmerker hvor det ikke er klart når det de beskriver er løst. Ta Liste over norske etternavn på K hvor det hevdes at lista trenger oppdatering. Hvorfor det? Hva er det som er utdatert? Når kan merkingen fjernes? Hvis det er navnestatistikken til SSB saken gjelder så må det fremgå av malen. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 19:45 (CET)
Vi har noen sider med for høy last. Egentlig er det lett å gjenkjenne problemet, for feilrapportene sier tydelig hvilken maler som er problemet. Det kinkige er at malene må gjøres om eller sidene brytes opp. Legg til at det er eierskap ute og går, og det er ikke lett å få løst problemet. Det er en egen oversikt over sporingskategorier, og de aktuelle kategoriene er godt identifiserte. — Jeblad16. jan. 2016 kl. 03:26 (CET)
Hva sikter du til her? For å presisere: Hvilke sider har «for høy last»? Hvilke «feilrapporter»? Hvilke «maler» må gjøres om? Hvilke «sporingskategorier»? Prøv å være presis og konkret. Nsaa (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 08:25 (CET)
Flott! Vær konkret slik at flere forstår hva som er problemet. Kom gjerne med konkrete eksempler på et problem også, ellers blir det bare prat, uten at noen egentlig skjønner hva som er problemet, hva kan eventuelt gjøres for å løse det oa. Nsaa (diskusjon) 16. jan. 2016 kl. 13:43 (CET)
Når man enten har "googlet" frem, eller skriver inn "wikipedia.no" i adresselinjen på en nettleser, kommer man til forsiden for Wikipedia på bokmål, nynorsk og samisk. Om man ikke umiddelbart søker etter noe der, men kun klikker på "søk bokmål" dukker alltid YouPorn opp øverst i trefflista. Kanskje ikke noe stort problem, men jeg opplever det som litt forstyrrende - og det gir et inntrykk av useriøsitet. Er det mulig å gjøre noe med dette? --Hovde (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 22:19 (CET)
Wow, du tuller faktisk ikke. Tydeligvis er det fordi bare det å søke uten å skrive noe søker automatisk på «Søkeord…», og tydeligvis har Youporn brukt ordet «søkeord» en del.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. jan. 2016 kl. 22:23 (CET)
Infobokser og wikidata er kommet for å bli. For at flest mulig skal klare å leve med det, trenger vi kanskje en liten gjennomgang, diskusjon og opprydning av biografi-infoboksene. Det går rykter om at det kanskje kommer nye infobokser, men jeg tror vi i første omgang må justere på det vi har. Derfor: se: Maldiskusjon:Infoboks biografi/wikidata --Avilena (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 23:19 (CET)
Infobokser og wikidata er kommet for å bli, så langt er jeg enig. Men jeg mener også at de tilhører ulike lag i en flerlagsmodell: infoboksene tilhører presentasjonslaget, mens innholdet i wikidata tilhører datalaget (eksempler på datagrunnlag er enkeltpåstander med tilhørende referanser, bakgrunnslitteratur, tekst, bilder, lyd etc). Det ulykksalige er at Wikipedia er blitt et salig sammenrøre av datagrunnlag og presentasjon, noe som fører til at mer og mer av tida går med til presentasjonsoppgaver etter detaljerte spesifikasjoner som attpåtil endres over tid. I rollen som bidragsyter er jeg nesten utelukkende interessert i tekstproduksjon, dvs til å få framstilling, disposisjon og språk til å bli så bra som mulig, og det ville vært en stor fordel å kunne legge den uformatterte, men forhåpentligvis polerte råteksten inn i en database. Så kunne ulike presentasjons«motorer» gjøre det mulig for brukerne å velge presentasjonsmåte og -mengde selv. Det går an: mobil-visning og http://www.wikiwand.com er eksempler på alternative presentasjonsmåter av samme Wikipedia-stoff. Kaitil (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 09:25 (CET)
Det er nok mulig å forbedre presentasjonen, men ikke kjøp alle påstander fra aktører på nettet. Gjorde et forsøk på å finne litt statistikk på denne «The World's leading Wikipedia reader» men det meste er fraværende. De påstår å ha 100k brukere, men sjekkes antall anmeldelser så står dette ikke helt i samsvar med antall brukere. Regner en litt på det (omtrent 1% av brukere gir tilbakemelding) så er de i størrelsesorden 1% av WMFs egen WikipediaBeta, kanskje ned mot 0.3%, eller 0.3-0.1‰ av den ordinære Wikipedia-leseren. (Det er to mobilapps for Wikipedia. En ordinær og en eksperimentell.) Kortversjonen er at dette kun er nok en aktør i en underskog av «readers» for Wikipedia. — Jeblad19. jan. 2016 kl. 11:16 (CET)
Jeg er klar over at dette er en framtidsvisjon, men det jeg ville ha fram er at dersom teksten behandles som uformatterte data ville de av oss som gir blaffen i eyecandy kunne konsentrere oss om tekstproduksjon i sin reineste form uten at formatteringskrav og bot'er og infobokser tar knekken på virketrangen. Kaitil (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 11:41 (CET)
Som tidligere nevnt så bruker {{offisielt nettsted}} nå qualifier for språk på oppføringene. Det kan også angis at en nettside har flere språk, slik som Statistisk sentralbyrå som bruker både bokmål og nynorsk på sin vanlige forside. I tillegg har de en engelsk forsside. Det vil etter hvert bli kjørt en bot som legger til språk på disse utsagnene inne på Wikidata.
Det vil bli lagt til noen ekstra qualifiers etter hvert, men det må først tas en diskusjon med folka på Wikidata. — Jeblad23. des. 2015 kl. 10:46 (CET)
Jeg synes at det er bedre med alle tilgjengelige språk i parentes slik det er for bokmål/nynorsk i eksempelet Statistisk sentralbyrå i stedet for eget punkt for enkeltspråk slik som for engelsk i eksempelet. Er det mulig å få til at vi kun lenker til "standardspråket" (det som har url uten .../en e.l.) og så antar leserne kan velge riktig språk derfra selv? Eventuelt at vi lenker til ulike språk fra parentesen omtrent som:
På SSB er det en side som har flere språk, dvs bokmål og nynorsk (dvs alle språk for en lenke), mens det finnes en separat side for engelsk (kun ett enkelt språk). En alternativ form som muligens kan fungere er noe ala
Teksten «Offisielt nettsted» er navnet på egenskapen inne på Wikidata.
Den foreslåtte formen vil ikke fungere sammen med en innhentet tittel på sidene, men hjemmesider har ofte en veldig rotete tittel uansett. Ingen av oppføringene har påført tittel, og kan vi unngå den er det like greit.
Formen vil heller ikke fungere hvis siden mangler språk. Det er ikke klart at riktig språk oppdages på alle eksterne sider. Vi kan lenke rett på «Offisielt nettsted» i de tilfellene hvor det kun er en enkelt lenke, men er det oppgitt flere lenker så fungerer ikke dette. En siste fallback kan være å bruke nummererte lenker, eller rett og slett bare bruke «ukjent språk». Merk at det de fleste oppføringer er uten påført språk.
Det må/bør også inn «besøksdato», kanskje plassert i parentes?
Offisielt nettsted: bokmål, nynorsk (besøkt 30. februar 2016) og engelsk (besøkt 30. februar 2016)
e.l. for å tydeliggjøre at bokmål/nynorsk er samme lenke? De som mangler språk, er det noe man kan legge til manuelt på wikidata? I så fall bør man vel kunne ha en vedlikeholdskategori for lenker som mangler språk, som det ikke skulle være altfor vanskelig å holde (nesten) tom? Jeg synes ikke besøksdato er nødvendig, da dette vel ikke dreier seg om referanser, men bare eksterne lenker. Hvis lenkene skulle slutte å fungere, bør de vel bare endres/fjernes enten her eller på wikidata? Det kan jo vurderes om det holder med språkforkortelser (no, en osv.) som kanskje kan vise hele ordet når man holder musa over, men slike mere kosmetiske ting kan sikkert justeres etterhvert hvis funksjonaliteten kommer på plass. --Wikijens (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 15:55 (CET)
En fordel med å bruke brøkstrek er som du sier at en signalerer bedre at dette er en og samme nettside. Det er også enklere å lage en liste som følger grammatiske regler med komma og avsluttende «og». Jeg vil gjerne skrive ut teksten istedenfor å bruke forkortelser, for hvis vi bruker dem så kan risikere slikt som «sr-Cyril-SR» og «sms-Cyril-RU». Besøksdato er i bruk på Wd, har ikke sjekket hvem som har lagt det inn, og hvorfor. Har imidlertid sjekket en del nettsteder, og problemet er ikke at nettstedene dør, men at de overtas av andre. Vi har også en del slikt, hvor legitime adresser overtas av kommersielle selskaper. — Jeblad23. des. 2015 kl. 16:46 (CET)
Ok. Er det mulig å få noen varianter som er teknisk mulige i noen ulike artikler (gjerne som har offisiell side på flere språk), så er det lettere å vurdere hvilket oppsett som fungerer best/ser greiest ut? Ellers enig i at språk med fullt navn er bedre enn sr-Cyril-SR o.l. --Wikijens (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 16:53 (CET)
Er det bare venting på at boten på Wikidata skal bli ferdig som er årsaken til at så mange artikler nå kommer med feilmeldingen "mangler verdi for språk" for malen Offisielt nettsted? ---- cavernia -- (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 16:27 (CET)
I dag leverer malen enten Offisielt nettsted: [url Mangler verdi for språk] eller Offisielt nettsted: [url <Navn på språk>].
Jeg ønsker at den heller skal levere [url offisielt nettsted] eller [url offisielt nettsted] (<navn på språk>).
Jeg tror det er mer logisk for leserne våre å klikke på en blå lenke som sier «nettsted» enn å klikke på en lenke som sier «norsk». Jeg får stadig tilbakemeldinger fra folk som ikke forstår blålenke-politikken vår, og det er nok mange som antar at de kommer til artikkelen norsk når de klikker på en lenke som sier nettopp «norsk» (osv for andre språk). Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2015 kl. 19:53 (CET)
For de som ikke har fått med seg hvordan utsagn settes opp på Wikidata. Det finnes svært ofte flere utsagn som alle er mer eller mindre sanne. Dette gjelder også for «offisielle nettsteder». Ofte vil det heller ikke finnes ett enkelt språk på disse nettstedene. Det kan derimot være oppført ett enkelt nettsted som et grensetilfelle, og det kan mangle språk for dette nettstedet. Den første implementasjon var optimalisert for dette, mens den andre implementasjon var optimalisert for multiple oppføringer av både nettsted og språk.
Det som foreslås av M O Haugen er å revertere til første implementasjon, og som Wikijens ønsket at jeg endret. Første implementasjon løste problemet med multiple oppføringer på Wikidata ved å ha en liste av lenker. Dette fungerer i de fleste tilfeller (Det er en 90% løsning!), men når det feiler så vil det gi svært lange lister. Det vil se ut som noe ala
Offisielt nettsted (språk)
Offisielt nettsted (språk)
…
Offisielt nettsted (språk)
I noen tilfeller vil lista bli ekstremt lang. For eksempel har dette nettstedet 96 sider på enkeltspråk med regioner, pluss en fellesside. For å redusere dette problemet ble den andre løsningen slik
Offisielt nettsted: språk, språk, …, språk og språk
Et typisk eksempel på dette er Microsoft#Eksterne lenker. Jeg mener denne løsningen er bedre enn lista som lages av den første implementasjonen.
Når et språk mangler så bør det da settes inn en informativ tekst, alternativt kan det brukes nummererte lenker. Jeg valgte en forklarende tekst. Grensetilfellene er en enkelt lenke eller veldig mange lenker med ukjente språk. Det er noen alternativer nedenfor.
Offisielt nettsted: ukjent språk
Offisielt nettsted: norsk, svensk, …, ukjent språk, ukjent språk og dansk
Offisielt nettsted: foobar
Offisielt nettsted: norsk, svensk, …, foobar, foobar og dansk
Offisielt nettsted: [1]
Offisielt nettsted: norsk, svensk, …, [1], [2] og dansk
I spesialtilfellet hvor det er ett enkelt nettsted uten angitt språk så kan lenken flyttes til den innledende teksten. Dette gir en del ekstra kode, men bør være greit å få til. Det vil imidlertid bli litt rotete hvis noen av oppføringene har språk (offisielt nettsted), mens andre mangler språk (offisiell blogg). I tillegg er jeg ikke overbevist om at leseren er forberedt på at lenken kan gå til et språk hen ikke forstår.
Det kan også mikses nummererte lenker og tekst, og også hjelpetekst i ymse hover-effekter.
I noen tilfeller hvor det hentes data fra Wikidata kan det stå en tekst etter malen. Denne teksten kan i noen tilfeller angi språket. Selv om dette kan være språket på nettstedet så er teksten ikke flyttet til Wikidata. (Forsøk å ta ut en statistikk på hva som påtreffes etter malen, det er til å grine av hvor inkonsekvente skribenter har vært.) Det settes av og til inn språkikon foran og bak maler og eksternlenker. Da kan språket kjennes igjen, men veldig ofte er det helt umulig å vite hvilken side språket viser til.
For å gjøre det ekstra uoversiktlig hvilken språk som faktisk finnes på nettsider så kan noen nettsteder huske hvilket språk som ble brukt mens andre har det som kalles content negotiation, det vil si at det tilpasser språket etter hvor du bor og hvilken språk nettleseren ønsker at det eksterne nettstedet skal levere. Prøv å gå til microsoft.com, hvilket språk får du? Jeg fikk nå is-is fordi jeg har gjestet nettstedet tidligere, men etter å ha sletta alle cookies fikk jeg nb-no.
I tillegg til å angi et aktuelt språk så må vi også kunne angi et lokalisert språk og et personalisert språk. (Ofte skrives det om personifisering, men dette er å få systemet til å opptre som en person.) Lokalisering av språk kan vi oppdage ved at det foregår content negotiation med flere språk, mens det er nokså vanskelig å oppdage at nettstedet leverer personalisert språk.
Det finnes også foretrukket offisielt nettsted. Dette er angitt med teksten «foretrukket» i en parentes
Offisielt nettsted: språk, språk, …, språk (foretrukket) og språk
Hvis det er ønskelig å flytte lenking til den innledende teksten i grensetilfellet med en enkelt oppføring så kan en se bort fra «foretrukket». En kan ikke foretrekke mellom en enkelt oppføring.
Det er ikke planlagt noen visning av ikke-eksisterende offisielt nettsted og ukjent offisielt nettsted.
Det er heller ikke planlagt å opprettholde bruk av malen språkikon, da språkkodene er nokså uforståelige. At språkkoden «da» er dansk i ISO 639-1 er ikke akkurat lett å forstå, og at «de» står for «deutsch» mens «nl» er «dutch». Forresten, opp med handa de som vet hva som er «sms» (eg. ISO 639-3)!
Planen er at en bot skal sjekke hvilket språk som er i bruk på de lenkede sidene (faktisk språk på faktisk side), og at dette skal lagres på Wikidata. Deretter skal all wikitekst fjernes ved disse malene hos oss. — Jeblad31. des. 2015 kl. 03:54 (CET)
Takk til Jeblad for forsøk på forklaring. Jeg er ikke sikker på at jeg er blitt så mye klokere, men forsøker meg på et spørsmål. Jeg synes det er meningsløst om vi skal ha lange, automatisk genererte lister av internettlenker (96 på Microsoft), uansett hvilket format disse har. Jeg antar og håper at det er slik at vi ikke er «pliktig» til å ha med alle opplysninger fra WD i våre WP-artikler. Vi trenger da heller ikke å ha med opplysninger om (og lenker til) alle språk et firma har nettsted på (men det er flott at databasen WD har dem). Er det mulig å bare velge ut de mest relevante? Viss så, oppstår problemet med å definere relevans. Jeg går ut fra at de fleste vil være med på at norsk og engelsk er relevant, og kanskje svensk, dansk, tysk, spansk og fransk. Eventuelt ei lenke med «andre språk» som går til WD-elementet? En annen mulighet kan være at nettsteder med mer enn f.eks fire språk registrert i WD ikke legges inn automatisk, men plasseres i kategorien «Nettsted som må plasseres manuelt pga stort utvalg av språk». Det løser jo ikke problemet med uregistrert språk, men jeg forstår ikke behovet for å sette inn denne meldinga i klartekst. Leseren må jo uansett klikka på lenka for å se om det er et forståelig språk for vedkommende. Informasjonen er altså bare til bruk for våre prosjekter og bør derfor kunne løses ved en skjult kategori. Hilsen GAD (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 08:51 (CET)
Det er ikke mange som har ressurser til å lage nær hundre forskjellige forsider slik Microsft har gjort, men det er nokså mange som har en liten håndfull språk. Vi kan lage en sorteringsorden og så trunkere lista, det er det enkleste. Hva som er riktig sorteringsorden blir en morsom diskusjon. Vi bør absolutt ikke legge opp til noe vedlikehold av disse lenkene lokalt hos oss, det skaper kun overflødig merarbeid. Uansett tror jeg vi skal ha litt mer håndfast info om omfanget av problemet før vi legger for mye arbeid i en løsning. (Jeg mistenker at dette er et problem som finnes på <1‰ av sidene.)
