Peru

Perus landareal tilsvarer Spania og Frankrikes areal til sammen. Peru gjør også krav på 200 nautiske mil i Stillehavet langs landets kystlinje, og et område på 60 millioner hektar i Antarktis. Høydeforskjellene i landet gjør at Peru har 18 økologiske regioner, noe som bidrar til stor variasjon i biologisk mangfold og naturressurser.

Andesfjellene går gjennom landet fra nordvest til sørøst. Ved foten av Andesfjellene mot vest er en smal kystslette preget av ørken og frodige daler langs elver som starter i Andesfjellene og renner mot Stillehavet (kjent som Costa-regionen). Kystklimaet varierer fra relativt mildt til veldig varmt i nord. Luftfuktigheten er høy, men med lite nedbør. Kysten kjøles ned av den kalde havstrømmen kjent som Humboldtstrømmen.

Fjellregionen kalles for Sierra. Her ligger Perus høyeste fjell, Huascarán, på 6768 meter over havet.

Det indre lavlandet øst for Andesfjellene kalles for Selva, som refererer til Amazonasregnskogen. Amazonaselven dannes i Peru, hvor elvene Marañón og Ucayali møtes. Amazonasregnskogen er blant områdene i verden med mest variasjon i plante- og dyreliv.

• Les mer om Perus geografi, Klima i Peru, Planteliv i Peru og Dyreliv i Peru.

Det store flertallet av Perus befolkning er mestiser, folk med blandet etnisk bakgrunn, der innslag fra urbefolkningen i Andes-regionen er mest utbredt. Det finnes også en minoritet av afroperuanere.

Urfolk fra Andesfjellene hører i hovedsak til quechua og aymarabefolkningen. De fleste innbyggerne i Peru snakker spansk, men både spansk og quechua er offisielle språk. Språkene quechua og aymara er mest brukt i høylandet i Andesfjellene. Det finnes i tillegg en rekke urfolksspråk som brukes av etniske grupper i regnskogsregionen i Amazonas.

De fleste peruanere hører til Den katolske kirke, men protestantiske kirker er i vekst.

Flesteparten av innbyggerne bor i byer og tettsteder. Mange, også i byene, mangler tilgang til offentlige tjenester og fasiliteter, som innlagt vann, avløp og strøm.

Til tross for stor økonomisk vekst siden år 2000, er det fortsatt store sosiale forskjeller mellom ulike samfunnsgrupper. I 2024 levde omtrent 27 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen, mens 5,5 prosent var regnet som «ekstremt fattige» (INEI 2025).

• Les mer om Perus befolkning, religion i Latin-Amerika og Den søramerikanske urbefolkningen.

Etter forfatningen av 1993 er Peru en enhetsstatlig og presidentstyrt demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg (med stemmeplikt) for fem år, og uten gjenvalg siden 2001. Kongressen består av 130 medlemmer som velges samtidig for samme periode.

Presidenten har vide fullmakter; hen utnevner regjeringen, ambassadører og høyere offiserer og kan erklære unntakstilstand for inntil 60 dager. Peru har et flerpartisystem med relativt nye og skiftende politiske partier.

Perus væpnede styrker er underlagt sivil kontroll siden 1980, men hadde betydelig politisk innflytelse under krigen med geriljagruppen Lysende Sti (Sendero Luminoso) på 1980- og 1990-tallet, samt under Alberto Fujimoris regime i perioden 1990–2001.

Perus grensetvist med Chile om et havområde på 38 000 kvadratkilometerble behandlet og avklart av Den internasjonale domstolen i Haag i 2014.

Peru er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og Organisasjonen av amerikanske stater.

• Les mer om Perus politiske system og Perus forsvar.

Peru var sentrum for en rekke store andinske sivilisasjoner lenge før den spanske koloniseringen tok til. Størst av dem alle var Inkariket, som strakte seg fra dagens Ecuador i nord, gjennom Peru og Bolivia til dagens Chile i sør da spanjolene ankom på 1530-tallet.

Rikdom fra utvinning av mineraler, men også manglende iverksettelse av urbefolkningens rett til jord, har spilt en viktig rolle i Perus historie og samfunnsutvikling, både under kolonitiden og etter uavhengigheten i 1821.

I perioden 1845–1862 ble det iverksatt enkelte sosiale reformer som opphevelse av slaveriet, statlig undervisning og beskatning av utenlandsk virksomhet. Konflikt om tilgang på ressurser, skattlegging og grenser førte til Stillehavskrigen mellom Peru, Chile og Bolivia i perioden 1879–1884. Peru tapte krigen med Chile i 1883 og mistet store landområder i sør.

Tidlig på 1900-tallet opplevde Peru en ny økonomisk oppgang, med eksport av råvarer som gummi , sukker og bomull. I perioden frem til 1960-tallet vekslet det mellom sivile regjeringer og militære regimer, noen med tydelige program for statsmodernisering. Likevel forble Peru et land med ekstrem ulikhet mellom by og land, mellom rike og fattige og mellom spansktalende mestiser og den quechua -talende bondebefolkning.

