Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:43 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:43 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 07:43 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Opphavsrett - foto fra digitaltmuseum/regionalt museum
Fotografen Johan Adolf Lind er død for over 50 år siden. Digitalmuseum oppgir en "Publiseringsdato 7. januar 2016" som kan være relevant om bildet ikke tidligere har vært publisert. Rakk bildet å falle i det fri imellom fotografens død og museets publisering? Har de alle rettigheter? Eller bare en allerede publisert positivkopi de har kopiert? Signaturen i bildets nedre høyre hjørne kan være fotografens signatur. Evt etterfølgerenes signatur. Og en datering. "70" ? --Andrez1 (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 17:39 (CEST)
Hei! Er det mulighet til å gjøre noe med handlingsreferatet i artikkelen om Mean Girls?. Det som står der er bare det som står i TV-ens handlingsreferat om filmen. Det burde være et mer utfyllende referat om filmen i handlingsseksjonen.
Mvh Sondre 88.88.4.1783. jul. 2022 kl. 12:50 (CEST)
Hei, Sondre. Dette er et tilbakevendende problem. Faktisk så vanlig at jeg har liggende en ferdiglaget kommentar/feilmelding på min brukerside, som jeg av og til setter inn i artikler. Her har jeg også satt det inn i artikkelen Mean Girls. Men det løser jo ikke problemet, det er bare en konstatering av at vi er enige om at problemet finnes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 16:54 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 11:39 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Vi snakker ofte om at det trengs nye bidragsytere. Det finnes mange kanaler det kunne være hensiktsmessig å opplyse om at det er mulig å bidra med artikkelskriving og foto på Wikipedia. Grupper med en felles interesse på Facebook, fotogrupper, faktasider m.m. (Selvsagt med tillatelse på forhånd). Wikipedia skal ikke inneholde reklame, men det skulle vel være mulig å markedsføre Wikipedia litt? Kunne en gått sammen for å lage kult "reklamemateriell" i ulike format for å eksempelvis kunne publisere på Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat o.l, eller bryter dette helt med Wikipedias verdier? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 13:17 (CEST)
Jeg støtter i utgangspunktet de fleste tiltak for å få flere bidragsytere, og Facebook m.m. må gjerne benyttes. Når det er skrevet, så tror jeg vi har en del å hente ved å begynne her, rettere sagt forsiden. Det har vært forsøkt før, ved å rydde den for så godt som alt annet, og bruke den for rekruttering, i et begrenset tidsrom. Dessverre ble det stoppet, men jeg mener det bør forsøkes igjen.
Så igjen, jeg tror det er mye å hente i å forsøke å få med flere, og antar at vi med noe innsats gjennom gratis kanaler minst kan doble antall bidragsytere, og kanskje få betydelig flere. Skal det nås må noen av oss frivillige arbeide målbevisst med det, og jeg er villig til å bidra (både med tid og penger), noe jeg også har gjort i en årrekke (gjennom kurs, foredrag, og videoer som denne: «Kritisk syn på Wikipedia». Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 15:42 (CEST)
Du er bedre på dette enn meg, men jeg fant en som heter Wikipedia Norge. Den har 5 -fem- medlemmer. Sist gang jeg så etter fant jeg en til - tror jeg, men den er borte nå. Med vedlikehold mener jeg at det må skje noe, dersom det skal være flere som blir oppmerksom på. En slik ekstern markedsføring krever at du har tid. Det har ikke jeg. Wikipedia tar for meget av den! Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 09:09 (CEST)
Ok! Da forstår jeg hva du mener. Jeg er villig til å bruke tid på dette, gjerne dersom flere kaster seg på med ideer og tanker. Jeg tror spesielt det ville være enkelt å "rekruttere" fotografer gjennom ulike Facebook-grupper, der mange viser frem egne foto innenfor spesifikke tema. Hadde vi fått noen av disse til å bidra med bilder, tror jeg de fort ville bidratt med artikkelskriving også. Akkurat nå fremstår nok opplasting på commons litt vanskelig for en som er helt ny på Wikimedia-prosjekter, så det kreves gode instruksjoner, - eller videoer. Jeg vet Ulf har laget slike for mange år siden. Jeg har også holdt mye på med video og videoredigering før, og jeg regner med vi er flere. Når det gjelder å rekruttere skribenter, synes jeg det er en passende tid å gjøre det på, med tanke på det kraftige nybegynnerverktøyet vi har fått. (Se: Wikipedia:Artikkelveiviser) Vet forresten Jon Harald om noe slikt finnes eller er planlagt for Commons også? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 5. jul. 2022 kl. 19:50 (CEST)
Sidevisninger på nettleksika i Norge 2021
Til Vasmar1: Du har én fordel som Trygve Nodeland, jeg, og en del andre ikke har, du er ikke 60+, og muligens kan det bidra til at du både tenker på slikt som vi ikke ser, og at du får mer gjennomslag av det.
Når det er sagt, så tenker jeg fremdeles at det må være mulig å få med vesentlig flere bidragsytere, i en årrekke har jeg nevnt ti ganger så mange (i følge statistikken har vi nå rundt 1000 bidragsytere, altså en økning til ti tusen bidragsytere). Grunnen til at jeg tror det bør være mulig er basert på disse punktene:
Å bidra til Wikipedia er givende, og man kan bidra på mange ulike måter (skrive artikler, lese korrektur, Wikidata, laste opp bilder, legge til kategorier osv.)
I motsetning til mange andre aktiviteter så krever ikke Wikipedia noen binding, og man kan bidra med 2 timer her, og 5 minutter der.
Det man bidrar med blir brukt, som diagram laget av H@r@ld viser, minst tre ganger Store norske leksikon.
De fleste er eksperter på noe, og mange vil gjerne løfte frem en sak de er interessert i, gjort balansert er Wikipedia et verktøy for å gjøre det.
Det er i prinsipp gratis å bidra (så godt som alle i Norge har vel tilgang til nett i dag).
For de politisk interesserte (og det er jo en del) så bidrar det å løfte Wikipedia på norsk (nynorsk og bokmål) til å begrense det klasseskillet som går mellom de som behersker engelsk - og de som ikke gjør det.
En rekke kjente personer i Norge er svært positive til Wikipedia, de kan brukes i kampanjer i sosiale media (Gunhild Stordalen, Thomas Hylland-Eriksen osv.).