En lenke til elementet er en god idé, og det kan forenkle manuell innlegging av språket som brukes på nettsider.
Artikler kategoriseres allerede, og en ekstra kategori for manglende språk virker fornuftig.
Det må finnes en lenketekst for å lage en klikkbar lenke. Selv i de tilfellene hvor vi ikke lager en lenketekst vil det finnes en autogenerert lenketekst, dvs [1] og lignende løpenummer. Vi kan bruke en form ala
Offisielt nettsted: norsk, svensk, …, [1], [2] og dansk
Gjør vi det slik så sier vi implisitt at vi ikke har noe språk for lenka, men det er samtidig uklart hva lenka går til. Vi vil da skjule informasjon som brukeren kun vil få etter at han har gjestet siden. Kanskje spiller ikke dette noen rolle. Jeg liker å gi/få informasjon tidlig, gjerne før jeg har klikket på lenka. — Jeblad31. des. 2015 kl. 09:40 (CET)
Takk for svar. Jeg er imponert over arbeidet som gjøres med WD og automatisering, enda om jeg ikke alltid er begeistra for det første og andre resultatet. Ting må vel gå seg til. Et ekstra moment å vurdere for nettstedspråk kan være objektets hjemmespråk. Microsofts side på kinesisk er kanskje ikke så relevant for oss, men om en kinesisk kommune bare har nettsted på eget språk, kan det likevel være passende å lenke dit. Hilsen GAD (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 10:45 (CET)
GAD sier noe av det samme som jeg ville si; det er få som blir overrasket over at et latvisk parti eller et bulgarsk fotballag bare har hjemmeside på sitt eget språk. Ellers er jeg glad for at det ser ut til å være bevegelse i de to andre spørsmålene jeg har nevnt: Vi trenger ikke lenker til alle språkversjonene; og det er best om url ligger på ordet «nettsted».
Det er en styrke at Wikidata har lagret opplysninger om ulike språkversjoner av hjemmesidene, men vi bør kontrollere malene våre slik at de ikke leverer mer enn vi trenger. Det blir som å få servert en hel buffet når man bare trenger en lunsjtallerken. Mvh, M O Haugen (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 17:09 (CET)
Veldig kort innspill siden jeg var nevnt: Tror etter å ha sett litt nærmere på eksemplene at jeg foretrekker at teksten "Offisielt nettsted" er lenken og at språk står i parentes. Den alternative løsningen var for å unngå lange lister, men vet ikke om den var så heldig. Hvis det er mulig å vise kun ett/noen lenker, foreslår jeg følgende prioritering: 1: norsk, 2: "originalspråk". Hvordan nr. 2 skal kunne avgjøres rent teknisk, er jeg ikke helt sikker på. Kanskje kortest url? Eventuelt språk opp mot url-ens landekode, altså en .fr-side bør vises med fransk versjon (med mindre norsk finnes)? Skal tenke litt mere over dette senere. Ønsker ellers alle et godt nyttår. --Wikijens (diskusjon) 31. des. 2015 kl. 21:39 (CET)
Hvorfor skal leseren få vite at nettstedet som lenkes til ikke har oppgitt språkkode i wikidata? I hvilken verden er det logisk for leseren at man skal klikke på «mangler verdi for språk» for å komme til et offisielt nettsted? Det burde være noen her med kompetanse til å fikse det! Bruk gjerne løsningen foreslått her. --Pirker (diskusjon) 3. jan. 2016 kl. 11:46 (CET)
Litt utdypende: Jeg liker at dette kommer inn som "qualifier" på wikidata og at vi får et konsistent utseende på eksterne lenker, men synes utseendet kan forbedres. Jeg la nettopp til språk på wikidata for Marija Sjarapova. Jeg synes det er mere diskret og elegant slik språkkoden vises i de etterfølgende sportslenkene (foranstilt grå "en" i parentes for engelsk). Ville det ikke være mulig med denne løsningen også for offisiell hjemmeside (til tross for eventuelle sjeldne forekomster av typen sr-Cyril-SR?) Alternativt synes jeg vi bør gå bort fra denne tidligere "standarden" i andre slike lenkemaler så ikke offisiell-side-lenken skiller seg vesentlig fra andre lenker. Jeg kunne videre tenke meg kun een lenke per hjemmeside. Var det teknisk mulig? Jeg ønsker altså at Aarhus kommune kun skal ha lenke til http://www.aarhus.dk/ (men det kan kanskje markeres i en parentes e.l. at det også finnes engelsk side, http://www.aarhus.dk/da/omkommunen/English.aspx, selvom det virker å være bare en oversettelse av enkelte sider, ikke hele nettstedet?). Denne behøver det imidlertid ikke lenkes direkte til, synes jeg, da man må anta at en leser klarer å trykke på "English" eller et britisk flagg e.l. når han først er inne på hjemmesiden. Altså ønsker jeg på Aarhus kommune noe slikt som:
Eller eventuelt helt andre løsninger? Jeg synes i alle fall ikke språket skal være så dominerende som det er med nåværende løsning. Har andre noen innspill til hva som fungerer best både rent estetisk og også praktisk, eventuelt også hvilke tekniske problemer det kan være med ulike løsninger? Jeg ønsker primært at vi skal finne en standard for hvordan eksterne lenker bør presenteres, og ettersom disse offisielt-nettsted-lenkene vil vises i veldig mange artikler, er det naturlig at de kommer til å fungere som en slags mal etterhvert, som andre lenker vil tilpasse seg etter. --Wikijens (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 14:51 (CET)
Nei det er ingen enighet, duden som har skrevet koden er uenig og det er nok ikke helt uvesentlig om noe skal gjøres…
Bruk av malen «språkikon» bør avsluttes, språkkodene er ikke forståelige. Noen av de angir landskoder og noen angir språk, og det er tilsynelatende ikke noe klart system. Det er mye bedre å skrive ut navnet på språket, og det blir da også gjort i kildemalene. (For min del kan malen «språkikon» brennes på bålet)
Det vises til hva som er et nettsteds «originalspråk». Dette er ikke et veldefinert begrep, og jeg lurer på om det kan defineres overhodet. Mange tror at det språket som kommer opp på et nettsted er «originalspråk», men det som kommer opp er resultatet av en forhandling mellom nettleser og nettsted. Hvis et nettsted har flere offisielle lenker så er ofte en av de mer tilbøyelig til å endre språk.
Endring av hvordan noe lenkes utfra skjult logikk er ikke særlig brukervennlig. En lenke skal se lik ut fra gang til gang, og hva den går til skal være forutsigelig.
Det er ikke gitt at alle offisielle nettsted er på samme domene, og dermed er det ikke gitt at alternative språk kan nås fra en enkelt lenke. Noen ganger er det forskjellig rolle for lenkene, utover de tre gruppene vi har brukt. Språk kan være forskjellig når en går inn via forskjellige landssuffiks, eller det kan skilles på språkprefiks som i Wikipedia. Det kan også være skiller som går på script slik som for serbisk.
Jeg kommer til å gjøre en endring, men den kommer nok ikke til å bli som forslagene ovenfor. Sorry. — Jeblad9. jan. 2016 kl. 08:46 (CET)
Jeg registrerer at det har skjedd en endring her, selv om det ikke er den endringen det ser ut til å være ønske om i denne tråden. Der det tidligere sto Offisielt nettsted: [url Mangler verdi for språk] står det nå f.eks. Offisielt nettsted: [url «org-domene»]. Dette er fremdeles ikke det vi har bedt om. Kan noen være så snille å endre til [url Offisielt nettsted] («org-domene») og tilsvarende!?
Ønsket fra Harald og meg her om at malen ikke trenger å levere info om alle tilgjengelige språk er heller ikke fulgt opp i form av diskusjon og begrunnelse, så langt jeg kan se. I stedet er det (uten diskusjon?) innført en Vis/skjul-funksjon (se eks nederst i artikkelen Språkrådet). Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 13:30 (CET)
Var det svar på begge spørsmålene? I og med at du ikke begrunner valgene dine, Jeblad, så er det ikke så greit for oss andre å vite hvilke hensyn du legger vekt på. Da er det antagelig heller ikke noe i veien for at andre kommer etter deg og korrigerer med utgangspunkt i sine prioriteringer og preferanser!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 14:05 (CET)
(redkol)Er ikke det litt hyklersk å si? Du som vil ha konsensus på alt som er, har nå gjort en helt annen endring enn det som de andre i diskusjonen ønsker?--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jan. 2016 kl. 14:10 (CET)
Jeg påberoper meg ingen vetorett, Jeblad. Jeg ber om begrunnelser. Hvis dine begrunnelser er gode, er det lett å forholde seg til dem. Hvis dine begrunnelser er fraværende, så er det vel fritt fram for andres initiativ like så vel som dine? Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 14:16 (CET)
I kjølvannet av at jeg eksperimenterte litt med dette har det dukket opp en merkelig bug som lager noe støy på overvåkningslista mi. Jeg har satt opp at den skal vise endringer på Wikidata, siden det er greit å få med seg for de artiklene man følger her. Men etter å ha satt opp noen linker til offisielle nettsteder inkludert språk på noen elementer så får jeg beskjed om alle endringer på Wikidata-objektene for språkene. Altså når noen for eksempel endrer på Wikidata-elementet for språket engelsk, så dukker det opp for alle elementene jeg følger hvor språk på offisielt nettsted er satt til engelsk. Det er altså én oppføring per artikkel jeg følger, mens Q-nummeret som vises gjelder for språket (og når man klikker på det kommer man til språkets Wikidata-element). Er ikke sikker på akkurat når det dukket opp, men mulig det var da jeg la til et bittelite utvalg av språk på elementet for Scania for å se hvordan det ville bli når/hvis resten av verden hiver seg på den samme standarden. Jeg vet at dette ikke er et problem direkte knyttet til den norske malen og endringene som har blitt gjort i senere tid, men det er kanskje noen andre som også har opplevd tilsvarende og kanskje har en løsning på det? Eventuelt som kan vite hvor jeg bør rapportere feilen. Sånn det er nå så klarer jeg ikke helt å se om feilen ligger på (norsk) Wikipedia eller på Wikidata, og det har jo litt å si for hvor man bør rapportere det. Bergenga (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 21:03 (CET)
På Special:Innstillinger#mw-prefsection-echo er det under «Varsle meg om disse hendelsene» en avhukningsboks «Sidelenke», fjern avhukningen og det blir en del mindre støy. Tror ikke problemet blir løst fullt ut før det kommer globale varslinger, det som også kalles «Cross-wiki notifications». Nå kontrolleres kun lokal lenking, ikke lenking via Wikidata, dermed er ikke valget helt operativt. Globale varsler er under uttesting, men det er ikke satt noen dato for endelig utrulling. [Det er planlagt en utrulling for noe av dette, men det ser ut som det kun er eksisterende varslinger på andre prosjekter.] — Jeblad20. jan. 2016 kl. 13:47 (CET)
Takk! Da har jeg gått inn der og fjernet avhukingen, og så får jeg håpe at det funker. Uansett skal jeg nok klare å holde det ut til globale varsler er på plass. Bergenga (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 17:13 (CET)
Da har jeg lagt inn herr von Kotzebues norske artikkel i WD, og opprettet infoboksi artikkelen August von Kotzebue. Helt selv. Stolt, selv om det ble i overkant mange Q-er. Kan noen erstatte dem med barnas navn el. fjerne dem? Det er bare to-tre av dem som trenger å nevnes, dvs vil få egne artikler. Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 18:50 (CET)
Takk, Kaitil! Jeg ser at jeg nok kunne ha klart dette selv, men nybegynnerpanikken grep meg da "kuene" dukket opp! Trodde forøvrig at bare familiemedlemmer som selv er "notable" skulle nevnes ved navn. Ny ordning pga WD? Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 19:08 (CET)
Ja det er det. Vi hadde en surpomp-runde på bioboksen i sommer, og de som styrer med informasjonsinnhenting fra WD avgjorde at ALT som finnes skal vises. Jeg liker det heller ikke, og men det gikk visst an å ta en opt-out lokalt. Altså, i stedet for å fortelle hva du vil ha, kan du fortelle hva du ikke vil ha. I framskrittets navn. Kaitil (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 19:27 (CET)
Da vet jeg ihvertfall det. Det blir for krevende både for vett og humør å følge de endeløse trådene om WD på Torget. Veldig greit å få en slik oppsummering når man trenger det! Takk! Kjersti L. (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 19:56 (CET)
Neinei, de må ikke slutte, uten grinebiternes utbrudd av dårlig humør ville hverdagen blitt atskillige latterkuler fattigere :-) Kaitil (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 20:09 (CET)
I rettferdighetens navn må det vel nevnes at det bare er 5 av hans 17 barn som er nevnt på WikiData, og at alle unntatt en har artikler på flere språk. Den ene som bare har artikkel på et språk har til gjengjeld en tilsynelatende ganske grei artikkel på russisk, til og med bilde - https://ru.wikipedia.org/wiki/Коцебу,_Маврикий_Евстафьевич At noe ikke er skrevet om på norsk behøver jo ikke bety at det ikke er notabelt? Såvidt jeg skjønner er gjeldende praksis både her og der fortsatt at bare notable slektninger nevnes. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 22:02 (CET)
Særlig nyttig synes jeg familien i boksen blir når personlenkene er klikkbare. Da kan man innimellom få seg en overraskelse over hvem som er familie med hvem. Mvh. Orphée (diskusjon) 18. jan. 2016 kl. 22:17 (CET)
Denne innhentingen av nonsense fra wikidata inn i infoboksene er i ferd med å ødelegge wikipedia. Det blir bare mindre og mindre moro å holde på her. TorbjørnS (ʦ) 18. jan. 2016 kl. 22:25 (CET)
Jeg er litt skeptisk til vokabularet som brukes i denne tråden, men OK: I dette tilfellet har altså «surpomp»-standpunkter og «nonsense fra wikidata» bidratt til at fem notable barn dukker opp, det vil si at Kjersti Ls artikkel hos oss defacto har blitt litt mer dekkende, litt bedre... Kimsaka (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 08:16 (CET)
Til Aldebaran: Om du mener noe i denne replikken min var upassende er det fint om du forklarer det på diskusjonssiden min. Jeg skjønner rett og slett ikke hva du mener. Kimsaka (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 21:53 (CET)
WD-spørsmål avstedkommer visst alltid sterke følelser, men også god hjelp og informasjon! Jeg har et spørsmål til, ang. Kotzebues barn: Rødlenker man ikke i WD? Dvs skal det/skal det ikke synliggjøres i fars infoboks at den & den sønnen burde ha/en gang får en egen artikkel i denne språkversjonen? Kjersti L. (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 10:24 (CET)
Jeg har ennå ikke sett rødlenker blant wikidata, til gjengjeld har jeg erfart at de blir blå, hvis de har en selvstendig artikkel på samme språk. Hvorfor de ikke alltid blir blå, selvom jeg oppdaterer, er det kanskje noen andre som vet? Mvh. Orphée (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 12:02 (CET)
Våre malsnekrere har lagd lenkene i infoboksene slik at det ikke rødlenkes for Wikidata. Det står uten lenke om vi ikke har artikkel, med blålenke om vi har. Dette var et bevisst valg som ble gjort da «våre» bokser ble tilpasset WD i fjor, etter min mening et fornuftig valg. Den første tiden var boksene fylt med så mange røde feilmeldinger, Q-koder og graps at det så ille nok ut som det var... Om framtidas (nye?) infobokser bør ha rødlenker er et annet spørsmål.
