Vottelaugets mysterievott...

Skal si tida flyr fort nutildags - plutselig var det hælja igjen jo. Jeg har ikke helt hatt toppformen inne i det siste, så uka bare forsvant for meg. Men nå er jeg i full sving med å farge garn igjen, så nå er alt bare velstand og glede. :-) 

Her er Vottelaugets mysterievotter som ble strikket i januar. 

Det var en mysterie-samstrikk som foregikk i "I Make Mittens"-gruppa på Ravelry. Det var også stor aktivitet i Vottelaugs-gruppa vår på Facebook. Det morsomme med disse vottene var at folk slo seg sånn løs med farger og fargekombinasjoner - og vottene ble så fine og forskjellige! Det var deltakere fra omtrent alle land med kuldegrader i - hele Europa, USA, Canada... Mange strikket både to og tre par. Så dette må vi trygt kunne kalle en samstrikks-suksess.

Her er for eksempel en stilig lilla variant, som vi traff på messa i Lillestrøm nylig. Det er Pinneguris vott.

Mange løse trådender - i stedet for å feste dem, flettet jeg dem sammen til en snor. Så kan snorene knytes sammen, og vottene henges til tørk når det trengs. Smart!

Oppskrift: Vottelaugets mysterievott / An enchanting mystery av Wenche Roald. Morsom å strikke, perfekt passform. Ypperlig restegarnsprosjekt.
Garn: Jamieson's Shetland Spindrift i fem farger. Et tynt, lekkert shetlandsgarn i vidunderlige melerte farger. Noe har jeg fått forært fra min god venn LivF, noe har jeg kjøpt på Loop i London i 2012, og noe har jeg kjøpt på nettet i forhistorisk tid. Jeg liker dette garnet veldig godt. Samme garnet som jeg brukte på Nördic-Mysteriemössan.
Pinner: 2,5 mm. 

Dattera ville gjerne ha disse, så de har flyttet til Trondheim, hvor de forhåpentligvis kommer til nytte.
Jeg skulle gjerne ha strikket et par til meg selv også, kanskje i ton-i-ton grått-svart-hvitt med litt rødt i, det tror jeg ville blitt fint. Men det er så mange fine votter som vil strikkes - så mange votter og så lite tid! Akkurat nå holder jeg på med et par Vottelaugsvotter som snart kommer ut. Og så er det jo Torirots Muhu-votter da, som ligger øverst i bunken. Gjett hvilken farge jeg skal strikke dem i da?

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg har visst blitt litt hekta på grønt i det siste... Her er lua fra i fjor, som jeg bruker masse, her er den fjonge Mysteriemössan til Nördic Knitting, her er Vottelaugets mysterievotter, Pølsevottene til Torirot og Askeladd-vottene i gave- og souvenir-pelsull som jeg liker så godt. Også Lerwick-genseren da, som har vært god å ha i vinter. Alt sammen i flittig bruk.

Her snør det, jeg skal farge garn, og du får ha en riktig fin helg!

Se hva jeg fant...

Jeg ble helt fascinert av Triplex A-serie, som jeg skrev om her.

Det var Angela som slo an best i kommentarfeltet. Men min favoritt, det var røde Anette.
Og tenke seg til - i vinter fant jeg Anette i en bruktbutikk i Oslo:

En strikkenerd kan bli lykkelig av mindre. I originalfargene - men jeg er litt usikker på om det var originalgarnet. Beklager dårlig bildekvalitet - det var veldig vanskelig lys i butikken, og rødt er alltid vrient å fotografere. Men det var Anette - og den var så fin! Men passet den, tro???

Det gjorde den - ikke, den var rett og slett for trang. Men fin var den! Mobil-selfie i en trang butikkjeller under grelle lysstoffrør, iført for trang genser - joda.

Jeg kjøpte ikke genseren. Men jeg ble helt forelsket i mønsterborden - i rødt, burgunder, mørk burgunder og rustrødt. Fargene er mer riktige på bildet i dette innlegget.

Så gikk jeg hjem og strikket min egen.

To be continued....

Triplex A-serie...

Koftegruppa på Facebook er en utømmelig kilde til inspirasjon.
Hver eneste dag legges det ut overdoser med bilder av flotte kofter som folk har strikket eller funnet på loftet. I tillegg er det et rikholdig oppskriftsarkiv - det må være hundrevis av kofter der. Her er det fort gjort å fortape seg i noen timer, det er så mye fint.

