Ukenummereringen på denne er misvisende. Siden vår nettopp påbegynte uke har 4 dager i 2009 og bare 3 dager i 2010, er uken tilordnet året den har flest dager i, altså Uke 53, 2009. Uke 1, 2010 begynner da mandag 4. januar. År 2010 har ellers ingen uke 53. TorSch 29. des 2009 kl. 03:44 (CET)
Ja, jeg er klar over det. Den siden du lenker til ble laget som en kjapp fix ettersom hovedsiden vår en tid hadde et malverk som følte for å inkludere "Uke 53, 2010" istedet for det korrekte "Uke 53, 2009". Per nå kan denne artikkelen slettes uten problemer ettersom malverket på forsiden er blitt forbedret. Nå er det kun Wikipedia:Ukens danske artikkel som pårøres. Problemet ligger i malen {{CURRENTWEEKYEAR}} som gir 2010. Det virker ikke som CURRENTWEEKYEAR burde brukes i dette tilfellet, og jeg vet ikke helt når man burde bruke den malen istedet for andre magiske ord som f.eks {{CURRENTYEAR}} -- Hans-Petter 29. des 2009 kl. 16:44 (CET)
Eller {{#time:W, Y}} som gir uken og året i samme funksjon (og derfor ikke forandrer seg etter nyttår). Profoss 29. des 2009 kl. 17:33 (CET)
Tror {{#time:W, o}}(dok) blir bedre: 46, 2024, står det 2009 her hele uka er den riktig! ZorroIII 29. des 2009 kl. 19:48 (CET)
Husk på at skiftene uansett skjer når innhold oppdateres, så uker og år reflekterer siste oppdatering av siden. Dette gjør at bruk av {{CURRENTYEAR}} og lignende kan gi svar som er nokså forvirrende, nåtiden referer ikke til «nå» slik vi vanligvis ville oppfatte det. — Jeblad 29. des 2009 kl. 21:51 (CET)
Jeg endret {{CURRENTWEEKYEAR}} til å bruke {{#time:o}}. Nå viser den 2009 som er riktig for uka vi er inne i: 2024. ZorroIII 1. jan 2010 kl. 10:11 (CET)
Tidligere forskning viser at studenter innenfor høyere utdanning vanligvis vegrer seg for å vise frem uferdige produkter for andre (se for eksempel Lauvås og Handal 1998, Lindén 1998, Baltzersen 2000). Wikipedianerne ser imidlertid ikke ut til å føle den samme sårbarheten selv om de viser frem uferdige produkter for en langt større offentlighet. Kanskje er en forklaring at man ikke har et så sterkt personlig eierforhold til det man skriver. Artikkelinnholdet er i utgangspunktet et kollektivt produkt. Når man skriver i leksikonet, frigjør man innholdet under GNU fri dokumentasjonslisens. Dette betyr at alle har rett til å gjenbruke teksten så lenge det nye tekstinnholdet blir lagt ut med den samme gjenbrukslisensen. Gjenbruksretten stimulerer innholdsproduksjonen og sikrer en optimal deling av innhold på tvers av språk. Du trenger for eksempel ikke å være fagekspert for å oversette en god artikkel fra engelsk til norsk. Denne fleksibiliteten ser ut til å være viktig for å stimulere wikipedianere til høy aktivitet.
En nokså interessant tekst om Wikipedia, ikke minst som læringsmiljø: Baltzersen, Rolf K. og Tolsby, Håkon Tolsby; En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø, publisert i Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Dette er i Noregsuniversitetets skriftserie (2/2008, side 171-191). — Jeblad 2. jan 2010 kl. 21:49 (CET)
Vi har et veldig bra system i det å lenke geografiske koordinater opp mot kart - som i artikkelen om Irland (øy), men for mange «vanlige folk» så blir det for kronglete å først klikke på lenken for så å velge en kartleverandør. Når det blir for vanskelig så lar man vær å bruke det og man forteller det følgelig ikke heller til andre - altså blir det mindre brukt.
For å gjøre koordinater mer tilgjengelig så foreslår jeg at man i sine personlige innstillinger kan velge hvilken kartleverandør man vil ha, og at vi samtidig setter en standard kartleverandør som de som ikke har valgt noe annet får - og en opsjon for at de som ikke ønsker noen fast leverandør for oppslag kan ha det som i dag. Et slikt system vil etter min mening tjene det store flertall av våre brukere og gi oss bonus i kampen om leserne. mvh - Ulf Larsen 30. des 2009 kl. 15:08 (CET)
Ikke noe dumt forslag – det hadde vært bra. Men mange lesere er jo ikke registrert og enda færre logget inn. Til en start synes jeg det hadde vært fint om globus+koordinat kunne bli flyttet ned under artikkeltittel linjen slik det gjøres på da.wp – se f.eks. da:Anholt. Mvh Prillen 30. des 2009 kl. 15:19 (CET)
Min tanke er at de som ikke er registrert og/eller logget inn får en standard kartleverandør, alternativt kan en la det gå rundt, dvs at ene dagen får de kart fra Google, neste fra Microsoft osv - mens vi som er registrert og innlogget selv velger, f.eks Google maps. Slik vil vi gi våre brukere en enklest mulig vei til kart, samtidig som vi ikke favoriserer noen bestemt kartleverandør. Sjekket den danske lenken men så ikke noen vesentlig forskjell der. mvh - Ulf Larsen 30. des 2009 kl. 16:07 (CET)
Det er kanskje nettleseravhengig, men når jeg bruker Firefox så står koordinatene på no.wp høyere enn artikkeltittlen mens det på da.wp står under artikkeltittel linjen. Og slik det er idag med banner så ender koordinatene opp i «skjul» eller «vis». Mvh Prillen 30. des 2009 kl. 16:32 (CET)
Det ble gjort noen tester for ett år siden for å se om vi kunne få til mer dynamikk i tjenesten, noe ala tilleggstjenester på Facebook og LinkedIn. Vi kan nok få aksept for at påloggede brukere kan velge en gitt tjeneste, men vi vil neppe få aksept for at vi skal velge en kommersiell aktør for dem – selv ikke om vi roterer mellom flere. Det bør være uproblematisk å lage en funksjon for at påloggede brukere kan gå direkte til en forvalgt leverandør av en tjeneste, men da må brukerne selv velge å sette opp dette. Hvis kart skal embeddes så vil det kun bli akseptert av Foundation hvis brukerne selv har gjort et bevist valg. — Jeblad 30. des 2009 kl. 16:25 (CET)
Hvis min lille uformelle undersøkelse stemmer i en større sammenheng så betyr dagens tungvinte system at vi ikke får den effekten ut av arbeidet med å legge inn koordinater som vi kunne fått. Jeg merker det selv, dvs at det er en nøling og en irritasjon over at en hele tiden må gå til en unødvendig mellomside, for så å velge kartleverandør.
Hvis andre også har merket seg dette og det er enighet om at det er et problem som må løses så kan vi fra Wikipedia på bokmål/riksmål jobbe videre med det og jeg tviler på at Wikimedia Foundation vil motsette seg en løsning som ikke favoriserer en bestemt kartleverandør. I dag er det min erfaring at koordinater i artikler rett og slett ikke blir brukt, fordi det store flertall av brukere ikke ser hvordan en skal bruke det - det er for komplisert/krevende og det bør vi gjøre noe med. Ulf Larsen 30. des 2009 kl. 16:55 (CET)
Selv bruker jeg mange av kartene for å finne det jeg leter etter og må ha alle valgene. --Snurre86 30. des 2009 kl. 17:56 (CET)
Du og andre som ønsker det må selvfølgelig fortsatt kunne velge å få opp listen med alle kartleverandørene, men jeg vil anta det må være en relativ enkel sak å få til. Dersom vi kan få til dette så vil de som ønsker dagens system fortsette med det, de som vil ha en bestemt kartleverandør får det og de som ikke er logget inn eller registrert får en tilfeldig passende kartleverandør - eventuelt også med en melding at de har flere valgmuligheter om de registrerer seg og setter preferanser. mvh - Ulf Larsen 30. des 2009 kl. 18:20 (CET)
Hadde aldri noe problem med dette og jeg anser meg som ganske normal (kanskje ikke ;). --Snurre86 30. des 2009 kl. 22:30 (CET)
Tviler ikke på at det fungerer greit for deg, men jeg har sett og testet at dette fungerer dårlig. Dels så forstår ikke folk hva sifrene i hjørnet betyr og når jeg viser de de så forstår de ikke hva neste side leder til, og når jeg viser det også så syns de det er tungvint - altså ikke noe de vil bruke selv eller promotere overfor andre. Det syns jeg er synd, enkel advang til koordinater gir en ny dimensjon for de av våre artikler som har det - men da må denne informasjonen være så lett tilgjengelig som mulig. mvh - Ulf Larsen 31. des 2009 kl. 06:59 (CET)
Koordinatene er vel like mye ment for å kunne søke på koordinater og finne artikler/media som er forbundet med et visst sted, som for å kunne klikke på en link i en artikkel for å få opp kart. Det ideelle ville kanskje være hvis Wikimedia startet en karttjeneste som kunne integreres med Wikipedia, men det har jeg dessverre ikke hørt noe om. At kartleverandøren skulle gå på rundgang syns jeg høres ut som en dårlig ide. Å gjøre et brukergrensesnitt delvis tilfeldig er en sikker måte å gjøre det vanskeligere å lære det. Da er en høyere brukerterskel (med flere klikk) faktisk det minste av ondene slik jeg ser det. - Soulkeeper 3. jan 2010 kl. 00:52 (CET)
Til Soulkeeper: Jeg forsto først ikke hva du siktet til så jeg sjekket opp flere artikler, og det viser seg at jeg har oversett at koordinatene også gir annen informasjon enn kun kart - interessant. Men svekker det mitt argument om at «vanlige mennesker» ikke bruker dette, fordi de ikke forstår det?
Jeg tror det heller styrker det jeg forsøker å få frem her, at dette for mange er for komplisert, de forstår ikke at de kan få frem kart og de ser heller ikke at her er mulighet for å få annen informasjon som er koblet til koordinater, som f.eks bilder fra Flickr.
Jeg har ingen håndfaste bevis for at «the common man» ikke bruker dette, kun tilfeldige observasjoner og spørsmål til venner og andre jeg har sett på når de bruker Wikipedia, men jeg oppfordrer deg (og andre) til å på tilsvarende måte forsøke å se hvordan denne koordinatinformasjonen faktisk brukes. Jeg tror vi har et stort potensiale for økt bruk av koordinater og at dagens beskjedne bruk er knyttet til at det er for avansert. mvh - Ulf Larsen 3. jan 2010 kl. 19:26 (CET)
Frist for betaling tå medlemsavgift i Wikimedia Norge
Årsmøtet i Wikimedia Noreg er planlagd i midten tå april, noko som gjer at frist for betaling tå medlemsavgifta for dei som ynskjer stemmerett er 15. januar. — Jeblad 1. jan 2010 kl. 16:59 (CET)
jeg finner rett og slett ikke ut hva kontingenten er? Hvor står det? Bør ikke referat/protokoll fra årsmøter ligge på wikimedia norges hjemmeside? Vil gjerne være medlem. Helge Høifødt 3. jan 2010 kl. 13:19 (CET)
Ryddet litt i årsmøtene og stiftelsesmøte som også lå på Meta og det finnes nå her. Nina 3. jan 2010 kl. 14:04 (CET)
Kontingent er 200 for vanlige medlemmer og 100 for studenter og skoleelever. Forøvrig er nettsidene til Wikimedia Norge ganske dårlige og negativt for organisasjonen. Dersom en student eller en med behov for ekstra inntekt kan tenke seg å bidra til å gjøre de bedre så er jeg villig til å betale for det av egen lommebok, se f.eks sidene til Wikimedia Sverige for hvordan det med fordel kan gjøres. mvh - Ulf Larsen 3. jan 2010 kl. 14:56 (CET)
Vi har to målfører og to forskjellige språk og dette bør synliggjøres på forsiden. Om den valgte løsningen er god kan sikkert diskuteres, men jeg tror ikke vi skal gå for en løsning som gir grunnlag for å hevde at enkelte målfører og språk får mindre synlighet enn andre. Forsiden slik den nå er kan forbedres da informasjon dupliseres unødig. Det er også lagt til en del tekst som jeg mener kan droppes, men som andre mener er essensiell. — Jeblad 3. jan 2010 kl. 16:06 (CET)
Jeg syntes det virker som en snodig løsning å måtte ha all tekst på to språk. Jeg er bokmåls-kar, men om det er til Wikimedia sitt beste så kan godt hele hjemmesia være på nynorsk for min del, det eneste det betyr er at jeg ikke får vært med å bidratt til innholdet på den. -- Hans-Petter 3. jan 2010 kl. 16:30 (CET)
Dette er en oppfordring til Wikipedianere som ønsker det om å melde seg inn i Wikimedia Norge. Ting som angår Wikimedia Norges wiki kan diskuteres på wikien, ikke på Wikipedia. Nina 3. jan 2010 kl. 17:13 (CET)
Dette er nok gammelt nytt for mange, men Forum for fjernundervisning utga i 2008 ut et eget temanummer om bruk av Web2.0 i undervisningen. Her omtales flere aktuelle prosjekter og metoder. Temanummeret er en grei introduksjon til fagfeltet. — Jeblad 3. jan 2010 kl. 01:19 (CET)
Da jeg er opptatt av at Wikimedia Norge skal ha vel fungerende nettsider og da sidene slik de er idag ikke fungerer tillater jeg meg å utlyse en anbudskonkurranse for å forbedre de. Jeg betaler inntil kroner ti tusen norske kroner for det beste arbeidet og jeg synes et godt utgangspunkt er sidene til Wikimedia Sverige.
Jeg vil understreke at jeg gjør dette som enkeltperson - jeg har ikke kontaktet Wikimedia Norge om saken da jeg har forstått at foreningen, dens styre og medlemmer ikke har mulighet for å gjøre noe med dette nå. Derimot kan det være en initiativrik student eller en person kyndig med nettsider som på denne måten både kan gi et bidrag til Wikimedia Norge og samtidig kan motta nevnte godtgjørelse. mvh - Ulf Larsen 3. jan 2010 kl. 18:10 (CET)
Jeg berømmer initiativet, men tror nok det i dette tilfellet har gått litt fort i svingene. Anbudskonkurranser om design av nettsider for Wikimedia Norge vil nødvendigvis falle inn under styret, og noe slikt er såvidt meg bekjent ikke vurdert. Hvorvidt det finnes et grunnlag for noe slikt vet jeg ikke, og vil ikke ha noen formening om, men skriv et forslag til styret. — John Erling Blad, nestleder Wikimedia Norge 3. jan 2010 kl. 18:34 (CET)
Den som er interessert i dette og som gjør jobben, dvs laget et fullstendig nytt oppsett for nettsidene til Wikimedia Norge, får pengene av meg. Om Wikimedia Norge da ønsker å bruke oppsettet er opp til foreningen. For ordens skyld kan det nevnes at dette har vært tatt opp tidligere med Wikimedia Norge og jeg ser at det ikke er prioritert, jeg forsøker derfor å prøve å bidra til å løse det på en annen måte. mvh - Ulf Larsen 3. jan 2010 kl. 18:40 (CET)
På grunn av at disse to stavemåtene brukes om hverandre på norsk Wikipedia (også innen enkeltartikler), bestemte jeg meg for å rydde opp. Siden "science fiction" skrives i to ord, også på norsk, gikk jeg ut i fra at ord som "science fiction-film" og "science fiction-forfatter" også skulle følge denne regelen. Einar Myre påpekte på diskusjonssiden min at i bokmålsordboka er ordet "science fiction" oppført, men "sciencefictionroman" skrives som ett sammenhengende ord. Når det gjelder filmer, så er "Science fiction-film" det mest brukte i Norge (jf Google-søk [1][2]), men det kan tyde på at dette altså er feil. Kan begge stavemåtene anses som riktige? Hvilken form skal brukes på Wikipedia? Skal "science fiction" skrives i to ord, men når det er en del av et flerleddet uttrykk, skal det skrives i ett (sciencefictionfilm, sciencefictionforfatter)? Eller er det ikke nødvendig å ha en konsekvent stavemåte? -–Mathias-S 31. des 2009 kl. 15:47 (CET)
Jeg synes du tar et fint initiativ. Norsk riksmålsordbok (bind VI, s 2226) oppgir science fiction som det korrekte alene, mens sammensetninger skal skrives science fictionfilm, science fictionlitteratur osv. mvh 91 31. des 2009 kl. 17:45 (CET)
I Språkrådets Årsmelding 1995 står det følgende: «Flerledda uttrykk (helt eller delvis lånt fra andre språk) som blir uttalt som ett ord, skal skrives i ett», og det står videre at det skal skrives «sciencefictionroman (før: sammensetninger med science fiction ikke normert)» med følgende merknad: «Skrivemåten av toledda uttrykk som a cappella, ad hoc, a konto, en bloc, laissez faire, science fiction står fortsatt ved lag.» I 1. utgave 2008 av Språknytt bryter de imidlertid med sin egen regel og skriver "science fiction-litteratur" (side 14). -–Mathias-S 31. des 2009 kl. 18:01 (CET)
Språkrådet normerer ikke riksmål, så for noen av oss er det ofte avklarende å bruke ovennevnte bok som en autoritativ kilde (den ble utgitt i 1995). 91 31. des 2009 kl. 18:19 (CET)
Er ikke det mest konsekvente og intuitive å skrive «science fiction-roman» og «science fiction-film»? Å samskrive et norsk ord med (ett av) to engelske syns jeg virker, i mangel av et bedre ord, tilfeldig. - Soulkeeper 3. jan 2010 kl. 00:44 (CET)
Det synes jeg også, og det er derfor jeg tar det opp her. -–Mathias-S 4. jan 2010 kl. 00:00 (CET)
Litt synsing fra meg- skriver du «sciencefictionfilm», føles det som et norsk ord. «Science fiction-film» har både orddeling og bindestrek, så jeg syns bokmålsordbokas forslag er mest intuitivt. Nilsanders 4. jan 2010 kl. 10:43 (CET)
Med tre c-er føles det ikke spesielt norsk i mitt hode, uansett hvor samskrevet det er. :) Kanskje virker det inn at jeg fra før av kjenner de to første ordene som engelske. Skulle ønske vi hadde et ord tilsvarende fabelprosa, bare snevrere. - Soulkeeper 4. jan 2010 kl. 10:56 (CET)
Dette er blitt "ryddet opp" en gang tidligere for en del år tilbake (ikke av meg). I den forbindelse kontaktet jeg Språkrådet, som i e-post bekreftet at korrekt stavemåte var den det var blitt rettet til (vedtak 95.41, som gjengitt i innlegg av Mathias-S over). Ubu 5. jan 2010 kl. 00:37 (CET)
Jeg har brukt 3-4 dager på å nullstille meg i forhold til at de normerende autoriteter for vår utgave ikke er samstemte. Som leser opplever jeg da at den formen de fleste hittil har gått inn for, er den som gir best lesbarhet, dvs: Science fiction-film, science fiction-bok osv. Da går lesingen uten avbrudd. Dette har selvsagt sammenheng med mine personlige lesevaner og -erfaringer, men det er en form jeg vil bifalle og anbefale, også fordi flere hos oss ser ut til å foretrekke denne. Den er ikke bokmålsnormert, ikke riksmålsnormert, men en mellomløsning wikipedianere flest bør kunne akseptere som et kompromiss. 91 5. jan 2010 kl. 01:01 (CET)
Svenskene har en mal de bruker når noe er hentet fra Ugglan. Den kunne sikkert med fordel vært brukt her også, særlig når vi importerer artikler fra svensk og den er i bruk, hadde det vært greit, se Carl J. Sundevall. Er det noen som kan fikse deT? Harald Haugland 4. jan 2010 kl. 17:58 (CET)
Mal:Ugglan – er ikke helt sikker på alt rundt kategorier og sånt, men det kan sikkert fikses etterhvert. Mewasul 5. jan 2010 kl. 12:37 (CET)
Det var noe helt annet, ja, tusen takk. Harald Haugland 5. jan 2010 kl. 13:05 (CET)
Malen øverst på datosidene virker ikke. Kan noen tilstrekkelig kompetente fikse det? Se som eksempel 1. januar. mvh Reinhard Heydt 4. jan 2010 kl. 18:15 (CET)
Har lagt inn en fiks nå. Stigmj 5. jan 2010 kl. 08:19 (CET)
Men det er fremdeles problemer på andre datosidet, eks 1. oktober. Reinhard Heydt 5. jan 2010 kl. 16:54 (CET)
Hei.