Takk, det forklarer så hvorfor kun søsken og ikke barn blir blå. Det synes jeg nå også kunne være nyttig, men det kan jeg jo ta opp annetsteds. At det ikke blir rødlenket i infoboksene har jeg det helt fint med. Mvh. Orphée (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 15:10 (CET)
Ser ut som responsive kolonner blir rullet ut som standard. Det blir en liten endring. Vi finjusterer antall kolonner etter skjermen, mens det i kommende løsning vil bli en enkelt grense hvor multiple kolonner slås på. Forskjellen er bedre serverytelse (caching av sider) og raskere utlegg i nettleseren, men også litt dårligere utlegg. Det er ikke satt noen dato for utrulling. — Jeblad18. jan. 2016 kl. 20:22 (CET)
Det var steder hvor vi har nevnt dette, men det er ikke primært for VisualEditor. Derimot har det med hvordan utlegget av kolonner blir gjort i nettleseren når en leser sidene. Blant annet vil kolonner fungere i VisualEditor, men selve redigeringen av dem blir som før. — Jeblad20. jan. 2016 kl. 13:50 (CET)
Det er tilgjengelig et utkast på spesialsiden for uskrevne artikler («article placeholder», «about topic»). Idéen er at siden vil komme opp istedenfor en redigeringsrute når en klikker en rød lenke eller lignende. Det er ikke helt enkelt å finne ut hvilket element som er det riktige, det finnes ingen koblet element for en ikke-eksisterende artikkel, så det vil nok bli en del feil. Det er laget et eksempel for Ada Lovelace (til sammenligning vår artikkel Ada Lovelace). Eksempelet viser hvordan en slik uskreven artikkel vil fremstå, men det er nok mulig å endre utlegget en god del. I dette tilfellet er det veldig mye autoritetsdata, som nok vil skape en del diskusjon. Andre artikler kan ha langt mer faktautsagn. De som jobber med dette ønsker kontakt med prosjekter som har lyst til å prøve ut metoden. — Jeblad20. jan. 2016 kl. 15:45 (CET)
Etter hva jeg skjønner så blir dette for uskrevne artikler, men som har artikkel på andre wikipedia-språk. for dette blir vel vanskelig å få til for helt nye wikipedia-artikler uten åpenbar IW-artikkel. Eller er det slik at f.eks. en sportsutøver som står på en resultatliste som selvfølgelig er lagt inn på wikidata sammen med mange andre resultatlister henter ut personspesifike-data fra egentlig alle relevante wikidatas-Q'barn og får til en slags stubb-artikkel utifra de informasjonene som ligger der. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 17:30 (CET)
Har ikke gravd i det, men muligens vil spesialsiden kun brukes når det finnes en identifiserbar lenke via et utsagn (dvs Q-id). Det betyr i praksis at lenking kun kan settes opp fra noen få oppføringer i infoboksen. Lenking kan også gjøres via etiketten, eller clustring på tvers av prosjekter, eller begge deler. Tenk relaterte artikler med veldig lik etikett som rødlenka. Dette er imidlertid risikosport. — Jeblad20. jan. 2016 kl. 18:14 (CET)
OK. Prøvde å se i lenkene etter en mal, men kunne ikke se det selv. Nå er det bare rundt 70 igjen, kan sikkert ta noen manuelt etterhvert da. Takk. TorbjørnS (ʦ) 20. jan. 2016 kl. 19:06 (CET)
Jeg tenkte på det, men det skal ikke jeg mene så mye om... det er vel ettersom hva som passer best. Tror de fleste IW har på fullt navn. Nå har jeg vært min egen bot og rettet alle lenker. Takk til meg. :) --TorbjørnS (ʦ) 20. jan. 2016 kl. 21:24 (CET)
Klassekampen i dag har et stort intervju med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Han snakker blant annet begeistra om autoritetsdata. --GAD (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 10:39 (CET)
«– Vi organiserer all verdens kunnskap i en enorm matrise og gjør den tilgjengelig for alle, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
Nerden i Aslak Sira Myhre blir salig i blikket da han får muligheten til å beskrive Nasjonalbibliotekets nye satsing med en referanse til en av sin ungdomstids store filmer.
– Vi er i ferd med å lage «The Matrix» her på Nasjonalbiblioteket. Ikke filmen, men selve matrisen, systemet som organiserer verden, hevder han.
Dette skjer ved hjelp av nasjonalbibliotekarens nye dille, noe han kaller «autoriteter».
– Det handler om å organisere informasjon, sier han.
Men først: En tidligere RV-leder som digger autoriteter? Det skurrer. Sira Myhre gestikulerer seg ut av uføret.
– Autoriteter i biblioteksforstand, altså. Vi knytter unike identifikatorer til verker og opphavspersoner. For eksempel finnes romanen «Sult» i mange utgaver, med mange ulike ISBN-nummer, omslag og formater. Ved å gi én unik autoritet, et nummer om du vil, til «Sult», skaper vi orden i kaoset. Vi gjør «Sult» til en bok, som den vitterlig er, sier han om Knut Hamsuns gjennombruddsroman.
Men dette høres ikke akkurat ut som actionfilmen der Keanu Reeves må kjempe mot et system som har lagt menneskeheten i kunstig koma og simulert deres liv i et dataprogram, en «matrix».
– Men dette her er veldig spennende, sier Sira Myhre entusiastisk.
– Gjennom å kombinere autoriteter kan du hente og krysse kunnskap raskere og mer presist enn noensinne. Som i en stor matrise, sier han og spenner armene ut i en vifte.
– Man kan gi denne type autoriteter til en mengde ulike ting og fenomener: forfattere, band, nyhetshendelser og verker.
– En form for tagging, som på Facebook og Instagram?
– Dette er autorisert og systematisk tagging, ja. Gjennom å skape denne typen autoriteter, gjør vi det samme som man i sin tid gjorde med papyrusruller i Alexandria. Vi er med på å organisere all verdens kunnskap og gjør den tilgjengelig, sier en stolt bibliotekar.»
«En tidligere RV-leder som digger autoriteter? Det skurrer.» Lenin, Stalin, Mao og Enhver Hoxha og Pol Pot snur seg i sine respektive graver. (Beklager, kunne ikke la være å bemerke det!) Asav (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 11:31 (CET)
Altså, Asav, med dine vanlige krav til referanser og orden ville jeg forventa høyere presisjon. Lenin og Mao snurrer ikke i graver, men i mausoleer. Skjerping! Hilsen GAD (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 12:05 (CET)
Interessant! Her får jeg assosiasjoner ikke bare til autoritetsdata, men til selve Wikidata. Skjønt kanskje på en litt annen måte enn Wikidata er tenkt å fungere for Wikipedia. Det jeg leser i Aslak Sira Myhres "autoriteter" her går mer i retning av å samle data om saker og ting slik at det blir lettest mulig å finne det man søker etter, og for å danne seg et bedre bilde av hva som finnes. Det er en problemstilling jeg kjenner igjen fra bl.a. arbeid med foto på Wikimedia Commons, Flickr, Digitalt Museum og der jeg jobber. Vil tro at det også ligner mye på arbeidet som gjøres med å få NRKs lyd- og videoarkiver søkbare. @SinWin: har du vært borti den biten? Generelt er det en utfordring at saker og ting eksisterer, men at de ikke er merket så det enkelt lar seg gjøre å finne dem når man trenger det. Blue Elf (diskusjon) 4. jan. 2016 kl. 18:36 (CET)
Det er en noe upresis bruk av begreper i teksten. Det er egentlig litt uklart hvem og hva som er autoriteter. Begrepet brukes både om den som oppgir dataene (avsender, dataleverandør), de dataene er om (entitetene, tingene), og data som identifiserer entitetene (identifikator, uri). Samtidig er det en forskjell på om en snakker om entitetene eller representasjon av entitetene (adresse). Det virker som Aslak Sira Myra egentlig snakker om identifikatorer. Begrepet «autorative identifikatorer» brukes ofte som en presisering, og angir en avsenders egen identifikator for en spesifikk entitet. Forskjellige dataleverandører kan relatere sine autorative identifikatorer til andre slike, og det finnes verktøy (RDFS, OWL, SKOS) for både å si hva som er omtrentlig likt, helt likt, smalere og bredere enn andre angivelser.
Wikidata bruker egentlig en overforenkling, og vår bruk av {{autoritetsdata}} er egentlig en ørliten tilsnikelse. Wikidata trekker ut identifikatorer, ofte uten helt å vite hvordan de fungerer, og kaller dem autorative identifikatorer. Vi dytter disse inn i lenker som så konstruerer oppslag mot tjenestene. En bedre løsning ville vært å ha autorative URI-er som gjorde content negotiation (også kalt 303-dansen i w:en:Linked Data), men ikke alle nettsteder har dette på plass og ikke minst klarer ikke Wikidata å lagre disse URI-ene på korrekt vis ennå. Det større feltet omtales som semantisk web og er like gammelt som (og en integrert del av) www. Vår artikkel har en påstand om at maskinlesbar web kom senere (Semantisk web#Historie), men jeg tror ikke dette er riktig.
Når alt er på plass, både hos oss og på Wikidata, så kan vi hente autoritetsdata ikke bare fra Wikidata, men fra dataleverandørene selv. Vi kan for eksempel liste publikasjonslista til en forfatter slik den finnes hos Nasjonalbiblioteket, eller verk lagd av billedhugger slik den finnes hos Nasjonalgalleriet. Forutsetningen er at vi klarer å vaske (assosiere) disse identifikatorene, dvs finne ut hvor vi har feil og hva som funker. Identifikatorene i Oria funker nokså dårlig, det er mye feil i WorldCat, osv. — Jeblad4. jan. 2016 kl. 19:38 (CET)
For å presisere: Vi ønsker autorative identifikatorer («autoriteter») for å kunne si hvilken beskrivelser av entiteter som hører sammen. Selv om to beskrivelser ikke kan sies å våre lik hverandre direkte, så kan de likevel sies å være like hvis begge viser til en felles autorativ identifikater. — Jeblad5. jan. 2016 kl. 05:31 (CET)
For de interesserte: Vigdis Ystad hadde en liten leserbrev-oppfølger om Aslak Sira Myhre-intervjuet i Klassekampen 6. januar, og Myhre selv har et svar i dag, under tittelen «Orden i kaos». Kimsaka (diskusjon) 8. jan. 2016 kl. 10:31 (CET)
Det Nasjonalbiblioteket jobber med kalles på bibliotekfaglig for FRBR - Functional Requirements for Bibliographic Records (se en orientering fra Library of Congress her; og en norskspråklig gjennomgang her), og innebærer et skille mellom begrepene «Verk, uttrykk, manifestasjon, eksemplar». I bibliotekkataloger betyr det f.eks. at alle ulike oversettelser og utgaver av en bok betraktes som «uttrykk» og «manifestasjoner», som skal kjedes sammen rundt det opprinnelige «verket». Noen bibliotekarer bruker uttrykket «nøkkelring» for å forklare hvordan ulike uttrykk og manifestasjoner skal knyttes sammen.
Og dette gjelder ikke bare litteratur. Et arrangement for gitar av A-mollkonserten vil være et «uttrykk» for Griegs verk. En plateinnspilling med dette gitararrangementet vil være en «manifestasjon» av et «uttrykk» av «verket».
En praktisk tilnærming for vår del er at det blir unaturlig å bruke en del av feltene i {{infoboks bok}} hver gang. (I alle fall for de fleste bøkene som er leksikonrelevante; de som oversettes og gjenutgis regelmessig.) Sidetall, forlag og ISBN gjelder for den enkelte manifestasjon av verket, men er ikke en egenskap ved verket selv. Illustratør og oversetter er egenskaper ved et uttrykk for verket, men er vanligvis ikke en fast egenskap ved verket selv. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 10:17 (CET)
Noen tilsvarende grenseganger er visning, fremføring, tilgjengeliggjøring, mangfoldiggjøring, og offentliggjøring. Det er ikke gitt at du kan gjøre, eller har lov til å gjøre, alle på hver av verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar. Merk Åndsverksloven § 22. «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjortverk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Det holder ikke at verket skal være tilgjegeliggjort, det skal være offentliggjort.
Jeg mener forøvrig at vi bruker et bestemt eksemplar av en manifestasjon som kilde når vi dokumenterer en opplysning, fortrinnsvis via en referanse. Vi har sjelden direkte tilgang til verket, hvis det ikke er en originalutgivelse som er på utstilling noe sted eller er en født digitalt utgivelse. I disse spesialtilfellene er det sammenfall mellom verk, uttrykk, manifestasjon og eksemplar. Det første tilfellet har kun har ett eksemplar (originalen) og det siste tilfellet har flere identiske eksemplar (digitale kopier).
Problemet med differensieringen mellom forskjellige roller er forøvrig kjent i semantisk modellering, men det er ikke alltid den kommer til uttrykk på Wikidata. Mange av grensegangene der er motivert av hva som er gjort på Wikipedia, og ofte har vi blandet sammen forskjellige roller. Vi har ikke forskjellige artikler for hver utgave (manifestasjon) av Peer Gynt, vi omtaler verket og så gir vi stilletiende referanser til digitaliserteeksemplarer i Bokhylla. De digitaliserte eksemplarene er jo ikke selve verket, men vi overlater til leseren å gjøre distinksjonen mellom dem.
Når vi blander sammen slike begreper så gjør vi suksessivt modellene våre vanskeligere og vanskeligere å tolke maskinelt, inntil de blir uløselige. Veldig tydelig skjer dette når vi slår sammen klasser med eksemplarer av klassene. Og dette gjør vi på sparket hele tiden. — Jeblad12. jan. 2016 kl. 11:04 (CET)
Jeblad får fram et godt poeng: «Vi har ikke forskjellige artikler for hver utgave (manifestasjon)». Derimot har vi ofte artikler om ulike uttrykk av samme verk. Uttrykket «semantisk modellering» er nytt for meg, men jeg tror jeg forstår poenget: hvordan uttrykke forholdet mellom «verket» og bearbeidede «uttrykk» med nye opphavsmenn? Som f.eks. Ibsens Peer Gynt og Baardsons Peer Gynt (mini-serie).
Så er det også noe begrepsforvirring her. Det er riktig at vi «bruker et bestemt eksemplar av en manifestasjon som kilde». Men «tilgang til verket» blir en pussig formulering. Fra en side sett har alle tilgang til verket når de besitter et eksemplar. Fra en annen side sett er «verket» en abstrakt størrelse; førsteutgaven er også bare en «manifestasjon» av «verket». En født digital utgivelse er også en manifestasjon av «verket», men ikke selve verket. Verket bevarer sin «sjel» selv når det som er født digitalt overføres til papir. (Dette blir litt mer infløkt når man kommer til fysiske verk; som bildekunst, eller middelaldermanuskripter som Flatøybok, men for musikk og litteratur gjelder det jeg sier her.)
De andre uttrykkene som nevnes (mangfoldiggjøring, fremføring osv) er substantiver dannet av verb knyttet til det å skape en «manifestasjon». De uttrykkene er relevante i ÅVL, men ikke for bibliografisk arbeid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 12:59 (CET)
Semanisk modellering, det burde muligens stått «semantisk (meta)datamodellering». Nokså vanlig forenkling.
Konteksten til en modell er ikke alltid klar, men om en setter på merkelappen «bokverk» så vil oversettere skape «uttrykk». Hvis en setter på merkelappen «billedkunst» så er det ikke opplagt at det kan skapes flere uttrykk enn et enkelt originalverk. (Én idé, vs. en gruppe av idéer, vs. en klasse av idéer.)
Det kan være flere legitime modeller, og det som er «tingen» i en modell ikke nødvendigvis er identisk med «tingen» i en annen modell. Sammenlign for eksempel hva som er Kristiansand; er det byen, tettstedet, kommunen, administrasjonen, eller noe helt annet. Ofte er nyttig å bytte ut noen begreper for å se hva en modellerer, og om modellen gir mening i en bestemt kontekst.
En født digital («born digital») utgivelse drar med seg en del spesielle forhold. Ved et født digitalt objekt så kan tingen identifiseres og modelleres direkte. For andre ting modellerer vi metadata for tingen og putter de inn i en representasjon. Eldre datamodeller sliter med å håndtere forskjellen.
Andre viktige forskjeller ved digitale verk er at de kan fremføres uten at det oppstår nye eksemplarer. — Jeblad12. jan. 2016 kl. 15:29 (CET)
@Blue Elf: jeg har dessverre bare et nokså perifert forhold til NRKs arkivprosjekt, så jeg vet ikke nøyaktig hvilke løsninger som er valgt — men jeg vet at det ofte tagges mye og grundig! Det jobbes også med å lage publikumsvennlige løsninger for å utforske og finne informasjon i arkivet på en god måte. God merking av stoff er viktig, men systemer for å finne igjen og søke i informasjonen er også en stor del av jobben. I mange tilfeller vet man jo ikke hva man vil ha før man finner det. Sindre Skrede (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 10:28 (CET)
Det er min feil, jeg la til Naturbase i modulen og glemte igjen en P, Accrington var den artikkelen som ble lagret det minuttet feilen eksisterte og ble rendret feil. Det er fikset nå. Profoss (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 18:38 (CET)
Artikkelen om andre verdenskrig er en av en rekke som jeg de siste årene har arbeidet med for å få inn referanser, før jeg startet med det var det så godt som ingen. Det var et ganske omfattende arbeide (oversatte mer stoff, leste meg opp på emnet osv.) og fra denne versjonen hvor jeg begynte til denne versjonen hvor jeg i hovedsak var ferdig økte artikkelen med rundt 50 % mht tekst og gikk fra 6 til 201 referanser (fotnoter).
Disse referansene plasserte jeg i teksten, slik jeg pleier (noe vel også flertallet gjør). Jeg ser nå at dette er endret til at referansene (fotnotene) er flyttet til referanseseksjonen. For å understreke så er det ikke jeg som eier denne artikkelen (eller noen andre) og enhver kan selvfølgelig gjøre det. Men hva er hensikten? Jeg har brukt over to måneder på denne omfattende oppdateringen, hva er vitsen med en botkjøring som medfører at jeg i praksis ikke lenger kan følge opp den artikkelen jeg har gjort et omfattende arbeide for å løfte? Jeg skriver i praksis fordi selv om jeg tidligere har forsøkt å bruke dette konseptet (alle referansene i bunn) så har jeg gitt opp, det blir for tungvint.