- Heisan, der dukket barndommens skigenser opp. Har aldri sett andre enn min ene, og ante ikke at den hadde et navn en gang. - Og der var den røde kofta farmor strikket til meg. - Og der dukket Storebrors grønne genser opp - den har jeg heller aldri sett andre steder. - Og der var lua som jeg gikk med i årevis etter at genseren var fravokst. Og sånn kan man holde på - i det uendelige. Det er så mye fint.

Noen av koftene er sortert alfabetisk, andre etter garnprodusent. Under A oppdaget jeg en hel serie med artige Triplex-modeller. Inni mitt hode har de blitt hetende "Triplex A-serie". De er helt tydelig i slekt, fra tidlig 70-tall kanskje, etter stil og styling å dømme. Noen som kjenner nærmere til dette? De har det til felles at de er strikket i Triplex, med fine mønsterborder i nydelige farger - og alle begynner på A.

Triplex var altså et Sandnes-garn - høyt elsket og dypt savnet da det forsvant fra markedet tidlig på 1980-tallet omtrent. Det var kabelspunnet, og usedvanlig holdbart.

Alge er en lang, forholdsvis smal genser med vide ermer. Fine, smale border og nydelige farger i sjøgrønt og -blått, derav navnet, antakelig.

Anette er ganske lik i fasongen. Fine, smale mønsterborder her også, i samstemt rødt, burgunder og rustrødt. Og her er det oppskrift på bukser også, eller nikkers ser det faktisk ut som på bildet. Hjemmestrikkede, burgunderrøde nikkers, det er et must i garderoben, hehe.

Angela er en vanlig genser i friske farger, med rundfelling og smale ermer. Samme sort fine, smale mønsterborder her også. Jeg har veldig sansen for sånne smale mønsterborder - det setter fargefantasien i sving.

Anita har samme fasong som de to øverste modellene, men her er det bredere border - sikkert påvirket både av tradisjonell, norsk strikketradisjon og av hønsestrikk. Her er både dansebord og fuglebord. Anita byr også på noen reale leggvarmere og en snerten lue med verdens lengste snor.

Astro er en vid og lang genser med brede border fylt av himmelske legemer av ymse slag. Ikke noe for sarte sjeler, de to nederste genserne her - tropper man opp i dem, går man ikke direkte i ett med landskapet.

Å, det er så mye fint.

Et herlig knippe med gensere. Vi har alle våre favoritter, og jeg har min. Kan du gjette hvilken? 

Og hvilken foretrekker du?

To be continued.....

Hurdal...

For et par år siden, rett før Den Store Koftebølgen skylte over landet, strikket jeg en Hurdalsgenser til Dattera. Hun ville ha en skigenser. På den tiden strikket alle Mariusgensere, men det ville hun ikke ha.

Dette var før Koftegruppa på Facebook var i sving, så vi fant oppskriften under "Gratis oppskrifter" hos Sandnesgarn. Valget sto mellom Haukeli og Hurdal - og da ble det altså Hurdal. Vi hadde aldri sett noen av dem før, men de siste par årene har jo Haukeli svingt seg opp og blitt skikkelig populær i strikkeland, og Sandnes har gitt ut oppskriften på nytt. Hurdal, derimot, har levd en nokså anonym tilværelse. Jeg har sett på FB-gruppa at det er flere som strikket den for ca 50 år siden, altså på 1960-tallet.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg likte dette mønstret utrolig godt. Kanskje fordi jeg er glad i geometriske mønstre. Det er velkomponert, det har noe harmonisk over seg. Det var morsomt å strikke - bare-én-omgang-til, ingen lange trådspenn, bare to farger om gangen.  Jeg bestemte meg raskt for at jeg ville ha en Hurdal selv også - helst en kofte. Det har bare ikke blitt tid enda.

Men så - så fant jeg denne genseren i en bruktbutikk. Snakk om flaks! Den er nok gammel og god, men lite brukt, ikke slitt og god som ny. Og den passer akkurat. Litt kort og brei, med høy hals - perfekt til sorte jeans. Så nå har jeg min egen Hurdal, jeg også.