Jeg tror fremdeles at vårt beste kort er forsiden - men det krever en enighet som vi ikke har pr. i dag. I påvente av det får andre kanaler brukes, selv har jeg tenkt å bruke tid og penger på å forbedre denne videoen: «Kritisk syn på Wikipedia». Samtidig er jeg åpen for å bistå ved andre fremstøt, om jeg kan være til nytte. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 7. jul. 2022 kl. 22:18 (CEST)
Supert innlegg. Stemmer for å teste ut forsiden for mer enn bare aktuelle hendelser ++. Flere bidragsytere er helt vesentlig for å få dekket flere tema, gjennomført mer arbeid, få flere synspunkt m.m. Det vil gagne Wikipedia mye. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 7. jul. 2022 kl. 23:51 (CEST)
Til Trygve Nodeland: Hva med å bytte ut den for utenforstående relativt intetsigende teksten Rediger (til høyre for fanen Les) med ditt forslag, altså Bli bidragsyter! - så de går rett i redigering for moderne mennesker? Det må jo være en svært enkel tilpasning. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 16:23 (CEST)
Jeg tenker nok at det kan være behov for lenke til en mer instruktiv og forklarende tekst, noen som viser hva de kan bidra med. Det er ikke så mange som leser førstesiden, sammenliknet med de som leser alle artikler. Poenget er å gjenta oppfordringen mange nok ganger. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 17:11 (CEST)
Jeg tenker ikke på kun førstesiden, men på alle sider, alle artikler! Dvs. at teksten endres på samtlige. Mens Rediger er ganske anonymt, så er Bli bidragsyter! - eller noe tilsvarende - mer inviterende. Tenker også at vi bør begynne med den fanen og la fanen med Rediger kilde stå uendret, da den er noe tyngre å komme i gang med. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 17:45 (CEST)
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 13:02 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 13:02 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Hei. Jeg lastet nylig opp et bilde av Zaniar Matapour på Commons. Dette er et bilde politiet har offentliggjort i håp om grunnlag for nye tips i saken om masseskytingen i Oslo 2022. Jeg sliter forøvrig med å finne riktig lisens, men jeg er nokså sikker på at bilde er tillat til bruk på Wikipedia.
Dessverre er "ganske sikker" ikke tilstrekkelig, "helt sikker" og med bevis for det hvis det ikke er ditt bilde er nivået. Så vi må finne kilden til bildet hos politiet og undersøke hvilke opphavsrettsregler bildet kommer under. Det siste er jeg usikker på, men det finnes hjelpemidler på commons for dette. Jeg ser fx at bildene av ABB som var tatt av politiet ikke er på Commons nå. (Tror de var der i 2011 en stund, men er ikke sikker). Jeg tror vi trenger finne det hos politiet, og undersøke derfra. --Haros (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 20:39 (CEST)
Dette er den type myndighetsautøvelse jeg mener ligger innenfor ÅVL§14 og med det PD-NorwayGov. Alle vil nok ikke være enige idet. (bildet er fra et overvåkningskamera, lite tyder på åndsverk derifra) --Andrez1 (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 21:51 (CEST)
Politiets publisering av bildet faller greit innenfor "uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet,". Grunnlovens §100 er hva som garanterer ÅVL§14. "Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap" osv.. Andrez1 (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 22:26 (CEST)
Det er langt fra opplagt at bildet ikke har opphavsrettslig vern. ÅVL §14 første ledd beskriver tekster som lover, forskrifter, rettsavgjørelser, samt forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse. Den sier ikke noe spesifikt om bilder, annet enn at dersom noen av de nevnte dokumentene inneholder åndsverk som ikke er skapt særskilt for formålet, omfattes ikke disse av denne bestemmelsen. Det kan f.eks. være kart eller arkivbilder i en rapport. - 4ing (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 23:00 (CEST)
Enig i at også den lille skriften må leses. Å hevde at ÅVL§14 kun omhandler tekster er å ha et for snevert dokument-begrep. De bildene (overvåknings-kamera-bildene) som følger denne teksten er ikke noe mindre dokument enn teksten som følger. De bildene, Matapour.png ett av de; er ikke åndsverk, er ikke skapt som åndsverk; men er selvstendige dokumenter politiet framlegger for offentligheten som en del av sin myndighetsutøvelse. Jeg kan ha tvil rundt frimerker og ÅVL§14. Dette bildet virker mer rett fram brukbart under PD-NorwayGov. Andrez1 (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 21:22 (CEST)
Andrez1 mener at bildet ikke er et åndsverk, ettersom det kommer fra et overvåkingskamera. Det er nok rett, men lovens § 23 sier at § 14 også gjelder for fotografiske bilder. Det er derfor sannsynlig at bildet dekkes av unntaket i § 14 annet ledd og dermed ikke er fritt nok for lagring på Commons. Hilsen GAD (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 22:50 (CEST)
Det relevante i ÅVL §23 er kanskje "§ 23.Eneretten til fotografiske bilder
Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Med fotografisk bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering."
- Og denne eneretten til eksemplarfremstilling er knyttet opp til -
"Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Vernetiden for fotografisk bilde med ukjent fotograf varer i 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget. Dersom fotografen i dette tidsrommet blir navngitt eller identifisert på annen måte, bestemmes vernetiden etter andre ledd."
- Den som evt har denne eneretten vil være en ukjent fotograf som ikke finnes; dette er stillbilder fra et overvåkningskamera. Overvåkningskameraet er ingen fotograf. (Og politiets arbeid med å hente det ut/avfotografere det gir de ikke enerett.) Unntakene i §23 -
"Bestemmelsene i §§ 3 første og andre ledd, 4, 5, 8 til 10, 14, 25 til 38, 40, 43 til 58, 62 til 70, 72 til 75, 77 og 105 gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk."
- Gir ikke mening for fotografiske bilder uten fotograf. ÅVL §14 annet ledd lyder -
"Åndsverk som ikke er skapt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk."
Dette er utvilsomt juridisk flisespikkeri, men noen av oss har jo interesse for slikt. Jeg er personlig tilhenger av en større rett til fri bruk av åndsverk, men det hjelper jo ikke når loven er som den er. Bildet av ZM er utvilsomt det åndverkloven betegner som et «fotografisk bilde», og det har derfor vern etter reglene i lovens § 23 (og de andre paragrafene som ramses opp i § 23). Det framgår på Commons at bildet er tatt på en restaurant (formodentlig av et overvåkingskamera), og at det er offentliggjort av politiet på en pressekonferanse. Det er vanskelig å si om en pressekonferanse i seg sjøl inngår i det lovens § 14 betegner som «offentlig myndighetsutøvelse», men uansett vil dette bildet nok komme inn under unntaket i andre ledd: «Åndsverk <inkludert fotografiske bilder> som ikke er skapt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd ...». Bildet har dermed opphavsrettslig vern.
Så er det slik, som Andrez1 skriver, at i dette tilfellet er det ikke en person som har tatt bildet, men et automatisk kamera. Det betyr likevel ikke at bildet er uten vern. Den gamle fotografiloven hadde en egen bestemmelse om bilder tatt av juridisk person. Da fotografiloven blei inkorporert i åndsverkloven, fulgte ikke denne regelen med, men forarbeidene sa at det ikke var meninga å endre rettstilstanden. Jf. denne artikkelen. Ut fra dette vil jeg anta at rettighetene til dette bildet ligger hos den som har satt opp kameratet (restauranteieren eller huseieren).