De siste månedene har behovet for referanser i artiklene vært mye diskutert, det er noe jeg støtter både prinsipielt og i praksis, med store mengder vedlikeholdsarbeid. Slike botkjørte ombygginger av artikler en har brukt mye tid på er ikke egnet til å bygge opp under lysten til å gå på nye prosjekter. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2016 kl. 15:57 (CET)
Hva i alle dager har skjedd her? For et rot, er det mennesker eller maskiner som folk tror skal bidra? Viss det er maskiner er det ok, men ellers har jeg skjelden sett noe mer uvennlig. (Og om mennesker ikke skal bidra, hvorfor er det da mulig å bidra?) 193.90.142.6513. jan. 2016 kl. 00:10 (CET)
156.52.118.35 har vel bare fjernet luft mellom linjene og lagt til gåseøyne? Synes ikke det var så ille, selvom endringen ser voldsom ut? --Wikijens (diskusjon) 14. jan. 2016 kl. 14:12 (CET)
Ja dette er vanskelig å holde styr på. Jeg har vært slurvete ved innlegg av referanser og ofte ikke oppgitt sidetall for hver enketl ooplysning, bare angitt verket - det er OK dersom det er et lite verk eller det er opplagt hvior i verket opplysningen finnes. For store verk med mange henvisninger er det trolig mest etterrettelig med sidetall. Mvh Erik d.y.14. jan. 2016 kl. 23:11 (CET)
Det er et sleivspark til min redigering her. Når det gjelder bidrag til artikkelen så er det nær 600 referanser til fire bøker. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig i en slik bruk av referanser, den er litt ensidig. Fjernes referansene så kan det virke som artikkelen har mistet innhold. (Jadda, selvfølgelig har jeg sjekket.) — Jeblad14. jan. 2016 kl. 23:20 (CET)
«Sleivspark»? Jeg trodde det var enighet om at vi må ha flere referanser i teksten? At det særlig er en fordel i de artiklene som er mest lest, følgelig gikk jeg på denne jobben. Og NB, om noen andre, f.eks noen med bakgrunn innen historiefaget hadde gjort det så hadde jeg selvfølgelig trådt til side og det gjør jeg svært gjerne nå også. Men i praksis antar jeg at interessen ikke er veldig stor, og siden Jeblad nå med sin redigering over har låst meg ute, så blir artikkelen stående slik fremover.
Når det gjelder utvidelsen jeg har gjort, valg av litteratur osv. så kan det i høyeste grad diskuteres og jeg understreker stadig at jeg kun er en enkel amatør, som ofte må lese meg opp på emner. Det har jeg også gjort her og jeg forsøkte da å finne litteratur som kunne ansees å være anerkjent.
Jeg savner fremdeles en begrunnelse fra Jeblad hvorfor det er så viktig å endre oppsettet for referanser. Dersom han kan bekrefte at han også overtar ansvaret for å følge opp artikler når han endrer de slik så aksepterer jeg selvfølgelig det. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2016 kl. 10:50 (CET)
Ikke er jeg administrator og ikke har jeg eierskap på noen artikler, så jeg hverken kan eller vil låse folk ute. — Jeblad17. jan. 2016 kl. 13:03 (CET)
Jeg innser at jeg ikke får noe svar fra vedkommende som har gjort endringen (denne redigeringen), men det er kanskje noen andre som kan si noe om det?
Spørsmålet er ganske enkelt: Hva er hensikten? I praksis så låser denne redigeringen meg ute fra en artikkel jeg har brukt månedsvis på å oppdatere og det gir lite lyst og interesse til å gå på tilsvarende prosjekt. Er det slik at vi har vedtatt dette noe sted, må det innføres pga. Wikidata, eller er det andre grunner? Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 15:59 (CET)
Jeg syns å huske at Jeblad har sagt at dette ble ved tatt for lenge siden (antagelig før min og en del andres tid), at referanser skal flyttes ned til under referanse-avsnittet, sammen med <references>-taggen (eventuelt malen). Det er ikke på grunn av Wikidata eller noe slik, antageligvis på grunn av rene praktiske grunner med programvaren, da er det vanskeligere å lage dubletter av referanser. Jeblad får lenke til tråden på Tinget hvor dette ble vedtatt, ellers får du bare tilbakestille han. Personlig foretrekker jeg å ha alle referansene under det avsnittet, «but whatever floats your boat».--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jan. 2016 kl. 19:53 (CET)
Nei ikke vedtatt at de skal flyttes, bare tatt ibruk etter hva jeg vil oppfatte som en rimelig grei konsensus.[12] Det var faktisk Ctande sitt innlegg[13] som fikk meg til å skrive det opprinnelige forslaget, som så gjorde at Cite-utvidelsen ble endret.
Første gang implementert i 2008,[14][15] diskutert frem og tilbake på Mediawiki.org,[16] og på nowiki,[17][18] utvidelsen endret (litt annerledes enn det som ble foreslått) og tatt ibruk i oktober 2008, diskusjoner om refs i malen høsten 2009,[19] etter at malen ble endret.[20]
Her [21] er forøvrig en av maaaange debatter om hva seksjoner skal hete og inneholde. Noen holder fortsatt på å diskutere dette. — Jeblad20. jan. 2016 kl. 21:23 (CET)
«Rimelig grei konsensus»? I en kort og teknisk diskuson ble det støttet av 7 bidragsytere, av de har 4 forsvunnet fra prosjektet. Og NB, slik jeg leser det så synes de funksjonen er nyttig og kan tenke seg å bruke den, det er ingen slags avstemning eller enighet om at DETTE MÅ ALLE BRUKE.
For å gjenta meg selv så har jeg selvfølgelig ikke noe mot at andre bruker dette for artikler de utvikler, men jeg synes det er for lite brukervennlig så jeg avstår. I og med at dette for begge sider er en detalj så anser jeg at jeg må akseptere at andre benytter det, slik 3s gjorde i artikkel om Slaget på Bergens våg. Tilsvarende mener jeg andre får godta at jeg fortsetter å ha referansene i selve artikkelteksten, inntil noe annet er diskutert og bestemt. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 22:05 (CET)
Hehe. Litt artig at jeg har gjort det der. Jeg husker ikke vurderingen jeg gjorde da, men i dag heller jeg i alle fall til at jeg synes det er enklest å skrive med referanser inne i teksten. Samtidig som det kan være enklest for neste skribent om referansene ligger samlet til slutt. Så ingen sterke meninger fra meg. Jeg har forøvrig oppdaget en fiffig sak under innstillinger som samler de navngitte referansene til slutt for meg. Det betyr at om jeg navngir alle referansene, kan jeg når jeg er ferdig med en artikkel trykke på den knappen og få de samlet uten ekstra jobb. Tror ikke jeg har brukt dette på en større artikkel enda, men det framstår som en god ide for meg. Mvh 3s (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 10:05 (CET)
Ulf påstår att andre låser ham fra å bidra, men realiteten er at han forsøker å stenge andre ute fra artikler hvor han har gjort endringer. Dette er i strid med den grunnleggende idéen for Wikipedia. Jeg tviler ikke på at det er mange som er enig med ham, antakelig fordi de selv ønsker eierskap på artikler, men det her er ødeleggende for Wikipedia. — Jeblad21. jan. 2016 kl. 10:23 (CET)
Til Jeblad: Har du noe belegg for din påstand: «realiteten er at han forsøker å stenge andre ute fra artikler hvor han har gjort endringer»
Legg merke til at jeg f.eks når det gjelder artikkelen jeg omtaler her, dvs. andre verdenskrig, ikke har fjernet flyttingen av maler til bunnen av artikkelen. Jeg har ikke noe problem med at du og andre overtar ansvaret for å utvikle og vedlikeholde den. Mitt spørsmål var og er mer prinsipielt mht. hvorvidt en hovedbidragsyter i praksis skal låses ute fra en artikkel hun eller han har bidratt mye til og da også med sannsynlighet kan bidra mer.
Jeg synes også det kan være verd å se Jeblads fremgangsmåte her. I stedet for å komme med en forklaring på hvorfor det er så viktig å flytte referansene til bunn av artikkelen kommer ulike bortforklaringer krydret med sleivspark (og beskyldning om sleivspark). I sum har jeg brukt noen måneder på å løfte en artikkel som knapt hadde referanser og på veien utvidet den med 50 % - svaret fra Jeblad er følgende: «Når det gjelder bidrag til artikkelen så er det nær 600 referanser til fire bøker. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig i en slik bruk av referanser, den er litt ensidig.»
Fra Jeblads side er jeg ikke særlig overrasket over dette, men det er vel et par til som bidrar på Wikipedia? Eller for å si det slik, er dette en måte å fortelle meg på at mine forsøk som amatør på å pusse opp artikler, bidra til forbedringer, nyskrivinger osv. ikke er ønsket? Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 22:14 (CET)
Det er kommet spørsmål om en slettesak, som har bakgrunn i OTRS, hvor enkelte brukere mener spørsmålet er posta av Sju hav.[22][23] Denne ip-brukeren har kun bidrag i forbindelse med spørsmål om denne slettesaken, og dermed er det eneste som er kjent at brukeren kommer fra Netcom sitt nett.[24] Jeg mener det ikke gir grunnlag for påstander om hvem dette er.
Det gir ikke mening å fjerne spørsmålet, uansett hvem spørsmålsstilleren er. Svaret til den anonyme er ganske opplagt, og jeg tror de aller fleste er enig med meg i det
«Tror du misforstår. Undertegnede (som ikke er admin) ba om at slettesaken ble avsluttet, det vil si uavhengig av utfall. [25] Sier at jeg mener det er behold (en no brainer, hun er skaper av publisert verk) og ber Morten utføre. [26] Morten påpekte at det ikke var gitt at han kunne avslutte. [27] Anne-Sophie utfører deretter slettingen. [28] Både undertegnede, Morten, og Anne-Sophie er forskjellige brukere. Dette er også en opplagt sak, dvs publisert verk, som er behold.»
Jeg også stusset på denne fjerning og påfølgende blokkeringen. IP´n har åpenbart misforstått hvem som skrev hva. Jeg håper vi ikke havner dithen at alle IP-adresser som stiller kritiske spørsmål blir blokkert og stemplet som sokkedukke for Sju hav? --- Aldebaran (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 22:11 (CET)
Spørsmålet kommer åpenbart ikke fra en tilfeldig ip som tilfeldigvis var innom en tilfeldig slettediskusjon. At denne redigerer fra en Netcom-adresse, der anslagsvis 90 % av redigeringene kan kobles til Sju havs redigeringsmønster, gjør dette til enkel sokkedukkesak. - 4ing (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 22:18 (CET)
Har du noe tall for hvor mange «falske positive» som du har vært innblandet i, der wikipedia har konkludert at du har tatt feil? Har du tatt feil flest ganger på den norske eller den engelske siten? 89.8.52.5919. jan. 2016 kl. 22:29 (CET)
Spørsmålet er om vi skal åpne for vandaler, i så fall er det bare å støtte Jeblad i dette. Vi har en gjeng med administratorer som sliter nok som det er, vi trenger ikke gi de mer å dra på. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jan. 2016 kl. 22:33 (CET)
Jeg skjønner ikke helt hva som er vandalisme med å stille et spørsmål på Ting eller Torg, uansett hvor uforståelig spørsmålet var for min del. Jeg skjønner heller ikke hvordan man kan konkludere med at alt og alle som har en IP er Sju hav. Jeg er skeptisk til dette. Om man en gang skulle «glemme» å logge seg inn og komme med en kommentar eller et spørsmål risikerer man jo tross alt å bli blokkert slik det er nå. Jeg har ingen forutsetninger for å kunne vite om disse IPene er sukkedukker eller ikke, men jeg lurer egentlig bare mest på hvordan «alle andre» har forutsetninger til å kunne vite det. Altså... jeg påstår ikke at noen gjør noe feil, jeg bare lurer på hvordan man vet at de gjør riktig. TorbjørnS (ʦ) 19. jan. 2016 kl. 23:07 (CET)
Jeg tviler på Firing eller noen andre her inne har lest alle bidrag fra 192.000 IP-adresser. Hvis ikke antallet er et problem i seg selv (det er et problem) så fordi IP-adressene kun sporadisk er tilgjengelig. — Jeblad20. jan. 2016 kl. 12:25 (CET)
Med unntak av kneblingssaken så hører jeg til i samma skuff som IPen over. Med det klima som er her nå, der "etablerte" strør rundt seg med beskjyldninger og ren mobbing helt ustraffa er ikke dette et sted å jobbe innlogga. Det som er enda værre er at Wikipedia har utvikla seg til et sted der dem som hersker best stort sett får igjennom det dem mener er sant. 193.90.142.6521. jan. 2016 kl. 11:12 (CET)
Å erstatte Q-barn med navnene gir ikke nødvendigvis noe vettugt resultat - se Salman av Saudi-Arabia
Jeg er klar over at det bare er surpomper som sier noe negativt om nowikis WD-bruk uten å pakke det inn i vatt: masse godord foran og bak. Med se her: Salman av Saudi-Arabia. Så er det ikkert noen som forteller Hva DU kan gjøre... DU kan jo bare... Det er like motiverende som å finne at noen har vært inn på plenen din og plantet løvetann: Da blir man jo positivt motivert til å både luke, plante nytt, klippe hekken, rydde og tilkalle en landskapsarkitekt. Ctande (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 18:17 (CET)
For å tydeliggjøre hva den kunstige intelligens vil legge oss på sinn i denne informaskjonskapselen -- til og med før man får en anelse om at det dreier seg om en regjerende konge:
Født 31. desember 1935 (80 år) Saudi-Arabia
Foreldre: Ibn Saud (far) Hassa bin Ahmed Al Sudairi (mor)
Far: Ibn Saud av Saudi-Arabia
Mor: Hassa bint Ahmed Al Sudairi
Bror: Musa'id bin Abdulaziz Al Saud, Mutaib bin Abdulaziz Al Saud, Fahd bin Abdul Aziz, Muhammad bin Abdulaziz Al Saud, Turki I bin Abdul-Aziz Al Saud, Khalid av Saudi-Arabia, Feisal av Saudi-Arabia, Saud av Saudi-Arabia, Turki II bin Abdul-Aziz Al Saud, Mishaal bin Abdulaziz Al Saud, Abdul-Rahman bin Abdul-Aziz Al Saud, Sattam bin Abdul-Aziz Al Saud, Sultan bin Abdul Aziz, Nayef bin Abdul-Aziz Al Saud, Ahmed bin Abdulaziz Al Saud, Abdul Majeed bin Abdulaziz Al Saud, Hazloul bin Abdulaziz Al Saud, Badr bin Abdulaziz Al Saud, Fawwaz bin Abdulaziz Al Saud, Mashhur bin Abdulaziz Al Saud, Abdul Ilah bin Abdulaziz Al Saud, Bandar bin Abdulaziz Al Saud, Abdullah av Saudi-Arabia, Mamdouh bin Abdulaziz, Mansour bin Abdulaziz Al Saud, Nasser bin Abdulaziz, Nawwaf bin Abdulaziz Al Saud, Talal bin Abdulaziz Al Saud, Saad bin Abdulaziz, Muqrin av Saudi-Arabia, Thamir bin Abdulaziz Al Saud
Søster: Al-Bandari bint Abdul-Aziz Al Saud, Al Jawhara bint Abdulaziz Al Saud, Latifa bint Abdulaziz, Seeta bint Abdulaziz Al Saud::
Barn:Mohammad bin Salman Al Saud, Abdulaziz bin Salman, Fahd bin Salman bin Abdulaziz Al Saud, Faisal bin Salman bin Abdulaziz Al Saud, Ahmed bin Salman bin Abdulaziz Al Saud, Sultan bin Salman Al Saud, Turki bin Salman Al SaudI
Nasjonalitet: Saudi-Arabia
Religion: islam
Utdanning: Princes' School
I rest my case. Jeg antar at all info er korrekt, og sant så si så er det ikke bare konger som har både foreldre, og far og mor. Ctande (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 18:35 (CET)
Det paradoksale med Ctandes eksempel: Problemet er at vi ikke har tilpasset oss Wikidata godt nok ennå... Jeg har nå bytta bilde på Wikidata, sletta bilde lokalt, sletta Foreldre lokalt - ergo blir dobbeltvisning foredre/far/mor unngått.
Det nye som kommer fra WD nå er såvidt jeg kan se linjene Bror (ca. 33 brødre), Søster (4) og Barn (7). De presenteres imidlertid ikke av noen «kunstig intelligens», slik Ctande postulerer. Det er nok ikke mer mystisk enn at navnene er lagt inn av andre wikipedianere. Men kanskje er de lagt inn av wikipedianere på andre språkversjoner, i andre geografiske områder, i andre kulturer?