Jeg vil lage en Wikipediaside om Musikkteknikeren , men det finns allerede en om Professor Hans Peter L'Orange. Hva er enkleste måten å gjøre dette på? Hplorange 5. jan 2010 kl. 16:00 (CET)
Har sett at en del artikler bruker {{DISPLAYTITLE:''Artikkeltittel''}} for å gjøre tittelen kursiv, se f.eks. Rovdyr (film). Dette gjøres kun i noen artikler, men det er ingenting i stilmanualen eller andre steder som sier at det skal gjøres. Selv synes jeg at det er helt greit at det blir gjort, siden titler skal settes i kursiv i artikkelteksten, men i så fall bør vi kanskje prøve å være konsekvente. Hvordan stiller andre seg til det? -–Mathias-S 5. jan 2010 kl. 13:48 (CET)
Jeg er imot, fordi det er mer-arbeid og irrelevant, sålenge tittelen er i kursiv i ingressen. Dette har blitt tatt opp før, enten her eller på Tinget. Jeg har og vil fortsette å skrive et stort antall med artikler om musikkalbumutgivelser, og jeg har ikke kursiv i tittelen. Om andre vil gjøre det så er det greit for meg. KEN 5. jan 2010 kl. 14:05 (CET)
Jeg skjønner ikke hvorfor man vil ha en kursiv tittel... kan noen argumentere for det? Hans-Petter 6. jan 2010 kl. 08:38 (CET)
Tanken er nok at det er det som er det vanlige i bøker, artikler osv. Der står tittelen på verker i kursiv. Det vil si at musikkalbum, bøker, filmer og lignende står i kursiv. Artikler, sanger ol står mellom « og ». Dette gjør at man med et øyekast kan se om det er snakk om en sang eller et album eller en bok eller en artikkel. Ganske greit egentlig. Om det gjør seg i artikkeltitler er derimot noe helt annet. Mvh 3s 6. jan 2010 kl. 09:33 (CET)
Hvorfor skal verk behandles på annen måte enn andre ting vi behandler? Hva med planter, rovdyr, byer i Belgia? ZorroIII 6. jan 2010 kl. 09:46 (CET)
Poenget mitt var bare at det er det som er vanlig i akademiske sammenhenger. 3s 6. jan 2010 kl. 12:48 (CET)
Poenget mitt er at vi ikke kan reservere et typografisk virkemiddel for en type artikler. Vi har ikke så mange virkemiddel vi kan bruke i overskriftene så de som er tilgjengelige må brukes gjennomtenkt. Hva om det innenfor et bestemt miljø er vanlig å skrive navn på fiktive karakterer i kursiv - skal artikler om dem da også stå i kursiv? ZorroIII 6. jan 2010 kl. 13:00 (CET)
Hvis stilmanualen sier at et ord skal stå i kursiv i teksten, syns jeg det mest ryddige og konsekvente er å skrive det i kursiv også i overskriften. Se f.eks. Castilla elastica hvor jeg satte inn en taksoboks. Jeg satte samtidig det vitenskapelige navnet i kursiv i alt fra overskriften til de eksterne lenkene. Selv syns jeg dette gir et helhetlig og ryddig inntrykk. - Soulkeeper 6. jan 2010 kl. 10:36 (CET)
Titler settes enten i kursiv eller med hermetegn. Bruk av kursiv har en fordel ved at det er et visuelt virkemiddel som ikke skaper tolkingsproblemer, bruk av hermetegn har en fordel ved at merkingen også fungerer i ren tekst. — Jeblad 6. jan 2010 kl. 12:17 (CET)
Selv bruker jeg konsekvent {{DISPLAYTITLE:''Artikkeltittel''}} i artikler om filmer, bøker o.l. nå. Jeg synes gjerne dette bør inn i stilmanualen – når vi har mulighet til å gjøre artikkeltitler korrekte ser jeg ingen grunn til ikke å gjøre det. Det bør vel også være en overkommelig bot-jobb å gå igjennom Kategori:Musikkalbum etter år o.l. og legge inn {{DISPLAYTITLE: … }}. --Kjetil_r 6. jan 2010 kl. 15:46 (CET)
ZorroIII, Jeblad: Hva som skal stå i kursiv og i anførselstegn står allerede i Wikipedia:Stilmanual#Kursiv. Spørsmålet var om vi skulle bruke disse reglene også i tittelen til en side, slik som det har blitt gjort i Rovdyr (film). -–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 12:36 (CET)
Det er fortsatt en forskjell på kursiv og hermetegn (i tittelen): Med førstnevnte kan man søke på ordet og få opp artikkelen, men hvis sistnevnte skal tas med i artikkelnavnet, må det også tas med i søkestrengen (evt. via omdirigering) noe som skaper litt flere komplikasjoner. Se «Togo», a.k.a. Togo (hund) for eksempel. - Soulkeeper 6. jan 2010 kl. 12:53 (CET)
Hermetegn er unødvendig, synes jeg, fordi de ikke finnes på norske tastatur, og da er det ingen som vil skrive det inn i søkeboksen (vi må for all del beholde alle båtartiklene vi har der de er, da dette er korrekt måte å skrive båtnavn på). Kursiv, derimot, endrer bare på formateringen i overskriften, og med kursiv trenger vi heller ikke flytte artikkelen. Det er dermed snakk om små (nærmest ubetydelige) endringer, og jeg lurer på om det er noe vi skal ta oss bryet med (kanskje vil noen si at det er feil å gjøre det, og så fjerne det...). Man kan f.eks. si at det er tillatt, men ikke nødvendig (dersom det skulle være ønskelig). Selv har jeg ikke noen særlig formening om det, siden det ikke har så mye å si, men kanskje andre har sterkere meninger. Synes uansett vi burde ha en form for retningslinje for det, slik at det er enklere å forholde seg til endringer når man f.eks. patruljerer. -–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 13:03 (CET)
I og med at de du diskuterer med har skrevet mesteparten av stilmanualene så tror jeg ikke du trenger å presisere hva som står i dem! ;) Et problem som dukker opp i forbindelse med oppslagsord er at disse ikke bare brukes i toppen av artiklene; titler brukes også inne i den løpende teksten, de brukes i URLer, de brukes på andre sider som internlenker, de brukes i script, de brukes i drop-down lista for søkeboksen, og så videre. I mange av disse tilfellene skal det være synlig at oppslagsordet er en tittel, men uten at andre virkemidler er tilgjengelig. Samtidig skal vi ikke bruke både hermetegn og kursiv. (Og ja, jeg vet at dette blir gjort enkelte steder men det er ikke god typografi) — Jeblad 6. jan 2010 kl. 19:31 (CET)
Det du sier stemmer, men besvarte ikke spørsmålet mitt. Jeg snakker kun om kursiv tekst i sidetittelen (headeren, h1), altså over teksten (eksempel som ikke kan misforstås). Skal denne være kursiv når det er en artikkel om f.eks. en film? -–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 19:46 (CET)
Det er en artikkel ute på en blogg som har en del interessante vurderinger om forholdet mellom Wikipedia og museer, og de pågående prosjektene som omtales som «Wikipedia Loves Art». Disse prosjektene går ut på å se om det finnes felles områder hvor vi kan samarbeide. Se også Is Wikipedia Loves Art Getting "Better"? — Jeblad 5. jan 2010 kl. 20:10 (CET)
Dette ble kjørt på nederlandsk wiki sist sommer, mange museer deltok - og jeg tror til og med de slapp pedianere inn i depotene eller hva det heter for noe :) noorse 6. jan 2010 kl. 20:14 (CET)
I en pressemelding fra Wikimedia Foundation opplyses det at den årlige innsamlingen har samlet inn over 8 millioner US dollar (over 45 millioner norske kroner), med bidrag fra over 230 000 bidragsytere og gjennomsnittlig bidrag var 33 dollar. Et meget godt resultat, som vi alle bør være fornøyd med! mvh - Ulf Larsen 6. jan 2010 kl. 10:45 (CET)
Før jul var det to korte Wikipedia-artikler som var merket med substubb, og jeg tror at de har blitt slettet. Den første var om en amerikansk fredskvinne som grunnla ferielandsbyer for barn og den andre var om en kvinnelig australsk skuespiller. Er det noen som husker navnene? På forhånd takk. Mvh. Mbakkel2 6. jan 2010 kl. 18:39 (CET)
Jeg tok en titt i sletteloggen, og det kan se ut som om en:Doris Allen kan være den ene, og kanskje kan en:Phoebe Tonkin være den andre. Opprett artiklene på bakgrunn av fx. den engelske artikkelen om nødvendig. Det er ikke noe å hente i de slettede artiklene som tilsier at det er grunn til å gjenopprette dem. Haros 6. jan 2010 kl. 19:41 (CET)
Hei Haros! Takk for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbakkel2 6. jan 2010 kl. 21:00 (CET)
På Wikimedia Technical Blog er det nå en artikkel som beskriver FlaggedRevs (aka stable versions) som avklarer en del spørsmål, Wikimedia Technical Blog: Flagged Revisions: Your questions answered! Ikke minst noe av forskjellen mellom den ordinære løsningen og varianten som planlegges for engelsk Wikipedia. Jeg mener den engelske versjonen har en riktig endringer i forhold til den som nå er ibruk på flere prosjekter. Grunnen til dette er at den tar vare på feilretting fra tilfeldige skribenter ved at artikler normalt er helt åpne, de kan «beskyttes» ved å slå på utvidelsen på enkeltsider, og redigeringer er derfor synlige for de aller fleste siider. — Jeblad 6. jan 2010 kl. 20:41 (CET)
Sammen med et ønske om et godt nytt år har jeg nå endelig fått startet med selve opplastingen av filmene fra Academy. Commons satte seg litt på bakbeina med tanke på filstørrelsen, så valget falt på blip.tv istedet. http://blip.tv/file/3033764 Jeg ser frem til tilbakemeldinger ang videoen, og kommer til å notere dette til fremtidige produksjoner, men kommer ikke til å gjøre noe mer med disse videoene nå. De er Cc-by-sa så det er bare å forbedre de på egenhånd om man har tid og lyst. Flere filmer kommer etterhvert, og det vil bli annonsert når alle er lastet opp. Jeg kommer også til å løpende orientere de som er filmet (hovedpersonene ihvertfall), men får ikke tid til det på denne første videoen før i morgen. Håper på forståelse for det. GODT NYTTÅR! -- Hans-Petter 31. des 2009 kl. 20:33 (CET)
Sånn, da har man pynta seg... Jeg bare ville nevne at blip.tv også har RSS-feed, iTunes og direktelenke for videoene. Det skulle dekke alles behov. Kommenter gjerne på videoene. -- Hans-Petter 31. des 2009 kl. 20:45 (CET)
Vi har hatt en diskusjon om filstørrelse tidligere og da ble det avtalt at de skulle lastes opp «bakveien». — Jeblad 1. jan 2010 kl. 14:05 (CET)
Ja, hørte om bakveien, men den er nå stengt i avvente av nye servere/lagring eller noe slikt. Og det kunne ta litt tid... så da fant jeg et annet sted. -- Hans-Petter 1. jan 2010 kl. 15:55 (CET)
Da har jeg lastet opp alt av video som er klart per nå, jeg tror vi fortsatt har noen debatter som er filmet men ikke klare for å lastes opp. Også var det en person som ville se videoen før h*n ville gi tillatelse til publisering. Jeg har sendt mail til alle som jeg har lastet opp film av. Per i dag har det vært ca. 150 visninger av videoene, mer nøye statistikk kan gis senere dersom noen syntes det er interessant. Jeg var opptatt med andre ting under selve innleggene, så det skal bli deilig å få sett de selv, og jeg har ikke gjort meg opp noen favoritter. Men jeg vil trekke frem innlegget til Trond Trosterud og Frode Inge Helland, og personlig kommer jeg til å prøve å lære en del av hvordan Martin Bekkelund holder en presentasjon. -- Hans-Petter 3. jan 2010 kl. 11:47 (CET)
Tenkte jeg skulle tengne et illustrasjonsbildet til bl.a. Bjelkelag, men jeg vet ikke hvordan eller med hva. Kan noen lenke meg til en side som kan gi noen svar? --Snurre86 5. jan 2010 kl. 20:43 (CET)
Inkscape for eksempel. Og lagre i SVG-format. Stigmj 5. jan 2010 kl. 22:41 (CET)
Incscape SVG eller vanlig SVG ? --Snurre86 6. jan 2010 kl. 10:31 (CET)
Får ikke til og bruke Inkscape til det jeg hadde tenkt...--Snurre86 6. jan 2010 kl. 11:18 (CET)
Bruk et verktøy som kan eksportere standard SVG-filer, eller vektorgrafikk på et format Inkscape kan konvertere. Ofte fungerer EPS-filer helt greit. Du må som oftest sette formateringen av utskrifter slik at utsnittet krympes til selve illustrasjonen. Last opp som SVG og før på nødvendig informasjon. — Jeblad 6. jan 2010 kl. 12:12 (CET)
Med Sketchup er det lett å få til slikt. Desverre kan bare PRO-versjonen eksportere vektorgrafikk, gratisversjonen kan bare png og liknende. BjørnN 6. jan 2010 kl. 13:29 (CET)
Ja har brukt Sketchup en del, men bare gratis versionen... --Snurre86 6. jan 2010 kl. 13:32 (CET)
Inkscape er så ulik noe jeg har brukt før så det vil ta meg en uke eller to å lage en strek... fikk foresten laget Fil:Bjelkelag illustrasjon P1.png. --Snurre86 6. jan 2010 kl. 17:28 (CET)
Alle programmer må læres. :-) Den filen hadde vært fin i svg format. Spesielt ettersom den har tekst. Den teksten kunne i så fall enkelt vært oversatt til andre språk, og varianter av illustrasjonen kunne så vært brukt i andre språkversjoner. En slik oversettelse er dessverre ikke mulig inne i svg-filen når den skal brukes på Wikipedia, men er bare en enkel tekstredigering unna. (Dette bare for å reklamere for formatet.) Haros 6. jan 2010 kl. 17:55 (CET)
Godt klar over fordelene, men jeg må innse at jeg ikke er en maskin uansett hvor mye man måtte ønske at man var det... --Snurre86 6. jan 2010 kl. 18:04 (CET)
La til litt farger og tekst på den jeg la inn.. Stigmj 6. jan 2010 kl. 23:58 (CET)
Illustrasjonen er bra, men hadde vært komplett om også tetning (tettelist/menbran/grunnmurspapp), forhudningspapp og forankring var med. mvh 91 7. jan 2010 kl. 00:38 (CET) (hobbybygger).
Det er kanskje bare mine øyne som har problemer, men på illustrasjonen ser det ut som om det er 6 meter mellom bjelkene, det står 6 M (c/c 600 mm), det skulle vel vært 0,6 m eller 60 cm? Mvh Harald Haugland 7. jan 2010 kl. 10:49 (CET)
Vil tro at 6M er en modulær betegnelse, og at c/c 600mm er avstanden mellom bjelkene fra midtpunkt til midtpunkt ;) Mål pleier ikke oppgis i meter eller centimeter, men millimeter på slike tegninger, unntak er kvadrat - da snakker vi kvadratmetre :) (i det minste i land jeg kjenner litt bedre enn Norge :) ) noorse 7. jan 2010 kl. 11:02 (CET)
Større?M og c/c bør forklares; det går ikke frem av sammenhengen. Kanskje helst i selve bildet? eller i bildebeskrivelsen? Om ikke, så i alle fall i bildeteksten på Bjelkelag. — the Sidhekin (d) 7. jan 2010 kl. 10:58 (CET)
enda større? Jeg tok alt fra tegningene til Snurre86. Dersom det skal inn mer, forklar i vei, så kan jeg tegne/skrive det inn.. Stigmj 7. jan 2010 kl. 13:58 (CET)
Har tenkt på tettelist/menbran/grunnmurspapp, forhudningspapp og forankring 91, men jeg er bare et menneske og ting kommer litt etter vært. M står for modul og er en standard som brukes. Hvorfor de valgte M som forkortelse for modul med m for meter virker forvirrende, men det er vel det som gjor at de beholt jobben da ingen andre sjønte det... c/c 600 mm står for "center center 600 mm" som er en del av standaren da plater, dører, isolasjon etc. skal passe. Mål oppgis alltid i mm ikke noe og diskutere engang (det er en godt grunn). De som føler kallet kan bare forklare i vei (sketchup er gratis)... Jeg har bare laptopen i drift akkurat nå så det er begrenset oppløsning, men det får gå for nå. --Snurre86 7. jan 2010 kl. 14:27 (CET)
Jeg har opprettet artikkelen Tor Snare Bakke, men er ikke helt sikker på om han er relevant. Virker som om han kun har medaljer som junior, eller finner noen noe annet? Mvh. Marius2 7. jan 2010 kl. 13:34 (CET)
Bronse i junior-NM synes jeg ikke holder. Husker ikke hva som er konsensus på dette, men juniorer er normalt ikke med innen sportsutøvere. KEN 7. jan 2010 kl. 14:02 (CET)
Kan en flink kodesnekrer lage den malen som er nederst på denne engelske siden? Braddan Kanskje litt større flagg? Finn Bjørklid 7. jan 2010 kl. 18:32 (CET)
Mal:Isle of Man kanskje? Men jeg skal ikke ha på meg at jeg er flink kodesnekrer, det var bare å kopiere malen i sin helhet fra engelsk Wikipedia og rette opp et par lenker og engelske uttrykk. Mvh. --Kjetil_r 7. jan 2010 kl. 20:30 (CET)
Se det ja. Mange takk. Finn Bjørklid 7. jan 2010 kl. 22:37 (CET)
Wikipedia på bokmål/riksmål bør bruke bokmål/riksmål
Totalt antall nye artikler for 2009 ser ut til å lande på omtrent 39 000. Tilsvarende tall for 2008 var 58 000. Med økende innhold vil stadig mer tid gå med til vedlikehold av eksisterende artikkelmasse, så utviklingen er ikke unormal. For å si noe mer konkret om utviklingen må tallene normaliseres mot antall aktive. — Jeblad 27. des 2009 kl. 00:03 (CET)
En ganske dramatisk nedgang fra ett år til et annet.Ezzex 29. des 2009 kl. 22:39 (CET)
Ryktet sier at mengden bidratt innhold fra faste skribenter har falt, mens mengden fra tilfeldige skribenter har økt. (Dette synes ikke å være riktig utfra grafene — Jeblad 3. jan 2010 kl. 16:20 (CET)) Samtidig vet vi at sannsynligheten for sletting av innhold er økende, men uten at vi vet om sannsynligheten endrer seg for bidrag fra tilfeldige skribenter. Selv kunne jeg godt tenkt meg en konkret tallfesting av trendene. — Jeblad 27. des 2009 kl. 22:48 (CET)
Abcisse (horisontal akse, x-akse) er målepunkt fra nyere mot venstre til eldre mot høyre. Tallet «36» vil si at målepunktet er 36 måneder gammelt. Ordinat (vertikal akse, y-akse) er antall påviste brukere med unntak for beregning av relativt forhold i den ene grafen.
Trafikkstatistikk NOWP; rødt antall over 100 bidrag, grønt antall over 5 bidrag, blått antall nye bidrag. Grafene er på bakgrunn av Monthly counts & Quarterly rankingsTrafikkstatistikk NOWP; antall nye skribenter delt på antall skribenter med mer enn 100 bidrag. Grafen er på bakgrunn av Monthly counts & Quarterly rankings
Grafen til høyre viser hvordan antall bidragsytere på dette prosjektet gikk i metning høsten 2006 og har siden vært stabilt. Svingningene er innenfor omtrent 10%. Mot høyre gir eldre datasett, burde vel snudd rekken og satt på merkelapper så ingen tror oppover er bakover i tid eller lignende. Med andre ord er det heller ingen vekst av betydning i antall bidragsytere, det viser den ikke så helt flate toppen.
Dippen i den grønne kurven tett på den vertikale aksen er årets sommerstillhet. Den er faktisk ikke så ille i antall skribenter, men om en kombinerer med antall nye artikler er det en del verre. Likevel ikke så ille som en del krigstyper i aviser kan indikere.
Den første toppen på den grønne kurven er fra mars 2009 (jan 740, feb 687, mar 796), med andre ord har vi uvanlig mange nye i perioden med relansering av Store Norske som et halvåpent leksikon. — Jeblad 28. des 2009 kl. 03:48 (CET)
Tidligere er transaksjonskostnad blitt knyttet til økonomisk og kulturell kapital, men blir nå i økende grad knyttet til sosial kapital. Dette kan være noe av det som kommer til uttrykk i grafene. Den sosiale transaksjonskostnaden er rett og slett for høy til at aktiviteten for de flestes vedkommende kan opprettholdes over tid. Aktuelt lesestoff er: O'Sullivan, Dan; Wikipedia, a new community of practice, Putnam, Robert; Bowling alone, Shirky, Clay; Here comes everybody, Habermas, Jürgen; The structural transformation of the public sphere, Warner, Michael; Publics and counterpublics, m.fl. — Jeblad 28. des 2009 kl. 12:20 (CET)
Grafen for forholdet mellom antall nye skribenter og antall skribenter med mer enn 100 bidrag. Antallet skribenter med mer enn hundre bidrag sier noe om det generelle aktivitetsnivået på wikien og antallet nye skribenter sier noe om hvor stor oppmerksomhet wikien får fra omverdenen. Grafen viser en nokså stabil tilstand nokså raskt, selv på et tidlig tidspunkt med få artikler. Hva som er viktigere, det er veldig tydelig at antall nye skribenter ikke skalerer med antall artikler. Det gjør at stadig mer av aktiviteten til faste skribenter vil bli forskjøvet fra nyproduksjon og over i administrasjon av eksisterende artikkelmasse. — Jeblad 28. des 2009 kl. 12:56 (CET)
Norsk (nynorsk) Wikipedia drives av personer som bruker nynorsk aktivt, og tallet er estimert til 10-15% av befolkningen som gir 71-108.
Det kan se ut som om det under de gitte produksjonsforhold oppstår en stabil tilstand. Hvis tidsseriene for antall nye bidragsyteres midles over tre år så får vi 997 for svensk, 340 for dansk, 645 for norsk (bokmål) og 43 for islandsk. Normalisert mot antall innbyggere i landene får vi 110 for Sverige, 62 for Danmark, 134 for Norge og 140 for Island. Tall for nynorsk er i området 71-108. Tallene er sammenlignbare og i alle tilfellene synes det som om en likevektstilstand er oppnådd. Nedenfor er grafer for språkene sammenstilt, farvene har samme tolking som grafen til Norge oppe til høyre.
En mulig tolking av resultatet kan være at forutsetningene for å bidra må endres for å øke antall nye skribenter, det vil si rekrutteringen øker. En annen er at slitasjen i den innledende fasen må reduseres for å øke nye skribenters vilje til å fortsette, det vil si at frafallet reduseres. — Jeblad 29. des 2009 kl. 23:59 (CET) (Nye brukere burde blitt midlet og normalisert mot innbyggere i landene, og ikke bare de «halvveisaktive».)
Det er kjent at dansk har liten synlighet i avisene (og får lav score), mens svenskene ikke er så langt etter bokmål (har nesten samme score). Vi vet også at nynorsk har dårligere synlighet enn bokmål. Det burde gi noe ala k * bevissthet * lesergrunnlag trur eg… Bevisstheten til brukere av et språk kommer til uttrykk via antall lenker i nyhetene ol. Da kan det beregnes en nedre grense for hvor mange brukere av et språk som må til for å få et fungerende nettsamfunn. Men så har vi enkelte planspråk som fullstendig forrykker modellen da lesergrunnlaget er lite, likevell fungerer nettsamfunnet. — Jeblad 30. des 2009 kl. 03:47 (CET)
Tidligere forskning viser at studenter innenfor høyere utdanning vanligvis vegrer seg for å vise frem uferdige produkter for andre (se for eksempel Lauvås og Handal Hovedfagsveiledning ved Universitetet i Oslo (1998), Lindén Handledning av doktorander (1998), Baltzersen Veiledning på hovedfag (2000)). Wikipedianerne ser imidlertid ikke ut til å føle den samme sårbarheten selv om de viser frem uferdige produkter for en langt større offentlighet. Kanskje er en forklaring at man ikke har et så sterkt personlig eierforhold til det man skriver. Artikkelinnholdet er i utgangspunktet et kollektivt produkt. … Denne fleksibiliteten ser ut til å være viktig for å stimulere wikipedianere til høy aktivitet.