Men aller helst vil jeg ha en kofte. Så så snart døgnet får 28 timer, skal jeg strikke meg en.
Men først skal jeg på Koftefest i Trondheim.
Ha en fin dag!

Lerwicken...

Noen gensere MÅ man bare strikke.
Jeg har 499 genserfavoritter på Ravelry, det er hundrevis av fristelser i Koftegruppa på Facebook, og her om dagen så jeg - gjennom et bilvindu - en staut ung mann i hvit Setesdalsgenser med sort mønster som jeg fikk veldig lyst på. Ja, genseren altså.

Lange køer, men noen gensere MÅ man bare strikke. De tramper forbi køen og stiller seg først med den største selvfølgelighet. Og sånn var det med Torirots "Next year in Lerwick".

Mye av moroa med denne genseren var å velge fargene - elleve i alt. Full oversikt over disse på prosjektsiden min på Ravelry. Strikket i Finull, på pinner 3,5 mm, str M.

Da vi likevel skulle treffes på Lillehammer (se forrige innlegg), foreslo Tori, som har designet genseren, at vi skulle ta et gruppebilde av Lerwick-ene. Og det var jo en god idé.

Problemet var bare at min genser ikke var helt ferdig enda. Og Lerwick-treffet ble avtalt på veldig kort varsel. Så da ble det febrilsk strikking i hver ledig stund, både dag og natt. Problemet var bare at det ikke var så mange ledige stunder - så genseren ble ikke ferdig til Lillehammer-turen. Men - - -

                                                                                                                                                                                 Foto: Hedvig

- - - det gikk bra likevel! Glade damer i fargerike Lerwick-er i regnværet på Maihaugen. Fra venstre Pinneguri, Wenche, meg og Tori. Og enda flere varianter av genseren kan du se på Ravelry.

                                                                                                                                                          Foto: Pinneguri

En-ermet banditt - - -

                                                                                                                                                                          Foto: Hedvig

Ja, sånn er det - noen gensere bare MÅ man strikke. Og nå har Pinneguri laget enda en genser - eller jakke - som jeg bare MÅ strikke, nemlig "Damejakka Bislettbekken".

En sånn jakke - med biller på - MÅ man jo bare ha i garderoben! Tori har allerede teststrikket den, og ble behørig fotografert på Maihaugen. Da gjelder det bare for meg å velge farge. Først tenkte jeg at friskt grønt passer langs en bekk, selv om Bislettbekken nutildags for det meste ligger i rør - men så kom jeg jo på at jeg nettopp har strikket en grønn genser, så da må jeg kanskje finne på noe annet? Kom gjerne med forslag!

Ha en riktig fin dag!

I nattens mulm og mørke er alle katter grå...

Ikke alle, forresten, noen er grønne også. Bilder tatt midt på natten blir gjerne litt merkelige i fargen, men det skal altså forestille grønt, dette her. Det ble plutselig veldig viktig å få den grønne Lerwick-genseren ferdig i en fei, og da må man ta natta til hjelp...

Den begynner å bli en gjenganger her, denne genseren, men snart er den ferdig, jada.

Ha en riktig fin og flott helg!

Akkurat nå...

Den grønne Lerwicken har tatt seg en velfortjent (?) pause siden før påske, men nå er jeg back on track. Nå strikkes det ermer. Snart er den ferdig, snart... Grønt er skjønt   ;-)

Grønn bølge...

Påskeværet kort oppsummert. Det har vært en fantastisk påske!

Det er vår i luften, og jeg er inne i en grønn bølge. Den grønne Lerwick-genseren har hatt påskeferie. Bolen er ferdig, og nå gjenstår bare å strikke ermene. Den ble forbausende lang, må jeg si, på grensen til altfor lang. Men den passer fint i bredden. Det er noe spik spenna gæernt med strikkefastheten min, tydeligvis, det er ikke samsvar mellom høyde og bredde. Men det er ikke stort jeg får gjort med det, så nå har jeg avfunnet meg med at jeg får en lang Lerwick denne gangen. Så får jeg heller kutte ut en bord eller to neste gang. For jeg kan godt tenke meg å strikke en til. I knallblått. Eller rødt.