General Juan Velasco Alvarado kom til makten ved et statskupp i 1968 og nasjonaliserte naturressursene. Landoligarkiet ble avskaffet gjennom ekspropriering av store landeiendommer. Mer enn ni millioner hektar ble ekspropriert og fordelt blant mer enn 30 prosent av landets bondefamilier. Perus landreform regnes fortsatt som en av de mest omfattende landreformene som har blitt gjennomført i Latin-Amerika.

På 1980-tallet startet den maoistiske geriljagruppen Lysende sti (Sendero Luminoso) geriljakrig i regionen Ayacucho. I 1982 satte regjeringen inn militæret, etterfulgt av flere år med et høyt antall drepte og forsvunne personer. 1980-tallet var også preget av økonomisk krise og hyperinflasjon.

Populisten Alberto Fujimori så lenge ut til å forbedre både sikkerhetssituasjonen og økonomien på 1990-tallet, men utviklet etter hvert med militærets hjelp et autoritært regime som sto for grove brudd på menneskerettighetene. I 2001 ble han avsatt av nasjonalforsamlingen og flyktet til Japan.

Peru gikk da inn i en ny periode preget både av politisk liberalisering og økonomisk oppgang. Siden årtusenskiftet har Peru opplevd økonomisk vekst grunnet høye priser på mineraler i verdensmarkedet og omfattende investeringer i produksjon og infrastruktur.

Etter 2017 har den politiske stabiliteten blitt forstyrret av flere korrupsjonsskandaler, sosiale protester og politiske kriser. Flere presidenter har blitt stilt for riksrett og avsatt av kongressen. I tiårsperioden 2016–2026 har Peru hatt åtte presidenter.

• Les mer om Perus historie før 2000 og Perus historie etter 2000.

Peru har hatt generell økonomisk vekst etter 2000, men ulikhetene mellom regionene og befolkningsgruppene er store, og det er store utfordringer knyttet til arbeidsløshet og uformell økonomi, samt ulovlig gullgruvedrift, kokainproduksjon og smugling i regnskogområdene.

Peru har siden kolonitiden vært økonomisk avhengig av eksport av mineraler og andre råvarer, og har siden uavhengigheten vært preget av mange økonomiske kriser. Siden 1990-tallet har økonomien blitt kraftig liberalisert, og investeringene i gruvedrift har fått et sterkt oppsving. Fiske og jordbruk er store næringer, som siden 2000 har blitt mer eksportorientert. Andre viktige eksportvarer er fiskemel, kaffe og asparges.

Peru har, særlig siden 1991, hatt underskudd i handels- og betalingsbalansen med utlandet.

Viktigste handelspartner er USA, med rundt en firedel av både import og eksport. Andre viktige samhandelsland er Japan, Brasil, Argentina, Kina og Tyskland.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Peru og Mynt, mål og vekt i Peru.

Peruansk kultur er like variert som landets befolkningsgrupper og geografi, slik at det er store regionale og klasseforskjeller innenfor blant annet musikk, dans, matkultur og lokale tradisjoner.

Det finnes mange musikalske sjangre i Peru, ofte forbundet med ulike former for tradisjonell dans: marinera og vals criollo langs kysten og i store byer, andesmusikken med huaynos og carnavalitos på høylandet, i tillegg til opprinnelig colombianske musikkformer som cumbia og vallenato.

Det er mange tradisjonelle begivenheter som feires i Peru, ofte forbundet med den religiøse kalenderen. Blant de mest kjente er påskefeiring i Ayacucho, carnavales (fastelavn) i Cajamarca og Arequipa, Señor de los Milagros-prosesjonen i Lima, og Inti Raymi i Cuzco (en inka-seremoni).

Utdanning er gratis og obligatorisk for barn i alderen 3–17 år. Perus utdanningssystem er preget av et skarpt skille mellom offentlige og private skoler, høyskoler og universiteter. San Marcos-universitetet i Lima, grunnlagt i 1551, er Sør-Amerikas eldste universitet.

Peruanske massemedier er i hovedsak privateid.

Peruansk litteratur er internasjonalt anerkjent. I 2010 ble den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt omfattende forfatterskap siden 1960-tallet.

Peru har rike mattradisjoner, og anerkjente nasjonalretter er blant annet ceviche, anticuchos de corazón, carapulcra, ají de gallina og picarones.

• Les mer om Skole og utdanning i Peru, Medier i Peru, Perus litteratur, Kunst i Peru, Arkitektur i Peru, Musikk i Peru og Teater i Peru.

Peru er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm og generalkonsulat i Oslo, mens Norge er representert i Peru ved sin ambassade i Santiago i Chile og generalkonsulat i Lima.

Norskeide Statkraft har omfattende investeringer i Peru. Selskapet er den femte største energiprodusenten i landet.

• Sør-Amerika
• Latin-Amerika

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Peru
• CIA World Factbook om Peru
• BBCs landside om Peru