Det er kjent at det finnes en betydelig forskjell i vilje til å publisere halvferdig arbeid blant wikipedianere sammenlignet med det som er vanlig hos skoleelever og studenter. Antakelig er denne effekten vesentlig for hvor mange som bidrar på Wikipedia. Det kan derfor postuleres at anonymisering av bidrag er vesentlig for å få disse til å bidra, men at dette samtidig forutsetter metoder for å godkjenne disse bidragene. Det er muligens også grunn til å tro at en garantert mellomliggende godkjenning av bidrag ville redusere den mentale sperren mot å bidra. — Jeblad 3. jan 2010 kl. 16:20 (CET)
Det er grunn til å stille spørsmål om det finnes en reell grense for hva som er minste størrelse på en språkgruppe for at det skal være mulig å skape et nettsamfunn. Det er fullt mulig å lage et betydelig Wikipedia-prosjekt uten et fungerende nettsamfunn, men klarer vi ikke å skape et nettsamfunn så kan kontinuiteten til prosjektet være truet. Dette kan få betydning for små språk slik som samisk. — Jeblad 9. jan 2010 kl. 13:35 (CET)
Er den svenske Astrid Lindgren-barnefilmvisen Sjörövar Fabbe notabel på norsk Wikipedia? Anita Hegerland har utgitt den på single med norsk tekst av Marit Trulsrud i 1970. Håper på svar! Mvh. Mbakkel2 8. jan 2010 kl. 23:55 (CET)
De fleste sanger kan omtales om de har utmerket seg i forhold til utgivelser, salgstall eller noe annet, og jeg tror nok at sangen er notabel. Svensk Wp har jo også en artikkel om den, så jeg tror ikke det skal være noe problem. Erik 9. jan 2010 kl. 00:43 (CET)
>> Hei Erik! Takk for fyllestgjorende svar. ?Mvh. Bruker>Mbakkel2` 9. jan 2010 kl. 16>31 2010
Jeg registrerer at sammenblandingen av de to liketydende uttrykkene «For noen år siden» og «Noen år tilbake» er brukt i stor grad på Wikipedia. Som kjent vil uttrykk som i utgangspunktet er feil, raskt bli normert norsk. Så før jeg gir meg ut på det som likner Don Quijotes kamp mot vindmøllene, ser jeg gjerne at de som mener sammenblandingen er kurant og korrekt gir lyd fra seg til forsvar for uttrykket, ellers kan jeg komme til å starte en opprydding. TorSch 6. jan 2010 kl. 20:39 (CET)
Noen år blir fort mange år og vil dermed bli feil. Vær nøyaktig og si når noe hendte, hva som hendte og hvem som var involvert. — Jeblad 6. jan 2010 kl. 20:43 (CET)
Enig i det, men det var likevel ikke det jeg mente med kommentaren min. TorSch 6. jan 2010 kl. 20:46 (CET)
Har tatt endel av dem som var lettest å finne; har unngått å flikke på diskusjonssider, og må gjennom store tekstsøk for å ta alle. Vi får se hva jeg kan ta meg tid til fremover. TorSch 7. jan 2010 kl. 04:00 (CET)
Forsåvidt enig med Jeblad, men kan noen forklare forskjellen når det tydeligvis er den som er problemet her? Erik 7. jan 2010 kl. 08:13 (CET)
Publisert på papir er det ok med formuleringer som disse, og "i fjor", "i år" osv, siden publikasjonen dateres. Vi jobber på nett, og kan ikke forvente at brukere/lesere stikker i historikken for å finne ut i hvilket år den formuleringe ble lagt inn ;) Derfor er det bedre om vi sier "i 2009" istedenfor "ifjor" og "2000-tallet" om vi mener det med "for noen år siden". - Håper jeg ikke ga deg et godagmann-økseskaft-svar her :) noorse 7. jan 2010 kl. 11:05 (CET)
Og her er mitt Goddag mann økseskaft-svar :) Problemet er at en del skriver «for noen år tilbake», når det språklig riktige er «for noen år siden». Forøvrig er jeg enig med Noorse og Jeblad i at det er mye bedre å angi med årstall hvilket år man mener. Mvh Mollerup 7. jan 2010 kl. 11:16 (CET)
Aaaah! Jeg så ikke engang språkfeilen :D Snakker om... Det eneste jeg så var den leksikalske biten :) Flott, Mollerup! noorse 7. jan 2010 kl. 11:26 (CET)
Beklager, ser ikke forskjellen. Google gir hhv 320.000 og 430.000, så det er mange av oss som ikke forstår språket her og den varslede forurensningen! av sproget synes å ha inntruffet uavhengig av Wikipedia. Vg. kan noen forklare en sølle amatør hvorfor det ene er korrekt sprog og det andre ikke? (At en i vår artikler bør gi gode tidsreferanser som ikke forvitrer over tid er jeg selvfølgelig enig i.) KjellG 7. jan 2010 kl. 11:55 (CET)
Kopiert fra aller første innlegg: «For noen år siden» og «Noen år tilbake» - er de korrekte uttrykkene, mens «for noen år tilbake» er en blandingsform, akkurat som «ta sitt eget liv» og «begå selvmord» har blitt til å «ta selvmord». At google gir treff er nok ikke en garanti for at det er god norsk, det som kommer opp der :) noorse 7. jan 2010 kl. 12:12 (CET)
...og den som roper i skogen får smake steken. Jeg var tydeligvis ikke klar nok i mitt første innlegg, men noorse klarer å sette det på plass. Jeg mener at begge uttrykkene («For noen år siden» og «Noen år tilbake») er like riktige, hver for seg, men halvparten av hvert, som i overskriften, blir galt. Da er det uten mening å telle opp hvilket av uttrykkene som brukes mest. TorSch 7. jan 2010 kl. 15:55 (CET)
Helt greit at du gjør det til din livsoppgave for min del... --Snurre86 7. jan 2010 kl. 17:39 (CET)
Ehh ... livsoppgave? Er det ikke slik at vi utvikler artikler ved å forbedre faglig innhold, sette referanser, og fjerne tvetydigheter, grammatiske feil og stavefeil? Jo oftere en feil forekommer, jo oftere tror folk det skal være slik, det er dette jeg ville til livs denne gangen. At andre mener deres livsoppgaver er å bytte ut bindestreker med tankestreker, og sette enkelte data i kursiv får være deres bidrag, jeg er opptatt av språklig standard. TorSch 7. jan 2010 kl. 18:18 (CET)
Å andre vil nok kalle det du kaller "Jo oftere en feil forekommer (jo mer feil)" for utvikiling av språket, men hva vet de, de kan jo ikke rettskriving engang... --Snurre86 7. jan 2010 kl. 18:29 (CET)
Jeg vet ikke helt hvor du vil med disse kommentarene, jeg er ferdig med debatten. TorSch 7. jan 2010 kl. 18:35 (CET)
I tillegg går det ikke ann å si "for en tid siden" på nord-norsk derfor brukes "for en tid tilbake" hær. --Snurre86 10. jan 2010 kl. 01:06 (CET)
På min kant av Nord-Norge het det «før ei ti' sian» ... tror ikke jeg har hørt «før ei ti' te'bakers». ;-) — the Sidhekin (d) 10. jan 2010 kl. 01:10 (CET)
Når æ sir "før ei ti' sia kræsha hurtiruta" høres d ut som æ e innvandrer, men nok om. Det ikke så viktig, om nån år kommer nån andre å fikse nåkka anna. --Snurre86 10. jan 2010 kl. 01:18 (CET)
Departementet ser gode grunner for at også visepolitimestrene i politidistriktene fortsatt skal være embetsmenn, da hensynet til uavhengighet ved utøvelsen av påtalemyndighet gjør seg gjeldende både for visepolitimestere og politimestere
Ut i fra den teksten, så vil jeg at visepolitimestre bør dekkes med en artikkel, da visepolitimestrene er embetsmenn, utnevnt av Kongen i statsråd og beskyttet i grunnloven. Laaknor 10. jan 2010 kl. 13:25 (CET)
Den teksten er etter hva jeg ser et forslag, og ikke noe som er vedtatt. At visepolitimestere kan få en artikkel er greit nok, men at en person med stilling som visepolitimester automatisk er notabel for å få egen artikkel er jeg imot. KEN 10. jan 2010 kl. 14:04 (CET)
Merk teksten fortsatt, noe som innebærer at man har vært embetsmann, og at det ikke er foreslått noen endring på det. Laaknor 10. jan 2010 kl. 14:45 (CET)
I utgangspunktet tenkte jeg at visepolitimestre ikke var noe vi trengte artikkel om, men om vi har sagt at vi skal ha med alle slags embetsmenn så er det greit nok. Hva slags roller inkluderes egentlig når man inkluderer alle embetsmenn? -- Hans-Petter 10. jan 2010 kl. 15:50 (CET)
Jeg håper vi ikke har sagt at vi skal ha med alle embedsmenn. Kanskje vi kan ha med alle, men jeg er skeptisk til det også. Når det er sagt, så er det vel ikke flere visepolitimestre enn at det vel ikke er nødvendig å slette de som noen måtte opprette artikkel over, hvis artikkelen ellers er ok. Haros 10. jan 2010 kl. 16:22 (CET)
Takk for fyllestgjørende svar! Mvh. Mbakkel2 10. jan 2010 kl. 22:46 (CET)
Jeg har forsøkt å patruljere tre endringer i artikkelen Statistikk om Liverpool FC, fra hhv 20. des. 21:03, 27. des. 02:55 og 30. des. 21:17. Men jeg får ikke opp diffene, hverken fra Siste endringer eller fra artikkelens historikk-side. Jeg får bare, etter et par minutter, opp den blå feilmeldingen som sier «Wikimedia foundations servere har funnet en feil. Prøv på nytt litt senere.» Og jeg har prøvd drøssevis av ganger den siste uka, med samme resultat. Og ettersom endringene ennå står upatruljert antar jeg at andre har opplevd det samme. Er det noen som har noen anelse om hva som kan være feil her? Mvh Geanixx 8. jan 2010 kl. 15:53 (CET)
Jeg har opplevd det samme med en annen artikkel, og jeg får ikke opp noen av diffene til Statistikk om Liverpool FC nå. Haakon K 10. jan 2010 kl. 22:55 (CET)
Tror det er fordi artikkelen er (for) stor. Har opplevd lignende selv, og da alltid med store artikler. Wikijens 10. jan 2010 kl. 22:58 (CET)
Grei skurring, men ikke noen overraskelser. Ser ikke helt betydningen av den teksten sånn for vår del, selv om jeg interesserer meg for den slags. -- Hans-Petter 10. jan 2010 kl. 15:55 (CET)
Nå er det jo straks årstider som tillater flotte bilder i Osloområdet (sikkert andre steder også, men..) jeg har derfor startet et lite prosjekt som jeg håper flere har lyst til å hjelpe meg med. Wikipedia:Underprosjekter/Oslobilder for organisering av illustrasjoner man kan ta i oslo-området. Det er ikke tenkt at den trengs å begrense seg til bygrensen, men slike prosjekter gjør seg nok best som geografisk inndelte, og det er der jeg befinner meg. Hyggelig om noen føler for å hjelpe til, det er flere trinn i prosessen som man kan være med på, også uten å være i Oslo-området. Foreløpig utforming av prosjektet er også bare et utkast, om man har forslag til forbedringer av selve prosjektet så er det bare å være halvfet å ta for seg. -- Hans-Petter 10. jan 2010 kl. 23:15 (CET)
Jeg vil gjerne være med på det. Jeg er til tider mye ute og tar bilder i Oslo. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 10. jan 2010 kl. 23:29 (CET)
En artikkel i searchengineland viser at Wikipedia har vokst til å bli en betydelig aktør også mht geografiske koordinater. Selv om det kan ha sine negative sider (artikkelen viser eksempler på søkeresultater som tydeligvis fremkommer feil pga misvisende geografisk kobling) så betyr det vel stort sett at det er vel anvendt tid å legge inn geografiske koordinater i de av våre artikler hvor det kan passe, og det er mange. mvh - Ulf Larsen 5. jan 2010 kl. 07:33 (CET)
Som en av de som ofte sliter med litt kompliserte fremgangsmåter, skulle jeg gjerne at det var elttere å legge lenke på Google Maps til wikipediaartikler, også de norske. Er det en oppskrift et sted? Helge Høifødt 6. jan 2010 kl. 15:55 (CET)
Under "Instillinger", gå til "Tilleggsfunksjoner". På den listen, nest øverst av ting man kan huke av står det "Koordinater" og se Hjelp:Koordinater.js for brukerdokumentasjon. Om det er _noe_ som helst som er uklart ved dokumentasjonen så si ifra, så skal jeg oppdatere den. -- Hans-Petter 10. jan 2010 kl. 13:19 (CET)
Det er flere måter for å hente inn koordinater, det jeg som regel gjør er å sjekke på tilsvarende artikkel på engelsk- eller tyskspråklig Wikipedia og så legge inn tallene i standar koordinatmal:
{{koordinater|18|20|N|64|55|E|scale:10000}}
Den står på min brukerside så jeg har den er lett tilgjengelig. Skalaen justerer jeg så kartet kommer i passe målestokk. Om det ikke er koordinater tilgjengelig så forsøker jeg å finne stedet via Google Earth og leser da av koordinatene ved å legge musmarkøren over stedet. mvh - Ulf Larsen 10. jan 2010 kl. 16:04 (CET)
Takk for hjelp, det jeg primært lurte på var den andre veien: Hvis jeg vil legge wikiediasymbol med link til vedkommende artikkel på et punkt i google maps, hvordan kan jeg gjøre det? Jeg ser alle de fine sikisymbolene, men de leder bare (?) til engelske artikler. Helge Høifødt 11. jan 2010 kl. 20:29 (CET)
Budrunden for Wikimania 2011 er nå åpen. Kanskje vi skal prøve på dette som neste store løft? Se også Wikimania 2011/Bids. — Jeblad 7. jan 2010 kl. 12:54 (CET)
Vi har (jeg og jhs ihvertfall) sett på det før, og jeg tror ikke vi har noen spesielt reelt sjanse til å klare å få det til. Jeg kommer ihvertfall ikke til å ha overskudd til å arrangere noe slikt. -- Hans-Petter 10. jan 2010 kl. 13:09 (CET)
Jeg var også med på budrunden for Skandinavia i 2010, og det er mye jobb, og etter at Polen fikk 2010 tviler jeg på at det kommer til å være i Europa igjen i 2011. Laaknor 10. jan 2010 kl. 13:15 (CET)
Skal vi gjøre noe så blir det i fellesskap og med tilstrekkelig hjelp utenfra, egentlig er det eneste problemet «i fellesskap». — Jeblad 10. jan 2010 kl. 21:18 (CET)
Som Laaknor skriver så er det små sjanser for Wikimania i Europa neste år, antar det igjen må «gå runden» innom verdensdelene før det er mulig å komme med en europeisk søknad - så neste realistiske mulighet er 2014 (etter Asia, Afrika og Amerika). Ulf Larsen 11. jan 2010 kl. 08:46 (CET)
Vil si 2013 eller 2014 (Australia har ennå ikke hatt noe, så det er sannsynlig at de kommer inn i «runden». Laaknor 11. jan 2010 kl. 09:49 (CET)
Jeg har lagt ut noen nye bilder hovedsakelig om Kalvebakken bru. Gi meg gjerne tilbakemeldinger og ikke vær redd for å være hard, jeg ønsker tross alt å bli bedre. --Snurre86 10. jan 2010 kl. 17:16 (CET)
Vi trenger forresten bedre oversettelser til cc-by-sa malene, nå er du bare auto oversatt? --Snurre86 10. jan 2010 kl. 19:52 (CET)
Var ikke mye respons å få her. får søke viten en annen plass... --Snurre86 11. jan 2010 kl. 19:35 (CET)
Jeg synes bildene er bra, tildels meget bra! Vi har i det hele tatt et nærmest umettelig behov for bilder og jeg forsøker selv dels å finne passende bilder og dels på annet vis å få tak i bilder vi kan bruke. Se ellers gjerne på kommunen du bor i om den er bra dekket, om viktige steder der har foto her, om de ikke allerede har artikkel så kan de få det - og om det ligger lenke til kategorien på Commons på kommunens artikkel så vil det jo være lett for de som leter etter bilder å finne det. mvh - Ulf Larsen 11. jan 2010 kl. 20:07 (CET)
Så flere bilder i min kommune av viktige steder (vet ikke hva det er eller hva som er bra dekket). Nå har jeg ikke lyst å sette kameraet på automatskudd og springe jennom byen (blir ikke bra bilder eller en god fotograf av det), jeg har ikke tatt bilder så lenge og prøver å forbedre meg. Mange liker ikke at man har lenker frem eller tilbake fra commons om kategorien/artikkelen ikke har fått sjans å bli opprettet ennå. Jeg syns det kan være bra å ha kategoriene til det man ønsker bilder av opprettet og en link til den fra artikkelen på wikipedia, da slipper den som laster opp bildene å fikse kategorier, beskrivelser, lenker osv. samtidig som alt mase med opplastingen av bildene. --Snurre86 11. jan 2010 kl. 20:58 (CET)
Som fersk Wikipedia-bruker, er forskjellene mellom <references/> og {{reflist}} noe jeg finner uklart. Jeg liker godt muligheten for å legge de fullstendige kildene inni <references/> og kun bruke <ref name="..."> i selve artikkelteksten, slik at denne blir lettere å lese mens man redigerer. Stemmer det at denne muligheten ikke finnes når {{reflist}} brukes?