Og forøvrig har jeg strikket ferdig et par grønne sokker - det er Mysteriesokkene til Through the Loops. De har forresten vært ferdige en stund. Morsom sokk, men ganske lik de forrige jeg strikket, så nå tenker jeg det holder med mystiske sokker fra den fronten. Jeg har vært med fire ganger i alt. Nok er nok. Til neste år finner jeg på noe annet gøy i stedet. (Et samleinnlegg med alle sokkene her, og på Ravelry her).

Sokkene er strikket ovenfra og ned på tradisjonelt vis - og med veldig mange vridde masker. Jeg kan styre min begeistring for veldig mange vridde masker - men det gir en fin effekt. Det lysegrønne garnet er fra Hazel Knits, det bringebærrøde er Zitron Trekking som jeg har farget med KoolAid en gang for lenge siden. Ja, det er faktisk fem år siden, ser jeg nå - tiden flyr sannelig fort!! Fargen sitter forøvrig som støpt, og farger ikke av i det hele tatt - i motsetning til mange "kjøpegarn". Jeg strikket - som alltid - på pinner 2,5. Det funker fint uansett, og sokkene passer perfekt.

Og det er enda mere grønt i sikte. Jeg har strikket et par grønne sokker til, et par grønne pulsvarmere, et sjal - som ikke er ferdig på lenge enda, og på toppen av det hele har jeg grønne briller - - -

Jeg greier meg forresten greit uten briller, min skyhøye alder til tross. Jeg ser omtrent så skarpt som dette bildet her... Bildet er noen år gammelt, fra den tiden jeg gikk på fotokurs og prøvde å bli en bedre fotograf. Som man ser, lyktes jeg bare sånn måtelig. Men grønt altså, grønt er skjønt!

Ute i naturen er det museører på bjørka. Det er tidlig vår i år, og alt er usedvanlig grønt. Jeg elsker vårgrønn bjørk, men den er jo til stort besvær for allergikerne. Ugreit å være allergisk mot bjørkepollen - dette er jo den aller, aller beste tida å være ute i skogen på. Der har jeg vært heldig - jeg er ikke allergisk mot noen ting, såvidt jeg vet, bortsett fra akrylgarn da.

Ja, selv bartrærne er ekstra grønne i år. Alle påpeker dette - at det er så grønt i år, men ingen kan forklare hvorfor. Noen som vet?

Tinka har startet badesesongen forlengst, går tur i skogen hver dag og nyter våren i fulle drag med friske granskudd i barten. Det er lett å enes om at grønt er skjønt!

Det kommer nok flere grønne innlegg her i nærmeste fremtid - men først skal jeg på strikketreff hos Projo, det har nesten blitt en tradisjon. Gleder meg - og ønsker alle som er innom her en riktig flott helg!

Rødt, blått, gult og grønt...

Det er så mange flotte farger her i verden - men det enkle er ofte det beste, og det er veldig greit med rødt, blått, gult og grønt.

Røde tulipaner, for eksempel - nesten transparente, med solskinn tvers igjennom på en vakker vårdag.
Disse fikk jeg da vi hadde middagsgjester her om dagen. Det er så fint med tulipaner på en solskinnsdag!

Knallblå himmel på en helt vanlig tirsdag. Det er så deilig med fint vær igjen, etter en lang vinter med mørke, snø og regn. Da kan man finne på å ta bilde av plettfri himmel i ren skjær våryrhet!

Gullgul hestehov i grøftekanten. Mer vårlig enn dette blir det ikke! Beveger man seg ned i grøfta, er det mye fint å se - blant kvist og kvas og snøen fra i fjor.

Og sist, men ikke minst - det går fremover med Den Grønne. Jeg nøyer meg med et litt mindre bilde her - for ikke å eksponere Annepålandets do og dobbelthaker altfor meget. Merkelig at det skal være så kinkig å ta bilder av seg selv???  Men genseren passer! Det er jeg utrolig godt fornøyd med. For etter å ha strikket prøvelapp og målt både strikkefasthet og meg selv og alt burde gått på skinner - så passet ikke genseren i det hele tatt. Så da kastet jeg prøvelappen og målte ikke noe som helst, byttet pinnetykkelse og genserstørrelse og satte i gang på nytt på mitt sedvanlige tut- og kjør-vis. Og vips - så passer genseren så fint som bare det. Forstå det den som kan. Det er ganske merkelig.

Ønsker alle en riktig fin og flott torsdag!

Det fins ikke maken...