Denne kongefamilien har mange, og mange notable personer i sine rekker. Vel mange, vil kanskje folk med norsk målestokk tenke? I tillegg har de merkelige, for oss ukjente navne å lese. Vel ukjente, vil kanskje folk med norsk navnepraksis tenke? Men sånn er nå verden. Jeg vet ikke om navnerekkene er korrekte, men jeg vet at familierelasjoner er viktigere i Saudi-Arabia enn her på berget, ergo relevant å liste i et leksikon.
Hvor mange av brødrene, søstrene og barna som er notable vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg om flertallet (eller alle?) er det, selv om vi er langt fra å ha artikler om dem på norsk WP ennå. Om ikke-notable barn/slektninger som måtte være registrert på Wikidata bør nevnes i infoboksene diskuteres forøvrig her. Kimsaka (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 21:05 (CET)
Wikijens: Det som kanskje kunne komme på plass er for eksempel dette: 1) Når "noen" (hvem som helst) legger inn WD-ramme på en arikkel, så bruk noen sekunder på å sjekke resultatet-. Dersom resultatet blir noe møl, så fjern WD-malen igjen. Vips. 2) Lag og etterlat en "sperremal" med innlagt kommentar slik at nestemann som får lyst til å plassere WD-ramme senere, advares mot at dette ikke bør skje med mindre de påpekte mangler er utbedret. Bruk ikke nowikipedia som utstillingsvindu for halvferdigheter og pinligheter. Ctande (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 21:26 (CET)
Akkurat i dette tilfellet så var nok ikke den som opprinnelig la inn boksen skyld i dobbeltoppføringer foreldre/mor/far, - de kom nok da WP ble introdusert over hele linja... Likevel - jeg er enig med Ctande, den som legger inn en infoboks må sjekke at det ikke er «møl» som vises. Å slette en boks er imidlertid neppe løsningen, ei heller nødvendig: Det er greiere å rette info - i verste fall legge inn verdier lokalt her på gamlemåten. Men - er det egentlig noe «møl» i denne infoboksen nå? Kimsaka (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 21:49 (CET)
1) Tvangsfremvisning av foreldre, søsken og barn er etter min mening noe tøv. Det vises naturligvis særlig grelt i haremsammenhenger. Derfor er eksempelet så godt. En mulighet for "av og på"-knapp, der "av" er default, såfremt de som pusler med WD-mal-innlegging foretar en faglig vurdering av hva som er nyttig i det aktuelle tilfelle og ikke tilhører en "alt/alle skal med-subkultur" (den passer bedre for en søkemaskin og mindre for intelligent leksikonoppbygging). 2) Det er i tillegg også underlig at man må scrolle ned til bunnen av siden for å finne ut at Salman er konge. Her vil jeg påpeke et faltisk grellere eksempel. Det gjelder en av Salmans brødre og forløpere på tronen, kong Fahd, WD-boksen røper overhodet ikke det primært leksikonverdige dvs at han var konge men vi får navn på alle pårørende i tre slektsledd, 4) Det er også et uvesen at når man påpeker mangler med WD-maler er en hyppig reaksjon noe spydig forulempet (se wikijens noen hakk opp) og 4) en eventuell retting avgrenset til det konkrete eksempel uten å utløse noen endring som retter opp sammenlignbare tilfeller, eller bare ufullstendig rettes opp. --- Ellers kan jeg ikke skjønne at det skulle være noen dårlig løsning å fjerne malen, og ditsette en forklaring som den som evt skulle savne den, kan gjøre den jobb som skal til for å gjøre den presentabel før visning. Ctande (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 22:18 (CET)
Dét jeg sysler med, er blitt mye lettere å overskue med familiemedlemmer i boksen, som f.eks. her. Jeg er med andre ord glad for funksjonen, og savner kun at også barn kan bli til lenker samt litt småjusteringer. Jeg har tilrettet de siste Q'er, og synes nå at den saudiske infoboksen ser grei ut, men hvis man har sterke følelser omkring antallet slektninger, kan man vel egentlig bare bytte boks eller ta den bort? Mvh. Orphée (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 22:39 (CET)
Komm: For moro skyld tok jeg et søk med mobilen. Det var fornøyelig: Google fant artikkelen, jeg fikk opp noe av infoboksen. Jeg kom aldri særlig langt ned, men nok til å se at her var mye å scrolle gjennom før brødtekst. Google fant da brått ut at dette ikke passet, så de satte meg over til Riyadh i en annen variant enn vår (mine fingre er vel for store?). Infobokser er greie i og for seg, men der er noe med hvor mye innholdet der skal få trenge brødteksten ned. Snart 50% av all lesing blir gjort på mobile enheter. Jeg ser et prioriteringsdillemma her. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 22:53 (CET)
Hvordan mener du det gjør diskusjonen godt eller kommer nærmere en løsning når du bruker ord som "lirer av deg"? Og etter hva jeg ser var det ikke Bjørn som tegner som hadde åpningsinnlegget, men Ctande. Så hvem er det du nedsnakker og prøver deg som oppdrager for? 193.90.142.6521. jan. 2016 kl. 11:05 (CET)
Svaret var til Ctandes innlegg kl. 22:18, derfor satte jeg tilbake innrykket som en annen bruker fjernet, nettopp for at det ikke skulle se ut som om jeg svarte Bjørn som tegner (Orphée og BST skrev samtidig som jeg redigerte). Jeg kommer ikke til å slutte å påpeke det jeg anser som direkte uforskammethet og latterliggjøring av andres bidrag selvom det kommer fra brukere som enkelte mener er hevet over enhver kritikk. --Wikijens (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 12:03 (CET)
Det som skjer er at du oppfører deg som den du kritiserer. Hva godt gjør det Wikipedia? Hvordan kan det forbedre klimaet her? 193.90.142.6521. jan. 2016 kl. 17:46 (CET)
Når Ctande skriver at «tvangsvisning» av søsken og barn er «noe tøv» regner jeg det siktes til visning av ikke-notable familiemedlemmer? Jeg oppfatter hvertfall at det er bred enighet her om at det er relevant å liste notable søsken og barn? Når det gjelder denne Salman av Saudi-Arabia har jeg kikket på tysk og engelsk WP. Jeg må innrømme at jeg går litt surr i familieforholdene, men for meg ser det ut som om har har 36 notable brødre (!?) Vårt problem er i så fall at vi mangler ca. tre navn, - og en hel haug artikler og blålenker...
Om familiens barn kommer fra fedre i ekteskapelig tosomhet, i «haremsammenhenger» eller «has på privaten» (nordnorsk uttrykk) er ikke relevant i vår sammenheng, så lenge ungene sosialt, økonomisk, politisk er ansett som en del av familien. Å ta bort boksen om det blir for mye unger i den er vel heller ikke en farbar vei, sånn leksikalsk sett ... Kimsaka (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 23:04 (CET)
Jeg mener faktisk det jeg skriver, og du mener noe annet, Kimsaka, og jeg blir ikke forarget. Jeg vet at det er å sette det på spissen, men et wikipediasøk og et kvalitetssikret googlesøk ikke må tilnærme seg hverandre mer i utfall. Også derfor må enhver enkelt anvendelse av WD-rute ledsages av ettersyn og kritisk sans. Kanskje det finnes en vei ut av uføret (før WD-slektsforskningen om de osmanske herskere og kinesiske keisere når sine mål) -- hva med å legge slike sekundære/som noen mener må presenteres og som frembringes hvja WD helt i bunn av artikkelen, men som egentlig både skygger for det sentrale og som for mobiltelefonbrukere skaper wiki-selvskudd (jfr Bjørn som tegner). Ctande (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 23:36 (CET)
Har vi en botkjører eller en annen flinkis som kan hente ut til en side de koreanske og taiwanske navnene som fortsatt har stor bokstav i siste navn? For eksempel om en artikkel ligger på Ban Ki-Moon istedenfor Ban Ki-moon? Hadde vært kjekt å få standardisert litt. --- Løken (diskusjon) 20. jan. 2016 kl. 22:09 (CET)
Det er ikke helt trivielt å finne ut av dette helautomatisk, men jeg har lagd et SQL-query for deg her hvor du kan hente ned resultatene til deg selv og åpne i f.eks. LibreOffic Calc (eller excel), legge på et autofilter og velge ut de kategoriene du ønsker. Stigmj (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 18:03 (CET)
@Løken: Jeg har lagt på autofilter og tatt ut noen kategorier her for deg nå:
Ser ut som søk i Oria er endra enda en gang. Muligens kan en redde lenkingen med en botkjøring. (Dvs hente gammelt lenkemål i BIBSYS fra archive.org og så søke opp riktig post på nytt i Oria. Dette må i tilfelle noen annen enn meg gjøre.) Tidligere var det mulig å finne igjen id-ene ved å gjøre en omskriving, men såvidt jeg kan finne ut så fungerer ingenting fordi id-ene er nye. For eksempler se Jan Helgerud (diff) og Bea Levine-Humm (diff).
Etter det jeg kan se gir disse to malene samme resultat, er det noen som har en formening om hvilken som er gjeldende ? mvh --Pmt (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 17:31 (CET)
NSDbio kan erstatte PolSys, men det er litt mer forklaring på PolSys. Flytt teksten til NSDbio, sett opp TemplateData, og omdiriger PolSys til NSDbio. — Jeblad21. jan. 2016 kl. 17:48 (CET)
Uten å kunne noe om maler, så ser det ut for meg som PolSys er den eldste og har mest informasjon, så jeg bruker den inntil noe annet dukker opp. mvh --Pmt (diskusjon) 21. jan. 2016 kl. 18:56 (CET)
Tanken en gang i tiden var at alle infobokser skulle være standardiserte. På grunn av dette ble det opprettet et hierarikisk rammeverk hvor det ble definert en rekke grunnmaler som for forskjellige områder, f.eks. {{Infoboks geografi grunnmal}}, {{Infoboks biografi}} osv. Det ble så bygd ut fra disse. F.eks. så vil {{Infoboks politiker}}, {{Infoboks forfatter}} og {{Infoboks lagspiller}} alle benytte biografi-malen som grunnlag. Det betyr igjen at hvis man bestemmer seg for å bytte på rekkefølgen av informasjon eller annen "felles" informasjonsstrukturering i biografiboksene, så gjøres dette kun i {{Infoboks biografi}} og vil automatisk endres i alle som benytter denne som grunnlag. Det skal altså aller helst benyttes de spesialiserte infoboksene da de har mange parametre som ikke er direkte navngitte i grunnmalene. Stigmj (diskusjon) 22. jan. 2016 kl. 01:38 (CET)
Jeg synes den tanken fortsatt er god, men tror tiden egentlig er moden for fullstendig nyskriving av infoboksene (i alle fall biografiboksene). Uten at jeg er noen programmeringsekspert kunne jeg forestille meg at årevis med flikking har ført til at oppsettet er mere komplisert og mindre effektivt enn det kunne ha vært hvis man lager dem igjen fra bunnen tilpasset dagens behov. Kunne det være mulig at grunnmalen kun har det helt nødvendige og at heller de sekundære malene legger til det mere spesifikke? (Eller er det allerede sånn det fungerer?) Det har jo vært noe misnøye med at f.eks. politisk parti dukker opp for musikere og andre ikke-politiske personer. Selvfølgelig vil det jo være enkelte personer som er relevante i ulike roller, og jeg vet ikke hvordan det i så fall løses best for disse. Kunne det være en mulighet at man rett og slett la inn en mal {{Infoboks}} med parametre som utløser relevante punkter/oppsett, altså {{Infoboks|politiker}} eller {{Infoboks|musiker}} eller evt. {{Infoboks|politiker|musiker}} hvis man vil ha med både musiker- og politikerpunkter? --Wikijens (diskusjon) 22. jan. 2016 kl. 10:08 (CET)
Takk for avklarende svar. Noen stor forskjell på malene finner jeg ikk per nå, men som Stigmj skriver så bør en vel helst bruke de spesialiserte malene. Og Wikidata elementet sin beskrivelse vil jo gi en god indikasjon på personen sitt virke. Men som Wikijens skriver så kan det jo hende at det er på tide å se på de malene som er generert fra grunnmalen. mvh --Pmt (diskusjon) 22. jan. 2016 kl. 17:45 (CET)
Hele artikkelen målrettet prosjektstyring er såvidt jeg kan se bare utdrag av en enkelt bok krydret med dens historie og litt skryt. Jeg er ikke bekvem med denne type artikler, derfor tar jeg den opp her som et kasus. Selv om artikkelen kanskje gjøre rede for et kurrant faguttrykk og metode, har det betydelig preg av profilering. Slette hele eller kutte hardt i innholdet? --Mvh Erik d.y.22. jan. 2016 kl. 17:33 (CET)
I dialogboksene du kan få opp inne i kartet finnes autoritetsdata, men kartet i seg selv er ikke autoritetsdata. Vet ikke om det er mulig å få ut noen autorativ URI i kartet, men flere av dialogboksene lister en identifikator. Det er gjort en tilsvarende feil i en annen tråd her inne. — Jeblad23. jan. 2016 kl. 18:32 (CET)
Et ørlite krasjkurs for botførere, det virker ikke som alle er klar over hvordan de finner hva som er nederst på siden. I alle fall er dette en meget vanlig feil. (Nei det fungerer ikke å anta at bestemte maler står på bestemte plasser!)
Søk opp siste seksjonstittel med så mye tekst som mulig foran (greedy - catch max), og deretter siste kulepunkt med så mye tekst som mulig foran (greedy - catch max), og så ofre havregrøt til internett-guden og håpe at det ikke står en lenkemal etter denne. Hvis det er et dobbelt linjeskift så er det ofte trygt å anta at dette er «nederst på siden og foran bunnmaler». Typisk så er dette regulæruttrykket noe ala
Den siste parentesen, gruppe 4 (eg. capture group 4, det som er inni parentes no 4 telt fra venstre) kan droppes om du vil leve farlig og håpe at det ikke står lenkemaler sist i lista. Dette er trygt om du skal sette inn en ekstra lenkemal, men er ikke trygt om du skal sette inn en bunnmal. Hvis du setter inn en bunnmal så risikerer du å dytte ned en lenkemal som så blir stående under. Lenkemaler er det som lager lenker og som typisk har et kulepunkt foran seg. En del folk her mener at kulepunkt er unødvendig, men mangler de så er det risikosport å finne enden på lista.
Merk at dette mønsteret kan matche selv om det er senere titler og kulepunkt, men at det svært ofte går bra hvis «catch max» er veldefinert. En vanlig sikring er at det i seksjonstittelen skal stå \s*[eE]kstern[^=]*, dermed forankres denne i en kjent tekst. Problemet er at denne ikke alltid står nederst i teksten. Tittelen i «Eksterne lenker» er nokså trøblete, for variasjonen er stor. Den kan også havne som en underseksjon i «Kilder» og da er forankring scary.
Hvis det er en «Se også» med en etterfølgende «Referanser» og ingen «Litteratur» eller «Eksterne lenker» så vil regulæruttrykket plassere endepunktet på feil sted. Jeg bruker å skippe disse ved å legge inn en excepttext.
Den merkelige formen [\s\S] er for å få treff på alt, også linjeskift. Det er også mulig å bruke «dotall» i pywikibot for å oppnå det samme, men da endres også tolkingen av .
Det er også noen quirks med \n for noen ganger tolkes den som en enkelt "lf" og noen ganger som et par av "cr-lf" eller "lf-cr". Dette avhenger av os, programmeringsspråk og bibliotek. Hvis dette slår krøll på seg så prøv å sjekke lengden på det \n matcher. Alle tre formene kan påtreffes i wikitekst.
Erstatningsmønsteret er noe ala
"\1<whatever>\4"
Plasseringen av gruppe 4 er gitt av hvor du skal sette inn det som er ekstra. Det som er vist er for å legge til en ekstra lenkemal. Hvis det er en bunnmal så må gruppe 4 flyttes frem foran det du skal sette inn. I praksis kan gruppe 4 slås sammen med gruppe 1.
Hvis artikkelen er uten seksjonstittel, eller uten kulepunkt etter siste seksjonstittel, så vil uttrykket feile. Hvis det skal stå spesielle ting i seksjonstittelen så blir alt mye mer komplisert hvis det finnes underseksjoner. Bruk et exceptionmønster for å avbryte prosesseringen, det går ikke å ta alle slike caser samtidig.
Det virker som HotCat er ustabilt for tiden. Den finner frem riktig kategori, men lagrer ikke (bare av og til). --Mvh Erik d.y.23. jan. 2016 kl. 23:57 (CET)
Hva som er «foran kategoriene» forutsetter at en definerer hvilken kategorier en snakker om. Kategorier kan stå hvor som helst på siden, og gjør det ofte. Det som likevel er det som vanligvis menes er blokken med kategorier nederst på siden.
Det er noen kjennetegn ved denne blokken. Kategorier står nesten alltid inntil venstremargen, og det er en blokk med tekst noe sted ovenfor. Det kan også finnes en blokk med {{DEFAULTSORT/STANDARDSORTERING}} ovenfor, og da skal denne regnes med til kategori-blokken. Hvis det er andre maler mellom ktegoriene og defaultsort så er det ikke gitt hvor kategori-blokken ender.