Noe som forundrer meg litt er at tekststørrelsen blir den samme som artikkelteksten ved bruk av <references/>, mens den blir litt mindre ved bruk av {{reflist}} fordi Mal:reflist starter med <div class="references-small">. Jeg synes det ser best ut når kildene har litt mindre skriftstørrelse enn resten av teksten, og dette er noe jeg savner ved bruk av <references/>. Er det noe som kan endres? Danmichaelo 10. jan 2010 kl. 18:07 (CET)
Til det første spørsmålet ditt: Du har også denne muligheten når du bruker {{reflist}}, det er vel bare dokumentasjonen som ikke er oppdatert. Bruk {{reflist|refs=<ref name="ref1">Referanseinnhold 1</ref><ref name="ref2">Referanseinnhold 2</ref>}} osv. Se eksempel på artikkelen om Russland Mvh. --Kjetil_r 10. jan 2010 kl. 19:16 (CET)
Dokumentasjonen ble oppdatert idet jeg la inn denne funksjonenaliteten, 8. oktober.[3] Om det er for dårlig dokumentert, har kanskje noen en bedre tekst? :) — the Sidhekin (d) 10. jan 2010 kl. 20:44 (CET)
Det er ikke noen fullgod måte å få til den nye funksjonaliteten i malverket. Det er noen tanker om et alternativ, men jeg tror nok vi må leve med litt uleselige maler en tid eller bruke <references>. Alternativet er noen parserfunksjoner som ser ut som maler og som gjør noe av det sølet som er tricky å få til med ordinært malverk. Jeg vet om to aktører i tillegg til oss som ønsker bedre løsninger, men det går nok vinter og vår før det blir satt av ressurser til det her. Om da ingen har ubendelig lyst til å lage «mellombels løysingar». — Jeblad 10. jan 2010 kl. 21:32 (CET)
Jeg trodde den nye funksjonaliteten nå var fullt ut støttet i {{reflist}}. Hva mangler? — the Sidhekin (d) 10. jan 2010 kl. 21:38 (CET)
Målet er å få referanser til å fungere slik at en oppnår mest mulig gjenbruk, men det som ble implementert og kalt «references» er fotnoter. I tillegg var det et ønske om en mest mulig lesbar representasjon, det som nå brukes er lite lesbart. Vi får riktignok flyttet referansene ut av brødteksten, og hurra for det, men formen til referansene er akkurat like kompleks som tidligere. Dette er ikke noe som kan fikses med maler. — Jeblad 11. jan 2010 kl. 21:39 (CET)
Har vi, eller bør vi ha, relevanskriterier for adelsmenn (og -kvinner)? Jeg ser berettigelsen av å ha oversikter over slektsleddene. Det kan skapes gjennom samlede oversikter, som eksempelvis denne: Jarl av Leicester, der navn og sentrale årstall er med. Det er når jeg leser artikkelen om den 7. jarl av Leicester jeg blir i tvil om adelskapet alene gjør en adelsmann leksikonverdig. –Ordensherre 10. jan 2010 kl. 20:13 (CET)
Det finnes ikke noen definerte kriteria for dette. Jeg tror ikke spørsmålet kan gis noe enkelt svar, men min mening er at en adelstittel i seg selv ikke kan gi grunn til omtale her. I vår tid er det vel forøvrig nesten bare i Storbritannia adelstitler offisielt anerkjennes og utdeles, i tidligere tider var høyadelige ofte i en maktposisjon og dermed sikkert verd en bekrivelse. PeccataMundi 10. jan 2010 kl. 21:03 (CET)
Må si meg enig her. Adelige i Danmark-Norge før 1814, Frankrike før den franske revolusjonen, etc. tror jeg bør dekkes (forbeholdt at de «gjorde nok» til at historiebøkene har etterlatt noe å skrive om dem, annet enn informasjon som bare slektsforskere er ute etter). Laaknor 10. jan 2010 kl. 21:17 (CET)
For ordens skyld; jeg har hostet opp en iw-lenke til Edward Coke, 7. jarl av Leicester, som var brukt som eksempel her. Dersom noen vil se den engelske versjonen. Mvh Ooo86 10. jan 2010 kl. 23:02 (CET)
Relevansen for adelige er mest interessant for de historiske personene. Personer med blått blod nært opp til vår tid har nok mest interesse for Se & Hør, men det er vanskelig å sette et årstall for relevans. Kanskje vi bare bør utelate å lenke til en del navn på listeartikler, som vi i stor grad oversetter fra ditto engelske Wikipedia, for de personer som vi strengt tatt vurderer som relativt uinteressante? Eksempelvis er sønnen til eksempelet over; arvingen til tittelen Jarl av Leicester er Edward Cokes sønn, Thomas Coke, viscount Coke, født 1965, er sannsynligvis av enda mindre interesse. Hvis dette likevel skulle endre seg er det en smal sak å lage lenke og artikkel. Finn Bjørklid 11. jan 2010 kl. 12:50 (CET)
Det er bare å si seg enig i at leksikonverdigheten til adelige nok har avtatt med tiden. En gang besatte mange av dem sentrale stillinger i statsapparatene, noe de ikke nødvendigvis gjør i dag, og da er det egne meritter som blir avgjørende. Det synes mest rimelig å samle slektsleddene i artiklene om den enkelte adelstittel, men med lenke til personartikler bare der den adelige er kjent for noe mer enn sitt adelskap. Det kan jo være litt av hvert, som for denne høyvelbårne dame. I det konkrete eksempelet hjalp IW-lenken med å tydeliggjøre at vår mann, Edward Coke, 7. jarl av Leicester, har noen meritter utover to ekteskap og tre barn. Jeg tok meg likevel den frihet å avlenke hans far og sønn. Faren synes ikke å ha vært særlig notabel i sitt virke, om en skal dømme av artikkelen på engelsk da. –Ordensherre 11. jan 2010 kl. 18:00 (CET)
Det foregår nå omkategorisering av artikler fra f.eks "Norske offiserer" og "Personer fra xx" til "Offiserer fra xx". Vi har diskutert dette før (f.eks her), men som så mange ganger løper slike diskusjoner ut i sanda uten konklusjon. Jeg ser at vi vinner noe og taper noe på omkategoriseringa. Men hva er viktigst? Hilsen GAD 11. jan 2010 kl. 08:26 (CET)
Hvordan kan Bømlafjordtunnelen være det laveste punktet på hele europaveinettet og samtidig være den tredje dypeste tunnelen i Norge? --Snurre86 11. jan 2010 kl. 09:30 (CET)
De to dypere tunnelene er ikke på europaveinettet? — the Sidhekin (d) 11. jan 2010 kl. 09:33 (CET)
Ah, da skjønner jeg hvordan det er definert. Takk --Snurre86 11. jan 2010 kl. 19:06 (CET)
Er det mulig å se statistikk som hvor mange unike IP-er som har besøkt en bestemt artikkel? Hadde vært veldig interessant, men kan ikke finne et slikt verktøy på listen over spesialsider. Vardark 11. jan 2010 kl. 14:11 (CET)
Det finnes ikke noe slikt verktøy, derimot finnes det noen verktøy for å se hvor mange sidevisninger en artikkel har hatt. — Jeblad 11. jan 2010 kl. 19:30 (CET)
En lenke hadde dermed vært på sin plass... Vardark 11. jan 2010 kl. 22:08 (CET)
Etter at Kjetil hjalp til med mal for Man tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk selv. Hvor vanskelig kan det egentlig være? Jeg har malen på engelsk (Castletown), og så sammenligner man med en norsk hos oss, noe i England er sikkert relevant, og da fikk jeg opp denne: Infoboks_England_distrikt. Det er noe med advarselen som følger med som gjør meg usikker; «Du bør ikke redigere den med mindre du vet akkurat hva du gjør...» Vet jeg akkurat hva jeg gjør? Neppe. Finn Bjørklid 11. jan 2010 kl. 14:05 (CET)
I filmen Gjest Baardsen er det en fin liten sak når Gjest viser lensmannen hvordan han kommer seg ut av håndjernene. Bare nevner det. — Jeblad 11. jan 2010 kl. 19:20 (CET)
Du er ingen fare hvis du skal opprette en ny mal. Alle malene jeg har laget er etter cut 'n paste-prinsippet. Hvo intet våger, intet vinner.-- cavernia -- 11. jan 2010 kl. 19:34 (CET)
Det er laget overraskende få maler over skoler, og det vil være en kurant jobb å lage et Excel-ark som automatisk generere alle malene utifra en tabell over samtlige skoler. Men før jeg kaster meg over jobben vil jeg gjerne ha en diskusjon på hvordan dette bør organiseres. Det finnes forskjellige maler idag:
Personlig heller jeg mot å gå for alternativene A, D og E, men med designet fra alternativ C. -- cavernia -- 11. jan 2010 kl. 19:33 (CET)
Skolemaler for hver enkelt kommune? Svært mange kommuner har bare et par-tre skoler. Tror det er lurt å vurdere hvor mye arbeid dette skaper og hvor mange steder det vil feile. Det ble tidligere gjort noen forsøk med å automatisere vedlikeholdet av slike maler ved hjelp av boter, men slikt bør nok håndteres av dynamiske lister. — Jeblad 11. jan 2010 kl. 21:44 (CET)
Jeg ser at jeg lett kan misforstås her. Jeg kommer ikke til å generere wiki-kode rett inn i wikipedia, men lage en excel-mekanisme som gjør at når jeg ønsker en slik mal, kan jeg bare velge kommunenavnet, så har jeg automatisk den ferdige wiki-koden og kan lime den inn i redigeringssiden på wikipedia og forhåndsvise den der. Det vil i slike tilfeller alltid være behov for testing, da det fins et utall skolenavn som er brukt flere ganger, og fordi det ikke er en absolutt syntaks på bildefilene for kommuneskjoldene. -- cavernia -- 11. jan 2010 kl. 23:05 (CET)
Flere og flere bedriftsledere, markedssjefer osv. oppdager hva Wikipedia er, og mange faller for fristelsen til å legge inn artikkel om sitt firma eller sitt produkt, selv om det tydelig står: «Ikke post reklame for deg selv, din hjemmeside, et produkt eller forretning.» Har vi noen vedtatte regler for hva som er greit av slike artikler? Hva skal til for å gjøre et firma notabelt, går det på omsetning, antall ansatte, eller andre kriterier? Hva er evt. stuerent å ha med i en artikkel som omtaler et firma? -- cavernia -- 13. jan 2010 kl. 13:37 (CET)
Når det er en aktiv sitenotice eller fundraiser, så vil UA/AA-ikonet og/eller koordinatinfo som befinner seg øverst til høyre på siden, være feil plassert hvis man bruker monobook-stilen (se f.eks. artikkelen om Oslo, skjermdump. På beta-utgaven av WP (vector) har vi klart å få det på plass (skjermdump). Er det mulig å få plassert disse elementene riktig også for den gamle monobook-stilen? -–Mathias-S 3. jan 2010 kl. 14:49 (CET)
Jeg har nå laget et script som skal plassere koordinater og AA/UA/GL-stjernene på toppen korrekt når det er ekstra tekst på toppen (basert på kode i en:MediaWiki:Monobook.js). Se Bruker:Mathias-S/monobook.js. Testet i IE8 (kjører IE7-kompatibilitetsmodus), Opera 10.10, Firefox 3.5.6 og Google Chrome 3.0.195.38. Prøv det gjerne selv ved å kopiere koden til Spesial:Min side/monobook.js (vil ikke fungere hvis du har skjult fundraiser-notisen helt).
Veldig bra! Men jeg synes det kunne bli enda bedre ved å legge koordinatene under Artikkelnavnlinjen slik som da.wp (eksempel) har. Da slipper man at UA-merket og koordinatene ligger rett etter hverandre (eksempel). Mvh Prillen 6. jan 2010 kl. 16:21 (CET)
Det lar seg gjøre med en svært liten endring i koden. Hvis det er stemning for å gjøre det slik i stedet, så kan jeg gjerne gjøre det. I så fall bør vi også gjøre endringen slik at den gjelder også når det ikke er noen fundraiser eller sitenotice. -–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 16:24 (CET)
Merket bør plasseres med styling hvis mulig da nokså mange brukere har slått av script. Når elementer legges til og fjernes i toppen av siden med script så blir det feil om ikonene plasseres utenfor «content». Såvidt jeg husker så er neste ytre blokk med definert position div'en #content så det bør være uproblematisk å referere til denne via styling. (Posisjonering av merkene gjøres via position:abosolute for merket som så vil referere til en ytre blokk som har satt position:relative)
Det har vært noe diskusjon om det skal åpnes for mere script på sidene. En del av utviklerne er veldig keene på dette, men personlig så tror jeg nok at det blir et krav om at en grunnfunksjonalitet skal tilbys uten at script er nødvendig. Uansett vil jeg anbefale at en tenker nøye gjennom om ønsket funksjonalitet kan oppnås uten script, og hvis en trenger script at så mye som mulig blir gjort uten at script blir brukt. Likevel bør script og styling utføres på et slikt vis at ordinære funksjoner opprettholdes og ikke forstyrres unødig. Ikke minst må resultater sjekkes både med script og styling slått av. — Jeblad 6. jan 2010 kl. 19:09 (CET)
Det er nettopp det at det refereres til #content som gjør at det blir feil. Når det er fundraiser notice eller andre sitenotices, blir plasseringen til koordinater og artikkelstjerne feil (se skjermdump) Scriptet setter position:relative på #bodyContent, og så plasserer den elementene i forhold til den. Grunnen til at det gjøres med JavaScript er at IE6 har problemer med det. Hvis andre nettlesere ikke kjører JavaScript, vil det jo ikke gjøre noe. Da vil elementene bare være i sin "før"-posisjon, se skjermdumpen. Førposisjonen er jo uansett slik det er i dag, så en fiks vil jo bare gjøre ting bedre for de som har JavaScript og ikke endre noe for folk som ikke har JavaScript.
Se forøvrig Bruker:Mathias-S/monobook.js og Bruker:Mathias-S/monobook.css. CSS-fila er endret slik at koordinatene kommer under linja i stedet for over (som Prillen foreslo, det er slik det er gjort på de fleste andre språk). -–Mathias-S 6. jan 2010 kl. 19:27 (CET)
Siden ingen har postet noen innvendinger på en uke, har jeg gjennomført endringen. Artikkelstjernen for utmerkede artikler, anbefalte artikler eller gode lister er nå korrekt plassert, også når fundraiser eller sitenotice er aktiv, samme med koordinater. Koden har blitt testet i de fleste viktige nettleserne og fungerer fint der. For nettlesere som ikke støtter JavaScript, så vil det ikke være noen forskjell fra før (stjernen og koordinatene vil fortsatt være på topp, men plasseringen kan bli litt feil når det er en aktiv fundraiser eller sitenotice). -–Mathias-S 14. jan 2010 kl. 21:39 (CET)
Er det laga noko retningslinjer om bruk av bindestrek i navn på bruer? Ser det blir brukt både xxxbro og xxx-bro i navn på bruer. Dette gjelder vel først og fremst utenlandske bruer. Ovesen 12. jan 2010 kl. 21:32 (CET)
Jeg syns "Brooklyn Bridge (bru)" eller bare "Brooklyn Bridge" er best da navn ikke bør oversettes, blir så mye rot. Kanskje bør vi endre alle kategoriene på de norske bruene på commons til å ha (bridge) bak og en omdirigering som f.eks. Drammen Bridge? --Snurre86 13. jan 2010 kl. 09:35 (CET)
Greit nok at vegvesenet anbefaller bestemt form, men de kan da neppe ha praktisert dette selv i så veldig lang tid. Jeg tenker da på Gjemselund bru (og forsåvidt også Vinger tunnel), hvor den skriveformen er fastmontert på den rundt tjue år gamle konstruksjonen. Forholder vi oss da til det som (nesten bokstavelig) er hugget i stein? Nå kalles forøvrig brua hverken Gjemselund bru eller Gjemselundbrua av folk flest, men Nybrua. For tunnelen er det litt mer variasjon. Ters 13. jan 2010 kl. 17:06 (CET)
Når det kommer til bru eller bro tror jeg bru er brukt i hele norge mens bro kun i deler av norge. Jeg syns du skal skrive det navnet med et ord f.eks. Gjemselundbrua så lenge ikke noen mister søvn av det... --Snurre86 13. jan 2010 kl. 23:43 (CET)
Jeg mister søvn av det. :) Dessuten er det den minst brukte av de tre navnene. Faktisk såpass sjeldent, i alle fall på Internett, at Google ber deg søke på noe annet. Ters 14. jan 2010 kl. 06:30 (CET)
Slikt som skjer når man "Våker over artikler" ;) --Snurre86 14. jan 2010 kl. 14:11 (CET)
Jeg selv har lagt meg til vanen å lage omdirigeringer ved hjelp av #Redirect. Jeg ser at andre, trolig flertallet, benytter #Omdirigering. Det aner meg at det teknisk sett ikke finnes forskjeller, men er det likevel slik å forstå slik at sistnevnte (norske) versjon er anbefalt? I så fall, er det bryet verd å be noen lage en BOT-jobb som finner og erstatter? Jeg bare spør, jeg risikerer vel ikke verre resultat enn at noen fler ser på meg som en pirk og pedant. TorSch 13. jan 2010 kl. 01:14 (CET)
Jeg var ikke klar over at en kunne bruke det norske omdirigering, på hjelpesiden står det Redirect. Dette er jo Wikipedia på bokmål/riksmål, så jo mer norsk vi kan få inn, jo bedre, syns jeg. Så det kan godt kjøres en botjobb og i tillegg bør hjelpesiden endres. mvh - Ulf Larsen 13. jan 2010 kl. 04:48 (CET)
Knappen i redigeringsvinduet gir «redirect». Det er vel den som da må endres først. Hilsen GAD 13. jan 2010 kl. 07:08 (CET)
Innen jeg rakk rette det, var det allerede rettet. Det er riktignok et behov for å få cache til nettleseren fornyet. Haros 13. jan 2010 kl. 08:21 (CET)
(ec) Flytting etterlater formen #OMDIRIGERING, så da er det vel på tide å begynne å endre. Jeg har fikset knappen; krever en hard refresh / tømming av cache. — the Sidhekin (d) 13. jan 2010 kl. 08:24 (CET)
Bruk av #OMDIRIGERING har fungert nokså lenge, såvidt jeg husker kom det etter en oppdatering av programvaren ifjor sommer. Det er flere markører som brukes i teksten og hva som skal/bør lokaliseres er ikke fullt så enkelt som «vi er Wikipedia på norsk så da skal vi skrive på norsk». Når vi lokaliserer slike markører så blir det samtidig vanskeligere å gjenbruke tekst fra dette prosjektet fordi mer kode i sekundære støttesystemer må tilpasses det lokaliserte prosjektet. Det betyr ikke at vi ikke skal lokalisere der vi kan det, men at slik lokalisering kommer med en kostnad. Problemet er velkjent og er ikke spesifikt for Wikipedia. — Jeblad 14. jan 2010 kl. 10:50 (CET)
Jeg begriper hva Jeblad sier, men ser ikke noen konklusjon. 1) JEG er ikke istand til ordne noen botjobb. 2) Jeblad anbefaler at vi holder tunga rett i munnen og vet hva vi gjør; men er hans tilsvar en tilrådning eller en frarådning med hensyn til å gå for #OMDIRIGERING ? TorSch 14. jan 2010 kl. 22:14 (CET)
Fra og med i dag har vi Gode lister over danske, norske, svenske, finske og endog færøyske kommuner. Da mangler vi vel bare Islands kommuner? Her har vi ei oversiktlig liste (riktignok med overfokus på befolkningsutvikling), mens underartiklene gjennomgående er på stubbnivå.
Kanskje det finnes en wikifant et sted som har lyst på ei raptus rundt på Island for å utvide, oppgradere og standardisere disse 79 kommuneartiklene? Det finnes tilsynelatendemye nyttig i de andre språkutgavene som kan brukes i en utvidelse. Mvh MHaugen 13. jan 2010 kl. 22:04 (CET)
Det er ganske mye om de forskjellige kommunene på tysk Wikipedia, hvis noen ønsker å oversette litt. Eivind (d) 14. jan 2010 kl. 13:21 (CET)
Statistikk - "Wikipedia page views, a global perspective"
Til informasjon så har Erik Zachte nå lagt ut en del statistikk ang sidevisninger. [4] - Om man sorterer antall visninger i forhold til antall innbyggere så ligger Norden ganske høyt oppe. -- Hans-Petter 14. jan 2010 kl. 06:59 (CET)
For de med interesse for statistikk så er det også verd å få med seg Wikimedia Foundations månedlige «report card», i samarbeidet med Omidyarstiftelsen så har de forpliktet seg til å legge frem endel informasjon og det er interessant lesning. mvh - Ulf Larsen 14. jan 2010 kl. 09:03 (CET)
På engelsk står det: 1970 was augured to be an off year for Eurovision with five nations boycotting. Hva kan off oversettes med i denne sammenhengen? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 14. jan 2010 kl. 20:34 (CET)
«1970 var et redusert år for Eurovision, grunnet fire land som boikottet programmet» KEN 14. jan 2010 kl. 21:13 (CET)
Evt. «1970 var et redusert år for Eurovision, grunnet fem land som boikottet programmet» Jon Harald Søby 14. jan 2010 kl. 22:26 (CET)
Si heller «... var spådd å bli ...» eller «... så ut til å bli ...». ;-) — the Sidhekin (d) 14. jan 2010 kl. 22:47 (CET) Joda, jeg vet spørsmålet gjaldt off, men når man først begynner å diskutere oversettelsen av five, kan vi vel ta for oss augured også. ;-)
Takk for fyllestgjørende svar alle sammen. Mvh. Mbakkel2 14. jan 2010
Dukket opp en sak hos Adresseavisen i dag: «Fremstilles som rasistisk». Dette skjedde altså på den engelske versjonen, og nyhetsverdien kan selvsagt diskuteres, men burde det tas affære på noen måte her? «Både stjørdalsordfører Johan Arnt Elverum og turistsjef Odd Petter Haugseth synes det er trist at Stjørdal blir fremstilt som en rasistisk kommune på nettleksikonet Wikipedia,» er jo ikke akkurat noen kjempereklame for de norskspråklige versjonene heller. Personlig har jeg (her) Stjørdal-artikkelen i overvåkningslisten min, bare så det er sagt. Erik 13. jan 2010 kl. 18:53 (CET)
Det bør absolutt taes affære og vi bør starte med å kontakte kommunen og forklare hvordan Wikipedia fungerer. Videre bør vi påpeke at artikkelen om Stjørdal både på engelsk, tysk og norsk er altfor dårlig, som norsk mal kan de gjerne bruke en annen kommuneartikkel fra fylket, nemlig Ørland.
Jeg synes du skal ta ballen Erik, om du trenger noe oppbakking så vil jeg tro Morten Haugen kan bidra, ellers så kommer jeg gjerne med innspill. Særlig den lokale turistsjefen bør få et foredrag om hvor mye vi brukes og hvor billig/god markedsføring det er for kommunen å sørge for at de har en bra artikkel hos oss!