Om vi skal gå et hakk videre i det spissfindige, og hvorfor ikke når vi først er i gang. Overvåkningskameraer i dag tar vel vanligvis opp film, og for film finnes det ingen tilsvarende «redusert» kategori som «fotografiske bilder» i forhold til «fotografiske verk». All film er muligens derfor åndsverk, og det virker urimelig at et enkelt stillbilde fra filmen skal ha dårligere vern enn filmen i seg sjøl. Paragraf 29 i loven sier: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Dette kunne løse vårt problem – vi publiserer bildet som et sitat fra filmen. Aberet er at filmen, så vidt jeg veit, ikke er «offentliggjort», slik loven krever. Akk ja. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 12:08 (CEST)
Når politiet bruker dette som ledd i sin virksomhet (som er offentlig myndighetsutøvelse) og hensikten er at bildet skal brukes for å få opplyst saken, kan vi kanskje tøye strikken å si PD-NorwayGov. Vennlig hilsen Erik d.y.1. jul. 2022 kl. 13:31 (CEST)
Bildet er intet åndsverk etter åndsverkloven § 2, da det ikke er resultat av en original og individuell skapende åndsinnsats (har verkshøyde). Men i § 2 siste ledd henvises det til at fotografier som ikke er åndsverk skal behandles etter § 23. Bestemmelsen er behørig sitert ovenfor. Eieren av overvåkningskameraet må sies å ha laget bildet, jf teksten i § 23, for hvem ellers skulle det være. Det kan slik ikke være noen forskjell på Sverre M. Fjelstad og den naturfotografen som sin i latskap plasserer et automatisk kamera ute i granskauen. (Bortsett fra at Fjeldstad nok klarer å skape et ekte åndsverk, med verkshøyde). § 14 første ledd gjelder tekster. Det som finnes av andre åndsverk i slike tekster, for eksempel en NOU, går ikke under fritaket i første ledd, jf andre ledd, med mindre de er skapt særskilt for dokumentet. Man kan altså ikke gå inn i en NOU og kopiere et bilde departementet har hentet inn for sitt formål, og poste det på commons. Det aktuelle bildet er etter min oppfatning ikke skapt særskilt for et offentlig dokument, det er skapt før politidokumentene ble til. Sitatretten er nevnt, men det er jo ikke så enkelt å sitere et bilde uten å vise det hele. Da er sitatretten overtrådt. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. jul. 2022 kl. 13:54 (CEST)
Til GAD's oppfatning av overvåkningskameraers evne til å produsere åndsverk, en enerett som så eieren av kameraet har og kan utnytte til eksemplarfremstilling; f.eks offentligjøring.
Lovdata har en artikkel med 4 avgjørelser fra datatilsynet. Bildet som politiet deler er det all grunn til å tro at er skaffet via denne forskriftens §5b. Materialet er i utgangspunktet båndlagt, politiet har hjemmel til å skaffe seg tilgang. Og velger så å "frigi" eller "offentligjøre" billedmateriale for almenheten. (Ikke så ulikt hva som har skjedd i Lørenskog-forsvinningen hvor 6000 timer med videoovervåkning ga strategiske frislipp for å få framdrift i etterforskningen). Jeg går utifra at dette er noe politiet har adgang til innenfor rammene av straffeprosessloven. Om ikke, så er det en annen sak.
Politiets Oppdatering 29. juni kl. 14:34 viser; "Bildene som ble vist på politiets pressebrief 29. juni kl. 14:00:" og den nære konteksten er et ønske om informasjon fra publikum.
Ang Trygve Nodeland's tekstbaserte tilnærming. - ("§ 14 første ledd gjelder tekster.") - så mener jeg det kan innebære å projisere inn begrensninger som ikke er der. Forvaltningslovens §2 "f. dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende." - tilsier ikke en lesning av dokument som noe medieavhengig. Om informasjonen er lagret på papir eller elektronisk. Om den bæres av en skriftlig eller grafisk framstilling; er i mindre grad relevant.
Dette er ikke bilder som brukes for å illustrere en tekstbasert enkeltsak, bilder med noens copyright klistret til seg. Bildene er etterforskningsdokumenter som politiet velger å gi almenheten adgang til. (Var de framlagt i en rettsal måtte det følge mer av Proveniens for å dokumentere noe.) Som dokumenter har de oppstått som følge av politiets gjennomgang og valg i tilgjengelig etterforskningsmateriale.
Jeg har ikke sagt at et overvåkingskamera kan skape åndsverk. Men det kan skape «fotografiske bilder», som ikke er åndsverk, men som ikke desto mindre er beskytta av åndsverkloven. Det er neppe noen tvil om at film og bilder skapt av et slikt kamera eies av kameraets eier. Hvem skulle ellers eie det? Og det er nettopp dette som er bakgrunnen for unntaksbestemmelsen i § 14, andre ledd. En offentlig myndighet kan ikke – ved å legge det inn i en myndighetsutøvelse – frata et privat bilde dets lovbestemte rettigheter og si at det er til fritt fram bruk. Og dette bildet faller klart inn under andre ledd, ettersom det åpenbart ikke har skapt i samband med myndighetsutøvelsen. Åndsverkloven er først og fremst en lov som beskytter økonomiske rettigheter. og ved å legge bildet ut med en fri lisens fratar vi kameraeieren muligheten til å selge det. Dette kan vi like eller ikke like. Hilsen GAD (diskusjon) 2. jul. 2022 kl. 23:41 (CEST)
En mulighet til å komme en slik illustrasjon nærmere er dersom den fremkommer i sammenheng med andre ting, slik som her, med May Ayim. May Ayim Men dersom man skjærer bildet av henne ut fra det aktuelle fotografiet og poster det på nytt, blir det slettet i Commons. --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jul. 2022 kl. 09:23 (CEST)
Det er enighet om GAD's "Åndsverkloven er først og fremst en lov som beskytter økonomiske rettigheter." Den beskytter eiendomsretten til "intellectual property". Men dette er ikke en rett som trumfer all annen rett. §14 er unntaksbestemmelsen på "Åndsverk som ikke har opphavsrettslig vern". Det som her begrenser eiendomsretten er forholdet til ytringsfriheten, ideelt utrykt igjennom grunnlovens §100.
Til påstanden "Det er neppe noen tvil om at film og bilder skapt av et slikt kamera eies av kameraets eier" - som problematiseres med påstanden - "ved å legge bildet ut med en fri lisens fratar vi kameraeieren muligheten til å selge det" - vil jeg bringe til torgs noe tvil rundt kameraeiers relle mulighet til å selge sine bilder.
§ 5.Utlevering av opptak gjort ved kameraovervåking
Personopplysninger som er innsamlet ved kameraovervåking etter forskriften her, kan bare utleveres til andre enn den behandlingsansvarlige dersom
a. den som er avbildet samtykker,
b. utleveringen skjer til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, og lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for utleveringen eller
c. det ellers følger av lov at utlevering kan skje.