Enkel utgave er noe ala (obs, inneholder extended pattern men kan forenkles)
Det er en del \s i dette mønsteret som kan synes unødvendige, men disse står på steder der det er lovlig å skyte inn whitespace.
Extended patterns er ikke støttet av alle programmeringsspråk og bibliotek, men begynner å bli nokså vanlig. Formen (?i:foo|bar) brukes på et non-spawning case insensitive alternate cluster. Dvs det er det samme som (foo|bar), men du kan ikke bruke back tracking. Det vil også gi treff på Foo, fOo og foO og denslags.
Navnerom og magic words er ikke case sensitive, så det holder ikke å anta at en bestemt form er brukt.
== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Christie, Johan Koren}}
[[Kategori:Generaler i Luftforsvaret]]
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigskorset]]
Malen {{Autoritetsdata}} skal inn blant bunnmalene, men det er ikke gitt at den skal stå noe bestemt sted utover det. Den ble plassert over kategoriblokken, og i noen tilfeller innskutt under standardsortering. Denne plasseringen er gitt via bottom-plassering i en del standardscript. Dette ble derfor korrigert. Nå skal bortimot alle standardsortering stå rett over kategoriene. Det var noen andre botkjøringer som tok utgangspunkt i at autoritetsdata stod under lenkemalene, men det var ikke riktig.
Ideelt sett skal det over standardsortering være en tom linje, og under siste oppføring i lista over skal det også være en tom linje. Interaksjon mellom redigering fra windows og mac fører av og til at det oppstår ekstra linjeskift. Det gjør at det over tid må ryddes i dette. Koden til Mediawiki stripper vekk noen slike, men ikke alle. — Jeblad24. jan. 2016 kl. 15:43 (CET)
Hvis «To» er en av «Litteratur», «Referanser», «Kilder», eller «Eksterne lenker» så oppstår det tolkingsproblemer. Dette skjer fordi det ikke lengre er gitt at seksjonstittelen er unik, eller at den er innsatt på grunn av forventet årsaksforhold. For andre seksjoner er det fritt frem å bruke titler og nivåer som man måtte ønske. — Jeblad23. jan. 2016 kl. 14:24 (CET)
Det er Jeblad-språk for: "Hvis dere gjør dette, så blir det mer arbeid for meg å programmere boten min!" På enwiki funker det helt greit. Hilsen Nording23. jan. 2016 kl. 18:11 (CET)
Hvis du hadde fulgt med i timen så ville du vist at jeg ikke lengre kjører noen bot her inne. For å gå rundt problemet så brukes det alskens kreative antakelser om hvor seksjoner starter og slutter, ofte med nokså merkelig resultat. Dette gjelder alle botrammeverk, inklusive pywikibot. Selv en nokså omfattende parser som er laget for å takle problemet feiler. Du kan for eksempel spørre Profoss om han har hatt problemer med å påvise hvor de forskjellige seksjonene er, jeg har ryddet etter botten hans, uten at jeg vil si at den botten har gjort spesielt mye feil. Det er en annen bot som har gjort virkelig mye feil, men plukker jeg på den så er helvete løs. — Jeblad23. jan. 2016 kl. 18:20 (CET)
Takk, først deler du ut strykkarakterer kombinert med overlegene kommentarer. (Ulf, dette er forøverig grunnen til at det ikke er alder automatisk i infoboksen) og nå er det duket for å plukke på andre for å vise deg i et bedre lys. Profoss (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 19:13 (CET)
Tja, du skyldte på meg for en feil du gjorde. Jeg ryddet opp etter deg. Så hvem plukker egentlig på hvem? — Jeblad23. jan. 2016 kl. 20:29 (CET)
Men da har jeg fått ett klart og greit svar fra Jeblad, og vet nå at det kun gjelder «Litteratur», «Referanser», «Kilder», eller «Eksterne lenker». mvh --Pmt (diskusjon) 23. jan. 2016 kl. 18:51 (CET)
Det fins ingen konsensus på området, så da kan du vel gjøre som du vil. Jeblad er ingen sjef på nowiki, og artiklene er jo ikke til for botene. Hilsen Nording24. jan. 2016 kl. 00:58 (CET)
Selvfølgelig kan en gjøre som en vil, men da blir det kun manuelt vedlikehold av artiklene, og manuelt vedlikehold har ingen kapasitet til å gjøre. — Jeblad24. jan. 2016 kl. 09:59 (CET)
Altså burde vi hatt konsensus om et eller annet oppsett. Men på nowiki er det som kjent ofte frustrerende vanskelig å oppnå konsensus om ting og tang; jf. GADs nylige forsøk. Hilsen Nording25. jan. 2016 kl. 05:09 (CET)
Dette er vist litt vanskelig så skal forsøke å forklare på en enkel måte.
Ola bor på Hamar. Han er født kl 00:00 1.januar 2000, et skikkelig nyttårsbarn. Han bor nesten hele livet på Hamar, og så lenge han bor der så vet han at når nyttårsrakettene smeller så er han ett år eldre.
Nyttårsaften 2014 (kvelden før 2015) er han på Gjøvik og besøker søskenbarnet sitt. Per er født ett sekund før i 1999 og de ler av at han blir et år eldre i et helt sekund før Ola tar han igjen.
Så flytter Ola til Helsinki, og blir drept av en nyttårsrakett kl 00:01 1.januar 2016. Ble han 16 år? Nei, i Helsinki er de en time foran Hamar i tidsregning. De er ikke bare en time foran på klokka, også datoen kommer en time tidligere. Når Ola sin levetid beregnes så er det etter Hamar-tid, og der er ikke det nye året ringet inn. Utfra datoen på de respektive stedene så er han blitt 16 år, men alderen beregnet på Hamar er 15 år.
Faktisk er det slik at alderen til Ola alltid refererer til en bestemt tidsregning, og det er den som fantes på stedet der Ola ble født og når han ble født. Når vi i tillegg oppfatter vår alder som noe som tikker avsted på helt bestemte tidspunkt så må vi bestemme hva vi relaterer til med stor nøyaktighet. Hvis vi kan se bort fra mindre avvik blir alt mye enklere, og runder vi av til en dag kan vi se bort fra tidssoner. Alle bruker ikke samme kalender idag, men vi kan som oftest finne en dato oppgitt etter den gregorianske kalender.
Går vi tilbake i tid så er det ikke gitt at datoer relaterer til den gregorianske kalenderen, ofte er de gitt utfra den julianske kalenderen. Hvis en person levde og døde mens den julianske kalenderen ble fulgt så er det lett å beregne alderen, men hva hvis han er født på en dato som er oppgitt utfra den julianske kalenderen og død på en dato gitt utfra den gregorianske kalenderen? Det er enkelt tenker du sikkert, det er bare å trekke fra 10 dager og så er datoen rett! (Obs, noen steder ble avviket 11 dager før gregoriansk kalender ble innført!) Problemet blir litt vanskeligere om det ikke er helt klart hvilken gregoriansk kalender en snakker om.
I forskjellige land ble den gregorianske kalenderen innført på litt forskjellig tid, og noen land (Sverige – gale svensker) hadde et merkelig intermezzo hvor datoer ble justert gradvis for så å hoppe hit og dit (Karl XII – koko). Det gjør at over en lang periode er det ikke klart hvilken kalender som er i effekt.
For å gjøre alt litt vanskelig så er det flere kalendere enn den julianske og gregorianske, men det er disse to som er støttet av Wikidata. Det er flere på w:en:List of calendars. En sak er å oppgi datoer relatert til disse, men en ganske annen sak er å gjøre omregninger mellom dem.
Så har vi et ørlite ekstra problem. En del byer hadde sin egen tidsregning ved at de fulgte lokal tid. I praksis var det et eller annet klokkeverk som bestemte tiden, ofte i et klokketårn. Avviket mellom byene kunne være nokså stort, og det påvirker når døgnet starter. Det var en slags middelaldersk utgave av tidssoner.
Problemet er dermed at en ikke bare må vite tidssonen (eller byen for tidligere tider), som vi i noen tilfeller kan regne ut hvis vi vet stedet der en person ble født eller døde, men at vi også må vite når en person ble født eller døde for å bestemme kalenderen som var i bruk.
Hvis vi kan legge inn usikkerhet så blir alt mye enklere, en dag for eksempel eller et par uker. Egentlig er en alder oppgitt til et enkelt år noe som gir et tolkingsmonn på et halvt år om en antar vanlige regler for avrunding, eller ±1 år om en bruker ekstremalverdier.
Istedet for å gå rett til sletting eller fletting, tar jeg det opp til mer generell diskusjon. Hva skal vi gjøre med artikler av denne typen: Attraksjoner i Ooty. Flytt til hovedartikkel i oppstrammet versjon? Flytt til Wikivoyage? --Mvh Erik d.y.24. jan. 2016 kl. 15:07 (CET)
Dette er en oversettelse av avsnittet "Tourist and historical landmarks" i den engelske Wikipediaartikkelen om Ooty. Er usikker på om vi bør ha slike rene turistattraksjons-artikler. Sikkert nyttig for mange lesere, men slikt passer vel bedre på Wikivoyage? Hvis vi åpner for "turistattraksjons-artikler" følger vel lett regulære "turistinformasjons-artikler" som mest sannsynlig ender opp som lenkefarmer for forskjellige aktører. Vi er vel her i grenseland mellom leksikon og forbruker-veiledning? Kunne kanskje flettet innholdet inn i artikkelen om Ooty, men så har vi jo "for vane" å prøve å splitte store artikler i mindre underartikler? Dersom innholdet skal flettes inn i artikkelen om Ooty, bør det vel trimmes litt. --- Aldebaran (diskusjon) 24. jan. 2016 kl. 15:47 (CET)
Jeg synes den kan stå. Den er allerede en del av hovedartikkelen om Ooty, i den forstand at den har en lenke der. Artikkelen kan sikkert «strammes inn», slik det er sagt, som så mange andre artikler. Er det noen forskjell på å slette artikkelen på Wikipedia og «flytte den til Wikivoyage», et annet prosjekt? Hvorfor er ikke hovedforfatteren spurt om dette, på artikkelens diskusjonsside? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jan. 2016 kl. 20:51 (CET)
Jeg tok det opp her som en prinsippiell diskusjon, ikke som en lokal diskusjon om Ooty. Bakgrunnen er som nevnt ovenfor at WP ikke skal være forbrukerveiledning. Så spørsmålet er hvor går grensen mellom turistinfo og annen forbrukerveiledning, og beskrivelse av gjenstanden. Dersom Ooty ikke er et typisk turistdestinasjon er det kanskje ikke naturlig å liste en rekke attraksjoner av ulikt slag, spesielt når det ikke står noe ærlig mer om stedet. --Mvh Erik d.y.25. jan. 2016 kl. 00:51 (CET)
Jeg tror ikke at artikler om steder og byer skal liste opp turistattraksjoner bare på det grunnlaget. For øvrig så er det POV, om noe er en attraksjon eller ikke. For de aller fleste såkalte turistattraksjoners del, så vil de kunne nevnes i en artikkel om sted/by, av notable andre grunner enn besøkstall: først, størst, eldst, spesiell historikk osv. 46.212.12.1425. jan. 2016 kl. 01:11 (CET)
Jeg synes tvilen Erik d.y. har om artikkelen, er på sin plass. Jeg synes at artikkelen kan kopieres til diskusjonssiden for byen, og at artikkelen deretter kan nomineres for sletting. 46.212.12.1425. jan. 2016 kl. 01:42 (CET)
Dersom noen ønsker å korrigere en bestemt artikkel hører det hjemme på diskusjonssiden til vedkommende artikkel. Prinsipielle diskusjoner kan reises på Tinget. Et prinsipp om at Wikipedia ikke skal være forbrukerveiledning tror jeg er vanskelig å definere og praktisere, og kanskje til og med å begrunne. Særlig fordi det ser ut til å gjelde unntak for en «typisk» turistdestinasjon. Det er vel POV light å kalle noe for en attraksjon eller severdighet, man kan kanksje komme unna med «kultur», eller «geografi»? Men alt dette kan man vel drøfte med artikkelens hovedforfatter. Det er en fortjenstfull bruker som har skrevet den, ikke en hvilken som helst turistsjef.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jan. 2016 kl. 09:58 (CET)
Vigelandsparken er en turistattraksjon, det kan vi lese ut av statistikken. Ellers er jeg enig med IP ovenfor at det lett blir synsing (POV) å liste opp ting man synes er interessant i by X eller område Y. Det er jo helt greit å omtale disse tingene, spørsmålet er om de skal listes som attraksjoner eller om de skal listes som parker, bygninger og museer. --Mvh Erik d.y.25. jan. 2016 kl. 18:47 (CET)
« Men alt dette kan man vel drøfte med artikkelens hovedforfatter». Jeg antar at Erik d.y. ikke har feilet ved å plassere sine spørsmål på Torget - og han spurt om generelle ting som har å gjøre med den type artikler, samtidig som han sier at det ikke er den ene artikkelen han er opptatt av. Personlig synes jeg at attraksjoner er et upresist begrep (kanskje bortsett fra når man har besøkstall å vise til). Jeg tror at vi primært skal holde oppramsingen av parker, bygninger og museer i artiklene om byer, kommuner og landsbyer. En grunn til det er at det nok er litt lettere å få tilbakemeldinger på at «Oj, denne botaniske hagen eller dyrehagen ligger utafor» byen/kommunen som en artikkel handler om. En artikkel om by/kommune vil godt mulig få flere kritiske blikk, mens en turistinformasjon artikkel får mindre kritiske blikk, eller blir ignorert, pga overflod av superlativer og beskrivelser av «provinsielle attraksjoner». 89.8.46.825. jan. 2016 kl. 20:06 (CET)
Nå ser jeg forresten at en anonym bruker har kopiert over masse stoff til hovedartikkelen om Ooty, om dette blir stående i hovedartikkelen er det jo bare å rydde listen over attraksjoner. Ta gjerne en titt om dere synes dette er grei måte å løse en slik situasjon på. --Mvh Erik d.y.25. jan. 2016 kl. 21:19 (CET)
I norsk språk er vel "kvinner" antonym til "menn", og "damer" antonym til "herrer". Blant annet i denne artikkelen blandes begrepene. Bør man komme fram til en slags konsensus for ønsket begrepsbruk i denne sammenhengen? --Mynas-19 (diskusjon) 24. jan. 2016 kl. 17:52 (CET)
Har vært tatt opp før og forkastet som "ikke viktig". Selv mener jeg det er viktig, og at det skal brukes kvinner og menn som er oversettelsen fra det engelske men og women, ikke ladies og gentlemen. Det finnes unntak, blant annet herrelandslag, der man ikke kan bruke menn. --- Løken (diskusjon) 24. jan. 2016 kl. 18:39 (CET)
Det ble dskutert for hauger av år siden. Da var det en bruker som hevdet at i sport brukes damer og herrer, derfor skal man ha det i sportsartikler. Denne brukerens syn ble da tatt for god fisk. Påstanden er i hovedsak feilaktig. NTBs språkregler, som i stor grad er mal for resultatservicen til nasjonale medier, bruker kvinner og menn i sportsresultater. Det blir en smule forvirrende når begrepet herrelandslaget er innarbeidet, mens man bruker damelandslaget og kvinnelandslaget i ulike idretter litt tilfeldig. Vi har jo en generell regel om at den som oppretter en artikkel velger soråkform, men det må likevel være grunn til å kreve at menn og kvinner, samt herrer og damer står mot hverandre. Floyd (diskusjon) 24. jan. 2016 kl. 19:00 (CET)
I brødtekst er det ikke så farlig så der kan det godt være valgfritt. Derimot bør artikkelnavnene bruke de samme navnene, og da bør det brukes kvinner og menn. Dette har som nevnt blitt tatt opp før, og sist ble vi enige om dette (på Tinget). --- Løken (diskusjon) 24. jan. 2016 kl. 20:12 (CET)
Jeg ser helst at man sier «kvinnelandslag». «Landslag for menn» er presist, men det er mindre lettvint å bruke enn «herrelandslag». Jeg er ikke helt der at «menns landslag» høres ut som den beste løsningen. Hvis vi får en praksis der vi sier «kvinnelandslag» og «herrelandslag» innntil videre, synes jeg det er greit, selv om jeg forstår innvendingene mot en slik ordning. Jeg synes ikke at det bør være valgfritt å si damelandslag eller kvinnelandslag. 46.15.48.25124. jan. 2016 kl. 19:20 (CET)