En god vinkel som vi kanskje kan få presse på er nettopp å ta kontakt med Adresseavisen og forklare dette, samt vise til artikkelen om Ørland, som et eksempel på en god kommuneartikkel. Her har vi virkelig en gylden mulighet til å få ut vårt budskap til denne kommunen - så hiv deg på telefonen, skriv e-post osv.! mvh - Ulf Larsen 13. jan 2010 kl. 19:39 (CET)
At vår artikkel om Stjørdal fremstår som dårlig er jeg nok ikke enig med Ulf i, men at den har mangler på noen områder stemmer nok. Ellers enig. Mvh Beagle84 13. jan 2010 kl. 19:47 (CET)
Versjone på bokmål/riksmål er brukbar, men kan og bør bli bedre, mens engelsk og tysk er etter min mening dårlige og kommunen vil ha mye å hente på å bidra til å forbedre de. mvh - Ulf Larsen 13. jan 2010 kl. 19:58 (CET)
Nå er vel ikke Ørland og Stjørdal i samme fylke, men ellers er jeg helt enig med Ulf om at dette er en god fremgangsmåte. Det skal være mulig å snu dette til en positiv sak. --Kjetil_r 13. jan 2010 kl. 21:08 (CET)
Poenget med å trekke frem Ørland er at det er noenlunde samme størrelse, det er en anbefalt artikkel og det er alltid enklere å forbedre noe når en har et konkret eksempel å strekke seg etter. Jeg håper Erik tar ballen og utfordringen, vi trenger bedre artikler om mange kommuner og dette kan være en av flere gode anledninger til å få ordnet det! mvh - Ulf Larsen 13. jan 2010 kl. 21:14 (CET)
(Ettersom jeg er pressekontakt): Jeg har snakket med journalisten, og vi lager antagelig en oppfølger i morgen som presiserer og utdyper wikipedias struktur og arbeidsform. Fra min side vil budskapet, som alltid, være tredelt:
Wikipedias åpenhet gjør det sårbart for tøys og hærverk, men det er prisen vi betaler for at alle skal kunne bidra
Wikipedias kvalitet er at 99,9% av tøys og hærverk blir fjernet i løpet av kort tid; og vi har (egentlig) rutiner for å beskytte oss mot systematisk hærverk
Wikipedias lærepenge til alle mediebrukere er at alt kan betviles, det finnes ingen feilfrie, sikre og helt objektive kilder
Og så må det være lov til å synes at folka på enwp har gjort en feil når de ikke semibeskyttet artikkelen etter n'te vandalismen. Mvh MHaugen 13. jan 2010 kl. 21:45 (CET)
Såvidt jeg kunne se var en av ip-adressene som enten skrev første gangen, eller tilbakestilte etter at det var fjernet, en Nextgentel-kunde, en annen hørte til en lokal kabel-tv leverandør i nærområdet. Kan sikkert rapporteres, men hjelper det? Engelsken var jo ganske bra, så det kan godt være noen som ønsker å teste oss. Ellers har vi jo den utfordringen at de som før skrev obskøne ting på innsiden av dodøra på ungdomsskolen har nå fått internett og dermed mulighet til å spre «budskapet» sitt til et større publikum. Det er nok dessverre noe vi må leve med. mvh, Apple farmer 13. jan 2010 kl. 22:37 (CET)
Ettersom Haugen har tatt tak i selve mediedekningen så skal jeg på sikt ta med av selve artikkelen så godt jeg kan. Jeg har prøvd å informere kommunen om verdien av gode artikler om Stjørdal på Wikipedia, men fikk ikke engang svar, så støtter forslaget om kurs. Dette kan gjerne være for en større gruppe av kommunens ansatte, inkludert ordfører, turistsjef osv. Erik 13. jan 2010 kl. 23:02 (CET)
Lignende ting har skjedd før, og det virker som en del mener at negativ omtale i aviser er veien å gå for å få bedre artikler. Med all respekt så er dette tullete og vitner om liten innsikt i hvordan Wikipedia fungerer. Jeg er nesten fristet til å si la artikkelen stå i verst tenkelige utgave, kanskje de da ville lære. Artikler på Wikipedia forbedres gjennom kollektiv innsats. Hvis kommunene ikke vil involvere seg så blir artiklene et resultat av andre skribenter som har tid og anledning, på godt og vondt. I noen tilfeller blir artiklene bra, i andre tilfeller blir de mindre bra – og i noen tilfeller også vandalisert. Hvis kommuner vil ha gode objektive og informative presentasjoner så bør de involvere seg i den kollektive prosessen, det er ikke vanskeligere enn det. — Jeblad 14. jan 2010 kl. 00:28 (CET)
Enig med Jeblad her. Skal mediapress være et akseptert middel for å få forbedret en artikkel, kommer de som lar seg presse til å finne seg i en situasjon hvor det er de mest medievante artikkelsubjektene som bestemmer hva de skal gjøre på WP fra dag til dag («frivillig slaveri» for å sette det på spissen). Alternativet å respondere med opplysning/opplæring har jeg sansen for. - Soulkeeper 14. jan 2010 kl. 10:34 (CET)
Bra oppslag, et lite minus for Wikipedia Norge, men antar det er journalisten som ikke har fulgt med i timen. Om Erik nå får et møte med infoansvarlig i Stjørdal kommune for å forklare de hvordan de kan benytte seg av Wikipedia på bokmål/riksmål, nynorsk, engelsk, tysk, fransk og andre språkversjoner for å få ut informasjon så har vi snudd dette negative til noe positivt! mvh - Ulf Larsen 14. jan 2010 kl. 20:13 (CET)
Pass på at det brukes formen «Norsk (bokmål) Wikipedia» eventuelt «bokmålsutgaven av Wikipedia», det lager alt for mye støy om det stadig skrives «Norsk Wikipedia» og «Wikipedia Norge». For det første så finnes det to utgaver på norsk, bokmål og nynorsk, og for det andre så er det «Wikimedia Norge» om en snakker om lokalavdelingen. — Jeblad 15. jan 2010 kl. 14:03 (CET)
Enig med deg, men dette er nok rot fra journalistens side. Om man nevner Wikimedia Norge bør man muligens tilføye (sic). Erik 15. jan 2010 kl. 17:20 (CET)
Jeg vil anta at Morten Haugen brukte det korrekte Wikipedia på bokmål/riksmål, alternativt bokmål/riksmålsutgaven av Wikipedia, men at det var journalisten som ikke fikk det med seg. Hvor Jeblad har «bokmålsutgaven av Wikipedia» eller «Norsk (bokmål) Wikipedia» fra er ukjent for meg, noen slik eksisterer ikke og har aldri eksistert. Opprinnelig var det en utgave av Wikipedia på norsk, hvor den som først begynte på artikkelen bestemte språket og det ble etterhvert endret til to separate utgaver: nynorsk og bokmål/riksmål. Ulf Larsen 15. jan 2010 kl. 17:36 (CET)
Hva er det fisken kontipelle egentlig heter? --Snurre86 14. jan 2010 kl. 20:55 (CET)
Er det knurr tro? Mvh Mollerup 14. jan 2010 kl. 21:04 (CET)
Eller ulke? Se [5]. Hilsen GAD 14. jan 2010 kl. 22:20 (CET)
Mest sannsynlig ulke, evt. liten breiflabb. Jeg imidlertid aldri sett denne stavemåten før (er det riksmål, kanskje :-) ?). Da jeg var guttunge pleide vi å kalle den for «kointepellar», og hvis du googler dette ordet får du opp mange interessante alternativer. Mvh Geanixx 14. jan 2010 kl. 23:13 (CET)
Skriver det bare slik jeg husker det ble fortalt til meg når jeg var liten. Den hadde pigger var svart og meget stygg noe mer husker jeg ikke, men blidet på Breiflabb passer ikke slik jeg husker den. --Snurre86 15. jan 2010 kl. 12:16 (CET)
Nei, jeg er enig med deg. Det er omtrent slik jeg husker den også, omtrent som denne karen, så det er nok ei ulke. (PS: Det med stavemåten var bare jeg som prøvde å være morsom. Som vanlig ingenting å bry seg om...:-)) Mvh Geanixx 15. jan 2010 kl. 13:52 (CET)
Tror det er en Dvergulke noe slik som denne, men jeg er ikke helt sikker. (Har ikke noe å oppnå med å bry meg om det, jeg er talentløs i skriving uansett) . --Snurre86 15. jan 2010 kl. 14:17 (CET)
Når jeg leser noen google-lenkene over så er det også tydelig at bruken av ordet kointepellar både har variert fra sted til sted, og også at ordet i stor grad ble brukt om alle typer «liten stygg fisk», uansett art. Til og med om en liten sei, noe som var nytt for meg, i hvert fall. Variasjonen innen hver art er også stor, se bare dette bildet av dvergulke sammenlignet med det du viste. Så jeg tror dessverre ikke vi i dette forsøket på artsbestemmelse kan komme noe lenger enn å slå fast at i Tromsø-området ble ordet stort sett brukt om ulke og/eller dvergulke. Dessuten, at bruken av ordet kointepellar er såpass utbredt har nok også sammenheng med at «kointe» på nordnorsk også har en annen betydning, som vi ikke skal gå inn på her... Mvh Geanixx 15. jan 2010 kl. 15:00 (CET)
Ja kanskje bare å la ordet forvinne med historien da det er masse ord og uttrykk som har tapt selekteringen om man ser på det fra et darwinsk synspunkt. Du mener sikkert kointa som betyr (hokjønnet) ifølge nordnorsk ordbok. --Snurre86 15. jan 2010 kl. 15:18 (CET)
En gammel kjenning har vært aktiv natt til søndag, og lagt inn en rekke SMS-lignende tekster: bidrag. Den som føler seg for opprydning har noe å ta tak i her. Start gjerne med Sie Gubba, mulig det også er tekst kopiert inn et annet sted fra. Finn Bjørklid 17. jan 2010 kl. 17:37 (CET)
Jeg har oversatt den svenske Wikipedia-artikkelen om Olle Adolphsons «Trubbel» til norsk og støtte på et uttrykk jeg ikke har hørt om før: kollra bort. Betyr det å gjøre noen forvirret? Håper på svar. På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 17. jan 2010 kl. 21:15 (CET)
I artikkelen Presidentvalget i Ukraina 2010 forekommer det noen navn som er vanskelige å transkribere til norsk. Har forsøkt å bruke navnet som forekommer oftest i Retriever/Atekst, men det er en del variasjoner. Er Serhyi Tigipko, Arsenij Jatsenjuk, Pjotr Simonenko (navnet er vel egentlig russisk) og Volodymyr Lytvyn transkribert riktig? Fint om noen som kan dette sjekker om navnene er riktig overført til norsk. Mvh, Orzada 18. jan 2010 kl. 11:53 (CET)
Etter Språkrådets retningslinjer for ukrainsk bør man skrive Serhij Tigipko og Petro Symonenko (de to andre var riktige). For kommunistlederen bør vi vel imidlertid vurdere å bruke den russiske formen Pjotr Simonenko, da vedkommende (og storparten av velgerne hans, skulle jeg tro) selv er russisktalende. Mvh. --Kjetil_r 18. jan 2010 kl. 12:13 (CET)
Supert. Takk skal du ha. Da flytter jeg Serhij Tigipko, men lar Pjotr Simonenko stå. Mvh, Orzada 18. jan 2010 kl. 12:15 (CET)
Tall for august 2009 indikerer 830 000 treff hver dag for bokmålsutgaven. Fra februar er det kjent at det er ca. 3.1 treff per unik sesjon. Sammenligner vi antall unike sesjoner så gjør dette bokmålsutgaven noe større enn DN og Adressa, og noe mindre enn ABC-nyhetere og TV2. Et anslag utfra sammenlignbare nettsteder plasserer bokmålsutgaven et sted mellom 150 og 200 000 unike brukere hver dag. Dette er kun tall for bokmålsutgaven, det i tillegg kommer nynorsk og engelsk som tilsammen gir vesentlig større tall. — Jeblad 18. jan 2010 kl. 14:38 (CET)
Jeg holder på å eksperimentere med utforming av gatebeskrivelser, se her. Gallerifunksjonen har kvadratiske ruter, noe som passer bra til kvadratiske bilder, men gir veldig mye luft på avlange bilder. Veit de mer teknisk anlagte om det er mulig å lage en gallerivariant som lager rutehøyde basert på linjas høyeste bilde? Det er også slik at en gallerirad er på fire bilder. Er det mulig å få antallet bilder til å variere med bredden på nettleservinduet? Hilsen GAD 19. jan 2010 kl. 09:40 (CET)
I artikkelen om stortingsvalget 2009 er det små fargestriper i infoboksen. Disse skal illustrere partiene, men det har skjedd ei forskyvning i andre og tredje rad. Kan dette rettes? Strengt tatt burde en vel også ha samme fargenyanser i denne boksen som i resultattabellen lenger ned. Hvilken variant som er mest riktig, kan sikkert diskuteres, men det bør være likt. Dersom farger skal brukes i slike sammenhenger, burde vi kanskje lage en standard som kan stå på ei hjelpeside. Den må da også omfatte eldre partier. Hilsen GAD 19. jan 2010 kl. 09:47 (CET)
Infoboks presidentvalg, hva? Nuvel, det virker visst. diff :-P — the Sidhekin (d) 19. jan 2010 kl. 09:59 (CET)
Den artikkelen må vel være anbefalt liste? Forøvrig synes jeg fremdeles at vi bør gå over til det engelske oppsettet mht bunnmal stortingsrepresentanter, se f.eks Marianne Marthinsen og tilsvarende artikkel på enwiki, mye mer ryddig ved å sette opp fylkesvise representanter slik. mvh - Ulf Larsen 19. jan 2010 kl. 13:29 (CET)
Hva kan «a streak of success» oversettes med? Et anstrøk av suksess? På forhånd takk. Mvh. Mbakkel2 19. jan 2010 kl. 12:21 (CET)
Sammenheng? «Streak» kan bety så mye ... jeg vil helst anta «en suksessfull periode» (eller avhengig av sammenhengen «noen uker med suksess», «et par suksesser»), men avhengig av sammenhengen kan det bety, blant annet, «anstrøk». — the Sidhekin (d) 19. jan 2010 kl. 13:12 (CET)
Etter å ha sett på originalteksten «unprecidented streak of success» (sic) ser det ut til at vi snakker om en enestående lang rekke med suksessutgivelser. – Kaitil 19. jan 2010 kl. 13:15 (CET)
«En rekke suksesser». KEN 19. jan 2010 kl. 13:44 (CET)
Takk for fyllestgjørende svar! Mvh. Mbakkel2 19. jan 2010 kl. 15:54b(CET)
I artikkelen om Estlands president Toomas Hendrik Ilves kommer to infobokser samt en portalboks oppå hverandre på en måte som skyver teksten ned. Er det noen som vet hvordan det kan ordnes? –Ordensherre 19. jan 2010 kl. 17:20 (CET)
Problemet lå i navigasjonsboksen – fikset her. Mvh. --Kjetil_r 19. jan 2010 kl. 18:14 (CET)
Takk skal du ha! –Ordensherre 19. jan 2010 kl. 18:22 (CET)
En god del har sikkert lest artikkelen, men WikiTrust er omtalt i Wired Science. WikiTrust er en løsning for å fargekode artikler utfra tiltro til forfatterne. Tiltro blir beregnet utfra hvor mye av forfatterens arbeid som blir stående uforandret over tid. Løsningen fungerer godt for å tilordne tiltro til skribenter som har noen titalls bidrag eller mer, og hvor det er vedvarende redigering på artiklene.
En alternativ tilnærming WikiReputation ser på levetid i forhold til antall lesere og fungerer på enkeltbidrag hvis antall lesere er tilstrekkelig høyt. Dessverre er det blitt en smule religion hvilken som er best, antakelig må en fungerende løsning bruke det beste fra begge metoder i tillegg til andre metoder.
Se også Wired Science: Wikipedia to Color Code Untrustworthy Text. — Jeblad 19. jan 2010 kl. 17:54 (CET)
Hva er volumet til 1 kg bly ? 1 kg jern ? 1 kg natrium ?
På forhånd takk
Mikke68
Vel, jeg kan i alle fall hjelpe deg med å komme frem til det. Du må ha et mål på hvor konsentrert saltsyra skal være. Ut fra dette kan du regne deg videre; du har sammenhengene (se molar masse) og eller
(se konsentrasjon (kjemi)#Molaritet). Skal du sette dette sammen til én formel, får du . (Molar masse (Mm) finner du ved å legge sammen atomvekta til hvert av stoffene (hydrogen og klor).)
Alle tallene for hvor stor massetetthet metallene du nevner har, finnes i artikkelen densitet. Her beskrives også hvordan du kommer frem til volumet ut fra vekt og massetetthet (densitet).
Håper det var til litt hjelp? Mewasul 20. jan 2010 kl. 22:36 (CET)
Hvis det er riktig - som det står i wp! - at dronninggemalinne er betegnelsen på ektefellen til en regjerende konge, hvis hun ikke er dronning - ser det ut til at kategorien er feilaktig brukt på endel svenske damer som vitterlig var dronninger. Sofia av Nassau m.fl. Stemmer det?NAPkjersti 20. jan 2010 kl. 19:18 (CET)
En rekke kryssjekkinger tyder på at du har rett i dette. I tillegg ville nok dessuten tittelen prinsessegemalinne fortrinnsvis bli brukt, jfr. prins Henrik og prins Philip. De svenske damene du refererer til bør få lov til å bli dronninger også på Wikipedia på norsk. 91 20. jan 2010 kl. 19:38 (CET)
Neppe, med mindre prinsessen foretrekker kvinner..det er fortsatt forskjell på kvinner og menn innen høyadelen. mvh PeccataMundi 20. jan 2010 kl. 19:46 (CET)
Henrik av Danmark kalles prinsgemal av Danmark og prins Philip, hertug av Edinburgh kalles prinsgemal. Ingen av dem er konger, De er begge gift med dronninger. Om vi snur på kjønnene, kan titlene anvendes analogt, eller gjelder andre regler i det tilfellet? 91 20. jan 2010 kl. 19:56 (CET)
Er ordet «dronninggemalinne» i det hele tatt brukt i norsk språk i andre sammenhenger enn her på vårt prosjekt? Jeg kan aldri huske å ha sett det brukt. –Ordensherre 20. jan 2010 kl. 20:06 (CET)
Tviler jeg på. Som jeg sier, det er ikke bare å "snu på kjønnene" i dette gamet. Prins Henrik &co kalles prinsgemal fordi de ikke kan kalles konge. PeccataMundi 20. jan 2010 kl. 20:11 (CET)
Jeg finner ikke bruk av dronninggemalinne på norsk utenom wikipedia. På engelsk skilles det mellom queen consort og queen regnant. Dessuten brukes princess consort og empress consort, tilsvarende prinsessegemalinne og keiserinnegemalinne. Det er kunngjort at dersom prins Charles overtar den britiske tronen, vil Camilla (Parker Bowles) få tittelen princess consort, tilsvarende prinsessegemalinne. 91 20. jan 2010 kl. 20:31 (CET)
Jeg kontaktet like godt slottet - og fikk følgende svar fra "Det kongelige hoff, kommunikasjonsstaben" v/webredaktør Liv Osmundsen: "England benytter som kjent begrepet Queen Consort om Dronningens ektemann, men vi kjenner ikke til at begrepet Dronninggemal(inne) har vært i bruk i Norge." Så: Jeg håper noen kan slette/endre kategorien 'Dronninggemalinner' m div underkategorier. Det er dessverre opptil flere. I Norge holder det tydeligvis med dronning, enten du regjerer eller ei. mvh NAPkjersti
12. feb 2010 kl. 14:00 (CET)
Nå ser jeg at slottets informasjonsperson skriver at begrepet er brukt om DRONNINGENS EKTEMANN..." men selv om hun snublet i dette, antar jeg setningsdelen om at vi ikke bruker det i Norge kan antas å være korrekt!NAPkjersti 12. feb 2010 kl. 14:05 (CET)
Vær oppmerksom på at denne diskusjonen er arkivert, og du vil muligens ikke få annen respons på den enn dette: Legg merke til at dette ikke er Wikipedia for Norge, men Wikipedia (for hele verden) på norsk (bokmål/riksmål). Jeg har ikke satt meg inn i saken, men hvis begrepene er i bruk, på norsk språk, om utenlandske kongelige, er det ikke nødvendigvis riktig å fjerne dem fra Wikipedia. - Soulkeeper 12. feb 2010 kl. 16:05 (CET)
Dette fungerer så dårlig at min erfaring er at det tar mer tid å rydde opp i en slik dårlig oversettelse, enn å gjøre hele oversettelsen selv. Virker som maskinoversettelse fremdeles er på et stadium hvor det har liten praktisk anvendelse. Ulf Larsen 11. jan 2010 kl. 17:08 (CET)
Det er også min erfaring, har funnet ut at det raskeste er å kopiere den utenlandske wiki-koden, og lime den inn nederst når man begynner på den norske, slik at man kan oversette direkte derfra og samtidig hente opp referanser og andre ting som ikke er nødvendig å oversette på samme måte. Jeg sletter da den utenlandske wiki-koden etterhvert som jeg er ferdig med den. -- cavernia -- 11. jan 2010 kl. 18:59 (CET)
Google bruker en statistisk motor og algoritmer for selvlæring. Det finnes bedre løsninger, for eksempel GramTrans som oversetter mellom de skandinaviske språkene. — Jeblad 11. jan 2010 kl. 19:24 (CET)
Mulig den er bedre, men den er tydeligvis ikke fritt tilgjengelig, jeg forsøkte å oversette samme tekst som jeg oversatte med Google og det gikk bare med de første ordene. Ulf Larsen 11. jan 2010 kl. 21:53 (CET)
Artikkelen om Lovehatehero er nok et eksempel på dårlig maskinoversettelse. Jeg gjorde først en helt innledende redigering, for å ikke tråkke vedkommende som hadde lagt inn stoffet på tærne, tanken og håpet var at hun/han skulle komme tilbake og rydde... Når det ikke skjedde var det bare å gå inn og rydde dagen etter. Hadde tatt meg mindre tid å ta det fra bunn av - så maskinoversettelse ser like lovende ut - og like langt unna, som det gjorde første gang jeg hørte om det for 30 år siden. Ulf Larsen 21. jan 2010 kl. 12:43 (CET)
jeg har siden november hatt «tekniske problemer» ved redigeringer. Når jeg skal redigere en artikkel med mye tekst så er det en slags «selvjustering» som setter inn. Hvis jeg f.eks har markøren midt i artikkelen så flytter teksten (etter noen sekunder) seg opp slik at den teksdelen jeg hadde markøren på havner nederst i boksen, ofte også utenfor synsfeltet - slik at jeg må drive å justere tilbake. Dette er utrolig irriterende og forstyrrende.