- så gir det seg at kameraeiers reelle mulighet til å gjøre butikk på salg av dette materialet er begrenset ved lov. (Ingen "Forhåndssensur [...] med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder." ihht GRL§100, og det er ikke tilfelle her.) Og relativt heftige overtredelsesgebyrer.
Her blir kameraeiers rett til å råde over egen eiendom sterkt beskåret - en eiendomsrett begrenset av hensynet til personvernet.
Om dette har skjedd nå; "En offentlig myndighet kan ikke – ved å legge det inn i en myndighetsutøvelse – frata et privat bilde dets lovbestemte rettigheter og si at det er til fritt fram bruk" - tror jeg kan problematiseres.
Det angjeldende bildets "lovbestemte rettigheter" er begrenset da det inneholder personopplysninger. Den som har samlet dette inn har ikke fri råderett over dette. "dette" da forstått som både bildene og personopplysningene.
Når politiet begår tjenestehandlingen å kreve og får utlevert billedmateriale ihht §5b (over); videre gjennomgår materialet og foretar utvalg som ledd i en etterforskning av et straffbart forhold (og med det produserer angjeldene bilde som et dokument i etterforskningen) - så er dette fortsatt tjenestehandlinger og myndighetsutøvelse (ihht straffeprosessloven & whatnot]; Når dette dokumentet så gjøres offentlig som et ledd i, som et etterforskningskritt, så er dette fortsatt en tjenestehandling og myndighetsutøvelse. (straffeprosessloven §225 og §226 er vel det som slår inn her.)
Om politiet plikter å oppfylle eieren av overvåkningskameraets ideelle rettigheter ihht ÅVL§5, eller om dokumenetet som er framvist er et etterforskningsdokument hvor politiet blir angitt som opphav - det kan diskuteres. Min oppfatning er at nrk.no's praksis med å angi "FOTO:POLITIET" (og med det anse politet som dokumentets opphav) er korrekt og tilstrekkelig.
Å avholde seg fra å bruke dette dokumentet utav en forestillt trussel om bakenforliggende privat eiendomsrett til dette billedmateriale; ser jeg liten grunn til. Om eieren av overvåkningskameraet av noen grunn skulle rette et krav mot politiet; så tar jeg fram popcorn og setter meg godt til.
Vel, vi er altså uenige. Og strengt tatt er det jo Commons som avgjør dette og ikke nowp. La meg bare påpeke at argumentet med at det finnes regler som innskrenker bildeeierens økonomiske rettigheter, ikke er ensbetydende med at disse rettene ikke finnes. «Retten til eget bilde» gjelder f.eks. for alle foto av personer, også de som har verkshøyde. Hilsen GAD (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 08:55 (CEST)
Jeg ser at sitatretten nevnes. Det er ikke et argument som på noen måte er tilstrekkelig til at et bilde er akseptabelt på Commons. Formålet på dette prosjektet og søsterprosjektene er at det som lages skal være fritt i den forstand at det kan gjenbrukes, også kommersielt. Om noen skulle finne på fx å lage en bildebok av ansikter med sjegg skal dette bildet kunne være med. Commons er strenge og skal være det, uansett hvor frustrerende det kan være for oss. Jeg ser at en del av de bildene jeg husker av ABB, ikke finnes der lenger. Det KAN være en indikasjon på at bilder offentliggjort av politiet ikke nødvendigvis er brukbare. Spør på Commons! --Haros (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 10:18 (CEST)
Det er et godt råd. Men for at disse diskusjonene ikke alltid skal være like søkende, kunne det være hjelp i at dette ble et tema under et wikitreff eller to. Dersom man begynner et sted, for eksempel Oslo (eller et annet sted), vil dette være et godt tema å repetere andre steder i landet. Det kreves ikke så mange til stede, egentlig er det bare bra at det er små grupper i så kompliserte spørsmål. Hva sier Ulflarsen? Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 10:46 (CEST)
Til Trygve Nodeland: Det er satt opp treff i august, med bilder som tema, se denne lenken. Jeg er ingen ekspert på bilder, men om vi legger våre hoder sammen så kan vi kanskje komme et stykke videre, og om noen vil forberede punkter til møtet så er det bra. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 4. jul. 2022 kl. 12:05 (CEST)
The Cathaoirleach is the sole judge of order and has a range of powers and functions, namely:
calls on Members to speak and all speeches must be addressed to the Chair
puts such questions to the House as are required, supervises divisions and declares the results
has authority to suppress disorder, to enforce prompt obedience to rulings and may order Members to withdraw from the House or name them for suspension by the House itself for a period
in the case of great disorder can suspend or adjourn the House
Her er min oversettelse, og jeg er i tvil om ordet «kjennelse» som oversettelse for «rulings»:
Cathaoirleach er den eneste dommer over orden og har en rekke fullmakter og funksjoner:
Å gi ordet til medlemmene når de skal tale. Talene må rettes til Cathaoirleach.
Å stille slike spørsmål til huset som kreves, føre tilsyn med avdelingene og kunngjøre resultatene.
Å ha myndighet til å få slutt på uorden, å håndheve at medlemmene umiddelbart adlyder de kjennelsene som fattes, å beordre medlemmer om å trekke seg fra huset eller å suspendere dem i en periode.
Dersom det er stor uorden kan Cathaoirleach suspendere eller ajournere huset.