Norges fotballforbund synes å bruke «kvinnelandslag» og «herrelandslag», samt landslag for «kvinner» og ditto for «menn», se NFF. «Damelandslag» er ut. Dersom man vil unngå trøbbel er det nok best å følge dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jan. 2016 kl. 20:19 (CET)
Det er vel sånn at Wikipedia skal bruke det som blir brukt i kildematerialet, ikke prøve å finne ut hva som er riktig ut fra grammatiske, etymologiske eller politiske begrunnelser. De «kampene» skal foregå et annet sted, og så kan Wikipedia justere seg deretter. (I de kampene kan riktignok Wikipedia virke som en passiv, i teorien, men mektig, konservativ faktor, men det har jeg aldri sett noen ta inn over seg.) Kategorier er kanskje er unntak. Ters (diskusjon) 25. jan. 2016 kl. 16:49 (CET)
Nå er det nok ikke lenge til "Iowa", og artiklene om Donald Trump, Hillary Clinton og de andre hvis navn (Sanders, Cruz, Rubio, ....) stiger høyere opp i almen bevissthet. Da vil det bli sørgelig åpenbart at vi har et stykke igjen før vi kan være tilfreds med disse artiklene,og det vi også kan risikere er at folk med sterke meninger vil skrive sine synspunkter inn der det nå er nesten vakuum. Kan noen av oss ta tak for å få på plass noe om Donald Trumps politiske side (mangler helt), og på en slik måte at det ikke bare blir anekdoter, hans opoppsiktsvekkende utspill, som havner der, og uten at bidragsyterens personlige oppfatning om karen skinner gjennom? Og tilsavarende om Hillary Clintob, som ikke hart særlig meget fra de siste årene. Ctande (diskusjon) 26. jan. 2016 kl. 01:05 (CET)
Når det gjelder Hillary Clinton, fremkommer doctorat honoris causa og forsåvidt også det parallelle æresdoktorat flere ganger. Det må vel skyldes at man ved utfyllingen av WD-siden hennes har vært litt lat (på seg selv kjenner man andre)? Det burde vel vært laget en WD-side (element?) for hver av disse æresbevisningene. Deretter kunne den aktuelle æresbevisning blitt lagt inn på Hillarys side? Kanskje burde de to kursiverte nevnt ovenfor også vært fusjonert?--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. jan. 2016 kl. 17:42 (CET)
Vi har bøttevis med plate-artikler merket med kildeløs-mal. Oftest består artiklene kun av basis-fakta og sporliste. Er det meningsfylt å legge ned jobb i å kildebelegge disse manuelt? For meg ser det ut som om dette kan og bør belegges ved hjelp av Wikidata/mal/bot? MusicBrainz-utgivelsesgruppe-ID ligger tydeligvis i malen Autoritetsdata alt, men hva med Discogs master ID, album-ID i AllMusic - og for alt jeg vet andre aktuelle registre? Kan Autoritetsdata bygges ut? Eller er det riktigere å lage en ny «supermal» for musikk(utgivelser) etter mønster av den geniale Sportslenker-malen? Kimsaka (diskusjon) 26. jan. 2016 kl. 08:19 (CET)
Nå har jeg kildebelagt en (liten) del av disse, og det er i alle fall noen av de artiklene som er mest lettvint å kildebelegge, i og med at det også er bøttevis av disse artiklene som inneholder kun en halv setning og en sporliste - noe man i det hele kan kildebelegge fra discogs. Men det er en ganske meningsløs oppgave, ja... selv spør jeg meg heller om artiklene har noen mening, i og med at de (jeg har kildebelagt) ikke inneholder noe som helst mer, og oftest en del mindre, enn et oppslag om samme album på 10-100 andre steder. Det blir litt at man skal ha det bare for å ha det. TorbjørnS (ʦ) 26. jan. 2016 kl. 09:22 (CET)
Det er nok mange saker her, spesielt i stubb-artikler, leserne kunne finne andre steder. Vi bør nok ha artiklene likevel, ikke minst med tanke på framtid og utvikling. Men i mange tilfeller fins det jo «oppslag om samme album på 10-100 andre» wikipediaer - og da er det nokså meningsløst å gjøre kildebelegging på 10 eller 100 wikier - når det etter Wikidatas inntog faktisk kan gjøres ett sted... Kimsaka (diskusjon) 26. jan. 2016 kl. 09:57 (CET)
Hva skjer med Commons nå? Når man prøver å gå inn på filbeskrivelsessider, kommer man inn på wikimediafoundation.org som utlogget. Vinguru (diskusjon) 26. jan. 2016 kl. 19:34 (CET)
De er kjent med problemet. 10 min og de fleste vil ha commons som før. Noen ISP-er kan ha problemer utover natten. — Jeblad26. jan. 2016 kl. 19:49 (CET)
Nytt tidsestimat er at en jobb skal være ferdig ca 20:15. Når jobben er ferdig skal ting komme tilbake som før. Feilen påvirker alle domener som er organisert under *.wikimedia.org eller i hovedklyngen med felles Apache-konfigurasjon og som ikke er på en separat tjeneste. Dvs Wikitech fungerer, meta fungerer ikke. — Jeblad26. jan. 2016 kl. 20:02 (CET)
Commons er tilbake, men mellomlagring slår inn og blokkerer riktig visning. Det kan ta noen minutter å slette alle cacher. [Er oppe igjen, men laster litt langsomt pga stor last.] — Jeblad26. jan. 2016 kl. 20:14 (CET)
Har lastet ned og pakket ut Microsoft office 2007 på maskina, men finner det ikke. Er det noen som har tips til hvor jeg skal gå inn å lete (word, excel, powepoint). Utrolig irriterende at dette ikke legger seg som ikoner på skjermen.--Ezzex (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 16:42 (CET)
Søkefunksjonen burde vel finne de hvis de er installert skikkelig? Ellers burde de ligge i start menyen under «Microsoft Office», hvis ikke der så likker de under C:\Program Files\Microsoft Office. Hvis ikke der er det ikke installert skikkelig.--Telaneo (Diskusjonsside) 27. jan. 2016 kl. 16:45 (CET)
Inne i mappen et sted ligger .exe-filene som starter programmene, nøyaktig hvor er et spørsmål om hvilken versjon av Office du bruker. Sist jeg husker så skal Word ihvertfall ligge under C:\Program Files\Microsoft Office\office(ÅRSTALL, for eksempel office 2011 blir office11) \winword.exe . Merkelig at Office ikke lagde snarveier på skrivebordet eller i start menyen, kanskje reinstallere?--Telaneo (Diskusjonsside) 27. jan. 2016 kl. 17:06 (CET)
Det er jo så mange filer og mapper der. Umulig. Jeg lastet inn Microsoft office 2007 på en annen maskin i 2011 og jeg husker ikke at jeg fikk slike problemer da. Dette er helt elendig.--Ezzex (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 17:16 (CET)
Virker som du kanskje har pakket ut zip-filene, men ikke installert programmet. Kanskje det ligger en "installer"-fil i hovedmappa eller en av undermappene du må kjøre? TorbjørnS (ʦ) 27. jan. 2016 kl. 17:25 (CET)
Jeg lastet programmet ned ved hjelp av produktnøkkel. Det gikk bra. Etter det pakket jeg ut og det gikk bra. Jeg forventet da at Word, Excel og powepoit-ikonene ville ligge på skrivebordet, men den gang ei. Jeg finner dem ikke noe sted - kun som mapper. Nå har jeg avinnstallert.--Ezzex (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 17:30 (CET)
Insamlingskampanj på norska Wikipedia startar 22 februari
Jag heter Jessica Robell och jobbar med de globala insamlingskampanjer som drivs av Wikimedia Foundation. (Hemskt ledsen att jag inte skriver på norska, då svenska är mitt modersmål.) Jag skriver till er här för att informera om att vi kommer att starta vår årliga insamlingskampanj på norska (bokmål) och engelska Wikipedia den 22 februari, för att nå ut till läsare i Norge. Kampanjen kommer att pågå fram till 21 mars. Banners kommer att visas för alla anonyma läsare på norska och engelskspråkiga Wikipedia under två veckors tid (22 februari - 7 mars) och därefter under ytterligare två veckor med lägre frekvens. (Banners kommer inte att visas på Wikipedia på nynorsk.) Vi skickar även ut e-brev till de givare som skänkt pengar under tidigare insamlingskampanjer. Om ni vill vara delaktiga i kampanjen genom att tex komma med förslag till texter eller design för våra banners eller dela med er av era åsikter och tankar, tveka inte att höra av er till mig på jrobell@wikimedia.org. Ni kan även kontakta mig på min användarsida. Ert engagement uppskattas högt. Tusen takk på förhand för ert stöd. MVH JRobell (WMF) (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 18:36 (CET)
Promotor og promotere har vi artikler om. Ved googling av «definere promovere» kommer man til artikkelen promotor. Jeg tror at toget har gått for at vi skal ha en artikkel om promovering. Kanskje promotere kan endres til promotering - og promovering omdirigeres dit. 46.212.16.12027. jan. 2016 kl. 22:11 (CET)
Begrunnelse: Valle vidaregåande skule ble gjort til en avdeling av Setesdal vidaregåande skule for ti år siden (2006), og da avdelingen i dag har landsdekkende utdanningstilbud markedsfører den seg over hele landet som som Avdeling Valle, Setesdal vidaregåande skule. Søk etter "Valle vidaregåande skule" foreslås omdirigert til "Avdeling Valle, Setesdal vidaregånde skule"
Bør ikke artiklene om de ulike avdelingene av SVS ha Setesdal vidaregåande skule som første del av tittelen, ikke avdelingens navn? Kanskje er det tilstrekkelig med en egen artikkel om Setesdal vidaregåande skule, der hver av avdelingene har sin seksjon? Just asking. Kjersti L. (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 16:08 (CET)
Takk for svar! Jeg tenkte litt på muligheten av å samle alt i én artikkel, og at kanskje det ville bli mer oversiktlig. Imidlertid er det slik at skolens organisasjon er litt merkelig: Hver avdeling ligger i hver sin kommune (og alle er ikke engang nabokommuner), alle har hver sine nettsider, den ene av avdelingene er 50% privatskole, og to av avdelingene er landslinjer/landsdekkende tilbud og tar imot elever fra hele landet på spesiallinjer. Også tatt i betraktning at Wiki så vidt jeg har skjønt det legger vekt på historisk fremstilling, og at hver av avdelingene har sin egen litt brokete historie, tror jeg det vil være mest oversiktlig at hver avdeling har hver sin artikkel (i tillegg til fellesartikkelen). Men, jeg er enig i at de bør ha Setesdal vidaregåande skule først, og avdelingens navn deretter. :) DISCLAIMER: Jeg jobber for Avdeling Valle. Men, jeg tror vi har samme mål: oversiktlig og god informasjon til folket. ;) --Villefy (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 11:13 (CET)
Så disse avdelingene oppererer mer eller mindre som egne skoler? Da er det nok bedre å ha hver av de under egne sider, under «Avdeling $STED», og innlede teksten med «Avdeling $STED er en avdelingene til Setesdal vidaregåande skule. Avdelingen etc etc...». Så kan artikkelen om selve skolen som styrer av delingene nevne alle avdelingene og kort summere de opp.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jan. 2016 kl. 11:19 (CET)
Jeg prøver å rydde litt opp i presentasjonen av gullsmedfagene. Siden årene da artiklene om de forskjellige gullsmedfagene ble opprettet har det skjedd en reform i utdanningssystemet, og artiklene slik de fremstår dag har en gammel begrepsbruk som vil forvirre lesere som er interessert i de forskjellige håndverksfagene og utdanningen til dem. Bla. brukes det avlagte ordet "filigransarbeider" fremdeles som yrkestittel på det som er en filigranssølvsmed, mens "filigranssølvsmed" omdirigerer til "sølvsmed" - som igjen er et helt annet fag og yrke. "Gullsmedfag" omdirigerer også til "gullsmed", selv om det er et paraplybegrep som omfatter både gullsmed, sølvsmed og filigranssølvsmed. Jeg vil gjerne rette på innholdet, men da jeg er fersk wikipedianer får jeg ikke lov til å endre på artikkelnavn/flytte på sider.
Min bønn om hjelp er derfor: Kan noen flytte/endre sidenavnene slik at de reflekterer hvordan fagene og yrkene er organisert fra staten i dag? Endringene som trengs å gjøres er: 1) "Gullsmedfag" blir en egen artikkel for seg (Artikkelen "Gullsmed" fortsetter å være slik den er i dag.). 2) "Filigranssølvsmed" slutter å omdirigere til "Sølvsmed." 3) "Filigransarbeider" skifter navn til "Filigranssølvsmed" og 4) ordet "Filigransarbeider" omdirigeres til "Filigranssølvsmed".
Hvis noen lurer på denne fagorganiseringen kan man se her [[29]].
Håper dette er en ok ting å be om, og beklager på forhånd om dette ikke er rett forum/spørsmål.
1.) Gullsmedfag er ikke en artikkel eller en omdirigering, så den kan lages slik du ønsker.
2.) Filigranssølvsmed er nå satt opp for hurtigsletting, da vil den ikke omdirigere så snart som den blir slettet. Den kan eventuelt opprettest senere.
3.) Filigransarbeider er nå satt opp for flytting, siden den ikke kan flyttes til Filigranssølvsmed, siden den siden eksisterer allerede som omdirigering. Den vil etterhvert bli flyttet.
4.) Så snart som nummer 3 er ordnet burde denne ordnes samtidig.
Har flyttet Filigransarbeider til Filigranssølvsmed, med omdirigering, og da skal vel resten også være på plass, så vidt jeg kan se. Geanixx (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 16:36 (CET)
Tusen takk! Da kan jeg begynne å fylle i/fikse innhold. Jeg bare lurte på: Første setningen i artikkelen "filigranssølvsmed" er fremdeles "En filigransarbeider er en...". Bør det ikke stå "filigranssølvsmed" der også?--Villefy (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 11:23 (CET)
Dette er slik de glattede tallene ser ut frem til og med desember 2015. Høydepunktet er igrunnen at «skribenter med mer enn 100 redigeringer» [3] har begynt å ta seg opp etter flere år med vedvarende fall. Akkurat hva som har gjort at fallet har stoppet opp og at bidragene har begynt å ta seg opp er ikke helt klart, men det er nok ikke helt usannsynlig at klare hint om å få på kilder har utløst noe av aktiviteten. Hvor omfattende oppryddingen har vært fremgår av «redigeringer per måned» [6] hvor noen månedstall har gått rett til værs. (Det vil si opprydding med botter. Det er flere botter, men det virker ikke som alle har fått med seg det.) Selv om aktiviteten har vært stor så er «redigeringer per artikkel» [5] litt mer edruelig i hva dette betyr for artiklene. Den grafen viser bare en mindre endring de siste månedene.
Det er en effekt på «nye artikler hver dag» [4] som er viktig, og det er de få spikerne som har kommet de siste månedene. Såvidt jeg vet er det ikke noen bot som har opprettet nye artikler, så på noe vis må det ha blitt trigget nyskriving av artikler. Dette er ikke så smått som det kan synes i grafen, tallene er over det doble av forventningen. Det er nok heller ikke ordinære artikler skapt via innholdsoversettelse, selv om det er en legitim forklaringsmodell. Dette gir ikke mer enn rundt 10% av veksten i disse månedene.[30]
Det er en spiker tilbake i 2013 på «redigeringer per måned» [6] hvor antall bidrag etter denne spikeren faller kraftig. Dette er opprydding etter språklenker og flytting av dem til Wikidata. Grunnen til at trafikken faller er at de fleste av IW-bottene forsvinner. Det betyr ikke at det ikke fortsatt pågår rydding i språklenker.
Antall «nye brukere med redigeringer» [1] fortsetter å falle, og det er ikke bra. Vi må tilbake til september 2005 for å finne tilsvarende lave tall. Ikke bare er tallene for antall nye foruroligende, vi klarer heller ikke i noe særlig omfang å konvertere disse nye brukerne til faste bidragsytere eller «brukere med mer enn 5 redigeringer» [2]. Hvorfor kan vi bare spekulere i, men det er ikke usannsynlig at et av problemene er hvordan vi håndterer «nye artikler» [4] som er skrevet av disse «nye skribentene» [1]. Helt konkret hva som skjer på Wikipedia:Sletting.