En ting er sikkert: Det fins ikke maken til Blomekransgenseren min, den er den eneste i sitt slag. Og i helgen var det til og med fotolys - så her kommer endelig genserbilder med meg inni, og ikke bare en våt genser flatt på en håndkle til tørk:

Her er oppskriften jeg begynte å strikke etter. Det var en morsom og litt annerledes oppskrift fra Torirot, som kom for et års tid siden. Jeg ble med på en KAL på Ravelry - men jeg ville ikke strikke vest, for jeg bruker aldri vest. Det må være ull på armene også! Så da strikket jeg en genser da...

Men først strikket jeg en ordentlig prøvelapp. Og det er så sjelden at det må nesten dokumenteres. Det er første gang jeg strikker i Kauni. Farger etc kan du se på Ravelry her. Jeg strikket hele stasen, vrangborder og alt, på pinner 3. Eller kanskje jeg brukte 2,5 på vrangborden i halsen, jeg husker ikke helt.

Da jeg hadde strikket opp til ermene, ble jeg litt i tvil, for hva skulle jeg gjøre nå??

Så da lagde jeg meg en oppskrift - og den så slik ut. Ble fin, syns jeg. Annepålandet har nok en lysende fremtid som strikkeoppskrift-maker foran seg, haha. Så diskuterte jeg litt med kalkulatoren ...

... og så strikket jeg genser med rund sal. Alle "figurene" i rundfellingen er hentet fra diagrammene i originaloppskriften. Og jeg ble veldig fornøyd med resultatet, sånn i all beskjedenhet.

Toris original er strikket i ti forskjellige farger, men siden jeg er lat og udugelig, brukte jeg bare fire. Koksgrå bunnfarge - og rødt, grønt og orange effektgarn, som det heter på Kauni-språket. Effektgarnet skifter farge underveis, i litt varierende, uforutsigbare fargeskift, men det er bare gøy. Her var det umulig å vite hvordan resultatet ville bli før etterpå - og da var det for sent. Jeg ble stort sett fornøyd med fargene - men finest ble prøvelappen, og det var jo strengt tatt litt dårlig gjort. 

Og selv om jeg har strikket med to farger nesten hele veien, veier genseren bare 385 gram. Jeg liker denne fasongen - ikke for trang og ikke for vid, og med litt bevegelsesfrihet. Jeg får helt klaustrofobi av strikkeplagg som sitter som pølseskinn - det må være plass til å vifte litt med armene! Jeg droppet innsving i livet også, men det skyldes mest at jeg ikke er så innsvingt som jeg en gang var. Og i stedet for å gre håret og shine meg opp litt på en søndag, kappet jeg heller av meg hodet på bildene, det var mye raskere. Det er lov å jukse litt.

Takk til Dattera som tok bildene!

Og ha en riktig fin dag!

Ny...

Ny genser på gang. Her ser du flere av samme sort. Min skal bli grønn. Oppskriften har nettopp kommet på Ravelry :-)

Tusen takk for alle koselige bursdagshilsener, det varmer!
Ønsker alle en fin, ny uke!

Det ble en til...

Da Dattera var hjemme i juleferien, likte hun Miranda-genseren min så godt at hun ville ha en, hun også. Ja, så strikket jeg jo en til, da.

Jeg er veldig glad i Miranda-genseren min, og har brukt den masse. Den er varm og god og komfortabel, perfekt til en frossenpinn som meg. Men det er TO ting jeg ikke er helt fornøyd med, så det endret jeg på nå.

Garnet. Jeg strikket genseren min i Peruvian Highland Wool. Jeg har brukt garnet før, i luer, og har god erfaring med det. Stødig og godt, godt å strikke med, gode farger. Men genseren min nupper som bare det. Og jeg som aldri pleier å ha problemer med nupping en gang!? Det var en stor skuffelse. Jeg hadde planlagt en genser til i samme garnet, men det blir nok ikke noe av nå. Forhåpentligvis blir det bedre etter noen runder i vaskemaskinen og en overhaling med nuppefjerneren. For jeg er en sånn som liker å ha klærne mine i hundre år. Når jeg først har strikket noe, vil jeg at det skal vare - lenge.

Genseren er sendt, mottatt og fotografert. Dette bildet er fra Trondheim, i parken ved Lademoen kirke. 