Takknemlig for innspill til oversettelsen og om kjennelsene er korrekt ord. Det står intet på nettstedet om hvilke divisions eller results det siktes til. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. jul. 2022 kl. 07:56 (CEST)
Jeg er i tvil om behovet for å gjengi dette så detaljert. Det virker som nokså standard oppgaver for en møteleder / president i ei folkevalgt forsamling. Eventuelt kan det forkortes til noe slikt som dette: «Cathaoirleach leder møtene i senatet, styrer talelista og tar forslag opp til votering. Han/hun sørger for ro og orden i forsamlinga, kan bortvise representanter eller foreslå dem suspendert. Ved stor uro kan han/hun avbryte møtet. All tale skal rettes til Cathaoirleach.» Men jeg kan nesten ingenting om det irske parlamentet, så det er godt mulig jeg misforstår. Kanskje holder det å skrive at «Cathaoirleach leder møtene i senatet». Hilsen GAD (diskusjon) 7. jul. 2022 kl. 08:31 (CEST)
Betyr ikke "judge of order" at man er ansvarlig for forretningsorden og kan klubbe ned de som ikke følger den? Jeg oppfatter "kjennesle" som et juridisk begrep, og bestemmelse er det jeg ville ha brukt, og de som ikke følger bestemmelsene som er fastlagt på forhånd, ikke der og da, kan bli utestengt - med mindre Irland har helt spesielle regler. Så: "Har myndighet til å slå ned på uorden, skal håndheve at alle følger bestemmelsene, og kan beordre medlemmer om å trekke seg fra Huset eller å suspendere dem i en periode." ("Huset" er her beslutningsmyndigheten og bør kanskje omtales som Senatet.) For øvrig er jeg enig med de over som tenker at det ikke er nødvendig å være så detaljert - og i alle fall ikke dersom det kan føre til feil. Markuswestermoen (diskusjon) 11. jul. 2022 kl. 15:59 (CEST)
Jeg prøvde litt ved å ta en slurk av artikkelen på nynorsk. Noe av problemet er at vi denne våren periodevis hadde en fallende prosent på artikler om bryggerier, blant annet som følge av sletting, men de er satt i ny gjæring. Det er en truet art, se for eksempel Oslo Mikrobryggeri. Forhåpentligvis vil det bli mer utover sommeren, en liten promilles forbedring av artiklene vil glede mange. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jul. 2022 kl. 15:51 (CEST)
For noen av oss er situasjonen at vi anerkjenner temaets kulturhistoriske betydning, samtidig som vi naturlig har en aversjon mot de som for rikelig støtter denne næringen... Utenom det, er det også alltid mye lettere å skrive om ting man har egne kunnskaper om, og mine kunnskaper er begrensede for dette temaet. Så jeg vil være takknemlig for ethvert seriøst bidrag til temaet, fra folk som har kunnskap. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 12. jul. 2022 kl. 16:24 (CEST)
An Election Compass is a tool to help voters select the candidates that best align with their beliefs and views. The community members will propose statements for the candidates to answer using a Lickert scale (agree/neutral/disagree). The candidates’ answers to the statements will be loaded into the Election Compass tool. Voters will use the tool by entering in their answer to the statements (agree/disagree/neutral). The results will show the candidates that best align with the voter’s beliefs and views.
Here is the timeline for the Election Compass
July 8 - 20: Community members propose statements for the Election Compass
July 21 - 22: Elections Committee reviews statements for clarity and removes off-topic statements
July 23 - August 1: Volunteers vote on the statements
August 2 - 4: Elections Committee selects the top 15 statements
August 5 - 12: candidates align themselves with the statements
August 15: The Election Compass opens for voters to use to help guide their voting decision
The Elections Committee will select the top 15 statements at the beginning of August. The Elections Committee will oversee the process, supported by the Movement Strategy and Governance team. MSG will check that the questions are clear, there are no duplicates, no typos, and so on.
Samme problematikk på siden Julio Jiménez. Laget Ford France-Gemiani går over to linjer på mitt nettbrett. Her står "Ford France-" på en linje og "Gemiani" på linjen under, men årene følger lagene under. Kronny (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 16:14 (CEST)
Se wikidata:Property:P3766 (European Athletics ID). Under url-format står noe med "timetravel.mementoweb", dette ser feil ut. Jeg får heller ikke til å legge inn denne som gyldig lenke, jeg greier ikke å oppfylle formatkravene. Kan noen hjelpe? Ssu (diskusjon) 11. jul. 2022 kl. 13:28 (CEST)
Se wikidata:Property:P3766 (European Athletics ID). Under url-format står noe med "timetravel.mementoweb", dette ser feil ut. Jeg får heller ikke til å legge inn denne som gyldig lenke, jeg greier ikke å oppfylle formatkravene. Kan noen hjelpe? Ssu (diskusjon) 11. jul. 2022 kl. 13:28 (CEST)
På artikkel New York (delstat) står det i kategoriskeksjon: «Kategori:Artikler uten hovedstad i infoboks med hovedstad på Wikidata». En rødlenket kategori, men delstatens hovedstad står i infoboks. Begriper ikke helt dette. En del av greia med Wikidata er vel at passende kategorier går gjennom det. Kronny (diskusjon) 14. jul. 2022 kl. 23:05 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 11:51 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 11:51 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Trenger hjelp til en "siteringsfeil" (ref-merke for gruppe)
Fotnotemalen {{efn}} krever at du setter inn malen {{Fotnoter}} der du ønsker at fotnotene skal vises. I tillegg krever malen en tekst, nå er det bare lagt inn et navn på fotnoten (navn er ikke påkrevet, men gjør at du kan legge inn samme fotnote flere steder). - 4ing (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 14:51 (CEST)
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 07:36 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2006
Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 09:06 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Klassekampen har brukt bildet mitt, uten kreditering
I dagens Klassekampen, s. 40/41, er det gjengitt et bilde jeg tok i 2015, ganske stort, uten noen form for kreditering. Skal/bør jeg reagere? Bildet illustrerer en tekst av Espen Haavardsholm, som tydeligvis ikke har lest det som står om betingelser for å bruke Wikimedia Commons-bilder, men avisen? Har ikke Klassekampen ansvar – og vett til – å kreditere? Jeg mener Ulf Larsen hadde en lignende sak med Aftenposten(?) for noen år siden? What to do? Her er bildet, for den som er interessert: [1]Kjersti L. (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 16:55 (CEST)
Jeg hadde en slik sak med Dagbladet (trur jeg) for mange år sia. Jeg gjorde oppmerksom på tabben, og de bad meg sende skattekort, hvorpå jeg fikk et honorar, som jeg antar var standardisert. Et alternativ kan være å be om at feilen «rettes» ved en notis. Hilsen GAD (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 17:52 (CEST)
En mulighet er å sende en regning, som foreslått. En annen mulighet er å kreve å få på et innlegg om Wikimedia Commons, for å bidra til å løfte kunnskapsnivået om hva vi som deler bilder der bidrar med, til beste for folkeopplysningen. Siden de antakeligvis vil føle seg beskjemmet over en slik tabbe, er det vel en mulighet for å få inn et slik innlegg. Dersom du synes det er en god tanke, men ikke har tid til å skrive noe selv, kan jeg godt skrive et utkast i løpet av helgen. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 19:01 (CEST)
Takk, Løken, GAD og Ulflarsen. Jeg tror ikke jeg orker styr med å få en liten penge, men de kan godt informeres/informere om at de har brukt et bilde uten å kreditere fotograf, så hvis du, Ulf, orker å skrive et utkast, skal jeg sende dem noe om saken! Kjersti L. (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 20:31 (CEST)
Dag og tid er vel den eneste norske avisen som fortsatt holder seg med korrekturlesere (ja, flertall. To stk), men de er ramme når det gjelder hvordan de krediterer fotografier. Dem skal jeg ihvertfall skrive til! De krediterer som om «Sult» var skrevet av Deichmann, ikke Hamsun … — Dette usignerte innlegget ble skrevet avKjersti Lie (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Ytterligere en mulighet er jo om du vet de har bilder som vi ikke har mulighet til å få, men trenger. Altså, få dem til å donere noen bilder som takk for vår hjelp. Men det normale er nok å sende regning. --Haros (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 23:06 (CEST)
Dette er noe som skjer stadig vekk, og jeg synes absolutt det bør reageres på, på noe slags vis. I utgangspunktet er det slik at dersom noen bruker et bilde du har tatt uten tillatelse, så kan man fakturer de for det dobbelte av vanlig freelance-sats. I tillegg, dersom de ikke har kreditert deg som fotograf, så kan man fakturer det tredobbelte. Jeg vet ikke hva oppdaterte satser er for 2022, men det blir nok fort over Kr9000,-. Det er jo ofte litt plunder og mas med å sende regning og følge det opp etc, så i de fleste tilfeller sender jeg bare en e-post og ber de rette opp. Altså sette inn korrekt kreditering.