Kan hende husker jeg feil, men jeg synes å ha sett noen fremskrivninger når det gjelder bidrag og nye artikler til Wikipedia. Der forventningen var at aktiviteten skulle gå ned for alle prosjektene. Jeg klarer ikke å finne dette igjen, men mulig du vet hvilken statistikk jeg sikter til? --Mynas-19 (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 18:48 (CET)
Det er noen som mener at en etter hvert vil mangle nye ting å skrive om, men det tallet er nok ≫100mill artikler. — Jeblad27. jan. 2016 kl. 19:04 (CET)
Er det mulig å få statistikk som er litt "mindre"? Altså for kun 2015 for eksempel. Hadde vært artig å se om kampanjen vi kjørte i desember hadde noe effekt. Var hvertfall 7000 som klikket på videoen. --Tarjeimo (diskusjon) 27. jan. 2016 kl. 19:23 (CET)
Disse tallene har ikke oppløsning under månedsnivå. Faktisk er det slik at de er glattet over ett år for at trendene skal bli synlige. Ellers er det du spør om klikkstatistikk for visninger, mens det her er statistikk for redigeringer. Det finnes et datagrunnlag som kan brukes, men det er ekstremt støyfylt når en skal ned på enkeltdager. Vi ha nokså lite statistikk fra sporing av brukere, dvs de som har klikket på en lenke, hva gjør de senere. Vi kan sette opp slikt, dvs WMF kan det, men det skjer kun etter nøye vurdering av personvern osv. — Jeblad27. jan. 2016 kl. 19:25 (CET)
Før WMF eventuelt begynner å se på det med personvern osv., så er det rimelig å anta at dem spør: Har dere gjort alt annet som rimelig kan gjøres for å løse eller finne svar på deres antatte problem? Om man kommer forbi den hindringen: På «den andre siden av dammen» er man vâr for å bli knepet i å ha samlet «Big Brother»-aktig informasjon, eller å sette stiftelsen i en posisjon hvor et lerret påmalt slike anklager kan få anklagene til å virke troverdige/plausible. Jeg tror vi må holde oss til «alt annet som rimelig kan gjøres», inntil videre. 178.232.236.6727. jan. 2016 kl. 22:35 (CET)
Til orientering så blir det lagd en del statisikk, inkludert tracking av spesielt utvalgte kohort, for å se hvordan ting henger sammen. Det håndteres av Analytics-teamet. — Jeblad27. jan. 2016 kl. 22:58 (CET)
Blir ikke disse tallene nokså misvisende, om de ikke sees i sammenheng med den «norske» innsatsen på Wikidata? For ett eller to år siden skjedde jo nesten alle «våre» redigeringer direkte her på WP. Nå blir jo en stor del av redigeringene utført på og telt på WD, - men til syvende og sist vist her. Med andre ord: Utviklingen i vår aktivitet er langt bedre enn det som framgår av grafene...? Kimsaka (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 14:44 (CET)
Ja vi har en betydelig skjult vekst her inne fordi vi gjenbruker materiale fra Wikidata og Commons. Det er ingen enkelt statistikk som viser denne sammenhengen, men det jobbes med en mekanisme for å spore hvilke utsagn som gjenbrukes på de enkelte prosjektene. Når dette er på plass vil det bli synlig hvor mye som gjenbrukes. Vær obs på at dette vil skape tolkingsproblemer fordi endringer på Wikidata vil propagere til mange prosjekter og ikke bare til nowiki. — Jeblad28. jan. 2016 kl. 16:10 (CET)
Jeg lurer av og til på om man helst skal fokusere på «norske forhold» i disse år-artiklene (TV-året 20XX/Musikkåret 20XX etc). Jeg trekker liksom inn litt av hvert i disse, og enkelte ting har ikke noen stor relevans for det norske publikum, og tenker at man må ha et litt «globalt» perspektiv på ting, men jeg er liksom ikke helt sikker på om det skal være slik eller ikke. Når jeg kikker litt på lignende artikler for andre språk, virker det som om fokus er på programmer som sendes i eget land etc. Noen tanker om dette? Og, når disse artiklene først nevnes... veldig mange av disse er litt «skrantne»... oppfordrer dere alle til å legg inn litt av og til og når man husker det, så kan noen av disse bli flotte oversikter (f.eks. skriver du om et album, legg inn på album som utkom det året / legg inn død person både på aktuell liste og på liste over dødsfall i X år etc) --TorbjørnS (ʦ) 28. jan. 2016 kl. 01:13 (CET)
A self-identified religious group wrote us, requesting that we remove multiple English Wikipedia articles. As support for their request, they cited a self-publication declaring that the founder of their tradition is the ruler of the universe.
Rapporten er et halvt år gammel, men den bør leses. Det er relativt lite som når dette nivået av norske henvendelser, men det skjer fra tid til annen.[31] Mye av det som blir endret og fjernet er knyttet til opphavsrett og annen påstått eierskap, og noe gjelder informasjon som forsøkes hemmeligholdt eller fjernet fra offentlig omtale. Det er stort sett tre store grupper av henvendelser; offisielle henvendelser, retten til å bli glemt, og DMCA-henvendelser. Det første er stort sett alt som ikke havner i de to siste formaliserte gruppene. Se Wikimedia Foundation – Transparency Report for hele rapporten. — Jeblad29. jan. 2016 kl. 09:27 (CET)
Lista "Siste endringer" har tydeligvis stilt klokka en time tilbake. Feil tidsangivelse gjelder muligens andre steder også? --Hovde (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 09:38 (CET)
I stedet for å gå rett til en slettenominering: Tellus Petroleum er lite selskap (10-20 ansatte), normalt ikke inkludering, dog omtalt i DN og Aftenbladet fordi det handles eiendeler i oljefelt. Det ser altså ut til å være et rent investeringsselskap og da er beløpene store. Selskapet ble kjøpt av Sequa i høst. --Mvh Erik d.y.29. jan. 2016 kl. 13:40 (CET)
Oljeselskap godkjent for operasjoner på norsk sokkel er langt mer notabele enn andre selskap med 10-20 ansatte, som uansett ikke er noen ekslusjonsgrunn. - 4ing (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 14:36 (CET)
Denne filmen lenker til feil interwiki på engelsk. Har forsøkt å gå inn på wikidata, men der viser den riktig lenke. Skjønner ikke hvorfor jeg da kommer til feil side når jeg klikker på den engelske interwikien.--Ezzex (diskusjon) 25. jan. 2016 kl. 12:42 (CET)
Kikk helt nederst på siden i redigeringsvinduet - det ligger et par «gammeldagse» interwiki-lenker der, - de overstyrer Wikidata. Prøv å slett dem. Kimsaka (diskusjon) 25. jan. 2016 kl. 12:48 (CET)
Jeg prøvde å sjekke litt på interwiki-linkene rundt om kring og ser at det er en del hvor det har gått i surr. Jeg lastet derfor ned en XML-dump og lagde disse oversiktene over sider som har interwiki-linker fortsatt i wikiteksten. Ser ut til at det er en fin ryddejobb igjen her med 8000+ artikler i hovednavnerommet. Stigmj (diskusjon) 26. jan. 2016 kl. 15:38 (CET)
Veldig bra! Hva gjør vi med interwiki som er lenker til avsnitt eller omdirigeringer til slike? Beholder dem, sletter dem, eller legger dem på wikidata (mener jeg har sett noen slike der)? --Avilena (diskusjon) 26. jan. 2016 kl. 17:33 (CET)
Problemet består i at en enkelt artikkel omtaler flere entiteter, enten på dette prosjektet eller på et annet, og det skaper en eller flere en-til-mangerelasjoner eller mange-til-mange-relasjoner. Løsningen er å fjerne tvetydigheten i artiklene, og deretter fjerne de gamle språklenkene.
Det er ikke noe bedre alternativ, alle alternativer er diskutert og avvist. Jeg har foreslått noen alternativer som kanskje ville fungert, men argumentene imot er gode. Feel free til å foreslå flere. — Jeblad30. jan. 2016 kl. 02:56 (CET)
Teknisk: Høring om URIer til offentlige nettsteder
Direktoratet for forvaltning og IKT undersøker behovet å innføre for standarder for URIermeningsbærende URIer til offentlige ressurser på nett. Utredningen ser på bruk av URI-er som pekere til begreps-, kodeliste- og tjenestebeskrivelser, samt som peker til selve dataene, kodelistene og tjenestene. Siden vi har titusenvis av lenker til offentlige nettsider og lenker til offentlige data for å verifisere opplysninger er det sikkert mang personer med spesialkompetanse her som kan vurdere om forslagene fra DIFI er gode. Frist for innsending av innspill er 3. februar.
DIFI foreslår at offentlige ressurser skal få følgende URI-struktur:
Dette er meningsbærende URI, som ofte skaper mer problemer enn det løser fordi endres tolkingen av siden det pekes til så endres URI-en. I tillegg vil denne bryte en fallback-mekanisme som brukes i tolking av dokumenters type (aka navn.pdf tolkes som et pdf-dokument hvis ikke mime-typen er satt), og det vil også gjøre at dokumenter lagres på ugyldige filnavn hvis serveren ikke foreslår et korrekt navn (aka navn.pdf/2016-01-30 som ikke er en kjent filtype). — Jeblad30. jan. 2016 kl. 13:54 (CET)
@Jeblad: De har nevnt følgende om plasseringen av [/{tidspunkt}] i en fotnote på side 21: «5 Tidspunkt i vårt forslag kommer bakerst, mens i UK er versjon (tidsstempel) foran format. Dette må vurderes.». Stigmj (diskusjon) 30. jan. 2016 kl. 15:44 (CET)
Det er masse i dokumentet som er litt feil, og litt som er veldig feil. Det ser også ut til at dette kun er lenker for maskinlesbare ressurser, men at de skal være meningsbærende (informasjonsbærende). De går stikk motsatt vei av Wikidata, Geonames, DBpedia, KulturNav, Nasjonalbiblioteket, BIBSYS, osv. — Jeblad30. jan. 2016 kl. 16:56 (CET)
Jeg vender ikke tilbake til wikipedia for øyeblikket og har ikke planer om det. Men da jeg så på slettingsdiskusjonene oppdaget jeg noe meget merkelig; nemlig at tre artikler har blitt slettet i all stillhet av Orlando den 31. desember 2015 på en vag forklaring på egen hånd uten varsel, diskusjon eller spor av aktivitet. En av artiklene, Slaget om Ekornholmen, har fått omtalelse i medier så en wiki-artikkel skulle være på sin plass. Ingen spor. Slettingsdiskusjon, niks og null. Aktivitetsdata over Orlandos handlinger, helt fraværende. Varsel, ingenting. Det er som hvis en administrator har fått lov til å slette over en lav sko uten å bli oppdaget eller å varsle de andre wikipedianerne om slettingshandlingene man vil gjennomføre. Ettersom jeg ikke vil innlede meg inn i mer aktivitet får du som administrator som nyter høy respekt og som forstår hvor jeg står, tar det opp med Orlando.
Hans aktivitet i det siste viser et klart mønster som tyder på at man burde holde et skarpt øyne med ham; han overtenker, så reversering og rokering på egne og hva man mente er «andres» kriterier kan bli uunngåelig. Jeg har sett dette før, selv den beste kan falle i en slik felle i gode hensikter. Du får tar det opp med Orlando ettersom jeg ikke kommer til å svare, ikke minst stille spørsmål om hvorfor man kan reserverte seg rettigheter som kunne gå utover andre. Det er helt vilt at en slik sletting kunne skje uten at noen la merke til dette med mindre man går til disse artiklene, og finner ut at loggen er ikke-eksisterende utover en enslig setning. Er det fullstendig lov å slette artikler på den måte...? Varulv2468 (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 03:25 (CET) (Jeg kommer ikke til å være aktiv her, så du kan ta det opp med Orlando eller de andre om dette av ditt egne valg)
Godt tiltak. Jeg foreslår at hvis sletting fortsatt er aktuelt, at man nominerer den antatt mest problematiske først. Kanskje man kan sykemelde de andre artiklene i noen dager, før større mengder blir nominert for sletting. At man venter litt med sletting skal på ingen måte gi et inntrykk at tidligere slettinger var feilaktig - jeg nesten tror og håper at grunn for sletting ikke var tatt ut av løse lufta! Jeg skal prøve å få sett på noen av artiklene i kveld. Jeg vil minne dere om at Varulv har blant annet startet en artikkel om et slag i Iran - et emne som norsk wikipedia da hadde - og engelsk wikipedia ikke hadde, og som norsk wikipedia bestemte (via artikkelens diskusjonsside) var et notabelt emne. Wikipedia norsk var først, via Varulvs artikkel. Varulv er nok ikke den her som vet minst om hvilke emner om slag er notable. 46.15.18.1831. jan. 2016 kl. 14:26 (CET)
«Orlando» merker seg synspunktene. Jeg slettet en tidslinje-artikkel som jeg oppfattet som videreføringer av diskusjonen her: Wikipedia:Sletting/Brødrekrigens (1155–1162) tidslinje. Videre så jeg på en gruppe andre artikler som jeg oppfattet som overdimensjonert og opphaussende sagagjenfortelling, i tråd med Sletting/De fredløses krig; en av de jeg nominerte var Sletting/Angrepet på Gamla Lödöse. Andre slettet jeg direkte. Den som vil, kan vurdere om tittelen og innholdet i artikkelen Første norsk-svenske krig står i forhold til realitetene: at Harald Hardråde fordrev en ambisiøs stormann fra Norge. Hendelsen i den artikkelen, og i den «påfølgende» artikkelen Slaget ved Vänerns strand er kort behandlet i Heimskringla, men ikke nevnt i vår artikkel om Harald Hardråde. Jeg mener det er et uting å lage en rekke slike «krigsreportasjeartikler» i stedet for å forbedre de artiklene folk spør etter i leksikonet.
Men i og med tilbakemeldingene her og resultatene i de avsluttede slettediskusjonene skal jeg la dette stoffet ligge. Artikkelgruppen trenger en opprydding og relevansvurdering, men den kan andre ta. M O Haugen (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 18:00 (CET)
Slik sletting er selvsagt ikke bra. Når det gjelder "Varulvs" artikler er det dessuten nokså mange involverte bidragsytere - som har gjort korrektur. Undertegnede gjorde for noen år siden en nokså stor korrekturjobb av artikkelen Slaget ved Sekken. Hvis noe skal slettes bør ikke bare opphavsmann, men også senere bidragsytere varsles i akkurat disse tilfellene. --Hovde (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 18:25 (CET)
Så blir disse artiklene liggende enda en stund i påvente av at noen skal gjøre noe. Hvis man sjekker listen over de eldste bidragene på Språkvask er nær alle fra vedkommende bidragsyter, og de strekker seg tilbake til 2006-2007. Hvis vi tror at det bare et spørsmål om litt korrektur, er det selvsagt ikke problematisk, men disse artiklene blir liggende ettersom det meste mangler med dem; de er tildels uforståelige, mangler kilder, er lite leksikalske og har tvilsom relevans. --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. jan. 2016 kl. 19:50 (CET)
Jeg er så absolutt ingen historiker, men har gravd meg ned i noen av bidragene til Bruker:Varulv2468. En ting som har slått meg er at selv om språk og formulering er litt merkelig så er faktaene gjennomgående korrekte.
Noen som husker «suda»-diskusjonen? Jeg sporet opp flere som hadde greie på dette (eller påstod de hadde greie på dette) og oppdaget at det var en høyst reell diskusjon hvor det fantes noen «eksperter» som hadde veldig sterke meninger. I det tilfellet ble artikkelen slettet, rett og slett fordi det ikke finnes konkrete bevis for det ene eller det andre, men les de aktuelle sagaene! Det er nokså tydelig at noe var spesielt med disse skipene og gjorde at de skiller seg ut. Og at «fagmiljøene» overhodet ikke er enige om hva dette er for noe.
For de som måtte lure; det er en del artikler som jeg har fått sjekket opp gjennom åra. Rugiere for eksempel, og Cannabis og LSD. Det er blitt en del. Det betyr ikke at artiklene hverken er blitt slik jeg eller «fagfolk» ønsker, men jeg vet sånn omtrent hvor landet ligger.
Etter «suda»-diskusjonen (bikkjeslagsmålet) så fant jeg ut at jeg skal aldri anta at Varulv2468 ikke har kunnskaper om det han skriver om, for det har han, han har bare et litt merkelig språk. Min mening er at det først bør avgjøres om artiklene er relevante, og er de det så bør det ryddes i dem. Det betyr ikke at Varulv2468s tekst skal beholdes uforandret, men det betyr at det ikke er slettegrunn at Varulv2468 har skrevet artiklene. Jeg vil vel si at det er en indikasjon på relevans at Varulv2468 har vært innom dem. — Jeblad31. jan. 2016 kl. 20:58 (CET)
Duplicity er et av Magnus Manske sine verktøy. Dette lister artikler uten kobling på Wikidata, og gir noen forslag til mulige treff på andre språk. Vi har nå 4941 artikler som mangler kobling, og det hadde vært fint å fått ned tallet. Hvis du klikker deg inn på nowiki så har verktøyet vis liste, vis stats, og tilfeldig artikkel. Det enkleste er å bruke den siste, og så se om noe dukker opp som du kjenner igjen. — Jeblad31. jan. 2016 kl. 23:34 (CET)
Gjort Profoss (diskusjon) 1. jan. 2016 kl. 02:08 (CET)
Jeg bruker bevisst ikke Google-mail, altså Gmail. Og jeg søker heller direkte i Wikipedia, eller på snl.no (Store norske leksikon, red. anm.), som har vel så god dekning som Wikipedia, fremfor å søke på Google.
Finansavisen 31. desember, s. 16Toreau (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 19:29 (CET)
Toreau (diskusjon) 28. des. 2015 kl. 16:01 (CET)
Liker, fikk meg til til å le ihvertfall :) .--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jan. 2016 kl. 19:34 (CET)