Er det foretatt noen tekniske endringer her i løpet av høsten eller er det min egen maskin som forårsaker dette?Ezzex 14. jan 2010 kl. 15:07 (CET)
Har ikke opplevd noe slikt problem, jeg redigerer fra 3 ulike maskiner, bruker Firefox siste versjon og MS Windows XP og Vista. mvh - Ulf Larsen 14. jan 2010 kl. 15:55 (CET)
Mulig det er noe krøll med nettleseren min. Bruker explorer. Ezzex 14. jan 2010 kl. 16:12 (CET)
Kanskje Opera er ålreit for deg. Den har flere faner og stavkontroll for flere språk. Jeg trives med den. Finn Bjørklid 14. jan 2010 kl. 16:25 (CET)
Jeg har, som Ulf, redigert med ulike OS'er og ulike nettlesere og kjenner dette ikke igjen - den ene laptop'en har rett nok et stort irritasjonsmoment i touchpad'en som på noe vis sørger for at jeg greier flytte cursor'en til et random sted på skjermen. Det genererer regelmessig merkelige tekster :S noorse 14. jan 2010 kl. 16:29 (CET)
Jeg bruker Firefox og synes jeg kjenner igjen problemet med at markøren ikke står der jeg mener jeg satte den. Mener dette var noe som oppsto etter at jeg meldte overgang til Beta i fjor en gang. –Ordensherre 14. jan 2010 kl. 16:32 (CET)
Jeg har ikke gått over til Beta. Jeg har også fått (helt nylig) problemer med VG arkivs søkefunksjoner. Et søk tar nå flere minutt å generere, mens det normalt tar to sekunder. Det funka fint i går formiddag, men helt umulig siden. Har lyst til å hive maskina i veggen.Ezzex 14. jan 2010 kl. 16:36 (CET)
Jeg kan si med relativt stor grad av sikkerhet at det ikke fungerer å hive maskina i veggen. Det virker som om siden laster på nytt… Prøv å slå av alle utvidelser i Spesial:Innstillinger og last alt på nytt, typisk ved å trykke [Shift][F5] i Internett Explorer. Prøv også å laste ned en annen nettleser og se om problemet fortsetter. Slå av ekstra «hjelpemidler» i menyer og toolbars og se om problemet forsvinner. — Jeblad 14. jan 2010 kl. 19:12 (CET)
Har opplevd underlige ting i Firefox når det gjeder markøren, helt likt med det Ordensherre nevner. Men det var for en tid tilbake, det synes å virke bra nå. Halvard 17. jan 2010 kl. 20:49 (CET)
Problemet synes løst. Jeg gjorde noen endrnger med explorer som synes å ha løst ting. I tilleg har jeg lastet ned Firefox og bruker det som hovednettleser nå. Den virker kjappere.Ezzex 21. jan 2010 kl. 09:51 (CET)
En meget nyttig funksjon ved Firefox, som jeg bruker hele tiden, er ordlisten, men den må installeres da den er et tillegg, gå i såfall til denne siden. Ved feilskriving får du da rød understreking av ordet, og du kan høyreklikke og få frem forslag til korrekt staving. Det er også engelsk ordliste, og det er lett å skifte mellom de to, bare høyreklikke og skifte. mvh - Ulf Larsen 21. jan 2010 kl. 11:38 (CET)
Ved Drammen videregående skole er det satt i gang et prosjekt for pedagogisk bruk av IKT. Prosjektet har støtte fra Buskerud fylkeskommune. Måsettinger i prosjektet er at elevene skal bruke wikier i fagene norsk, engelsk og spansk. De ønsker også å bruke IKT i læringsstøttende vurdering. Det er en egen wiki og blogg for prosjektet, og på bloggen er det nå publisert en artikkel om fremdriften InnsIKT ved Drammen vgs: Wiki-jobbing, så langt. — Jeblad 14. jan 2010 kl. 19:04 (CET)
Sandvika videregående skole deltar i et nettverk på 30 skoler over hele verden som får støtte fra Microsoft. Disse Pathfinder-skolene satser på moderne teknologi i undervisningen. Sandvika vgs tilrettelegger for pedagogisk bruk av blogger, wikier og sosiale medier. Alle elever har pc med tilgang til internett. SOA 19. jan 2010 kl. 12:11 (CET)
Interessant, men de burde jo skrevet direkte på Wikipedia, jeg har sendt de en e-post og tilbudt informasjon om det. Ulf Larsen 21. jan 2010 kl. 12:19 (CET)
Hva kan det engelske ordet picturize oversettes med? Jeg henviser til den engelske Wikipedia-artikkelen «L'amour est bleu», hvor dette ordet brukes noen ganger. På forhånd takk. Mvh. Mbakkel2 20. jan 2010 kl. 18:10 (CET)
Min utgave av Webster's sier at det innebærer: to make into a picture, especially a motion picture. Jeg har forstått begrepet som å vise til en portrettfilm/portrettprogram om en person. (Uten ansvar for mulige feil). 91 20. jan 2010 kl. 18:34 (CET)
Så... «filmatisere»? - Soulkeeper 21. jan 2010 kl. 14:14 (CET)
I den engelske artikkelen brukes uttrykket i formen A song was picturized on an actor. Jeg ville tolket det som at det var playback, dvs at skuespilleren mimte til sangen, men det er mulig jeg tar feil. Mvh Mollerup 21. jan 2010 kl. 14:33 (CET)
Diverse søk gir flere forskjellige definisjoner. «To picture.» «To adorn with pictures.» «To portray in a picture.» er tre eksempler. Så det kan være både «å avbilde noe», «å dekorere noe med bilder» og «å vise frem bilde/film av noe». Det ser altså ut til å være en verbing av alt som har med bilder å gjøre. Jeg tror Mollerup har rett: I artikkelen L'amour est bleu virker det som at setningen «Lahiri sang the song himself as a duet with another playback singer Anuradha Paudwal and picturized on actors Chunkey Pandey and Kimi Katkar» betyr at de brukte sangopptak av Lahiri og Paudwal, som de klippet sammen med bildeopptak av de mimende skuespillerne Pandey og Katkar. - Soulkeeper 21. jan 2010 kl. 15:09 (CET)
Takk for fyllestgjørende svar! Mvh. Mbakkel2 22. jan 2010 kl. 21:20 (CET)
Wikimedia Norge er iferd med å utvikle to kurspakker sammen med Freecode som vil ta for seg Wikipedia og Mediawiki. Det første kurset vil ta for seg skriveprosessen på Wikipedia og det siste mer administrative oppgaver, spesielt for dem som skal sette opp og drifte Mediawiki-instanser. Informasjon om fremdrift vil gå på kurslista. De som vil være med å gjøre QA (nynorsk: Quality Assurance, bokmål: Kvalitetssikring) eller oversette kan melde seg på e-postlista for kurs. Se også Wikimedia Norge: Utvikling av kurs sammen med FreeCode — Jeblad 22. jan 2010 kl. 10:41 (CET)
Litt på siden, men Morten Haugen har en bokkronikk i siste nummer av Morgenbladet (3/2010) med tittelen «Redselen for å bli voksen» som blant annet omhandler hvordan farsrollen framstilles i moderne norske barnebøker. - Kaitil 22. jan 2010 kl. 15:13 (CET)
Jeg oversetter engelske Wikipedia-artikler om kjente sanger til norsk, og i den anledning nevner jeg også hvilke lister de har ligget på. Saken er den at Billboard-listene ofte har endret navn. Jeg bruker hovedsakelig Allmusic som kilde, og der bruker man fast Billboard Hot 100, R&B Singles, Country Singles og Adult Contemporary, uavhengig av hva de har hett til forskjellige tider. Hva råder dere meg til å gjøre? Å holde
meg til Allmusics kategoriseringer eller til å skrive hva listene virkelig het. Når det gjelder år, hvor navneendringer fant sted, kan det være vanskelig å vite hvilket navn jeg skal bruke. Jeg er takknemlig for svar. På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 22. jan 2010 kl. 21:19 (CET)
Er det tilstrekkelig forskjell mellom uttrykkene til å rettferdiggjøre begge kategoriene kategori:Filantroper og kategori:Meséner? Noen har tidligere foreslått å slå sammen kategoriene. Vi har artikler for både filantrop og mesén. Keanu 15. jan 2010 kl. 19:50 (CET)
Om du vurderer på grunnlag av Wikipedias artikler, er det ikke underlig at spørsmålet dukker opp. Artiklene er etter min vurdering ikke klare og entydige. Artikkelen om filantropi handler i stor grad om mesénvirksomhet. Den bør skrives om og også flyttes til «Filantrop», slik jeg ser det.
Ordboken viser at det er en del distinksjoner mellom begrepene. En mesén er en person med tilstrekkelige, økonomiske midler til å støtte kunst eller vitenskap med pengegaver. En mesén er ikke nødvendigvis en filantrop. H*n kan se et talent eller et potensiale i en person og velge å gi vedkommende økonomisk støtte, og regne med avkastning på investeringen/gavene på et senere tidspunkt. Pengestøtten kan være uegennyttig, men trenger ikke være det.
En filantrop trenger ikke være godt stilt økonomisk. Definisjonen sier: Person som av uegennyttig menneskekjærlighet søker å bedre sine menmenneskers kår, (og som i særlig grad brukes om personer som driver velgjørenhetsarbeid).
Mesenvirksomhet er altså i følge ordboken begrenset til pengestøtte innen områdene kunst og vitenskap, og det stilles ikke noen krav til giverens motiv eller innsats utover det rent pekuniære. En filantrop bør ha et indre driv eller motivasjon og fortrinnsvis også gjøre en innsats i form av eget arbeidsbidrag, organisering, aktivere/koordinere nettverk, motivere andre til innsats o.l., men kan selvsagt også bidra med penger.
Jeg mener vi trenger to artikler, som klart viser forskjellene - og to kategorier hvor hver enkelt artikkel vurderes på nytt vedr. tilhørighet. 91 15. jan 2010 kl. 20:28 (CET)
Filantrop-kategorien virker litt tvilsom. Er det leksikalsk å klassifisere folk etter graden av menneskekjærlighet? Er det bare milliardærer som kan få plass her – eller passer historia om «enkens skjerv»? Hilsen GAD 18. jan 2010 kl. 12:35 (CET)
Hva med «velgjører», er ikke både filantroper og meséner velgjørere? Keanu 23. jan 2010 kl. 15:46 (CET)
Vi har en del kategorier som klarer å formidle forskjellen på gjenstander vs hva disse gjenstandene er. Kategoriene bøker og Kategori:litteratur viser forskjellen nokså godt. For en del andre kategorier så er ikke forskjellen så tydellig og det er lett for skribenter å samle alt i en sekkekategori. Ett eksempel er kategorien tun som nå er blitt en slik sekkekategori for både bebyggelsestypn og for navngitte steder. Forskjellen er ikke lett å håndtere så hvordan skal vi formidle dette slik at det blir litt lettere å forstå? Og er forskjellen så vesentlig at vi trenger den? — Jeblad 23. jan 2010 kl. 10:04 (CET)
I forbindelse med en artikkel om en norsk lystekniker og lysdesigner har det oppstått en situasjon der svært mye av dokumentasjon for arbeid bare finnes i form av hva som har stått i rulletekst. Jeg har nå et bilde av den aktuelle delen av rulleteksten fra Nobels Fredspriskonsert 2009, tatt av en kollega av meg.
Er det noen som kan fortelle meg hvilke rettigheter som gjelder for et slikt bilde? Sskrede 23. jan 2010 kl. 13:10 (CET)
Når et TV-program er opphavsrettighetsbeskyttet så gjelder det alle deler, også lyd, musikk og bilder fra programmet, inkludert rulletekst. KEN 23. jan 2010 kl. 13:13 (CET)
KEN har nok rett. Men, trenger du stillbilde for referansen? Hvis informasjonen er publisert kan det kanskje holde med en henvisning til programmet i referansen? Nobels Fredspriskonsert 2009 ligger vel tilgjengelig på NRK Nett TV så vidt jeg kunne se, og en referanse til programmet vil jo være (minst) like lett å ettergå som en referanse til en side i en bok. Kanskje en lenke til nrk.no i referansen? Hva mener dere om en slik referanse? Mvh Ooo86 23. jan 2010 kl. 13:46 (CET)
Jeg enig i at et slikt bilde er unødvendig, men usikker på om det er ulovlig. Det kan ligge under sitatretten, åndsverkloven § 22: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Hilsen GAD 23. jan 2010 kl. 15:10 (CET)
Begrensningen i bildebruk på no:wp ligger ofte ikke i hva som er lov ihh sitatretten, men fordi alle bilder skal ligge på Wm Commons (hvor de vil ligge løsrever fra artiklene og under en fri lisens). Ooo86 23. jan 2010 kl. 15:49 (CET)
Det er noe jeg også lurer på; når man kan referere til trykte media og tidsskrifter, kan man da også referere til rulleteksten i et tv-program? Dette er mulig å få tak i fra tv-selskapet, og er dermed arkivert materiale. Noen programmer fra nyere tid finnes jo også på web-tv, og er da direkte tilgjengelige som referanser. Sølve Skrede 23. jan 2010 kl. 16:00 (CET)
Er de enkelt tilgjengelige for hvem som helst, er de utvilsomt OK. Men hvor går grensen for «enkelt tilgjengelig»? Det samme spørsmålet gjelder forøvrig bøker og aviser. Om jeg refererer en bok som for 200 år siden ble utgitt i 100 eksemplarer, og alle kjente eksemplarer nå er i privat eie, er det neppe slik at «enhver leser må kunne være i stand til å sjekke at materialet som er lagt til Wikipedia, er blitt publisert av en god kilde»WP:V. Og så kan man spørre om denne kilden (boken eller rulleteksten) kan være så god, om ingen andre har gjentatt opplysningene. Men disse er spørsmål vi ennå ikke har gått i dybden på. Inntil vi gjør det, vil jeg si: Prøv. Det verste som kan skje, er at prosjektet senere finner at dette ikke er godt nok. Ingen vil henge deg for det. :) — the Sidhekin (d) 23. jan 2010 kl. 16:03 (CET)
Last opp et screenshot på bokmålsutgaven, det er godt innenfor sitatretten. — Jeblad 23. jan 2010 kl. 16:59 (CET)
Takk for tilbakemeldingen, det var akkurat det jeg ville vite. Sølve Skrede 23. jan 2010 kl. 20:00 (CET)
Jeg tror dette sier det som er nødvendig å si; vi kan bruke screenshots fordi det er godt innenfor sitatretten, men en del bruker ønsker ikke å akseptere sitatretten. At de samme brukere hele tiden må forholde seg til sitetretten når de gjengir materiale i artiklers brødtekst har de ingen formening om, men det er dekket av de samme paragrafene. — Jeblad 23. jan 2010 kl. 20:06 (CET)
Bilde av en skjerm med rulletekst er et veldig spesielt tilfelle ettersom det er et bilde av et bilde som bare er tekst. Vet ikke helt hvordan dette sjongleres inn i lovverket, men tror jeg anser det som ryddigere og enklere å bare referere til programmet, eventuelt linke til nett-tv dersom klippet/progammet finnes der. I noen tilfeller vil dette medføre mer kontekst enn et screenshot, i de fleste tilfeller vil det være nært sagt umulig å sjekke referansen. Spørsmålet er; pest eller kolera? Sølve Skrede 23. jan 2010 kl. 20:32 (CET)
Norsk lov sier nok ikke at vi ikke kan bruke dem, men når WMF sier at vi ikke kan bruke dem, så kan vi ikke. :-P — the Sidhekin (d) 23. jan 2010 kl. 21:55 (CET)
Noen forslag til hvordan denne kan ryddes best? Opprinnelig var den tiltenkt WP-byråkrater. Ettersom vi har fått fler artikler om virkelighetens byråkrater er det nå en lett blanding. På svensk WP har man feks Kategori:Wikipedia:Administratorer, mens det slik jeg kan se ikke finnes noen kategori for WP-byråkrater Kategori:Wikipedia:Användare efter befogenhet. Keanu 23. jan 2010 kl. 15:30 (CET)
Flytte til Kategori:Wikipediabyråkrater? ZorroIII 23. jan 2010 kl. 15:46 (CET)
Jeg mener vi trenger en kategori for byråkrater (utenom WP). Å bruke den samme kategorien er uryddig, og siden leksikonet er hovedformålet bør Wp-byråkrater flyttes. Kategori:Wikipediabyråkrater er vel et ok alternativ, ja. Ooo86 23. jan 2010 kl. 15:52 (CET)
Uavhengig av den slettediskusjonen som pågår, mener jeg vi bør ha en encyklopedisk kategori for byråkrater. Og encyklopediske kategorier har rangen. Navnet en:Category:Wikipedia bureaucrats er vel også et argument (om ikke det tyngste) for å flytte brukerkategorien? Jeg vil foretrekke Kategori:Wikipedia-byråkrater med mindrestrek, etter mal av Kategori:Wikipedia-brukere. — the Sidhekin (d) 23. jan 2010 kl. 16:26 (CET)
Eg har oppretta ein Wiki. Eg går å¨vidareutadnning innan ikt. Eg har oppretta Wiki og skal invitere resten av gruppa inn her, men det får eg ikkje til.
Kan nokon hjelpe meg. Eg har det på norsk og har klikka meg gjennom det meste no.— Dette usignerte innlegget ble skrevet avAnnelisee (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Hvor er «her» som du skal invitere til? Hva er det for slags wiki? Drifter du selv wikien? Muligens snakker du om wikien til FEIDE og de bruker ikke Mediawiki, de brker en DokuWiki. Wikipedia bruker programvaren Mediawiki, men vi drifter ikke andres wikier. Wikimedia Foundation drifter Wikipedia. Muligens kan det i ditt tilfelle være snakk om en wiki driftet av Wikia, de har sine egne hjelpesider. Hvis du er sikker på at det er Mediawiki du bruker så kan du se om du finner et svar på Mediawiki.org eller du kan legge inn utvidelsen Chatzilla i nettleseren Firefox og gå til IRC-kanalen#mediawiki. — Jeblad 23. jan 2010 kl. 20:15 (CET)
Jeg har forsøkt å lage en mal for Norrøn mytologi, men sliter med å få den riktig: Mal for Norrøn mytologi. Det skal være tre felt øverst som bare forsvinner. Her trenger jeg hjelp. jeg har brukt den engelske som utgangspunkt. Den svenske kunne også ha vært brukt, men svenskene har ikke lenket sin korrekt. Finn Bjørklid 23. jan 2010 kl. 16:25 (CET)
Kan ikke oppgi group2 (og andre parametre) flere ganger – bare siste som teller. :) Renummerering. Hva du vil med group1, er jeg ikke sikker på, så den overlater jeg til deg. — the Sidhekin (d) 23. jan 2010 kl. 16:31 (CET)
En god del av de engelske malene er en tragedie for brukerne. Jeg mener vi bør fjerne dem og lage noe som er enklere å bruke og ikke minst enklere å gjenbruke. Nå skjules informasjon og alt blir en eneste graut. — Jeblad 23. jan 2010 kl. 20:13 (CET)
Å koke graut... erfarne kodesnekrere kan sikkert gjøre det enklere, men som innholdsprodusent forsøker jeg å skaffe noe som passer i de emnene som jeg forsøker å bedre. Men inntil programmererne lager noe som ikke er en tragedie får vi jobbe så godt vi kan, koke suppe på spiker. Finn Bjørklid 23. jan 2010 kl. 22:32 (CET)
Bra initiativ av Finn, slike maler kan gi de med lite kunnskap om emnet en mulighet til å se sammenheng, absolutt en styrke ved Wikipedia. Og - siden det er Wikipedia så er det jo fritt frem for å skrive en bedre mal om noen ser et behov for det. mvh - Ulf Larsen 24. jan 2010 kl. 11:11 (CET)
Det er ikke bruken av malene når de er blitt til en mal for norrøn mytologi som er problemet, problemet er malverket som brukes i bunnen. For hver iterasjon hvor noen mener de skal forenkle det her så blir det mer og mer komplisert og verre og verre å bruke. For meg virker det som om noe er fundamentalt feil med hvordan og hvorfor vi lager maler. Vi har nå maler hvor deres eneste eksistensberettigelse er å gå rundt problemer med malverket… Det alene burde gi noen idéer om at noe er alvorlig galt. At noen faktisk klarer å lage maler for norrøn mytologi overhodet er for meg en gåte. — Jeblad 24. jan 2010 kl. 15:02 (CET)
Jeg har nettopp mottatt doms-papirene fra rettsaken til Romsås-drapet, og i den forbindelse har jeg ett par spørsmål. Er det andre slags offentlig dokumenter man kan få tak i, som kan være verdifulle som kilde for en wikipedia-artikkel? Hvordan får man isåfall tak i disse. Selv måtte jeg sende en mail til arkivet hos politiet for å få tilsendt disse papirene, og de krevde en begrunnelse fra meg, men godtok tydeligvis at jeg skulle bruke det som kilde for en wikipedia-artikkel. Finnes det noen slags oversikt over offentlige dokumenter og hvem man kan kreve hva ifra? Er dette "original research", så lenge jeg ikke tolker noe ut fra kilden, men kun referer til fakta som står der? -- Hans-Petter 24. jan 2010 kl. 00:03 (CET)
Offentlig tilgjengelige kilder som du refererer til må kunne brukes som faktadokumentasjon. I en rekke tilfeller vil Wikipeidaneres spesielle interessefelt ikke helt sammenfalle med hva som er salgbart for tabloidpressen til enhver tid, og man kan grave frem dokumentasjon selv. Originaldokumenter som kan utdype og gi bredere forståelse eller dokumentere sider av saken/emnet som omhandles i en artikkel, må derfor kunne baseres på denne type kilder og oppgis i oversikten over referanser. Forskningen/etterforskningen er allerede gjort, altså ikke original forskning, men i enkelte tilfeller original kilde. 91 24. jan 2010 kl. 00:51 (CET)
Er det noen forskjell på artiklene AKA Arena og Hønefoss idrettspark? Begge er hjemmebane for Hønefoss Ballklubb og ligger Ringeriksgata, ser det ut som. Eller er det mange fotballbaner der? Jeg ble forvirret av ulik lenking og plassering av maler, i alle fall. Hvis noen har kjennskap til Hønefoss.. Ooo86 24. jan 2010 kl. 22:46 (CET)
AKA Arena ser ut til å være ny, så da var det vel bare malen som ikke var oppdatert og lå feil. Fryktet at det var nok et stadionnavn som var byttet ut, men nå skal lenkene gå riktig. Ooo86 25. jan 2010 kl. 21:50 (CET)
Jeg oppdaget i dag at det er veldig vanskelig å få klikket på lenker i første linje i en del artikler når jeg bruker IE8. Felles for disse artiklene er at de har infobokser. Tilsvarende problem finnes ikke på engelsk Wikipedia og (ikke akkurat overraskende) ikke i Firefox 3.5.7. Har andre det samme problemet med samme nettleser og er dette noe nytt som har dukket opp? Ters 25. jan 2010 kl. 07:50 (CET)
Sannsynligvis en div som legger seg over og er usynlig. Har du noen eksempler? Veldig ofte henger dette sammen med negative marger og bruk av z-order. Se på endring av pekeren, det kan gi en pekepinn for hvor problemet er. Som oftest er alle varianter av IE berørt. I noen tilfeller kan Firebug være et nyttig verktøy for å finne de involverte taggene. — Jeblad 25. jan 2010 kl. 21:29 (CET)
Det ser ut til å gjelde alle artikler med infoboks, inkludert artikler om konger, kommuner og musikkalbum. Bilder som flyter til høyre ser ikke ut til å frembringe dette problemet. Før jeg måtte forte meg på jobb i dag tidlig, prøvde jeg å bruke IE8s Utviklerverktøy for å visualisere elementene i dokumentet, men når jeg klikket på øverste linje fant den bare bodyContent. Nå har jeg hatt tid til å grave litt mer, og det ser ut til at det er contentSub som forvirrer IE. Skjønner ikke hva den er godt for, da den er tom. Ters 25. jan 2010 kl. 22:47 (CET)
Jeg har også dette problemet og bruker også IE8. Erik 25. jan 2010 kl. 23:36 (CET)
Problemet ser ikke ut til å oppstå i filmartikler, som også har infobokser (også når det er bilde i infoboksen som i Casablanca (film), fungerer det fint). Det ser kanskje ut til at det har noe med contentSub å gjøre, men hvis du prøver en omdirigeringsside (f.eks. Norges), så er problemet fortsatt der, og da overlapper ikke contentSub første linje. Men det er nok noe med infoboksene, siden problemet forsvinner hvis du skjuler infoboksen (display:none).-–Mathias-S 26. jan 2010 kl. 16:50 (CET)
Problemet ligger i MediaWiki:Monobook.css. table.infoboks { vertical-align: top } fører til problemet. Fjerner man vertical-align: top, forsvinner problemet. Det er uansett feil å legge vertical-align: top i selve <table>-tagen. Det korrekte ville vært følgende:
Jeg har fikset problemet (diff). Det kan ta litt tid før det oppdaterte stilarket blir lastet av alle, da dette ligger i nettleserens cache/mellomlager en stund. -–Mathias-S 26. jan 2010 kl. 17:06 (CET)
For å klare å minske Wikipedias «digitale skille» bør en rekke virkemidler tas i bruk, slike konkurranser som her er beskrevet er utvilsomt en av de. Vi bør også bruke dette overfor norske politikere, i Norge er bistand populært, et par promille av den årlige bistand til slike prosjekter hadde vært nyttig og riktig for å få flere artikler på Swahili og andre afrikanske språk. mvh - Ulf Larsen 25. jan 2010 kl. 12:24 (CET)
En som er involvert i Wikipedia på swahili kom med en interessant betraktning. Han mente at swahili ble undervist og brukt opp til videregående nivå, men ikke på universitetsnivå. Samtidig henvendte Googleprosjektet seg til folk på universitetsnivå. Han mente swahili hadde relativt lav status sammenlignet med engelsk og at dette ble utslagsgivende for den relativt lave deltakelsen. Prosjektet var gjort oppmerksom på problemet. — Jeblad 25. jan 2010 kl. 21:42 (CET)
Da jeg leste ovenstående, kom jeg til å huske på en opplevelse jeg hadde for mange år siden. Vi fikk besøk av en journalist fra Afrika, han hadde fått sin utdanning i Norge og jobbet nå som en av sjefene i TV-nyhetene i hjemlandet. Selvsagt så hans mor på sin sønn på TV-nyhetene hjemme. Problemet var bare at alt som ble sagt på TV, var på engelsk, og det kunne hun ikke. Så når han kom hjem, måtte han fortelle henne på deres språk om hva som var blitt sagt på nyhetene. - Wikipedia på lokalt språk løfter et folk ved å tilføre kunnskap på morsmålet. Det er bedre enn tre millioner artikler på engelsk, til og med for meg som forstår det og kan lese det når jeg måtte ønske. Med det geniale systemet vi har for å lenke mellom språkversjoner, gir vi mulighet for folk til å lese på morsmålet og skaffe seg mer informasjon ved hjelp av andre språk man kan. Men morsmålet bør være utgangspunktet. Harald Haugland 25. jan 2010 kl. 23:30 (CET)
Skal vi nå ut til alle, så må vi være på alle vesentlige språk og det er langt igjen til det i dag. At det er Google og ikke Norad som først gjør en slik innsats sier sitt, om begge. Det er spesielt forstemmende at Norge ved Norad, som snart bruker 30 milliarder i året på utviklingshjelp, ikke har klart å få på bena et prosjekt rundt dette. Jeg har forsøkt å sende e-post, men intet svar, mulig jeg rett og slett skal ta meg en tur inn dit til uken.