Dersom det er aktører som burde vist bedre, slik som f.eks nasjonale og lokale aviser, så sender jeg gjerne regning. Hadde et tilfelle for noen år siden der flere nettaviser i Amedia-konsernet hadde brukt og syndikert et bilde jeg hadde tatt på en artikkel skrevet i en avis men gjenbrukt av 4 andre nettaviser. 1 av avisene hadde lagt inn korrekt kreditering (kudos til rb.no) mens de 4 andre hadde kreditert med Foto: Google. Da sendte jeg hver av de en regning på kr2000,- med forbehold om at jeg kom til å kreve det fulle beløpet på Kr8061,- dersom det ikke ble betalt innen fristen. Ikke hovedsakelig for at jeg ønsker å bli rik på dette, men fordi jeg mener det kan svi litt for de når de klarer å gjøre såpass teite feil og Kr2000 var tilstrekkelig for å få fram poenget. 3 av avisene beklaget og betalte uten å mukke, mens den fjerde begynte å krangle og nektet å betale, og endte til slutt opp med å måtte betal hele beløpet på 8061 kroner. Mao. om du gidder å krangle og følge det opp, så kan man sende regning, men det enkleste er som regel bare å sende de en e-post og be de rette opp. (Edit: Ser nå at det er snakk om i papiravisen, så da blir det jo litt vanskelig å få rettet opp, men Ulf Larsens forslag over virker jo rimelig) TommyG (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 14:01 (CEST)
Skal de lære, så er det best å treffe dem der det svir, altså på (penge)pungen. Det mener jeg også som avismann. Å forholde seg til Creative Commons-lisenser er relativt nytt, men avisene er vant med å måtte spørre «kan vi få lov til å bruke dette?». Vel å merke er det ikke alltid journalisten eller debattredaktøren som har kuttet svinger. Det kan være at andre medarbeidere har vært inne og gjort endringer i layout, som gjorde at kreditering kom bort. Jeg har selv opplevd at lisensinformasjon har blitt strøket, i beste mening, fordi den som gjorde det, ikke visste hva den var godt for. Derfor er det også riktig å behandle avisen som kollektivt ansvarlig for slike feil. Erik F.17. jul. 2022 kl. 21:16 (CEST)
Takk, alle! Jeg har nå mailet Klassekampen og gitt dem tre alternative måter å rette opp tabben på: 1. Jeg sender dem mitt kontonummer og håver inn frilans-honorar for bilde brukt både i papir- og nettutgaven; 2. De legger inn en tekst på godt synlig sted om at fotograf ved en feil ikke ble kreditert osv. OG legger inn korrekt kreditering – i nettutgaven kan de jo fortsatt korrigere; 3. De legger inn, på godt synlig sted, en lengre tekst – i hovedsak forfattet av Ulflarsen (noen endringer ved undertegnede). Teksten forklarer både litt om hva Wikimedia Commons er, litt om fri kunnskapsdeling og frivillighetens år OG … «Jeg avslutter med et håp om at Klassekampen fortsetter å bruke filer fra Wikimedia Commons, til beste for sine lesere, at dere selv laster opp bilder på Wikimedia Commons – og at dere tilføyer i sjekklisten deres for bildekreditering hvordan man korrekt skal kreditere bilder fra Wikimedia Commons.» Så får vi se … Kjersti L. (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 21:23 (CEST)
Da har jeg fått svar fra vaktsjef Axel Nygaard: «Dette er en glipp fra oss, og det beklager vi. Vi har som rutine å alltid kreditere, men det har av en eller annen grunn falt ut her. Vi legger inn krediteringa på nett og skriver retting i avisa.» De gikk for den billigste, minst (plass-)krevende løsningen, rimeligvis. Jeg ga dem jo muligheten!:D Kjersti L. (diskusjon) 18. jul. 2022 kl. 13:40 (CEST)
Hei. Jeg holder på å oversette en artikkel fra engelsk til norsk, i den sammenheng har begrepet «adulterant» dukket opp. Hvordan oversetter jeg dette til norsk?
Siden det ofte er av interesse å se sproglig sammenheng, kan du enten bekrefte at det er den artikkelen du jobber med, eller i motsatt fall, gi oss et eller to sitat der ordet er brukt ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 16:04 (CEST)
@Autokefal Dialytiker: «Tiny pieces of leaf matter may be accidentally or even purposely added; adulterants introduced when the hashish is being produced will reduce the purity of the material and often resulting in green finished product.» 12u (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:21 (CEST)
Urenheter, men da kanskje heller fremmedmaterialer eller, i dette tilfellet, til og med ordet fremmedlegemer... Problemet med oversettelsen er i hovedsak at "adulterant" er et generalisert ord for alle varianter av forurensning (i prøver eller materialer), fremmedlegemer, og urenheter - mens norsk, så langt jeg vet, bare har de spesialiserte versjonene av det man kan kalle grunnbegrepet... Når jeg tenker meg om, for denne versjonen, vil jeg foreslå urenheter (eller kanskje forurensninger). Det "leaf matter" som nevnes, virker forøvrig som om det muligens er ment "bladmaterialer fra andre planter" - men helt sikker er jeg ikke. (I parentes bemerket: Av og til må man vurdere hvor nær man direkte følger originalteksten - vi skal ha det faglige innholdet, og hvor er grensen for det ?...) Sprog er et fascinerende område å arbeide med, men av og til overraskende irriterende eller utfordrende... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. jul. 2022 kl. 16:37 (CEST)
For å unngå bruk av standard norsk sitattegn to ganger har jeg brukt dette formatet:
‘Vet De hvor mange personer som ble likvidert av Einsatzgruppe D under Deres ledelse?’, spurte den amerikanske obersten John Amen vitnet Otto Ohlendorf. ‘90 000’, svarte SS-Gruppenführeren uten å nøle. ‘Inkluderer dette tallet menn, kvinner og barn’ spurte Amen. Ohlendorfs knappe svar: ‘Ja’. (oversatt fra «Wissen Sie, wie viele Personen durch die Einsatzgruppe D liquidiert wurden, und zwar unter Ihrer Führung?», fragte der amerikanische Colonel John Amen den Zeugen Otto Ohlendorf. «90.000», antwortete der SS-Gruppenführer ohne Zögern. Amen hakte nach: «Schließt diese Zahl Männer, Frauen und Kinder ein?» Ohlendorfs knappe Antwort: «Jawohl».)