Det ser ut som det er vår, men det er i februar. Takk til Mathilde som tok bildet!

Så på Datteras genser byttet jeg ut garnet med Mitu fra Rauma. Det er et godt garn - 50/50 ull og alpakka, godt å strikke med og mykt og lunt. Garnet hadde jeg på lager, kjøpt på salg, og Dattera mente hun gjorde meg en stor tjeneste ved å bidra til å redusere garnlageret med 500 gram. Og det er jo sant, sann. Jeg strikket genseren på pinner 4,5. Litt grove pinner til dette garnet, men på en genser funket det utmerket.
Fargen er nøyaktig lik genseren min, men forøvrig ble Datteras genser tynnere og lettere enn min. Og mye finere.

Halsen. Jeg strikket halsen på genseren min etter oppskriften - og der er det en liten splitt midt foran. Men hva skal man med en splitt i halsen?? Splitten min ble dessuten litt skjev, så den er jo ikke spesielt dekorativ, akkurat. Dessuten syns jeg halsåpningen er litt for vid. Jeg liker ikke utringede ullgensere.
Så i stedet forlenget jeg vrangborden en god del - det ble mye bedre, syns jeg.

Ellers er genserne like. Originalen har hette og lomme, men det droppet jeg. Hva skal man med lomme og hette på en ullgenser?? Smak og behag, selvfølgelig, men jeg syns det passer bedre på en sweatshirt. I tillegg beholdt jeg mønsterstripen foran smal hele veien ned. Både Dattera og jeg har Damefasong, og da ble det finest sånn, var vi enige om. Dessuten strikket jeg genserne mye lengre enn originalen. Kort genser er nettere, men lang genser er utvilsomt varmere over rompa. Og det er jo et ikke ubetydelig poeng i et kaldt land som Norge :-)

Jeg strikker som regel bare én av hver - med unntak av sokker og votter og enkelte luer. Det er første gang i verdenshistorien at jeg strikker to like gensere. Jeg ble jo mye mer fornøyd med nummer to, så kanskje jeg skal fortsette med det?

Ha en god dag!

Og det var februar...

Og dermed var februar 2014 over i historien. Som tiden flyr!
Først må vi snakke litt om været. Først var det snø, og vi hadde til og med noen timer med sol en dag! Men stort sett har det vært grått, grått og regn, regn - og nå har all snøen regnet bort. Stusselige greier. Bildet over er Anneplandets garasjetak, den dagen sola tittet frem noen timer - det var på mandag i vinterferien. Her i Akershus er vinterferien alltid i uke 8.

For øvrig var februar sterkt preget av OL i Sotsji - både sportslige krumspring og politisk debatt.
De fem olympiske ringene representerer forresten de fem verdensdeler - den blå ringen representerer Europa, gul er Asia, sort Afrika, grønn Oseania og rød Amerika. Ringene ble lansert i 1913. (Wikipedia).

I februar arrangerte Pinneguri en Regnbue-KAL på Ravelry, der det ble strikket i regnbuefarger til den store gullmedaljen. I den forbindelse heklet jeg et teppe -

- som jeg har blogget om her og her og her. Det ble et baby-/barneteppe. Det kan tenkes at jeg hekler noen flere ruter etter hvert, men sikkert er det ikke. Og så heklet jeg -

- en gryteklut. Folk laget utrolig mye fint i denne KAL-en, se bare her. Veldig inspirerende!

Så var det den svenske UFO-KAL-en som jeg er med på. Planen var å strikke ferdig Blomekransen, og det har jeg gjort. Her ligger den til tørk på håndklær, og bildet er så som så. Jeg ble strålende fornøyd med genseren, den må få et eget blogginnlegg senere.

Sokkemysteriet til Kirsten Kapur ble avsluttet - men jeg er ikke helt ferdig enda. Jeg strikker og strikker - og har kommet mye lengre enn på bildet her. Fristen er 15. mars - så jeg har et hav av tid.

I februar ble luene jeg strikket i januar levert til Ahus - "Kjærlighet og varme på veien". Bli gjerne med!

Og litt av hvert annet jeg strikket i februar. Det som ikke har vært innom bloggen enda, kommer etter hvert.

Og det var Annepålandets februar. En stille måned, men med mye sport og strikking. Ha en riktig fin helg!