Vi bør imidlertid ikke gi oss - Wikipdias «digitale skille» er en liten, men viktig del av alt det som skiller overklassen i verden (oss i OECD-landene) fra resten av verden, og mener vi noe med global utjevning og like muligheter så må vi alle bidra med vårt for å sette søkelyset på dette. mvh - Ulf Larsen 26. jan 2010 kl. 11:15 (CET)
Jeg har av og til sett i diskusjoner her og på Tinget sett at enkelte begynne sine innlegg med (redigeringskonflikt). Er det noen som kan forklare hva som menes med dette? Solbu 26. jan 2010 kl. 02:42 (CET)
Det er noe man bruker for å indikere at innlegget egentlig skulle ha vært der litt (og i noen tilfeller mye) tidligere, men på grunn av en redigeringskonflikt så ble det ikke lagret når man skrev det. I noen tilfeller brukes det som en slags justifisering for at man ikke rakk å svare/skrive innlegget før en annen person svarte på mye av eller akkurat det samme, noe som kan få ens eget innlegg til å se ut som redundant eller kanskje kverulerende. Stigmj 26. jan 2010 kl. 08:55 (CET)
..og problemet oppstår når to personer redigerer en side samtidig. Da er det den som lagrer først som "vinner", mens person nummer to (eller tre, fire, fem...) "taper" og må flette sine endringer inn i den nye versjonen av en side. Men det kom kanskje klart frem allerede. Sindre Skrede 26. jan 2010 kl. 09:25 (CET)
Redigeringskonflikt skal normalt kun oppstå om noen har endret avsnittet umiddelbart foran eller etter endringen. I diskusjonstråder vil en da oppleve at noen andre har lagret først, men egentlig har noen lagret og foregående avsnitt er endret. — Jeblad 26. jan 2010 kl. 11:23 (CET)
Antall eksterne lenker til matavisen.no øker jevnt og trutt. Er denne siden for kilde å regne, eller kommer det under kategorien spam? - Soulkeeper 26. jan 2010 kl. 13:30 (CET)
Virker greit for meg. Se lenkesøk. — Jeblad 26. jan 2010 kl. 14:50 (CET)
Jeg ser likevel at det bør sees på om henvisningene gir noe mere enn det som står i artikkelen, så kan en heller fjerne det som passer minst. Resten virker for meg som bra nok, uansett hvem som står bak redaksjonen. --Bjørn som tegner 26. jan 2010 kl. 16:04 (CET)
I digi kan man nå lese at man ikke trenger en såkalt RSS-strøm på sider man vil abonnere på i Google Leser. Jeg tenker at det kanskje kan brukes som en slags forbedret overvåkningsside for de som føler for det. En del sider som bruker f.eks maler for å oppdatere innholdet vil via Google Leser kunne overvåkes lettere slik. -- Hans-Petter 26. jan 2010 kl. 17:29 (CET)
Flere har sikkert registrert at det stadig opprettes artikler som omhandler musikkalbum, eksempelvis Make it Good. Såvidt jeg har registrert er det ikke definert noen tydelige kjøreregler for dette mht. relevans på Wikipedia, og disse artiklene blir heller ikke nominert for sletting. Det er da jeg stiller følgende spørsmål:
Er det definert kriterier som avgjør hvorvidt et album er relevant? (eks. salgstall, listeplassering, anmeldelser etc.)
Er det relevant å liste opp hvilke sanger/låter et album inneholder?
Bør det opprettes en egen artikkel for hvert album, eller holder det f.eks. med artikkelen Michael Jacksons diskografi?
Utifra en sammenligning med definert relevans på andre fagområder skulle mitt forslag til veiledning under Relevanskriterier bli seende omtrent slik ut:
Albumet må ha solgt minimum 50 000 internasjonalt eller 5 000 i Norge.
Albumet må ha vært inne på en anerkjent nasjonal eller internasjonal salgsliste som f.eks. VG-lista.
For nyslupne album må det må kunne referes til minst 1 publisert anmeldelse av albumet.
Det må fremgå i artikkelen at disse kriteriene er oppfylte
Artikkelen som omtaler artisten eller gruppa kan ikke være en stubb.
Dersom albumene av en notabel artist eller gruppe gjennomgående ikke tilfredsstiller kriteriene enn nevnt i punktene 1-3, kan det opprettes en samlet artikkel som omhandler artisten/gruppens detaljerte diskografi.
Noen flere som har synspunkter på dette? -- cavernia -- 24. jan 2010 kl. 00:31 (CET)
Nei. Der er noen forslag i kladden, som vanlig, men ikke noe behandlet, så vidt jeg kjenner til.
Ja!
Diskografiene er ikke alltid tilstrekkelige: Skulle all infoen vi har om f.eks MJ-album samles i én artikkel, ville den bli unødvendig stor. Altfor stor.
Forslag til relevanskriterier er vel noe som hører hjemme på Wikipedia-diskusjon:Relevanskriterier, men det du legger opp til her, er vel like mye en stilmanual. Bruk av maler kan være et kriterium for å vurdere artikler (stilmanual), men ikke emner (relevanskriterier). En ting av gangen, kanskje? — the Sidhekin (d) 24. jan 2010 kl. 00:42 (CET)
Relevanskriterier må være etterprøvbare, og når det gjelder verk så har vi tidligere forholdt oss til hvorvidt noe er publisert. Vi må kunne verifisere at verket finnes, altså må det publiseres på ett eller annet vis. En lukket oppvisning av performance vil vi for eksempel få problemer med å omtale. Det enste jeg kan se er aktuelt er punkt 3 på Cavernias liste, men dette er allerede gitt av kravet om verifiserbarhet og vil komme til anvendelse om det i artikkelen blir gjengitt kvalitative utsagn (aka sitater). — Jeblad 24. jan 2010 kl. 02:30 (CET)
Enig i at en artikkel som omtaler alle Michael Jacksons album ville ha blitt altfor stor, men stort sett er det også en sammenheng mellom grad av salgssuksess og antall album man utgir, eksempelvis ved at Johannes Kleppevik har langt kortere diskografi enn Øystein Sunde selv om deres karrierer har vært omtrent like lange. For førstnevnte finner jeg det mest naturlig å ha en artikkel som omtaler alle 6 albumene samlet, mens Sunde allerede har en artikkel pr. album. Jeg ser også at jeg har beveget meg et stykke over på stilmanual, og rent kategorisk blir det vel feil å si at en artikkels relevans avhenger av hvordan den er skrevet. Men det er kanskje like stort behov for en stilmanual, for her er det også mye å ta tak i mht. navngiving av artikler, kategorisering og bruk av referanser. -- cavernia -- 24. jan 2010 kl. 10:17 (CET)
At det er utgitt. Bootlegs er ikke så populære, men vi har noen.
Ja, absolutt
Valgfritt, gjerne begge deler hvis det er mange utgivelser
Forslag til relevanskriterier tas på diskusjonsiden til relevanskriteriene. Uansett er jeg uenig i ditt forslag, en utgivelse er en utgivelse, det eneste kravet bør være at det er en offisiell utgivelse. Det blir et tap for Wikipedia om vi ikke kan bare skrive om album som har solgt dårlig. Det vil gi mange hull i mange bandartikler og diskografier. KEN 25. jan 2010 kl. 08:33 (CET)
OK, da er det jo bare å starte å legge inn sin egen CD-samling på Wikipedia ;-) og heller legge innsatsen på stilmanualen. Men hvordan er opphavsrettighetene på et CD-cover dersom jeg selv tar bilde av det og laster det opp på commons? -- cavernia -- 27. jan 2010 kl. 14:55 (CET)
Nei, du kan nok ikke ta bilder av cover og laste opp. Den som lager coveret har copyright på det. Harald Haugland 27. jan 2010 kl. 17:00 (CET)
iPad er en notatblokk-PC (tablet) fra Apple. Den ble annnonsert 27. januar 2010 av Steve Jobs på en pressekonferanse i San Francisco.
I løpet av bare få timer siden pressekonferanse og visning har også norsk Wikipedia fått en artikkel stablet på bena. Vil en teknisk kyndig vurdere om artikkelen alt har nok «substans» til å legges inn som nyhets-sak på forsiden? Ja, jeg vet dette ligger i grenseland mot produktreklame, men Apple har jo alt fått artikler om andre duppeditter ... TorSch 27. jan 2010 kl. 22:02 (CET)
Jeg har lagt inn en sak på Mal:Aktuelt om det. Mvh Mollerup 27. jan 2010 kl. 22:31 (CET)
Med prisliste og det hele er det vel godt innenfor grensene for produktreklame? Bep 27. jan 2010 kl. 22:44 (CET)
Ja, prisliste er unødvendig, vi får ikke prosenter på salget. KEN 27. jan 2010 kl. 22:51 (CET)
Nei, det er nødvendig for å plassere et annonsert produkt i en sammenheng. Slik info blir dessuten en del viktig del av historikken. Gjelder ikke alle produkter, men for andre er det en selvsagt del av bildet. 91 27. jan 2010 kl. 23:07 (CET)
iPad er en prototype. Den kommer (kanskje) om et par måneder. Kudos til Apple som greier å hype opp sine kommende produkter opp i skyene, men dette er altså et leksikon. For mange andre produsenter ville en tilsvarende produktlansering blitt møtt med: Ikke notabel før det er lansert. Priser på et kommende produkt kan umulig dokumenteres. Bep 28. jan 2010 kl. 21:36 (CET)
En prototype er reell, det gjelder biler, tannbørster og datamaskiner. De har sine fysiske dimensjoner, funksjoner og egenskaper. Serieproduksjon og masseproduksjon er noe annet. Det finnes såkalte «one-off»-produkter som er notable, selv om de aldri blir serieproduksjon, ofte nettopp derfor. At ikke alle produkter er omfattet med like stor interesse eller har notabilitet, medfører ikke at også Apples lanseringer automatisk blir det. Prisforventninger kan dokumenteres, og er i tilfellet iPad dokumentert. Wikipedia på engelsk har etter det jeg kan se over 90.000 oppslag på artikkelen om iPad siste døgn. Det å kunne være oppdatert og aktuell på tidens trender/kultur/teknologi er en av Wikipedias sterke sider, og derfor er det viktig at vi er til stede i nyhetsbildet. Det gjelder Haiti. Hønefoss kirke. Og iPad. 91 28. jan 2010 kl. 21:53 (CET)
Joda, iPad har en artikkel på mange språkversjoner av Wikipedia, og det er forsåvidt forståelig. Spesifikasjonene er klare, prisene er ikke det, og produktreklame eller ei - forventninger om det som kanskje blir dyrt eller billig (dagens dokumentasjon i artikkelen: mellom 4 og 8 tusen; ikke veldig presist), kan Itavisen ta seg av. Et Wikipedia styrt av antall oppslag, blir ikke automatisk et bra leksikon. Tror jeg. Og jordskjelvkatatastrofen på Hahiti er viktigere enn en tablet som kun kan kjøre 1 applikasjon om gangen. Bep 28. jan 2010 kl. 23:22 (CET)
Blog om hvorfor museer velger Flickr Commons i stedet for [[Wikimedia Commons]. Indirekte berører jo dette oss en god del, dels fordi vi henter bilder fra Commons og dels fordi mange av oss tidvis deltar der. Blant grunnene for å velge vekk Wikimedia Commons er:
Whilst Wikipedia and Wikimedia are, in themselves, exciting projects, their structure, design and combative social norms do not currently make them the friendly or the protected space that museums tend to be comfortable operating in.
Bildet er ikke helsvart, vedkommende ser muligheter i det arbeidet blant annet Liam Wyatt gjør og vi får håpe Wikimedia Commons kan bli mer attraktivt for museum. Ulf Larsen 28. jan 2010 kl. 13:38 (CET)
Harvesting of oats in Jølster, Norway ca. 1890. (Photo: Axel Lindahl/Norwegian Museum of Cultural History)Det er en del som har argumentert for å bruke Flickr Commons fordi dette gir opplaster mer kontroll over hva som legges på nettstedet (protected space), i praksis unngår de problemet med kreativ billedfiksing og -sletting. I tillegg har Flickr Commons en del statistikkmuligheter som Wikimedia Commons mangler. Derimot har Wikimedia Commons en del gjenbruksmuligheter som Flickr Commons mangler, og disse mulighetene er så viktige at det er relativt lett å argumentere for parallell frigivelse hos oss. Veien å gå for oss er nok å forbedre gjenbruksmulighetene og forenkle parallellopplasting på flere nettsteder. Satt på spissen er det vårt lett anarkistiske arbeidsmiljø som gjør det mulig å få en tilvekst av informasjon til opplastet materiale, det vil si at for å få den ekstra informasjonen museer jakter på (annoteringer) så må de opptre i et for dem ukomfortabelt miljø (unprotected space). Ekstra informasjon (annoteringer) kan for eksempel være at et bilde brukes i en artikkel på Wikipedia, slik som bildet fra skuronna i Jølster som er i bruk på Oat. Bildet vises der mer enn 1000 ganger hver dag. — Jeblad 28. jan 2010 kl. 14:39 (CET)
Om museene bruker Flickr Commons og legger bildene med en lisens som vi kan bruke så er det helt greit. Museene ønsker ofte å ha bilder «trygt» forvart og jeg har sett en del uheldig fiksing på bilder på Wikimedia Commons. Om det er fri bilder flere steder så ser jeg bare det som en fordel. Da er det jo bare å flytte det en trenger inn på Wikimedia commons og lenke til Flickr Commons. Nina 28. jan 2010 kl. 15:17 (CET)
Så skjedde det igjen, en kirke brant ned, denne gang Hønefoss kirke. Den første meldingen til brannvesenet i Hønefoss om at Hønefoss kirke sto i full fyr kom litt før klokka 17. Når nyheten ble lagt ut hos oss var det bare minutter etter at de første artiklene på nettavisene. Opoint har logget artikler hos Ringerikes Blad 17:02 Hønefoss kirke i brann , hos Dagbladet 17:11 Hønefoss kirke brenner og hos NRK 17:17 Hønefoss kirke i flammer. Ti minutter etter endrer ip-adressen 77.18.0.5 kl 17:27 artikkelen og legger til «Kirken står nå i brann», eller noe over en halvtime etter at brannvesenet er varslet. På dette tidspunktet er det nok litt vanskelig for administratorene å finne kilder for påstanden, de må se oppslaget på nettavisene for å finne ut av hva som skjer. Mboehn er der likevel 17:29 med en kommentar og signalerer dermed at i alle fall en av de faste kjenner til brannen. Deretter blir det litt frem og tilbake, men det viktige er at dette er en utrolig innsats! Litt over 20 minutter etter første oppdatering hos oss så blir artikkelen oversatt til nynorsk av Knut. Jeg klarte ikke å finne noen artikkel Hønefoss kirke i Store Norske. — Jeblad 26. jan 2010 kl. 20:21 (CET)
T. Bjornstad har til og med fått knipset et bilde av kirken under brannen i går. Det er virkelig godt jobbet. TommyG (d^b) 27. jan 2010 kl. 11:41 (CET)
Jeg syntes også det er blitt gjort et imponerende arbeid med en artikkel som har stått sovende fra mars 08, for å få den bedre nå som vi alle vet at den kommer til å ha et større fokus. Flott jobba! -- Hans-Petter 27. jan 2010 kl. 15:20 (CET)
Enig med HP. At det er flere som både har interesse og kapasitet til å gjennomgå artikler som aktualiserer seg såpass raskt, er positivt for Wikipedia. Mangler sentrale og aktuelle artikler, eller om de er mangelfulle, så kan vi risikere å gjøre et (kanskje ufortjent) dårlig inntrykk. Ooo86 27. jan 2010 kl. 18:04 (CET)
T. Bjornstad hadde gjort et godt stykke arbeid med denne artikkelen før ulykken inntraff, så denne gangen var oppgaven å oppdatere og supplere. Så all ære til den som fortjener det. Nina 27. jan 2010 kl. 18:12 (CET)
Imponerende! Det ble sagt at Johan Borgen var et arbeidsjern utenom de vanlige. Han dekket en teaterforstilling på Nasjonalteateret, og i pausen dekket han en brann på Karl Johan før han fikk med seg resten av stykket. Vi ligger sannelig ikke langt etter. Finn Bjørklid 29. jan 2010 kl. 01:13 (CET)
Noen som har tips til et gratis alternativ til Notepad som ivaretar de asiatiske tegnene dersom man lagrer en artikkel med interwiki til asiatiske språk? -- cavernia -- 27. jan 2010 kl. 15:10 (CET)
Emacs skulle i hvert fall løse det problemet, selv om det unektelig må sies å være litt mer enn bare en erstatning for Notepad. Det er imidlertid fritt, gratis og så å si identisk på Windows og Linux. Hvis du skal bruke det utover Notepad-nivå finnes det innebygget tutorial. Haros 27. jan 2010 kl. 15:23 (CET)
Hvis ikke skal det gå an å lagre notepad-dokumenter i unicode-format, det gjør jeg konsekvent. Mewasul 27. jan 2010 kl. 18:43 (CET)
Jeg gjør også det, og det fungerer uten problemer for meg. Blue Elf 29. jan 2010 kl. 01:06 (CET)
Jeg bruker jEdit en del. Dette er et utvidbart redigeringsprogram som kan håndtere nokså mye rart av tegn, kode og kommunikasjonsprotokoller. — Jeblad 28. jan 2010 kl. 00:16 (CET)
OpenOffice.org Writer kan unicode. Teksten lagres da som kodert tekst - med feks. Unicode (UTF-8). Denne teksten: «ஆண்டன் பாவ்லோவிச் செக்கோவ் (Anton Pavlovich Chekhov, ரஷ்ய மொழி: Анто́н Па́влович Че́хов, ஜனவரி 29 [JD ஜனவரி 17] 1860 – ஜூலை 15 [JD ஜூலை 2] 1904)» (tror det er tamilsk) har jeg som test lagret, lukket Writer, åpnet Writer og hentet teksten igjen. BjørnN 28. jan 2010 kl. 10:33 (CET)
Et søk på «PC» + Mac viser at vi har flere artikler som setter PC og Mac på samme nivå, selv om Mac per definisjon virkelig er en PC. Det stemmer nok at mange folk gjør et klart skille mellom PC og Mac, men korrekt er det vel ikke. Hva bør vi skrive? Eivind (d) 28. jan 2010 kl. 17:39 (CET)
Det kommer egentlig helt an på hva man mener med PC. Det kan enten være en hvilken som helst personlig datamaskin, eller det kan være IBM PC, som er en helt spesiell teknisk løsning som de fleste «vanlige personlige datamaskiner» («Windows-maskiner»), men ikke Mac-er, er mer eller mindre kompatible med. Ters 28. jan 2010 kl. 17:58 (CET)
Det er spørsmål om hva man skal definere og i hvilken sammenheng informasjonen skal brukes. Både PC og Mac er opprinnelig varemerker, tilhørende henholdsvis IBM og Apple. IBM etablerte over tid en standard med sine maskiner og MS-DOS som operativsystem - det som utviklet seg til å bli såkalt bransjestandard i PC-bransjen, men da med Intel og Microsoft som de viktigste aktørene. Macintosh med proprietære maskiner, operativsystem og programvare er det eneste alternativet som har overlevd. I mange sammenhenger, f.eks. når det gjelder programvare, er det nødvendig å vite om den er tilgjengelig for begge plattformene. Mac-modellene er personlige datamaskiner, men de er ikke PC'er, i følge den terminologien jeg er møter i hverdagen. 91 28. jan 2010 kl. 18:15 (CET)
"Mac-modellene er personlige datamaskiner, men de er ikke PC'er..." PC er en forkortelse for Personal Computer. Hva er forskjellen på en Personal Computer og en personlig datamaskin? Solbu 28. jan 2010 kl. 22:12 (CET)
Det er et utall av proprietære systemer som har kommet og gått over årene, ikke bare Mac og PC (personlig datamaskin). Disse to skilte sweg opprinnelig ikke bare på vindussystemet men også på OS og maskinvaren. Mac var basert på Motorolas prosessorer. Amiga hadde også eget OS, vindussystem og hardware. Sun hadde (og har) eget OS, vindussystem og hardware. Mange andre har også kommet og gått slik som blant annet MP/M og CP/M fra Control Dgital. Dette var utgangspunktet for Microsoft når de lagde MS-DOS. Senere ble de dømt for dette, noen sier de plagierte andre at det bare var likt og enda noen at det var regulær kopiering av kode. Veldig mye historie er vevd inn i hverandre og veldig mange har «oppfunnet» ting hvor andre beviselig var tidligere ute. Virkelig tidlig ute var Xerox med Xerox Alto. — Jeblad 28. jan 2010 kl. 22:23 (CET) (Ellers kan nok Solbu nokså mye om det her!)