Istedet for ' (som brukes i wiki-kode) brukte jeg ‘ som ble diskutert på Torget for ikke lenge siden. Vennlig hilsen Erik d.y.20. jul. 2022 kl. 12:13 (CEST)
WMF: Announcing the six candidates for the 2022 Board of Trustees election
You may see more information about the Results and Statistics of this Board election.
The Affiliate organizations selected representatives to vote on behalf of the Affiliate organization. The Affiliate Representatives proposed questions for the candidates to answer in mid-June. These answers from candidates and the information provided from the Analysis Committee provided support for the representatives as they made their decision.
Please take a moment to appreciate the Affiliate Representatives and Analysis Committee members for taking part in this process and helping to grow the Board of Trustees in capacity and diversity. These hours of volunteer work connect us across understanding and perspective. Thank you for your participation.
Thank you to the community members who put themselves forward as candidates for the Board of Trustees. Considering joining the Board of Trustees is no small decision. The time and dedication candidates have shown to this point speaks to their commitment to this movement. Congratulations to those candidates who have been selected. A great amount of appreciation and gratitude for those candidates not selected. Please continue to share your leadership with Wikimedia.
Dette burde du kunne gjøre via petscan! Legg inn "no" i Language i stedet for "en", og legg inn ønsket mal under "Templates&links"-fanen (uten "mal:"-prefiksen).
Hei! Jeg er litt usikker på bruk av kursiv tekst på to verktittelkategorier: YouTube-videoer og spillserier.
Burde titler på (ofte originale) YouTube-video bli håndtert på lik linje med film- og TV-serietitler (altså, kursiv tekst)? EdoAug (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 12:51 (CEST)
Friidrett, øvelse og resultater følger ikke hverandre
Samme problematikk på siden Julio Jiménez. Laget Ford France-Gemiani går over to linjer på mitt nettbrett. Her står "Ford France-" på en linje og "Gemiani" på linjen under, men årene følger lagene under. Kronny (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 16:14 (CEST)
Stanley Kubrick er kjent for mange filmer han ikke laget, blant annet om Napoleon. Spørsmålet er om disse prosjektene bør omtales med kursiv (som er standarder for filmer og bøker) eller annet format feks anførsel: Napoleon eller «Napoleon» eller noe annet? Vennlig hilsen Erik d.y.24. jul. 2022 kl. 10:47 (CEST)
Hei! If there is only one candidate, that person becomes Chief Minister designate. If there is more than one candidate, the Assembly chooses. Members choose by recorded vote so it is possible to see who has voted for each candidate. The successful candidate becomes Chief Minister designate.
Hvilke norske ord ville dere brukt om recorded vote? Det er jo det motsatte av hemmelig votering. Har man et dekkende begrep fra Stortinget? Tusen takk! Mbakkel2 (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 13:11 (CEST)
Jeg ville oversatt det med «personlig stemmegivning». Det feinnes vel (såvidt meg bekjent)ikke hemmelig stemmegivning på Tinget? Asav (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 16:25 (CEST)
Det finnes muligheter for det; hvis man bruker trykknappene, er det såvidt meg bekjent ingenting i det systemet som lagrer HVEM som trykker for hva, og hvis man holder skriftlig avstemning (aner ikke om det er i bruk), er dette lett å anonymisere. Hva denne oversettelsen angår, ville jeg tenke noe sånt som "registrert stemme", altså en ganske direkte oversettelse; sammenhengen er nemlig så direkte formulert at noe annet vil virke som en malplassert eufemisme... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 16:31 (CEST) Pedantisk: "Registrert stemme", eller f.eks "avstemning" (eller stemmegivning), avhengig av faktisk formulering; sprogbruken må selvfølgelig henge sammen... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 16:39 (CEST)
Til Mbakkel2: Jeg registrerer at du ganske ofte spør om relativt kompliserte saker knyttet til oversettelser. Har du sett denne debatten på Tinget: «Oversettelser»? Den er dratt i gang av Trygve Nodeland, slik jeg forstår hans innlegg er han bekymret for at oversettelser gjøres uten grundig nok kunnskap om språket man oversetter fra. Ulflarsen (diskusjon) 21. jul. 2022 kl. 23:49 (CEST)
@Mbakkel2:Jeg heter ikke Mbakkel2, men en kommentar koster jeg på meg, likevel: I Mbakkel2's tilfeller virker det på meg som om det ikke er sprog som sådan som er problemet, men spesielle formuleringer i krysningspunktet jus/politikk. Dette blir i mitt hode en noe annen problemstilling enn "bare" sprog - selv om det sånn sett er høyst relevant, siden det blir et spørsmål om hva de aktuelle ting kan sies å hete eller formuleres som, i faktisk bruk (altså uten at vi skal finne opp formuleringer). For ordens skyld la jeg også inn en ping til Mbakkel2 i mitt innlegg, så han kan lese disse to avsnittene... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 00:05 (CEST)
Jeg behersker engelsk svært godt, og som Autokefal Dialytiker påpeker trenger jeg innspill om spesielle formuleringer i krysningspunktet jus/politikk. Mitt forrige spørsmål her på Torget dreide seg om hvordan en skulle få til hvit skrift i ei liste og dreide seg således ikke om oversettelser. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 00:10 (CEST)
Det viktigste er å beherske sproget man oversetter til, ikke nødvendigvis det man oversetter fra. Dette er noe alle profesjonelle oversettere er enige om; så Mbakkel2 gjør en bra innsats her, både med tanke på selve oversettelsene og ved å ta seg tid til å spørre om tvilstilfeller. Asav (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 13:08 (CEST)
I reglene for FN-konferansen om miljø og utvikling, Brasil 1992 : rapport fra tredje sesjon av Den forberedende komite, Geneve, 12. august - 4. september 1991 står det i Method of voting, Rule 37, nr. 2 at «When the conferance votes by mechanical means, a non-recorded vote shall replace a vote by show of hands, and a recorded vote shall replace a role-call.» I Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1967/68 Vol. 112 Nr. 3b side 20 flg, er non-recorded oversatt til ikke-registrert. Det hender jo at man ved håndsopprekning kan avgjøre om et krav til to tredels flertall er oppfylt eller ikke. Dersom håndsopprekningen avslører at mer enn halvparten åpenbart er mot forslaget, vil ordføreren si at forslaget falt. Jeg vil tro at begrepene er kommet inn sammen med elektronikken. Det er for øvrig akkurat slike oversettelsesproblemer jeg har vært opptatt av, og som Autokefal Dialytiker nevner. Man bør gjøre som Mbakkel2 gjør her, og spørre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2022 kl. 14:25 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:29 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:29 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
L'Union des démocrates pour la Cinquième République (UD-Ve). I franskspråklig Wikipedia blir Ve til en V med en oppoverbøyd liten e. Kan man få til den på norskspråklig Wikipedia? Hvis nei, er det et annet tegn man kan bruke? Takknmlig for hjelp! Mbakkel2 (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 11:08 (CEST)
Hei! Når jeg bruker kilder eller lenker til artikler på fremmede alfabeter, skal jeg da oppgi artikkelens navn på det fremmede alfabetet eller oversette den til norsk? Takk! Mbakkel2 (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 15:23 (CEST)
Det formelle svaret her kjenner jeg ikke, men jeg har tenkt litt på dette, og det synes meg klokt om vi kunne bli enige om at man i sånne tilfeller også skriver inn (ukjent i hvilket felt...) en kort kommentar om type kilde, og en oversettelse av tittel. Hvor i referansen sånt skal kunne legges inn, vet jeg derimot ikke, så om noen har et forslag ? Og om noen vet hva som er kutyme i forbindelse med spørsmålet, vil jeg også være interessert i DET svaret... På forhånd Takk! Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 15:34 (CEST)
Det har for min del aldri falt meg inn å gjøre dette. Jeg ville ikke gjort det hvis kilden var på engelsk eller tysk, og jeg ser da ikke hvorfor jeg skulle gjort det hvis kilden er på russisk, kinesisk eller etiopisk.
Det engelske malsystemet har mulighet for å legge inn en oversatt tittel, med trans-title=[2], mens i vårt system virker det som den mangler, hvilket da betyr at du må fjerne originaltittelen for å legge til en oversatt tittel, hvilket jeg ikke vil tro er noe vi ønsker? Gitt hvor ofte jeg ser referanser på japansk og russisk med originaltittel på engelsk wiki, så virker det ikke som de har noen regel på det der borte, bare mulighet hvis en ønsker å legge det til (eller så følges regelen veldig dårlig, men gitt at jeg ikke finner noen regel for det heller, så tror jeg bare at den ikke finnes). Telaneo (Diskusjonsside) 27. jul. 2022 kl. 16:28 (CEST)
With the end of the phase of pre-selection by the affiliates, the preparations for election by the community in the Board Election 2022 are now starting. This includes the Election Compass, a voting advice tool. All community members are invited to participate in voting for the proposed statements for the Election Compass. You can vote on Meta-Wiki for statements you would like to see in it.
The Election Compass is a tool that helps voters choose the candidates who most closely match their opinions and beliefs. To do this, community members previously suggested statements. The candidates will answer the 15 statements rated highest using a Lickert scale (agree/neutral/disagree) and their answers will be uploaded to the Election Compass. Later, voters use the tool by entering their own answers to the statements (agree/disagree/neutral) and the Election Compass then shows those candidates who most closely match the voter's opinions and beliefs.
Voting on the statements is open until 1 August. Here is the link:
Jeg har lagt inn en nyprodusert video i galleriet på siden om Deichmanske i Bjørvika. Den blir vist i god kvalitet av nettleserne Firefox, Opera og Chrome (alle på Linux), men den gir meg en feilmelding med Microsoft Edge på Linux og spiller bare av lyden. (Det går riktignok an å få den til å funke i god kvalitet med noen krumspring, men det er en digresjon.) Kunne noen sjekke om videoen spiller av i god kvalitet på Windows, spesielt i Microsoft Edge, men gjerne på andre nettlesere også? Ellers må jeg kanskje laste den opp i et annet format. Takk på forhånd. Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 16:02 (CEST)
Takk for tilbakemeldinger! Når problemet bare oppstår med én nettleser i ett OS, tror jeg vi kan leve med det. (Merkelig nok virker videoen uten noen feil på Commons og i den tyske og engelske utgaven.) Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 16:48 (CEST)
I fare for å holde en enetale: Da jeg aktiverte mediefremviseren fra Innstillinger-siden min, virket videoen som den skulle. Jeg er egentlig ikke begeistret for den, siden den er et unødvendig mellomledd til Commons, så jeg slår den av igjen. Men nå vet vi ihvertfall årsaken, om noen skulle oppleve samme problem. Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 21:28 (CEST)
Jeg kikket tilfeldigvis på en edit ang. en filmartikkel, og fant en referanse til filmweb.no, hvor det altså tilsynelatende skulle befinne seg en side om vedkommende film. Og er det altså noen som ser poeng i sånne referanser, når filmweb altså dags dato er et renhekla bilettsalgssystem, uten det minste tegn til å ville ha informasjoner om noen slags film som IKKE er oppsatt på kino i de nærmeste ukene ? (Artikkelen det gjaldt, finner man her.) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 04:49 (CEST)
Denne referansen ble lagt inn for seks år siden, jeg vil anta lenken inneholdt mer informasjon den gang. Jeg har nå erstattet referansen. 12u (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 05:00 (CEST)
Jeg begynte så smått å titte på Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993 i dag, for å gjøre den ferdig og klar til kandidatur som God Liste. Alle de senere listene over stortingsrepresentanter har allerede blitt gjennomgått og sertifisert som Gode Lister (fire av dem i okt-des i fjor). Og ideelt sett tenker jeg at vi på laaangt sikt bør ha alle disse listene komplette og gjennomarbeidet.
Hvis det er noen som er på leting etter et lite skriveprosjekt akkurat nå, så kan dere gjerne bli med på dette. Det mangler i skrivende stund seks biografier for vararepresentanter, i tillegg til at det sikkert er lurt å sjekke standarden på de arktiklene som allerede finnes.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:13 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 13:13 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Da blir postene i historikker og på brukerbidragssider gruppert etter dato, med en overskrift for hver nye dato. I mange tilfeller blir dette ryddigere. Jeg vet at alle som vil kan legge dette inn i personlig stil, men det er også noen som ikke er så kjent med dette, og muligens gjør feil. Derimot kan det å slå en gadget av eller på aldri bli feil, så sant gadgeten er OK.
‘Vet De hvor mange personer som ble likvidert av Einsatzgruppe D under Deres ledelse?’, spurte den amerikanske obersten John Amen vitnet Otto Ohlendorf. ‘90 000’, svarte SS-Gruppenführeren uten å nøle. ‘Inkluderer dette tallet menn, kvinner og barn’ spurte Amen. Ohlendorfs knappe svar: ‘Ja’. (oversatt fra «Wissen Sie, wie viele Personen durch die Einsatzgruppe D liquidiert wurden, und zwar unter Ihrer Führung?», fragte der amerikanische Colonel John Amen den Zeugen Otto Ohlendorf. «90.000», antwortete der SS-Gruppenführer ohne Zögern. Amen hakte nach: «Schließt diese Zahl Männer, Frauen und Kinder ein?» Ohlendorfs knappe Antwort: «Jawohl».)