Dersom Solbu leser det jeg skrev ovenfor med en liten grad av velvilje vil h*n forhåpentlig oppdage at jeg refererer til «PC» som et varemerke opprinnelig tilhørende IBM hvis arkitektur utviklet seg til å blir en standard for den alt overveiende del av aktørene som produserte maskinvare. Intel og Microsoft ble viktigere aktører i utviklingen i dette markedet enn IBM. I en lang periode ble andre maskinvare fra andre produsenter markedsført som «IBM-kompatibel PC». Apple har ikke fulgt IBMs PC-standard, men selvsagt har de laget personlige datamaskiner. 91 28. jan 2010 kl. 22:43 (CET)
Så med andre ord trenger vi ikke gjøre noe med de artiklene hvor det står «PC/Mac»? Eller burde vi på noen måte forklare at vi her snakker om IBM PC eller noe? Takk for gode svar! Eivind (d) 28. jan 2010 kl. 23:50 (CET)
Jeg tror det er greit som det står. En kjapp og antakelig litt subjektiv oppsummering. I de aller fleste tilfeller betyr «PC» det samme som «x86-basert arbeidsstasjon». Man skiller mellom Windows-PCer og Linux-PCer som har forskjellig OS, mens resten er likt. I gamle dager fantes det også PCer som kjørte OS/2 (eller DOS hvis man går enda lenger tilbake). Det eneste utbredte alternativet til PC er i dag Mac (også en arbeidsstasjon, men ikke x86-basert). Tidligere var også Amiga (1000, 2000, 3000 og 4000) et alternativ til PC. Verken Mac eller Amiga har noen gang blitt omtalt som PCer på norsk, selv om de er personlige datamaskiner. Etter hvert som OSene har blitt mer uavhengig av maskinvaren har grensene blitt flytende: Til å begynne med kjørte Mac og Amiga på Motorola 68000-prosessorer. De gikk etter hvert over til PowerPC, hvorpå Amiga falt i fisk og kjører per idag på alt og ingenting (mest ingenting). MacOS utviklet seg videre og kan i dag også kjøre på x86. Windows kan fortsatt kun kjøre på x86, mens Linux kan kjøre på alt mulig. Skillet mellom Mac og PC har med andre ord blitt litt utvisket siden Linux kan kjøre på Mac-maskinvare og MacOS kan kjøre på PC-maskinvare. Derfor brukes betegnelsen PC i dag like godt for å beskrive rollen som maskinen har, og blir dermed litt mer likt den opprinnelige betydningen, PD, i motsetning til servere: Servere kan gjerne være x86-baserte og egentlig prikk lik en PC, men rollen er en annen. Man kan derfor snakke om en linux-PC og en Windows-server, eller en Windows-PC og en linux-server. Og jeg tror jeg stopper her ... - Soulkeeper 29. jan 2010 kl. 01:37 (CET)
... men en mac er fortsatt en mac, og en PC fortsatt en PC, i hvert fall i hodene til meg og mange andre. Og det er derfor jeg syns det er greit slik det står. ;) - Soulkeeper 29. jan 2010 kl. 01:41 (CET)
I mange sammenhenger blir betegnelsen arbeidsstasjon brukt om en pc/mac/ol, ofte også betegnelsen kontormaskin selv om dette kan misforstås. — Jeblad 29. jan 2010 kl. 02:56 (CET)
Jeg vet ikke om arbeidsstasjon er så heldig ord, da det er et ord som er knyttet til spesielt kraftige, men mer eller mindre personlige, datamaskiner. I det minste har jeg oppfattet at det tilsvarende engelske ordet workstation benyttes slik. Nå har kanskje gapet minsket over årene, men vi omtaler jo også historiske forhold. Litt rot i begrepene tror jeg vi må leve med, her som i andre tilfeller, så lenge vi skiller mellom artikler om personlige datamaskiner generelt og om IBM PC med kloner. Ters 29. jan 2010 kl. 06:54 (CET)
Begrepet «arbeidsstasjon» har kanskje også hatt litt forskjellige betydninger opp gjennom årene, men jeg har alltid tenkt på det som en konsoll med eller uten innebygget datamaskin (altså en PC/Mac eller tynn klient, helst det første). (Denne definisjonen virker ganske vid.) - Soulkeeper 29. jan 2010 kl. 15:56 (CET)
Begrepet arbeidsstasjon var først en direkte fornorsking av workstation, og ble brukt om unix-baserte alternativer til PC/Mac. De første som jeg husker at brukte begrepet arbeidsstasjon om en PC var Silicon Graphics. Konsoller var enten dumme terminaler eller X-servere, det vil si noe som minner om et fjernstyrt skjermkort. Senere dukket det opp tynnklienter som egentlig bare var en X-server som gikk på en maskin med en bootloader, eventuelt et meget enkelt OS, og deretter tykk-klienter som også kunne kjøre programmer. — Jeblad 29. jan 2010 kl. 16:51 (CET)
Har oppdatert hjelpetekstene så ny fremgangsmåte for referanser er vist, her og her. Ulf Larsen 29. jan 2010 kl. 12:01 (CET)
Jeg synes referanser/noter/kilder er vanskelige. Det florer en rekke innfallsvinkler, men hva skal en velge? Selv har jeg begynt å legge meg på en linje der det meste av bøker etc legges under "Litteratur", og "Noter" inneholder for det meste referanser i enkeltsider. På den måten kommer den "tunge" oppramsingen av info om en bok én gang og notene har korte linjer til hvor enkeltinfo er hentet fra. En annen metode ville vært i teksten å skrive: (Fjeld 1990,s.155) så får en direkte ifo om hvor kilden er. (Fjeld 1990) synes jeg kan bli litt kort dersom boka er på 250 A4 sider. "Fjeld" finnes da som f.eks. bok under Litteratur. Noen som har synspunkter eller pekere til hvor dette er anbefalt/diskutert tidligere?KjellG 29. jan 2010 kl. 12:21 (CET)
Har sett litt på tall for bilder fra Galleri NOR[6] og det er nå omtrent 900 bilder lastet opp. Disse igegr i kategoriene under Commons:Category:Photos from Norwegian Museum of Cultural History. For å få en oversikt over hvor bilder brukes kan det gjøre et søk på Glamorous. Omtrent 7 av 10 bilder er i bruk og vi vet at ett eksempelbilde fra skuronna i Jølster er i bruk på Oat og at denne artikkelen har noe over 1100 sidevisninger daglig. Samtidig vet vi at det er flere artikler hvor bildene brukes utenfor engelsk Wikipedia, og at den engelske utgaven har omtrent halvparten av totaltrafikken. Alt tatt med så indikerer dette daglig trafikk på 1-2 mill sidevisninger av artikler hvor disse bildene er med. Selv om vi legger inn betydelige sikkerhetsmarginer så snakker vi nok om flere hundre tusen sidevisninger daglig. Morsomt! — Jeblad 29. jan 2010 kl. 14:09 (CET)
Det ser ut som om det er en misforståelse i forbindelse med kreditering av fotograf i bildetekst. En del skribenter tror at skaper av verk skal oppgis med fullt navn for å kunne krediteres, men det riktige er at navn eller allment kjent pseudonym er tilstrekkelig kreditering. Vi har derimot valgt å tolke billedsider på Commons slik at om noen ikke oppgir fullt navn så ønsker de ikke kreditering. Hvis noen ber om å bli kreditert med sitt nick så er det ikke noe i veien for det. Da må vedkommende være klar over at vi ikke skal ha lenker mellom navnerommene. Dette er for å unngå problemer ved gjenbruk av materiale. — Jeblad
Innholdsfortegnelsen øverst til høyre fungerer fint for oss som følger diskusjoner. Etterhvert er imidlertid disse sidene ganske store så det tar tid å manøvrere opp og ned mellom ulike diskusjoner. Det burde derfor være en lenke i bunnen som fører oss opp til toppen av siden igjen. SOA 27. jan 2010 kl. 12:15 (CET)
#footer gjør trikset. Veit ikke helt hvor det bør settes inn. Ellers har man jo End-knappen på tastaturet som fører en helt nederst (men denne kan av og til være vanskelig tilgjengelig på bærbare datamaskiner). Jon Harald Søby 27. jan 2010 kl. 18:20 (CET)
Og [home] som tar deg til toppen av siden igjen. V85 30. jan 2010 kl. 01:13 (CET)
[home] og [end] mangler på min notabok. SOA 30. jan 2010 kl. 10:59 (CET)
Jeg holder på å oversette den engelske Wikipedia-artikkelen om «en:Who'll Stop the Rain (song)» til norsk. I den anledning har jeg to spørsmål. Det står «a ringing guitar» i artikkelen. Ringing betyr jo ringende, men ifølge ordboken kan det også bety summende. Hva ville dere råde meg til å oversette det med? Så står det: «a general cynisism against politicians altogether». Altogether betyr jo i sin helhet, men passer det i denne sammenhengen? Jeg er takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel229. jan 2010 kl. 13:02 (CET)
(antar at du mener sangen? justerte inn en iw i teksten over) Ringing: litt dikterisk frihet: skingrende, skrikende, støyende, voldsomt, tror ikke du skal være for orboktro her. "alle politikere", samtlige P, enhver P. Mvh KjellG 29. jan 2010 kl. 13:14 (CET)
Hva med «en gjennomgående politikerforakt»? Mvh Kaitil 29. jan 2010 kl. 13:28 (CET)
Gitartonene, de akustiske som er «ringing», i innledningen og som gjentas og fades ut på slutten er etter det som står i artikkelen lyden av dryppende, fallende, ustoppelige regndråper. Ikke enkelt å finne et norsk ord som kan uttrykke det. Sitatet om politikere, «that may indicate a general cynicism altogether about politicians», ville jeg oversatt med «som kan indikere en gjennomgående forakt for alle politikere». 91 29. jan 2010 kl. 20:50 (CET)
Jeg ville brukt kimende for den første i betydningen evigvarende og masende. I den andre ville jeg brukt generell forakt for politikere. SOA 30. jan 2010 kl. 11:02 (CET)
Bør vi ha omdirigeringer fra artikkler som ikke eksisterer på andre språk en nowiki, men som heter noe annet på andre språk. La oss si at artikkelen bil ikke var på noen andre språk, skulle vi da hatt omdirigering fra f-eks. car? --Snurre86 29. jan 2010 kl. 18:02 (CET)
Vi kan ikke ha lenker fra en artikkel som ikke finnes, men jeg antar du snakker om å lenke til en artikkel som ikke finnes fra en eksisterende artikkel hos oss. Nei vi skal ikke ha slike. — Jeblad 29. jan 2010 kl. 19:59 (CET)
La oss si at jeg oppretter en artikkel på norsk som alerede eksisterer på fransk, men det vet ikke jeg. Da vil den franske og den norske artikkelen aldri linke til værandre. Er syk så det er vanskelig og forklare... --Snurre86 29. jan 2010 kl. 23:37 (CET)
Du virker relativt frisk (treffer riktig på tastaturet), men god bedring og bare skriv videre om du er i stand til det. Jeg tror ikke noen har oversikt over alle språk, og iw-lenker kommer på plass over tid. Mange av dem endres og finjusteres etterhvert som artikkelomfanget på de forskjellige språkversjonene øker. Begreper, betegnelser og terminologi endres også stadig, og det medfører også behov for løpende vedlikehold. Myten om den endelige løsning er fortsatt en myte - også på wikipedia. mvh 91 29. jan 2010 kl. 23:47 (CET)
Det er en del som jobber nokså aktivt med iw-boter som rydder i lenkingen mellom språkene. Hos oss er det flere som kjører slike, blant annet ZorroIII. De vet mer om hvilken muligheter som finnes. — Jeblad 29. jan 2010 kl. 23:56 (CET)
Ta en kikk på denne og se om ikke den kan hjelpe deg. På navn er den case sensitiv, så navnesøk må tastes nøyaktig, men prøv med bil og se hva som skjer:) Paaln 30. jan 2010 kl. 00:35 (CET)
Om du finner interwiki til ett språk, vil boter sjekke om den har interwiki til andre språk og legge de til. De fleste gangene fungerer det ok, men noen ganger ligger det koblinger som lager krøll. Om du oppretter en artikkel og ikke har interwiki, så legges den etter hvert på listene i Wikipedia:Mangler interwiki. Noen av oss går av og til gjennom noen av disse sidene for å prøve å finne interwiki. Så kommer boter og gjør resten. Men de trenger minst en iw for å komme i gang. Harald Haugland 30. jan 2010 kl. 12:08 (CET)
Der utenlandsk terminologi er vel så kjent i norsk språkbruk som norsk terminologi kan man med fordel legge inn en omdirigering på det utenlandske oret. Dersom ordet «car» var like mye brukt i norsk som «bil», men man valgte å legge artikkelen på «bil», siden dette var det «norskeste» uttrykket. Men det blir noe feil å la «donkey» være omdirigering til «esel», siden det a) ikke brukes på norsk og b) fordi det vil åpne opp for all slags mulig andre omdirigeringer, f.eks. «âne».
Oppslagsordet «bil» skal ikke ha iw til andre artikler som heter «bil» den skal ha omdirigering til andre artikler som omhandler det samme; dvs. at i artikkelen «bil» finner du iw til en:Automobile, som har en:car som omdirigering. Dersom du vet hva et ord er på et annet språk, jf. «car», så er det jo bare å legge til denne ene som iw, så vil resten ordnes av boter, selv det at artikkelen på engelsk har et annet navn. V85 30. jan 2010 kl. 12:37 (CET)
Et annet, ofte forekommende problem, er at artikler med bare omtrentlig meningslikhet linkes opp via interwiki. Jeg selv måtte gi opp kampen for at en smultring var en smultring, og ikke en doughnut. Jeg fikk ihvertfall knyttet upp engelsk en:smultring, mens engelsk en:doughnut stadig linket til andre typer frityrbakte kaker. Jeg sier som min bestefar : «Alle nordmenn er mennesker, men ikke alle mennesker er nordmenn». TorSch 30. jan 2010 kl. 13:33 (CET)
Filosofen Johan W. Klüwer skal forsvare sin avhandling UiO Disputas: Contexts of reasoning 11. februar i Universitetets gamle festsal, Domus Academica. Bruk av formell logikk for å vurdere innhold produsert av nettsamfunn slik som Wikipedia vil nok bli sentralt i «Web3.0». Se også Forskning.no: Hvem skal du tro på? — Jeblad 30. jan 2010 kl. 16:42 (CET)
Øverst på siden er det en boks med «Aktive tråder» der «Visepolitimester» nå har stått øverst en god stund uten at det er aktivitet. Men jeg ser ikke hvordan den oppdateres – kan noen som har peiling fikse problemet? Mvh Prillen 14. jan 2010 kl. 10:15 (CET)
Mitt «svar» er ikke et svar, men ren gjetting. Jeg har også observert at noe rart skjer med oppdateringen av boksen «Aktive tråder». Derfor disse to spørsmålene til vedkommende som laget funksjonen :
Hvis noen lager et ny tråd ved at det «henges på» en tidligere tråd (altså at man klikker for redigering av det som for øyeblikket er siste tråd, og under denne redigerer inn et nytt overskriftsnivå og kommentar) istedetfor å benytte seg av tab'en merket [ + ], vil da likevel det nye innlegget bli behandlet på samme måte av funksjonen?
Hvis man benytter sideredigering (redigering av hele siden Torget resp. Tinget) istedetfor bare å redigere den respektive tråden, vil da funksjonen likevel oppfatte hvor (innen hvilken tråd) endringen kom?
...Eller, kanskje mer sannsynlig - at et datoparameter ikke avslører datofeilen i det opprinnelige innlegget/tråden ! Se selv på dateringen :
«Er visepolitimestre notable? Håper på svar! Mvh. Mbakkel2 7. jan 2020 kl. 15:46 (CET)». TorSch 14. jan 2010 kl. 10:42 (CET)
Aktive tråder (og den automatiske arkiveringen) oppdateres ut i fra datoformatet i signaturen, så tror nok 2020 er grunnen. Laaknor 14. jan 2010 kl. 10:45 (CET)
Takk – den hadde jeg ikke sett Mvh Prillen 14. jan 2010 kl. 12:33 (CET)
Vi mangler ennå oversikten over Runde år i 2010! Er det en bot som benyttes for å generere lista, eller er denne lista det som burde vært ukens dugnad en gang i november/desember? Noen av personene fortjener en viss oppmerksomhet, for enkelte er det allerede for sent!
Fra : Artikler i kategorien «Fødsler i 1710»
Eksempler blant mange:
(TorSch 26. jan 2010 kl. 02:20 (CET)) og
TorSch 26. jan 2010 kl. 07:58 (CET)
Dugnaden ved årsskiftet blei av omfangsgrunner stort sett begrensa til jubileer i januar. En ny konkurranse er planlagt om et par uker. Der kommer de nevnte og flere til på liste. Hilsen GAD 26. jan 2010 kl. 10:01 (CET)
Jeg har nå opprettet rammen for oppsettet, men foreløpig med nesten ingen data. Jeg ser for meg at disse årlige oppsettene burde foreligge som en sorterbar tabell der oppførte data kunne sorteres etter følgende kriterier.
2) Dato II (måned og dag) for sortering av datoer i 2010 når evt. markering på forsiden bør finne sted.
3) Antall år siden hending (50, 100, 125, ....500, 600, 700 etc.)
4) Artikkelens oppslagsord (Person, hendelse, by etc.)
5) Type hendelse (Født, død, kronet, tiltrådt, grunnlagt, etablert - etc.) Type hendelse bør begrenses til et standardisert og begrenset utvalg, hvor det som ikke passer inn rett og slett rubriseres som hendelse.
6) Land (evt. flagg + land der dette synes relevant)
Etter lite respons her, ser det ut til at vedtaket om Det periodiske system som ukens artikkel står ved lag. Når det gjelder en eventuell sorterbar tabell for Runde år er jeg famlende i gang med en slags prototype på min arbeidsside. De som har tid og lyst til å mene noe eller forbedre noe, er velkomne til Bruker:TorSch/sandkasse#Tabell. TorSch 31. jan 2010 kl. 18:52 (CET) / TorSch 10. feb 2010 kl. 11:23 (CET)
Jeg lurer på hvordan jeg lovlig kan få lastet opp cover/omslag til et dataspill som skal ligge i Mal:Infoboks videospill
Jeg vil legge til coveret til Theme Hospital, men synes prosessen med opplasting av bilder er vanskelig å forstå, så lurer på om det er en generell policy for opplasting av cover-bilder. Bildet ligger forøvrig på den engelske utgaven av siden.
Jeg trur ikke det er lov. Jeg gidder ikke å gå inn og lese det nå, men jeg syns jeg husker å ha lest at man ikke kan gjøre det. Og heller ikke legge ut skjermbilde fra spellet. Den engelske kan ha det på grunn av ei lov i USA som lar folk bruke ting i gitte tilfelle. Jeg trur de som eier rettene til dataspellet eller bildet må frigi det til at hvem som helst kan bruke det til ganske mye forskjellig, og det skjer aldri. PeterL 31. jan 2010 kl. 17:08 (CET)
Nyhetssøket slås på via Spesial:Innstillinger, gå til arkfanen «Tilleggsfunksjoner» og scroll ned til «Søkeverktøy». Der er det to avhukingsbokser for nyhetssøk. Når du siden går til en artikkel i hovedrommet vil det dukke opp en ekstra lenke i verktøyboksen i venstremargen. Se også Hjelp:Søkeverktøy.
Da er nyhetssøket endret og setter nå opp lenker til Kvasir. Tidligere lagde søket lenker til Sesam. Kvasir bruker nyhetsindekser fra Opoint. De er ikke fullt så gode som Sesam sine når det gjelder storavisene og har nok en tendens til å prioritere artikler i småaviser. Aviser som lenker til oss, men uten å oppgi oss som kilde har en tendens til å ramle ut ved søk på «Wikipedia». — Jeblad 31. jan 2010 kl. 18:40 (CET)
Tusen takk – dette søket ser bra ut. Jeg forstår det slik at basen går tilbake til år 2000, men jeg får ikke tak i om det inkluderer søk i papiraviser? (Sesam hadde det, og jeg forstår det slik at Opoint tilbyr dette, men jeg finner det ikke fra disse søkene ... ?) Uansett: Mye bedre enn Google News. Godt jobbet! :) — the Sidhekin (d) 31. jan 2010 kl. 19:25 (CET)
Sesam sitt ordinære søk inkluderte noe fra papiravisene, men relativt lite dagsferskt materiale. Mulig jeg kan finne en oversikt i noen gamle eposter, men mener at det hovedsakelig var kulturstoff som ble gjort søkbart i Sesam. Dette stoffet ble levert av Retriever aka Mediearkivet aka Atekst.
Det er en slags distinksjon mellom profesjonell og uprofesjonell nettscanning, skillet går på hvem som er brukerne og ikke hvem som foretar selve nettscanningen. Typisk går skillet på hvor fort resultatene kan gjøres tilgjengelig og hvorvidt du blir varslet automatisk. Ved at du selv må gjøre søket med denne «tilleggsfunksjonen», den bare lager en url for å gjøre det litt enklere, så er det antatt at løsningen ikke forskyver søkene fra uprofesjonell til profesjonell nettscanning.
Det er flere aktører, også andre aktører som bruker Opoint sin indeks, men såvidt jeg vet er dette den som er enklest og lettest tilgjengelig. Et alternativ er ABC Søk, men sist jeg sjekket fikk jeg ikke like bra resultater selv om de sier de skal være like. (De har også noen egne feeds i tillegg til Opoint, så de er ikke uten videre dårligere enn Kvasir.) — Jeblad 31. jan 2010 kl. 19:39 (CET)
La til ABC Søk i tillegg, så kan folk velge og vi slipper å bli beskyldt for forskjellsbehandling. De andre nyhetssøkene er såvidt dårlige at jeg ikke vil bruke tid på å sette de opp. — Jeblad 31. jan 2010 kl. 19:51 (CET) (Dvs, proff-søkene er jo veldig gode!)
Tidligere forskning viser at studenter innenfor høyere utdanning vanligvis vegrer seg for å vise frem uferdige produkter for andre (se for eksempel Lauvås og Handal 1998, Lindén 1998, Baltzersen 2000). Wikipedianerne ser imidlertid ikke ut til å føle den samme sårbarheten selv om de viser frem uferdige produkter for en langt større offentlighet. Kanskje er en forklaring at man ikke har et så sterkt personlig eierforhold til det man skriver. Artikkelinnholdet er i utgangspunktet et kollektivt produkt. Når man skriver i leksikonet, frigjør man innholdet under GNU fri dokumentasjonslisens. Dette betyr at alle har rett til å gjenbruke teksten så lenge det nye tekstinnholdet blir lagt ut med den samme gjenbrukslisensen. Gjenbruksretten stimulerer innholdsproduksjonen og sikrer en optimal deling av innhold på tvers av språk. Du trenger for eksempel ikke å være fagekspert for å oversette en god artikkel fra engelsk til norsk. Denne fleksibiliteten ser ut til å være viktig for å stimulere wikipedianere til høy aktivitet.
--Snurre86 11. jan 2010 kl. 19:06 (CET)
Mvh Prillen 14. jan 2010 kl. 12:33 (CET)